Sandkasse/Underbygning/Prosjektering og bygging/Rydding-Gjerder

OBS: Dette kapittelet er til høring og skal ikke benyttes som regelverk.

1 Hensikt og omfang

Dette kapitlet omfatter regler for prosjektering og bygging av gjerder og grinder langs jernbanen. Formålet med gjerdehold er reduksjon av risiko for ulykker og trafikkavbrudd.

Gjerde langs jernbanen kan ha en eller flere av følgende funksjoner:

• vern mot alminnelig ferdsel
• skille mellom offentlig vei og jernbane
• vern mot beitende husdyr
• vern mot vilt
• vern mot ras/skred ned på linjen
• grensemarkering
• tiltak for adgangsbegrensning til områder beskrevet i forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF)

Avsnitt 2 i dette kapitlet definerer krav til hvor gjerder skal settes opp, eller bør vurderes å bli satt opp.

Avsnitt 3 i dette kapitlet definerer krav til utforming av selve gjerdet.

2 Krav til gjerdehold

2.1 Gjerdeplikt

Jernbanen har ikke generell gjerdeplikt. Det følger av grannegjerdelova §1 og Høyesterettsdom inntatt i Rt-2012-1003. Av tingrettens dom og som ikke ble omgjort av Høyesterett, fremgår:

«Retten bemerker … at uttrykket «jernbanen gjerder for linjen», slik det er kommet til uttrykk i «alminnelige skjønnsforutsetninger» …, kun må sees på som en konstatering, og at det neppe ligger noen plikt i dette...»

«Jernbanen avgjør da selv ut fra eget skjønn hvor mye man ønsker å gjerde eller vedlikeholde til enhver tid innenfor de ressurser man har til disposisjon»

Gjerdeplikt for jernbanen kan likevel følge av særskilt rettsgrunnlag. Det kan være:

• Vedtak ihht. lov og forskrift som f.eks. plan- og bygningsloven.
• Spesielle skjønnsforutsetninger.
• Avtale
• For å oppfylle krav i Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF), der det eksempelvis kreves at høyspenningsinstallasjoner skal plasseres eller inngjerdes slik at adgang og inngrep fra uvedkommende unngås. Se 2.8 for mer informasjon (link)

I tillegg er Bane NOR pålagt å vurdere og håndtere risikoen som følger av drift og kan eventuelt etter vurdering velge å benytte gjerder som et risikoreduserende tiltak mhp tilgang for allmenheten.

2.2 Gjerde til vern mot alminnelig ferdsel

a) Gjerde skal settes opp i områder hvor Bane NOR vurderer at ulovlig ferdsel på jernbanelinjen utgjør en spesiell risiko.

Eksempler på slike områder er:

• tettbygde strøk
• skoler
• barnehager
• idrettsbaner
• parkeringsplasser
• andre områder der aktivitet på naboeiendommer vurderes å medføre risiko for farlig ferdsel på jernbanen

1. Utførelse: Gjerdet skal være minimum 1,8 m høyt
2. Utførelse: Det skal benyttes flettverksgjerde som angitt i avsnitt 3.3
3. Unntak til Utførelse (2): Ved fare for oppklipping eller overklatring som ødelegger gjerdets funksjon bør andre tiltak vurderes. Her menes annen hindring eller klippe- og klatresikker utførelse.

b) Ved tunnelportaler, kulverter, bruer mv. skal tilgang til sporet og gjerde vurderes spesielt. Det er jernbanen som gjør vurderingen av hva som er et forsvarlig anlegg.

c) Områder som hensettingsområder, godsterminaler mv. skal vernes mot alminnelig ferdsel fordi disse har stor tiltrekning på omgivelsene med derav følgende høyt potensielt skadeomfang for inntrengere, samt skaderisiko for jernbanens materiell.

