Underbygning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav/Vedlegg/Jordartsklassifisering
Innledning
Jord kan bestå av enten mineralsk materiale, organisk materiale eller en blanding av disse. Innhold av finstoff og humus kan gjøre materialet plastisk (formbart). Stort sett faller skillet i plastisitet mellom friksjonsjord og kohesjonsjord. Kornstørrelse, plastisitet og organisk innhold er fundamentale faktorer for karakterisering av jord med en gitt mekanisk eller kjemisk sammensetning, fysiske egenskaper eller geologisk opprinnelse.
Mineralske jordarter
Fraksjonsinndeling
Mineralske jordarter inndeles i fraksjoner ut fra kornstørrelse på følgende måte, gitt i tabell 4.a.1:
| Fraksjon | Fraksjon | Kornstørrelse mm |
|---|---|---|
| Grovinndeling | Fininndeling | Kornstørrelse mm |
| Blokk | > 630 | |
| Stein | 63 - 630 | |
| Grus | 2-63 | |
| Grov | 20 - 63 | |
| Middels | 6,3 - 20 | |
| Fin | 2 - 6,3 | |
| Sand | 0,063-2 | |
| Grov | 0,63 - 2 | |
| Middels | 0,2 - 0,63 | |
| Fin | 0,063 - 0,2 | |
| Silt | 0,002-0,063 | |
| Grov | 0,02 - 0,063 | |
| Middels | 0,0063 - 0,02 | |
| Fin | 0,002 - 0,0063 | |
| Leir | < 0,002 |
Regler for benevning etter kornstørrelse
Etter leirinnhold
Beskrivelse av jordarter etter innholdet av leir.
| > 30 % | leirinnhold: | Jordarten angis bare som leire |
| 15 - 30 % | leirinnhold: | Jordarten angis som leire med de øvrige fraksjoner i
adjektivsform i den utstrekning det er av betydning for klassifisering av jordarten. |
| 5 - 15 % | leirinnhold: | Jordarten angis i adjektivsform som leirig. |
| < 5 % | leirinnhold: | Angis ikke, eventuelt beskrives materialet som
leirfattig. |
Fraksjonene leir og silt angis i masseprosent av materiale mindre enn 20 mm.
Mengden av frasiktet materiale dvs. materiale større enn 20 mm bør angis ( i masseprosent av totalt materiale).
Etter innhold av sand, grus og stein
Når innholdet av leir er mindre enn 15 % beskrives jordarten etter følgende:
| > 60 % | sand, grus el.steininnhold: | Jordarten angis i substantivs-form med de
øvrige fraksjoner i adjektivsform i den utstrekning det er av betydning for klassifisering av jordarten. |
| 20 - 60 % | sand, grus el. steininnhold: | Jordarten angis i adjektivsform som sandig, grusig
eller steinig. |
Fraksjonene sand og grus angis i masseprosent av materiale mindre enn 60 mm.
Mengden av frasiktet materiale dvs. materiale større enn 60 mm bør angis (i masseprosent av totalt materiale).
For øvrig
Når ingen fraksjoner kvalifiserer til substantiv brukes ordet materiale som substantiv med de enkelte fraksjoner benevnt i adjektivsform med avtakende masseandel.
Morene
Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle kornstørrelser fra leir til blokk.
Morenematerialene benevnes generelt som morene med de forskjellige fraksjoner i adjektivsform etter avtakende masseandel.
Eks.: Sandig morene, grusig sandig morene. Morene som inneholder mer enn 5 masseprosent leir benevnes spesielt etter følgende:
| > 15 % | leirinnhold: | Jordarten beskrives som moreneleire med de øvrige
fraksjoner i adjektivsform. |
| 5 - 15 % | leirinnhold: | Jordarten beskrives i adjektivsform som leirig morene
med de øvrige fraksjoner i adjektivsform i den utstrekning disse er av betydning for karakterisering av morenen. |
Eks.: Leirig siltig morene, leirig sandig morene, sandig moreneleire.
Materialfraksjonene angis i masseprosent av materiale mindre enn 60 mm. Mengden av frasiktet materiale dvs. materiale større enn 60 mm bør angis. Eksempel på korngraderingskurver er gitt i figur 4.a.1.
