562 2014 Endringsartikkel 959

1 Endringsinformasjon

EndringsID	959
Forslagsdato	01.10.2014
Forslagsstiller	Siren Aanstad
Klassifisering	Nytt krav
Bok	562 Tele, vedlikehold
Kapittel	x Adgangskontrollanlegg
Avsnitt	1-8
Forslagstekst	Hei. Innspill fra Infrastrukturdivisjonen, Signal og Tele, Nett: I forbindelse med å få implementert generiske arbeidsrutiner for kategorien "TE-ALA" (Adgangskontrollanlegg) har John Røberg i Nett, Teledrift Øst laget et forslag til tekst som han mener bør inn i Teknisk Regelverk (se vedlegg). Utkast fra Rødberg til generiske arbeidsrutiner for kategorien "TE-ALA" (Adgangskontrollanlegg) er spilt inn til "Sentral RAMS-gruppe" (gruppe nedsatt av Vedlikeholdsdirektøren) og er i prosess der. Røberg har utarbeidet tekstforslaget som et nytt kapittel (kap. X Adgangskontrollanlegg) i Teknisk regelverk Tele Bok 562 Vedlikehold. Mvh Siren Aanstad Jernbaneverket Infrastruktur, Signal og Tele Nett, Teknologi
Referansedokumenter	Tele-Vedlikehold-Adgangskontroll (2014-09-24 JR).pdf

2 Vurdering av endringen

2.1 R - pålitelighet

Krav vil bidra til å sikre bedre pålitelighet.

2.2 A - tilgjengelighet

Krav vil bidra til å sikre bedre tilgjengelighet.

2.3 M - vedlikeholdbarhet

Ingen innvirkning.

2.4 S - sikkerhet

Krav vil bidra til å sikre at det hele tiden vil være god kontroll med adgang til elektrotekniske bygninger og rom, dette innebærer at det er sikkerhet for at uvedkommende ikke får tilgang.

2.5 L - levetid

Ingen nevneverdig innvirkning.

2.6 Ø - økonomi

Kontroll av adgangskontrollsystemer forutsettes å inngå i en generisk arbeidsrutine, og siden denne arbeidsrutine vil kunne kombineres med andre rutiner, vil økonomi ikke bli påvirket i negativ retning i nevneverdi grad.

2.7 K - kapasitet

Ingen innvirkning.

2.8 Oversikt over dokumenter som er relevante for vurderingen av endringen

Innhold i referansedokument Tele-Vedlikehold-Adgangskontroll (2014-09-24 JR).pdf, forslag til ny tekst i vedlikeholdsregelverket, er gjengitt under avsnitt "Innstilling fra fagansvarlig".

2.9 Høringskommentarer

Forslaget er vurdert av Teknologi i Infrastruktur, Signal og tele, Nett. Forslaget ble anbefalt i møte 5.november 2014, hvor Per Magne Olsen, leder, Jan Schilling, Siren Aanstad og Tønnes Tønnesen deltok.

3 Innstilling fra fagansvarlig

I begrunnelsen for at endringsartikkelen ikke er godkjent er følgende angitt: “Det foreslåtte regelverket er en blanding av vedlikeholdsregler og krav som hører hjemme i generiske og spesifikke arbeidsrutiner. Forslaget bør gjennomarbeides med henblikk på dette slik at endringer som hører hjemme i Teknisk regelverk blir skilt ut”.

Vi foreslår at vi melder inn en noe omarbeidet tekst, i forbindelse med krav til vedlikehold av adgangskontrollsystemer, som nytt forslag til endring av Teknisk regelverk.

Omarbeidet tekst innebærer at krav som vi har vurdert å høre hjemme i generiske arbeidsrutiner, er skilt ut som lærebokstoff. Vi foreslår at vi i første omgang gjør det slik, siden endringer i arbeidsrutinene vil være en egen prosess som må tas som en egen oppgave senere. Det er imidlertid viktig at en detaljert veiledning, i forbindelse med kontroll av adgangskontrollanlegg, vil kunne foreligge allerede nå, fra første nye utgave av Teknisk regelverk. Det foreligger allerede en arbeidsrutine for kontroll av adgangskontrollanlegg, men det er behov for en mer detaljert arbeidsbeskrivelse i rutinen.

I verste fall vil det være ulike oppfatninger av hva som er regler for vedlikehold og hva som er arbeidsrutiner. Hvis det i denne forbindelse skulle være bemerkninger til nytt forslag til regelverk i forbindelse med kontroll av adgangskontrollsystemer, eller synspunkter på hvordan krav formuleres, ønsker vi en tilbakemelding. Eventuelt foreslås en konferering for nærmere avklaringer.