1. Utførelse: Sikring skal skje i henhold kravene til utførelse i punkt a)
2. Utførelse: Der det hensettes kjøretøy med «utilstrekkelig kjøretøysikring» under spenningssatt kontaktledning skal området eller sporet sikres med et minimum 2,5 m høyt omsluttende gjerde. (minimum 1,8 m over typisk snøhøyde på 0,7 m) og stengt port med adgangskontroll for gang- og vegadkomster. Porten kan stå åpen i åpningstid for 2.part (kunder, reisende) når det er aktivitet på området. Gjerde/port over jernbanespor som brukes til normal (daglig) driftsadkomst skal unngås. I stedet skal gjerdet forlenges på begge sider av sporet slik at området fremdeles oppleves som omsluttende inngjerdet, typisk i en lengde av 50-100 m fra der det ville vært naturlig med port.
   Informasjon om vurdering av kjøretøy med hensyn til klatrevennlighet er under utarbeidelse. Dokumenthenvisning vil komme senere. Henvendelser kan i mellomtiden stilles til driftsleder iht. FSE §6. Dersom det ikke forefinnes en risikovurdering av aktuelt kjøretøy med annen konklusjon betraktes dette som "utilstrekkelig kjøretøysikring" med hensyn til klatrevennlighet.

d) Gjerde kan utelates dersom vanskelig adkomst er sikret med andre hindringer som gjør minst samme nytte.

2.2.1 Ved endringer i eksisterende naboforhold

Endret gjerdebehov ved bruksendringer oppstår vanligvis ved gjennomføring av reguleringssaker som er fremmet av bygningsrådet, grunneiere eller andre interesserte.

Ved bruksendringer på naboeiendommer til Bane NORs anlegg som medfører en gjerdeplikt for Bane NOR som følger av krav til forsvarlig anlegg krever Bane NOR at den som forårsaker endret gjerdebehov skal bekoste oppsettingen og vedlikehold av nytt gjerde av tilfredsstillende kvalitet og høyde.

Dersom Bane NOR fra før er gjerdepliktig på stedet etter regelen om forsvarlig anlegg (vern mot alminnelig ferdsel), kan Bane NOR delta med en bestemt andel av gjerdekostnadene. Alternativt kan Bane NOR, av hensiktsmessige grunner, i stedet for å delta i oppsettingskostnadene, påta seg det fremtidige vedlikeholdet i sin helhet.

2.2.2 Gjerde mellom spor

a) Ved bruk av gjerde mellom spor for å hindre ferdsel over spor til plattform skal høyde på gjerdet ikke være over 1,10 m målt til øverste gjerdetråd.

--Svagei (diskusjon) 13. mar. 2020 kl. 12:29 (CET)REDIGERINGSMERKNAD: Siri Anne M Martinsen har foreslått å flytte dette punktet til kapittel 3, men eg fann ingen god plassering der.

2.3 Gjerde mellom offentlig veg og jernbane

a) Gjerder som settes opp mellom offentlig veg og jernbane skal avtales mellom de involverte parter (Statens vegvesen/kommune/fylkeskommune/private og Bane NOR). Avtalen skal regulere eierskap til gjerder og vedlikeholdskostnader.

b) Dersom et gjerde må tas ned og settes opp på nytt på grunn av nyanlegg, omlegging eller utbedring av offentlig veg skal eier av veg påta seg dette.

c) Ved forutgående forhandlinger med eier av veg bør ny eiendomsgrense/plassering av gjerdet fastsettes slik at gjerdet blir minst mulig utsatt for skader, eks. under snørydding.

d) Bane NORs gjerde kan sløyfes i de tilfeller eier av veg velger å sette opp gjerde på toppen av vegrekkverk.

