Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt/Vedlegg/Profiler

MINSTE TVERRSNITT I BANE NOR

Frittromsprofiler er et uttrykk som er noe ulikt definert hos de forskjellige jernbaneforvaltninger og i UIC. Begrepet er ikke definert i Bane NORs tekniske regelverk, men ofte benyttes frittromsprofil som den grenselinjen vi ikke må komme innenfor ved montering av anleggsdeler i infrastrukturen. Rommelig sett vil frittromsprofilet ligge et sted mellom materiellets grenselinje for det kinematiske plassbehov og minste tverrsnitt, og slik at nødvendige toleransekrav er tatt hensyn til.

Tverrsnittet av det rommet til hver side av sporet, over sporet og mellom skinnene, som skal være fritt for hindringer for å sikre den forutsatte klaring for framføring av tog, betegnes ved Bane NOR som minste tverrsnitt. Teknisk regelverk definerer følgende minste tverrsnitt: A-85, A-96, A-96T, AC og Minste tverrsnitt for nye baner. Av disse er A-85 det minste tverrsnittet, og Minste tverrsnitt for nye baner det største.

I praksis forekommer stedvise innskrenkninger av minste tverrsnitt. Slike innskrenkninger kan være anleggsdeler i infrastrukturen som på grunn av sporforskyvninger m.m. over tid har kommet inn i profilet for minste tverrsnitt. Eksempelvis kan nevnes en kontaktledningsmast eller plattformkant som i utgangspunktet var bygget utenfor minste tverrsnitt.

I tillegg til minste tverrsnitt for fremføring av tog er det definert et tverrsnitt for ”fremføring” av kontaktledningsanlegg (kl-anlegg) inklusive strømavtaker montert på tog (tverrsnitt E). Minste tverrsnitt E er det profilet som trengs dersom kl-anlegget skal bygges med minimumskrav til kontaktledningshøyde og systemhøyde. For en elektrifisert bane vil det minste totalprofilet være summen av minste tverrsnitt for fremføring av tog og tverrsnitt E.

For målsatte skisser av tverrsnittene henvises det til Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Profiler_og_minste_tverrsnitt.

Normal kontaktledningshøyde fra skinneoverkant (sok) og avstand mellom kontaktledning og bæreline (ved utliggerpunkt/mast) er angitt i tabellen i avsnittet minste tverrsnitt E

PROFILER OG LASTTILFELLER i BANE NOR

For å beskrive banestrekningenes kapasitet med hensyn på det rullende materiellets fremføringsmuligheter i høyden og bredden med last benyttes i tillegg til profilbetegnelsen begrepet lasttilfelle. For hver banestrekning angir infrastrukturforvalter hvilke profiler/lasttilfeller som kan fremføres. Ved fremføring av vognlastvogner (normalt fremført i tømmertog, vognlasttog og industritog) må vogner med last ikke overskride fremføringsstrekningens maksimale profil. Standard vogner for kombinerte transporter, lastet med standard intermodale lastbærere, må ikke overskride fremføringsstrekningens maksimale lasttilfelle (Combi Transport Profile Number C/P).

De enkelte profiler og lasttilfeller er gyldige for de vogner som tilfredsstiller tekniske forutsetninger som vognlengde, høyde, akselavstand, overheng, forutsetninger om sporets beliggenhet m.m.

For å kunne avgjøre hvilke typer rullende materiell som kan tillates på den enkelte banestrekning, må det utføres beregninger/simuleringer for å kontrollere at det ikke er konflikter med banens profil eller innskrenkninger i dette. For elektrifiserte strekninger må det i tillegg kontrolleres at det ikke kan oppstå konflikter med kontaktledningen og at fri passasje for strømavtakere sikres.

De ulike profilene konstrueres på bakgrunn av behovene for fremføring av ulike typer rullende materiell. Dagens jernbanenett, eller deler av dette, tilfredsstiller i hovedsak følgende profiler:

Internasjonale framføringsprofiler

Samtlige banestrekninger med ordinær trafikk kan trafikkeres med statisk og kinematisk spesifikasjon av følgende internasjonale referanseprofiler:

• G1 (UIC 505-1/prEN 15273-1)
• GA (UIC 505-1/prEN 15273-1)
• GB (UIC 505-1/prEN 15273-1)
• Kombinerte transporter iht. UIC 596-6

Tillatt størrelse på kombinerte transporter (Combined Transport Profile Number(CTPN)) for de enkelte banestrekninger fremgår av strekningskart i Network Statement. Det er angitt framførinsgprofil konteinere og semihengere opptil P/C 410 og P/C 80.

Nasjonale profiler

For å kunne utnytte kapasiteten i norsk infrastruktur, og da i særdeleshet de kurveutslag banene er bygget med, er det etablert følgende nasjonale profil:

• Dynamisk referanseprofil NO1
• Dynamisk referanseprofil NO1 prEN 15273 og de betingelser dette er basert framgår av Network Statement. Profilet gjelder samtlige banestrekninger med ordinær trafikk.
• Statisk spesifisert tilleggsprofil med ekstra høyde
• Multipurpose vognprofil: Utviklet for bruk av høye lukkede vogner tilsvarende multipurpose. Kan benyttes av alt materiell på de banestrekninger og med de spesifikke betingelser som framgår av vedlegg 3.3.2.1.3.

PROFILMESSIGE SAMMENHENGER

Tabellen nedenfor angir en grov skissering av hvilke minste tverrsnitt for tog som tillater fremføring av de ulike profilene/lasttilfellene. Tabellen må brukes med varsomhet fordi vi ofte har innskrenkninger i minste tverrsnitt, slik at vi i praksis må kontrollere profilene/lasttilfellene mot strekningenes innmålte profiler vha. simuleringer.

	Minste tverrsnitt for fremføring av tog	Profil/lasttilfelle
Eksisterende baner	A-85	NO1, G1, GA, GB Multipurpose1
Eksisterende baner	A-96	C/P 410
Eksisterende baner	A-96 T
Eksisterende baner	A-C	GC
Nye baner	Minste tverrsnitt for nye baner	Alle

¹⁾ Avhenger av isolasjonsavstand til kontaktledningen

Nedenfor vises det dynamiske profilet NO1, se Figur 1.

Ofte benyttede minste tverrsnitt, profiler og lastetilfeller på Bane NORs nett er skissert i Figur 2.

Figur 1: Dynamisk profil NO1

Figur 2: Sammenstilling av profiler