Forslag til omarbeidet tekst i forbindelse med krav til vedlikehold av adgangskontrollsystemer medfølger som vedlegg til denne melding.

FORSLAGSTEKST:

3.1 GENERELT

Adgangskontrollanleggets funksjon er å sikre at kun kvalifisert personell får tilgang til aktuelle rom, bygninger og områder. Adgangskontroll blir ivaretatt ved at alle personer benytter sitt eget kort sammen med sin egen personlige kode. Adgangskontrollanlegget har 90 dagers logg over hvem som har tatt seg inn i de forskjellige rommene, noe som gir en ekstra sikkerhet med tanke på ulykker (i motsetning til å benytte nøkkel, som ikke er sporbart).

a)Vedlikehold skal gjennomføres i henhold til anleggenes systemkrav, og slik at best mulig tilgjengelighet og funksjonalitet opprettholdes for det enkelte anlegg.

b)Sentralt utstyr for adgangskontrollanlegg skal være plassert i elektroteknisk rom av minimum kategori 2.

Med sentralt utstyr menes følgende: Strømforsyning og batteribackup, kontrollsentral og modem.

3.2 STRØMFORSYNING / BATTERIBACKUP

Strømforsyningen er den komponenten som gir driftsspenning til adgangskontrollanlegget. Tilhørende batteribackup forutsettes å sikre driftsspenning i minst 8 timer ved bortfall av nettspenning. Strømforsyninger kan være frittstående enheter som er tilkoblet 230VAC (med egen batteribackup) eller omformermoduler som er tilkoblet 48VDC fra likerettere. Omformermoduler som er tilkoblet likerettere har ikke egen batteribackup, men benytter samme batterier som likeretteren. Driftsspenning fra strømforsyningene forutsettes i alle tilfeller å være 24VDC.

a) Dersom nettspenning til strømforsyning er falt ut og/eller utgangsspenning ikke er korrekt, skal feilårsak identifiseres og tiltak settes i verk for å utbedre feilen.

Tiltak settes i verk dersom

• nettspenning til strømforsyning er falt ut
• det ikke er høy nok driftsspenning i adgangskontrollanlegget (dvs. mindre enn 24VDC)
• det rapporteres feil gjennom adgangskontrollanleggets nettovervåkning
• batterier og/eller batteripoler er tydelig skadet
• batterier ikke klarer å holde høy nok spenning ved bortfall av nettspenning.

3.3 SENTRALENHET / MODEM

Sentralenheten er hjernen i adgangskontrollanlegget. Den inneholder alle programmerte innstillinger og funksjoner og opplysninger om adgangskort. Sentralenheten vil være koblet til et TCP/IP-modem som ivaretar kommunikasjon mot sentral server (via transmisjonsanlegget). Sentralenheten har internminne som sikrer at adgangskontrollanlegget fortsatt fungerer lokalt selv om transmisjonsanlegg og/eller modem ikke er operativt.

a) Dersom det er brudd i kommunikasjon mellom sentralenhet og server, skal feilårsak identifiseres og tiltak settes i verk for å utbedre feilen.

Tiltak settes i verk dersom det

• ikke oppnås kontakt med adgangskontrollsentral fra server.

3.4 KORTLESER / NODE (DØRSENTRAL)

Kortleseren er den komponenten som leser adgangskort og registrerer hvilken personlig kode som er blitt tastet. Alle utvendige kortlesere forutsettes å være beskyttes av et værdeksel i rustfritt og/eller syrefast stål. Noden (dørsentralen) er et koblingspunkt for alle komponentene som tilhører adgangskontrollanlegget i et dørmiljø (dvs. kortleser, elektrisk lås, døralarm, åpneknapp). Det forutsettes å være en node per kortleser, og denne plasseres på sikret side i forhold til den tilhørende kortleseren. Noder forutsettes å være sikret mot sabotasje med sabotasjebrytere.

a) Dersom kortleser eller node ikke fungerer, skal feilårsak identifiseres og tiltak settes i verk for å utbedre feilen.

Tiltak settes i verk dersom

• kortleser ikke klarer å lese kort
• kortleser ikke registrerer tastetrykk på tastaturet
• kortleser er tydelig skadet eller tagget ned med for eksempel spraylakk/maling
• værdeksel på kortleser er skadet
• sabotasjealarm på node er utløst.