2.4 Gjerde til vern mot beitende husdyr

a) Eier av husdyr skal sørge for at dyrene ikke kommer inn på jernbanens område og at dyr beskyttes mot skade i henhold til dyrevelferdslova $24b, jevnfør beitelova $6.

b) Bane NOR avgjør om det skal sette opp og vedlikeholdes gjerde til vern mot beitende husdyr. Kostnaden må stå i rimelig forhold til nytten. Bane NOR har i utgangspunktet ikke gjerdeplikt og ressursinnsats til gjerdehold skal søkes begrenset.

c) Gjerdetype og gjerdekvalitet skal tilpasses forholdene på stedet.

2.5 Gjerde til vern mot vilt

Erfaringen tilsier at gjerdene må monteres mellom trygge krysningspunkter for dyr for at gjerder skal kunne gi ønskelig effekt. Gjerdene må være tilstrekkelig høye og av tilstrekkelig lengde for å motvirke at dyra hopper over, samt kombineres med faunapassasjer slik at barriereeffekten reduseres og ulykkesforflytning til endene av gjerdet unngås. Korte viltgjerder forflytter problemet til der gjerdene slutter, og det totale antallet ulykker i et større område forblir uforandret etter at tiltaket er satt i verk.

I store deler av landet går jernbanen parallelt med større veger, noe som tilsier at tiltaksetablering bør samordnes for å unngå at påkjørsler forflyttes fra en transportetat til den andre.

Nye viltgjerder langs eksisterende jernbane er fortrinnsvis kun aktuelt i områder med særlig høyt konfliktnivå med høyt antall påkjørsler av både tamrein og elg, på strekninger hvor viltgjerder kan etableres mellom trygge krysningspunkter for dyr (f.eks. tunneltak).

a) Gjerde til vern mot vilt kan settes opp der dette er hensiktsmessig for å redusere omfanget av viltpåkjørsler.

b) Viltgjerder skal sees i sammenheng med naturlige faunapassasjer som bruer over naturlige økologiske korridorer og tunneltak.

c) Det skal etableres faunapassasjer der inngjerdet jernbanetrasé gir uakseptabel barrierevirkning, ref. naturmangfoldloven.

Prioritering og utforming av gjerder langs jernbanen følger Bane NORs vedtatte handlingsplan, "Handlingsplan for å redusere antall dyr påkjørt med tog" og strekningsvise tiltaksplaner mot viltpåkjørsler der slike tiltaksplaner er utarbeidet. I tillegg til Bane NORs egne handlingsplaner og tiltaksplaner gis det også relevant informasjon i Statens Vegvesen håndbok V134 "Veger og dyreliv", tilgjengelig på vegvesen.no.

2.6 Gjerde til vern mot ras/skred ned på linjen

For gjerde til vern mot ras/skred ned på linjen vises det til Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Stabilitet#Stabilitet_av_sideterreng.

2.7 Gjerde som grensemerking

a) Når jernbanens eiendomsgrense markeres kan dette gjøres enten ved bruk av gjerde eller ved bruk av grensemerker.

--Svagei (diskusjon) 17. mar. 2020 kl. 08:53 (CET)REDIGERINGSMERKNAD: Markering av eigedomsgrense er foreslått endra frå SKAL-krav til KAN-krav. Over store delar av jarnbanenettet er grensa ikkje merka fysisk

2.8 Gjerde som vern mot høyspenningsinstallasjoner

a) Forskrift om elektrisk forsyningsanlegg (FEF) stiller krav om at høyspenningsinstallasjoner skal plasseres eller inngjerdes slik at adgang og inngrep fra uvedkommende unngås (se § 4-5). Med installasjoner menes her kraft-, transformator- og nettstasjoner, kabelanlegg, omformere og likeretteranlegg (se veiledningstekst til § 4-1). Luftlinjer er ikke en del av virkeområdet (se § 4-1), slik at kontaktledningen normalt ikke kan kreves inngjerdet med henvisning til denne forskriften.

b) Luftledningsanlegg skal bygges i tråd med bestemmelsene og avstandskravene beskrevet i FEF. Se Beskyttelse mot direkte berøring av spenningsførende deler i regelverket for Kontaktledning.

c) For overgangsbruer, se Beskyttelse mot direkte berøring av spenningsførende deler i regelverket for Kontaktledning.

