Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording/Vedlegg - Kråkefotelektroder

Fra Teknisk regelverk utgitt 8. oktober 2024
< Felles elektro‎ | Prosjektering og bygging‎ | JordingDette er den godkjente sideversjonen av denne siden, samt den nyeste.

Innledning

Dette vedlegget gir en mer detaljert beskrivelse av hvordan en kan opprette elektroder for avledning av overspenninger med høye frekvenser (atmosfæriske overspenninger), også kalt for kråkefotelektroder, se Felles elektro/Prosjektering og bygging.

Jordelektroder med god avledning for lavere frekvenser (16⅔ og 50 Hz) er ikke nødvendigvis tilfredsstillende for høye frekvenser (atmosfæriske overspenninger). For avledning av atmosfæriske overspenninger skal det etableres jordelektroder med gode høyfrekvente egenskaper. I praksis vil det si at alle jordelektroder bør utføres som kråkefotelektrode eller tilsvarende for alle anlegg hvor det finnes overspenningsavledere eller lynavlederanlegg. For å oppnå lavest mulig impedans skal det unngås skarp knekk eller bøy på ledere. Sørg for en krumningsradius på minst 30 cm.

Jordelektroder i tilknytning til overspenningsavledere skal etableres i umiddelbar nærhet av overspenningsvern, som ved sugetransformator, reservestrømstransformator og høyspenningskabler, se Felles elektro/Prosjektering og bygging.

Utførelse av kråkefotelektrode

Elektroden bygges opp av 3 eller flere kobberwirer forlagt i stråler vinkelrett på hverandre forlagt i frostfri dybde. For å bedre overgangsmotstanden kan strålene kombineres med jordspyd, i ulike varianter avhengig av type jordsmonn. <xr id="fig:figno 1"/> til <xr id="fig:figno 5"/> viser eksempler på jordelektroder for ulike jordsmonn. I de tilfeller der jordsmonnet har dårlig ledningsevne vil tilsettingsstoffer som bentonitt (natriummontmerillonitt), petrolkoks eller gips (kalsiumsulfat) kunne bedre ledningsevnen.

Vanlig godt jordsmonn, matjord på leire eller sandholdig jord

Ett spyd på 3 m i midten av kråkefoten, som vist på <xr id="fig:figno 1"/>.

<figure id="fig:figno 1">

Vanlig godt jordsmonn, og bare et spyd.

</figure>

Dersom dette ikke gir tilstrekkelig lav overgangmotstand kan det være nødvendig å øke antall spyd, se <xr id="fig:figno 2"/>.

<figure id="fig:figno 2">

Godt jordsmonn, flere spyd.

</figure>

Jord på sand eller annen masse med dårlig ledningsevne

Lengden på strålene bør økes som vist på <xr id="fig:figno 3"/>. Det kan brukes tilsettingsstoff for bedret overgangsmotstand.

<figure id="fig:figno 3">

Jord på sand eller annen masse med dårlig ledningsevne.

</figure>

Jording i fjell

Der avstanden til godt ledende jordsmonn er stor kan det jordes i fjell. Det bør der legges en lengre kråkefotjording i fordypninger og sprekker i fjellet og bruke tilsettingsstoff i hullene, og bæreline tres ned. Disse forbindes til kråkefotjordingen. Se <xr id="fig:figno 4"/>. Det kan også bores hull i fjell, f.eks. med diameter på 40 mm. eller mer med en dybde på 6-8 m. En flertrådet kobberleder med 25 eller 50 mm2 senkes ned og støpes inn i en blanding av ⅓ sement og ⅔ petrolkoks utspedd til en tyntflytende blanding. Det er ofte vanskelig å forutsi forbruket siden en del av blandingen vil fylle sprekker i fjellet.

<figure id="fig:figno 4">

Jording i fjell.

</figure>

Ringjord med kråkefot

For bygninger bør det benyttes ringjordelektrode rundt fundament, se <xr id="fig:figno 5"/>.

<figure id="fig:figno 5">

Eksempel på ringjordelektrode med gode høyfrekvente egenskaper.

</figure>

Ringjordelektroden bør utføres med en kobberwire med minimum 25 mm2 tverrsnitt rundt betongfundamentet under dreneringen, med etablering av kråkefotelektrode i hvert hjørne, som eventuelt også kan kombineres med jordspyd i hvert hjørne som beskrevet over.