Overbygning/Vedlikehold/Sporjustering og stabilisering/Vedlegg/Måling av vindskjevheter
1 Måling med andre målebasiser enn 2 og 9 m
Tiltaksgrensen for vindskjevheter målt på 2 m basis er 10 mm, som tilsvarer 5 ‰. Denne promillegrensen gjelder helt opp til målebasis lik 5 m, jf. EN13848-5. Vindskjevheter målt med målebasiser b hvor 2 m < b ≤ 5 m må derfor interpoleres til 2 m basis for dokumentasjon, dvs. divideres med forholdstallet i Tabell 1.
| Målebasis | Forholdstall | Tillatte vindskjevheter | |
|---|---|---|---|
| Vedlikeholdsgrense | Tiltaksgrense | ||
| 2 m | 1 | 7 | 10 |
| 3 m | 3/2 | 10 | 15 |
| 5 m | 5/2 | 18 | 25 |
2 Manuell måling av vindskjevheter
Når målevognsresultater avdekker overskridelser av toleransene fastsatt i Overbygning/Vedlikehold/Sporjustering og stabilisering#Vertikalgeometri, bør de aktuelle stedene kontrolleres manuelt. Kontrollen foretas ved nivellering eller måling med vater. På skinnene merkes det av målepunkter for hver 2. og hver 9. meter, jf. Figur 1.
Regelverket setter ikke direkte krav til målemønsteret i figuren, men dette er en måte å få med langt på veg de fleste 2 m-feil, samt alle 9 m-feil langs en strekning, uten å interpolere målinger. For kun å måle vindskjevhet vil det være tilstrekkelig å benytte et vater til måling av overhøydene for deretter å trekke ut overhøydedifferanser. Med et nivellement vil man derimot kunne si noe om vertikalkurvaturen også (til hver skinnestreng) ved å velge seg en høydereferanse for målingene.
Ved måling med denne metoden kan man benyttes seg av skjema for manuell måling av vindskjevhet