3 Utforming av gjerder

Det skilles i hovedsak mellom 3 gjerdetyper:

• trådgjerde
• nettinggjerde
• flettverksgjerde

I tillegg forekommer viltgjerder av ulik utforming.

a) Ved avslutning av gjerde mot bruer, tunnelportaler, fyllinger og lignende skal det være en naturlig tilpasning mellom gjerdets stedlige funksjon, terreng og konstruksjon.

b) Gjerder i elektrisk ledende materiale skal utføres i tråd med kravene i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning

Dersom gjerdet er innenfor sonen for kontaktledning (enten fire eller fem meter fra spormidt), samt der hvor gjerdet er i nærheten av andre objekter som er utjevnet til returkretsen, så kommer krav i Felles elektro til anvendelse. Dersom gjerdet er utført i ledende materiale, men med trestolper vil man alltid måtte forholde seg til kravene i Felles elektro.

--Svagei (diskusjon) 13. mar. 2020 kl. 12:31 (CET)REDIGERINGSMERKNAD Tore Telstad foreslår å ikkje tillate trestolpar. Det vil vel vere ei kravendring og må vel behandlast som det

3.1 Trådgjerde

Trådgjerde benyttes i inn- og utmark for markering av jernbanens grenser.

a) Et trådgjerde skal normalt utformes med 6 gjerdetråder festet på stolper av tre eller stål

1. Utforming: Gjerdetråden kan enten være spunnet eller heltrukket med bølger (korrugert).
2. Utforming: Mellom stolpene skal gjerdetråden festes til gjerdelekter av tre eller stål. og som oftest forbundet med bindtråd.

--Svagei (diskusjon) 3. apr. 2020 kl. 11:14 (CEST) Redigeringsmerknad: "normalt" og "og som oftest forbundet med bindtråd" er foreslått å stryke

b) Et trådgjerde skal ha en høyde på 1,10 m målt til øverste gjerdetråd.

c) Gjerdelektene skal ha en lengde på 1 m for både tre- og stålgjerder.

3.1.1 Trådgjerde med stolper av stål

For trådgjerde med stolper av stål gjelder at:

a) avstanden mellom stolpene skal være ca. 3 m

b) mellom stolpene skal gjerdetråden festes til en gjerdelekte av stål

c) gjerdetråden skal ha et kast rundt hver 6. stolpe

d) vinkel- og endestolper skal barduneres eller avstives

e) gjerdestolpene skal ha en lengde på 2,4 m for jord og 1,3 m for fjell

f) gjerdestolpene skal ha en tykkelse av 80-120 mm (3”-5”)

3.1.2 Trådgjerde med stolper av tre

For trådgjerde med stolper av tre gjelder at:

a) avstanden mellom stolpene skal være ca. maksimum 4 m

--Svagei (diskusjon) 3. apr. 2020 kl. 11:14 (CEST)Redigeringsmerknad: Endre til "maksimum 4 m", kortare avstand kan vere nødvendig for å tilpasse

b) det skal være 2 gjerdelekter av tre og 3 stykker bindtråd i hvert stolpefelt

c) stolper og lekter skal være av impregnert virke eller einer

d) gjerdestolpene skal ha en lengde på 2,25 m for jord og 1,3 m for fjell

3.2 Nettinggjerde

Nettinggjerde benyttes i inn- og utmark, fortrinnsvis for beskyttelse mot sau.

a) Et nettinggjerde skal utformes med nettingduk oppsatt på stolper av stål eller tre.

b) Gjerdehøyden bør være mellom 1,1 og 1,5 m avhengig av lokale forhold (dyrehold, snøforhold mm..