Gradering
For karakterisering av korngraderingen skal graderingstallet Cu = d60 /d10 normalt brukes, se tabell 4.a.2. Hvis dette av praktiske grunner ikke lar seg gjøre, kan koeffisienten d75 /d25 benyttes. Også maksimal kornstørrelse dmaks og midlere kornstørrelse d50 kan angis.
| Cu = d60 /d10 | Betegnelse |
|---|---|
| < 5 | Ensgradert |
| 5 - 15 | Middels gradert |
| > 15 | Velgradert |
Kornform
Kornformen gis betegnelse etter forholdet mellom flisighet (bredde/tykkelse) og stenglighet (lengde/tykkelse). Tykkelsen settes lik den minste maskevidde i det stavsikt kornet kan passere og bredden lik den minste maskevidde i det maskesikt som kornet kan passere. Kornets lengde måles direkte. Kornformbetegnelsene fremgår av figur 4.a.2. I tillegg til kornformbetegnelsen angis om kornene er kantet, kantavrundet, rundet eller godt rundet. For materialer som inngår i standard sorteringer angis om materialet er knust (K), naturlig (N) eller delvis knust (NK). Overflaten betegnes som glatt eller ru.
Lagringstetthet
Jordartens relative lagringstetthet kan uttrykkes som:
| ,der porøsiteten n |
Alternativt kan relativ lagringstetthet uttrykkes som:
| ,der poretallet e |
Omtrentlige angivelser av lagringstetthet er gitt i tabell 4.a.3.
| Lagringstetthet | Drn og Dre |
|---|---|
| Løs | < 0,3 |
| Middels | 0,3 - 0,8 |
| Fast | > 0,8 |
Plastisitet
De plastiske (formbare) jordarter kan også benevnes etter sin plastisitet. Plastisiteten av leire er gitt i tabell 4.a.4, og uttrykkes ved plastisitetstallet Ip som er lik differansen mellom flytegrensen og plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen).
| Betegnelse av leire | Betegnelse av plastisitet | Ip |
|---|---|---|
| Lite plastisk | Lav | < 10 |
| Middels plastisk | Middels høy | 10 - 20 |
| Meget plastisk | Høy | > 20 |
I internasjonal sammenheng vil inndelingen være en annen da norske leirer er relativt lite plastiske.
Sensitivitet
Sensitivitet er forholdet mellom udrenert skjærfasthet av uforstyrret og omrørt materiale, og er gitt i tabell 4.a.5.
| Betegnelse av leire | Betegnelse av sensitivitet | Sensitivitet St |
|---|---|---|
| Lite sensitiv | Lav | < 8 |
| Middels sensitiv | Middels | 8 - 30 |
| Meget sensitiv | Høy | > 30 |
Med kvikkleire forstås en leire som i omrørt tilstand er flytende, dvs. omrørt skjærfasthet < 0,5 kPa.
Humusinnhold
Målt innhold av humus i mineraljordartene bør angis i masseprosent av tørrstoff. Da måleresultatet avhenger sterkt av hvilken analysemetode som benyttes, skal metoden angis (gløding, lutekstraksjon, syretest).
Organiske jordarter
Humus
Humus er en fellesbetegnelse på organisk materiale i jordarter.
Torv
Torv er mer eller mindre omvandlede planterester. Etter formuldingsgraden klassifiseres torv i henhold til von Post skala H1 - H10 slik:
- Fibertorv = planterester lett synlige, H1 - H4
- Mellomtorv = planterester svakt synlige, H5 - H7
- Svarttorv = planterester ikke synlige, H8 - H10
Gytje og dy
Gytje og dy består av vannavsatte plante- og dyrerester. De kan virke fete og elastiske.
Gytje viser vanligvis organisk struktur og har en gråbrun eller grågrønn farge som blir lysere ved tørking. Grovgytje viser tydelig struktur, fingytje mindre tydelig.
Dy er en strukturløs masse rik på utfelte humuskolloider av brunsvart farge, som ikke blir lysere ved tørking. Overgangsformer finnes.
Mold, matjord
Mold er sterkt omdannet organisk materiale med løs struktur.
Matjord er det øvre moldholdige jordlag.
Regler for benevning
Når innholdet av organisk materiale utgjør mer enn 30 prosent av tørrstoffet, benyttes den organiske jordarts navn alene. Når innholdet ligger mellom 30 og 6 prosent, benyttes den organiske jordarts navn i substantivform. Ligger innholdet mellom 6 og 1 prosent, benyttes den mineralske jordarts navn i substantivform, mens det organiske innhold angis i adjektivform.
Eksempler på benevning: Leirig gytje, sandig torv, gytjeholdig leire, humusholdig sand.
Geologiske tilleggsopplysninger
Nedenfor er angitt en del eksempler på tilleggsopplysninger som det kan være av interesse å ta med ved beskrivelsen av jordarter.
Opprinnelse
Morene, flygesand, marin leire, elvesand, forvitringsgrus, skjellsand, fyllmasse.
Innhold, sammensetning, utseende
Kvartssand, fyllittgrus, blokk- og steininnhold, trerester, innhold av skjell, jernsulfid, saltinnhold, kalkinnhold, lagdeling og farge.
Endring etter at jordarten er avsatt
Overkonsolidert, forvitret, utvasket, oppsprukket, sementert, resedimentert, omdannet til tørrskorpe.
