Definisjon:Annen ledende del

ledende del som ikke utgjør noen del av den elektriske installasjonen og som kan oppnå et potensial, vanligvis det elektriske potensialet til lokal jord
[203.11 i NEK 400:2014, 195-06-11 i IEC 60050-195:1998]
eng.: extraneous conductive part