3.3 Flettverksgjerde

Flettverksgjerde benyttes i byer og tettbygde strøk og på steder for øvrig der det er viktig å holde allmennheten utenfor jernbanens område, og der hvor det er påkrevet etter bestemmelser i Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF). Ved fare for oppklipping eller overklatring som ødelegger gjerdets funksjon bør andre tiltak vurderes. Her menes annen hindring eller klippe- og klatresikker utførelse.

a) Et flettverksgjerde skal normalt settes opp på gjerdestolper av stål med vinkelstål som endestolper og strevere og T-stål som mellomstolper.

--Svagei (diskusjon) 3. apr. 2020 kl. 11:31 (CEST)Redigeringsmerknad: "Normalt" strykast i pkt a)

b) Gjerdet skal være min. 1,8 m høyt.--Svagei (diskusjon) 30. mar. 2020 kl. 14:16 (CEST)Kravet til høgde fjernast frå dette avsnittet fordi høgda kan variere etter behov

b) I over- og underkant av gjerdet skal gjerdeduken festes til en spenntråd av bølget tråd.

1. Unntak: Flettverksgjerdet kan avsluttes oventil med et kantjern (overkantstål).
2. Utforming: Underkanten av gjerdeduken skal slutte mot underlaget langs hele gjerdet slik at allmennheten holdes utenfor jernbaneområdet.

c) Det skal normalt benyttes 2,8 mm ståltråd med 50 mm maskevidde.

1. Unntak: For gjerder/skjermer satt opp spesielt for beskyttelse mot direkte berøring av høyspenningsanlegg, se Beskyttelse mot direkte berøring.

d) På alle gjerder/skjermer satt opp for beskyttelse mot høyspenningsinstallasjoner i tråd med kravene i FEF skal det anbringes advarselsskilt av godkjent type i tråd med kravene i Skiltregelverket, se Skilt

e) Det skal ikke benyttes piggtråd som gjerdemateriell ved oppsetting av nye gjerder.

1. Unntak: Et flettverksgjerde som avgrenser adgangsbegrensede områder kan suppleres med tre eller flere piggtrådrader på toppen av gjerdet. Selve flettverksgjerdet skal da være minimum 2,0 meter høyt.

3.4 Viltgjerde

Viltgjerder prosjekteres i samsvar med retningslinjer og krav oppsummert i Avsnitt 2.5 "Gjerde til vern mot vilt". Viltgjerder består av trådnetting festet til stolper.

--Svagei (diskusjon) 10. feb. 2020 kl. 13:33 (CET) gamle pkt a) og b) er fjerna fordi det som står der er behandla i pkt 2.5. Gammelt pkt c) blir pkt a)

a) Et viltgjerde skal settes opp på gjerdestolper av galvanisert firkantrør.

1. Utforming: Stolpene bør være ca. 3,5 m lange og slås 0,75 m ned i bakken, eventuelt fundamenteres ved støp i betong.
2. Utforming: Avstand mellom stolpene bør være ca. 4 m.
3. Utforming: I terreng der det kan oppstå stort snøpress, bør stolpene settes med kortere avstand.
4. Utforming: Gjerdet skal være min. 2,5 m høyt.

b) Gjerdet skal være godt synlig.

1. Utforming: Det skal ryddes om lag 5-10 m på hver side av gjerdet.

c) I de tilfeller hvor tosidig gjerde langs jernbanelinjen er aktuelt, skal tiltak for å hindre viltet i å komme inn gjennom gjerdeåpningen vurderes, eventuelt skal tosidig gjerde kombineres med varslingssystem (fotoceller e.l.), slik at togledelsen varsles når vilt kommer innenfor det tosidige gjerdet.

d) Når en faunapassasje etableres i form av viltsluse gjelder følgende:

1. Utforming: En viltsluse utføres som 30 - 50 m lange åpninger i viltgjerdet, hvor viltet kan passere i plan med jernbanen.
2. Utforming: Slusene bør plasseres så nær naturlige trekkveger som mulig.
3. Utforming: Vegetasjon skal holdes nede i og rundt sluseområdene og underlaget skal være grovplanert.