3.5 ELEKTRISK LÅS / LÅSSYLINDER

Den elektriske låsen er den komponenten som fysisk holder døren låst. Når en gyldig passering blir registrert av sentralenheten i adgangskontrollanlegget, vil noden få beskjed om å åpne den elektriske låsen. Noden vil da gi den elektriske låsen riktig spenning via et rele i et forhåndsinnstilt tidsrom (vanligvis 7 sekunder), slik at den åpnes.

Merk: Enkelte motoriserte låser, automatiske døråpnere og porter får ikke driftsspenning fra noden, men benytter kun et normalt lukket- (N.C.) og normalt åpent- (N.O.) signal for å gi åpning.

I forbindelse med bruk av elektrisk lås må det i nødstilfeller alltid være mulig å åpne døren ved bruk av nødnøkkel (fra utsiden) eller nødutstyr, som for eksempel vrider/nødåpner, (fra innsiden) i tilfelle adgangskontrollanlegget ikke fungerer. Det må derfor alltid monteres låssylinder og nødutstyr der hvor det er benyttet elektrisk lås.

a) Dersom elektrisk lås ikke fungerer, skal feilårsak identifiseres og tiltak settes i verk for å utbedre feilen.

Tiltak settes i verk dersom

• elektrisk lås ikke åpnes etter at gyldig passering er blitt registrert i adgangskontrollanlegget
• elektrisk lås ikke låses etter at forhåndsinnstilt åpningstid er gått ut
• elektrisk lås ikke lar seg åpne fra utsiden ved bruk av nødnøkkel
• elektrisk lås ikke lar seg åpne fra innsiden ved bruk av nødutstyr.

3.6 DØRALARM

Døralarmen er den komponenten eller de komponenter som forteller adgangskontrollanlegget om en dør er åpen eller lukket/låst. Døralarmen består som regel av en magnetkontakt i dørblad og dørkarm og/eller en mikrobryter i den elektriske låsen. Av sikkerhetsmessige årsaker forutsettes at det benyttes både magnetkontakt og mikrobryter (seriekoblet), slik at det ved brudd på en av disse sikres at adgangskontrollanlegget får beskjed om at døren ikke er lukket og låst.

a) Dersom døralarmen ikke fungerer, skal feilårsak identifiseres og tiltak settes i verk for å utbedre feilen.

Tiltak settes i verk dersom

• kortlesere piper og/eller blinker når en dør er fysisk lukket og låst
• adgangskontrollanlegget rapporterer at en dør ikke er lukket/låst selv om den er det fysisk.

3.7 ÅPNEKNAPP

Åpneknappen er den komponenten som sitter på innsiden av sikret sone og gir en gyldig passering ut av en dør med adgangskontroll. Det er ikke mulig å logge hvem som har benyttet en åpneknapp, så dersom det ønskes logging inn og ut av et rom må det benyttes kortleser på begge sider av døren.

a) Dersom åpneknappen ikke fungerer, skal feilårsak identifiseres og tiltak settes i verk for å utbedre feilen.

Tiltak settes i verk dersom

• bruk av åpneknapp ikke åpner den elektriske låsen
• impulsfjær i åpneknappen er ødelagt.

4 Behandling i godkjenningsrådet

Det foreslåtte regelverket er en blanding av vedlikeholdsregler og krav som hører hjemme i generiske og spesifikke arbeidsrutiner. Forslaget bør gjennomarbeides med henblikk på dette slik at endringer som hører hjemme i Teknisk regelverk blir skilt ut.

Forslaget er vesentlig omarbeidet på bakgrunn av kommentaren over. Det nye forslaget har erstattet tidligere forslag og sendes til behandling i godkjenningsrådet. --Christopher Schive (diskusjon) 15. jan. 2015 kl. 08:29 (CET)

All tekst mellom overskrift og krav legges inn som lærebokstekst (mal). --Christopher Schive (diskusjon) 22. jan. 2015 kl. 15:26 (CET)

4.1 Trafikk

ok, forutsatt at lærebokstekstkommentaren tas til følge

4.2 Prosjekter

Det er jo mange krav, og dessuten en blanding av krav og forklaringer. Bør struktureres. ok, forutsatt at lærebokstekstkommentaren tas til følge

4.3 Infrastruktureier

OK

4.4 Teknologi

Forslagsteksten følger innarbeidet struktur for Teknisk regelverk. Forslaget inneholder utløsende krav som er iht. hva vedlikeholdsregelverket skal omfatte. --Christopher Schive (diskusjon) 21. jan. 2015 kl. 14:39 (CET) ok

4.5 Konklusjon

-- Husk å endre kategori til \"Endringsartikler til godkjenning\" når forslaget er klart! --