Underbygning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav/Vedlegg/Jordartsklassifisering

1 Innledning

Jord kan bestå av enten mineralsk materiale, organisk materiale eller en blanding av disse. Innhold av finstoff og humus kan gjøre materialet plastisk (formbart). Stort sett faller skillet i plastisitet mellom friksjonsjord og kohesjonsjord. Kornstørrelse, plastisitet og organisk innhold er fundamentale faktorer for karakterisering av jord med en gitt mekanisk eller kjemisk sammensetning, fysiske egenskaper eller geologisk opprinnelse.

2 Mineralske jordarter

2.1 Fraksjonsinndeling

Mineralske jordarter inndeles i fraksjoner ut fra kornstørrelse på følgende måte, gitt i tabell 4.a.1:

Tabell 4.a.1 Inndeling i fraksjoner ut i fra kornstørrelse
Fraksjon Fraksjon Kornstørrelse mm
Grovinndeling Fininndeling Kornstørrelse mm
Blokk > 630
Stein 63 - 630
Grus 2-63
Grov 20 - 63
Middels 6,3 - 20
Fin 2 - 6,3
Sand 0,063-2
Grov 0,63 - 2
Middels 0,2 - 0,63
Fin 0,063 - 0,2
Silt 0,002-0,063
Grov 0,02 - 0,063
Middels 0,0063 - 0,02
Fin 0,002 - 0,0063
Leir < 0,002

2.2 Regler for benevning etter kornstørrelse

2.2.1 Etter leirinnhold

Beskrivelse av jordarter etter innholdet av leir.

> 30 % leirinnhold: Jordarten angis bare som leire
15 - 30 % leirinnhold: Jordarten angis som leire med de øvrige fraksjoner i

adjektivsform i den utstrekning det er av betydning for klassifisering av jordarten.

5 - 15 % leirinnhold: Jordarten angis i adjektivsform som leirig.
< 5 % leirinnhold: Angis ikke, eventuelt beskrives materialet som

leirfattig.

Fraksjonene leir og silt angis i masseprosent av materiale mindre enn 20 mm.

Mengden av frasiktet materiale dvs. materiale større enn 20 mm bør angis ( i masseprosent av totalt materiale).

2.2.2 Etter innhold av sand, grus og stein

Når innholdet av leir er mindre enn 15 % beskrives jordarten etter følgende:

> 60 % sand, grus el.steininnhold: Jordarten angis i substantivs-form med de

øvrige fraksjoner i adjektivsform i den utstrekning det er av betydning for klassifisering av jordarten.

20 - 60 % sand, grus el. steininnhold: Jordarten angis i adjektivsform som sandig, grusig

eller steinig.

Fraksjonene sand og grus angis i masseprosent av materiale mindre enn 60 mm.

Mengden av frasiktet materiale dvs. materiale større enn 60 mm bør angis (i masseprosent av totalt materiale).

2.2.3 For øvrig

Når ingen fraksjoner kvalifiserer til substantiv brukes ordet materiale som substantiv med de enkelte fraksjoner benevnt i adjektivsform med avtakende masseandel.

2.2.4 Morene

Figur: 4.a.1 Eksempel på korngraderingskurver

Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle kornstørrelser fra leir til blokk.

Morenematerialene benevnes generelt som morene med de forskjellige fraksjoner i adjektivsform etter avtakende masseandel.

Eks.: Sandig morene, grusig sandig morene. Morene som inneholder mer enn 5 masseprosent leir benevnes spesielt etter følgende:

> 15 % leirinnhold: Jordarten beskrives som moreneleire med de øvrige

fraksjoner i adjektivsform.

5 - 15 % leirinnhold: Jordarten beskrives i adjektivsform som leirig morene

med de øvrige fraksjoner i adjektivsform i den utstrekning disse er av betydning for karakterisering av morenen.

Eks.: Leirig siltig morene, leirig sandig morene, sandig moreneleire.

Materialfraksjonene angis i masseprosent av materiale mindre enn 60 mm. Mengden av frasiktet materiale dvs. materiale større enn 60 mm bør angis. Eksempel på korngraderingskurver er gitt i figur 4.a.1.

2.3 Gradering

For karakterisering av korngraderingen skal graderingstallet Cu = d60 /d10 normalt brukes, se tabell 4.a.2. Hvis dette av praktiske grunner ikke lar seg gjøre, kan koeffisienten d75 /d25 benyttes. Også maksimal kornstørrelse dmaks og midlere kornstørrelse d50 kan angis.

Tabell 4.a.2 Betegnelse av korngradering
Cu = d60 /d10 Betegnelse
< 5 Ensgradert
5 - 15 Middels gradert
> 15 Velgradert

2.4 Kornform

Figur 4.a.2: Betegnelse av kornform

Kornformen gis betegnelse etter forholdet mellom flisighet (bredde/tykkelse) og stenglighet (lengde/tykkelse). Tykkelsen settes lik den minste maskevidde i det stavsikt kornet kan passere og bredden lik den minste maskevidde i det maskesikt som kornet kan passere. Kornets lengde måles direkte. Kornformbetegnelsene fremgår av figur 4.a.2. I tillegg til kornformbetegnelsen angis om kornene er kantet, kantavrundet, rundet eller godt rundet. For materialer som inngår i standard sorteringer angis om materialet er knust (K), naturlig (N) eller delvis knust (NK). Overflaten betegnes som glatt eller ru.

