Overbygning/Vedlikehold/Sporjustering og stabilisering/Vedlegg/Måling av vindskjevheter
Måling med andre målebasiser enn 2 og 9 m
Tiltaksgrensen for vindskjevheter målt på 2 m basis er 10 mm, som tilsvarer 5 ‰. Denne promillegrensen gjelder helt opp til målebasis lik 5 m, jf. EN13848-5. Vindskjevheter målt med målebasiser b hvor 2 m < b ≤ 5 m må derfor interpoleres til 2 m basis for dokumentasjon, dvs. divideres med forholdstallet i <xr id="Forholdstall og toleranser for interpolasjon til 2 m basis" />.
<figtable id = "Forholdstall og toleranser for interpolasjon til 2 m basis">
| Målebasis | Forholdstall | Tillatte vindskjevheter | |
|---|---|---|---|
| Vedlikeholdsgrense | Tiltaksgrense | ||
| 2 m | 1 | 7 | 10 |
| 3 m | 3/2 | 10 | 15 |
| 5 m | 5/2 | 18 | 25 |
</figtable>
Manuell måling av vindskjevheter
Når målevognsresultater avdekker overskridelser av toleransene fastsatt i Overbygning/Vedlikehold/Sporjustering og stabilisering#Vertikalgeometri, bør de aktuelle stedene kontrolleres manuelt. Kontrollen foretas ved nivellering eller måling med vater. På skinnene merkes det av målepunkter for hver 2. og hver 9. meter, jf. <xr id="Manuell måling av vindskjevheter" />.
<figure id="Manuell måling av vindskjevheter">
</figure>
Regelverket setter ikke direkte krav til målemønsteret i figuren, men dette er en måte å få med langt på veg de fleste 2 m-feil, samt alle 9 m-feil langs en strekning, uten å interpolere målinger. For kun å måle vindskjevhet vil det være tilstrekkelig å benytte et vater til måling av overhøydene for deretter å trekke ut overhøydedifferanser. Med et nivellement vil man derimot kunne si noe om vertikalkurvaturen også (til hver skinnestreng) ved å velge seg en høydereferanse for målingene.
Ved måling med denne metoden kan man benyttes seg av skjema for manuell måling av vindskjevhet