--Svagei (diskusjon) 10. feb. 2020 kl. 13:33 (CET)- Gamle pkt g) og h) er fjerna etter råd frå Tore. Gml pkt i) blir pkt e)

e) Piggtråd skal ikke forekomme i områder med vilttrekk.

Supplerende beskrivelser av viltgjerder og viltsluser er gitt i Statens vegvesens håndbok V134 Veger og dyreliv.

4 Plassering av gjerder

a) Ved fylling skal gjerder plasseres slik at vegetasjonsrydding og annen drift av banen kan foregå med minst mulig behov for spordisponering.

1. Utførelse: Gjerdet skal plasseres minimum 1 meter (målt horisontalt) fra fyllingsfot.
2. Unntak: Etter avtale med infrastruktureier kan gjerdet plasseres i fyllingsskråningen minimum 6 meter fra nærmeste spors senterlinje dersom det er annen adgang til området utenfor gjerdet for nødvendig rydding av vegetasjon.

b) Ved skjæring skal gjerder plasseres slik at vegetasjonsrydding og annen drift av banen kan foregå med minst mulig behov for spordisponering.

1. Utførelse: Gjerdet skal plasseres minimum 1 meter (målt horisontalt) utenfor skjæringstopp.
2. Unntak: Ved jordskjæringer kan, etter avtale med infrastruktureier, gjerdet plasseres i skråningen cirka 10 meter fra nærmeste spors senterlinje. Avstanden kan økes dersom gjerdets plassering gjør grøfterensk vanskelig.

c) Dersom gjerdet ikke plasseres i eiendomsgrense skal eiendomsgrensen markeres med grensemerker. Markeringen bør suppleres med terrenggrøfter eller ytre gjerde dersom det er nødvendig å markere grensen tydeligere.

5 Grinder

Grinder benyttes som veistengsler der vei krysser jernbane (planovergangsgrinder).

a) Grinder skal normalt bygges av impregnerte trematerialer. --Svagei (diskusjon) 3. apr. 2020 kl. 11:25 (CEST) Redigeringsmerknad: Det er forslått å stryke "normalt"

1. Utforming: Stasjonsgrinder skal være hvite.
2. Utforming: Øvrige grinder skal være umalte.

b) Grindstolper for planovergangsgrinder skal være 2,6 m lange og stå 1,3 m ned i bakken i jordterreng.

1. Utforming: Som grindstolper kan det benyttes gamle skinner med påsatte beslag eller impregnerte trestolper som måler minst 200 mm (8”).
2. Utforming: En grindstolpe skal ikke tjene som endestolpe for gjerdet.
3. Utforming: Gjerdet inn mot grinden skal avsluttes med en egen gjerdestolpe plassert tett inntil grindstolpen.
4. Utforming: Det skal ikke være passasje mellom grindstolpen og gjerdestolpen.

c) Grindene skal kunne stenges og låses.

De mest vanlige stengsler er krokstengsel og vippestengsel.

d) Krokstengsel skal normalt benyttes ved private planoverganger. --Svagei (diskusjon) 3. apr. 2020 kl. 11:25 (CEST) Redigeringsmerknad: Det er forslått å stryke "normalt" eventuelt kan det stå "bør benyttes"

e) Vippestengsel skal benyttes ved større grinder som stasjonsgrinder og grinder for offentlig vei.

f) Båsgrinder skal benyttes ved planoverganger med bare gangtrafikk eller ved siden av ordinære grinder med høy gangtrafikk.

En båsgrind er ikke utstyrt med grindstengsel.

g) Der det forekommer/har forekommet skogstrafikk over linjen eller inn på Bane NORs grunn, kan det anordnes tømmerled i stedet for grind.

En tømmerled består av en gjerdeseksjon uten gjerdestolper.