2.5 Lagringstetthet

Jordartens relative lagringstetthet kan uttrykkes som:

[math]\displaystyle{ D_m= {n_{maks} - n \over n_{maks} - n_{min}} }[/math] ,der porøsiteten n [math]\displaystyle{ = {Volum av porer \over Totalt volum} }[/math]


Alternativt kan relativ lagringstetthet uttrykkes som:

[math]\displaystyle{ D_{re}= {e_{maks} - e \over e_{maks} - e_{min}} }[/math] ,der poretallet e [math]\displaystyle{ = {Volum av porer \over Volum av fast stoff} }[/math]

Omtrentlige angivelser av lagringstetthet er gitt i tabell 4.a.3.

Tabell 4.a.3 Angivelse av lagringstetthet
Lagringstetthet Drn og Dre
Løs < 0,3
Middels 0,3 - 0,8
Fast > 0,8

2.6 Plastisitet

De plastiske (formbare) jordarter kan også benevnes etter sin plastisitet. Plastisiteten av leire er gitt i tabell 4.a.4, og uttrykkes ved plastisitetstallet Ip som er lik differansen mellom flytegrensen og plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen).

Tabell 4.a.4 Betegnelse av plastisitet for leire
Betegnelse av leire Betegnelse av plastisitet Ip
Lite plastisk Lav < 10
Middels plastisk Middels høy 10 - 20
Meget plastisk Høy > 20

I internasjonal sammenheng vil inndelingen være en annen da norske leirer er relativt lite plastiske.

2.7 Sensitivitet

Sensitivitet er forholdet mellom udrenert skjærfasthet av uforstyrret og omrørt materiale, og er gitt i tabell 4.a.5.

Tabell 4.a.5 Betegnelse av sensitivitet for leire
Betegnelse av leire Betegnelse av sensitivitet Sensitivitet St
Lite sensitiv Lav < 8
Middels sensitiv Middels 8 - 30
Meget sensitiv Høy > 30

Med kvikkleire forstås en leire som i omrørt tilstand er flytende, dvs. omrørt skjærfasthet < 0,5 kPa.

2.8 Humusinnhold

Målt innhold av humus i mineraljordartene bør angis i masseprosent av tørrstoff. Da måleresultatet avhenger sterkt av hvilken analysemetode som benyttes, skal metoden angis (gløding, lutekstraksjon, syretest).

3 Organiske jordarter

3.1 Humus

Humus er en fellesbetegnelse på organisk materiale i jordarter.

3.2 Torv

Torv er mer eller mindre omvandlede planterester. Etter formuldingsgraden klassifiseres torv i henhold til von Post skala H1 - H10 slik:

  • Fibertorv = planterester lett synlige, H1 - H4
  • Mellomtorv = planterester svakt synlige, H5 - H7
  • Svarttorv = planterester ikke synlige, H8 - H10

3.3 Gytje og dy

Gytje og dy består av vannavsatte plante- og dyrerester. De kan virke fete og elastiske.

Gytje viser vanligvis organisk struktur og har en gråbrun eller grågrønn farge som blir lysere ved tørking. Grovgytje viser tydelig struktur, fingytje mindre tydelig.

Dy er en strukturløs masse rik på utfelte humuskolloider av brunsvart farge, som ikke blir lysere ved tørking. Overgangsformer finnes.

3.4 Mold, matjord

Mold er sterkt omdannet organisk materiale med løs struktur.

Matjord er det øvre moldholdige jordlag.

3.5 Regler for benevning

Når innholdet av organisk materiale utgjør mer enn 30 prosent av tørrstoffet, benyttes den organiske jordarts navn alene. Når innholdet ligger mellom 30 og 6 prosent, benyttes den organiske jordarts navn i substantivform. Ligger innholdet mellom 6 og 1 prosent, benyttes den mineralske jordarts navn i substantivform, mens det organiske innhold angis i adjektivform.

Eksempler på benevning: Leirig gytje, sandig torv, gytjeholdig leire, humusholdig sand.

4 Geologiske tilleggsopplysninger

Nedenfor er angitt en del eksempler på tilleggsopplysninger som det kan være av interesse å ta med ved beskrivelsen av jordarter.

4.1 Opprinnelse

Morene, flygesand, marin leire, elvesand, forvitringsgrus, skjellsand, fyllmasse.

4.2 Innhold, sammensetning, utseende

Kvartssand, fyllittgrus, blokk- og steininnhold, trerester, innhold av skjell, jernsulfid, saltinnhold, kalkinnhold, lagdeling og farge.

4.3 Endring etter at jordarten er avsatt

Overkonsolidert, forvitret, utvasket, oppsprukket, sementert, resedimentert, omdannet til tørrskorpe.