Vedlegg b Skjøting og terminering av kabel

1 Generelt om skjøtemetode

Denne skjøtemetoden er godt egnet for signalkabler med en vaselinfylt kjerne med enkeltledere. Metoden egner seg like godt for tidligere signalkabler uten vaselinfylling.

Metoden er også egnet der det er følgende skade på kabelen:

• grov skade i ytre kappe
• i ytre og i indre kappe
• feil på enkeltleder i kabelskjøt
• feil i innstøpt skjøt

I noen tilfeller kan skaden utbedres, og skadestedet beskyttes av et krympeflak uten nødvendigvis å måtte skjøte om igjen alle lederne.

Der innstøpte skjøter kuttes bort, kan det være mulig å utbedre også denne skaden med bruk av bare ett krympeflak ved bare å skjøte inn en ekstra isolert tråd på hver enkelt lederforbindelse (bruk av to skjøtehylser per lederforbindelse).

Det er viktig med et godt arbeidsmiljø under skjøtearbeidet slik at skitt og smuss holdes unna de åpne kabeltampene. Bruk derfor skjøtestativ for å holde kabeltampene i posisjon under arbeidet. Er det kraftig vind, nedbør eller fare for nedbør, skal det settes opp telt over skjøteplassen.

Vaselinfylt kabel er riktignok robust mot vanninntrengning, men der kabel trekkes ut i det fri og ikke termineres eller skjøtes samme dag, skal det påsettes (eventuelt påkrympes) en tettende endehette for å unngå vanninntrengning. Tape gir ikke her tilstrekkelig beskyttelse mot vanninn­trengning.

OBS også kabeltamper på kabeltrommel skal ha beskyttende endehette!

2 Sikkerhet

Vær oppmerksom på at kabler som er uten isolerende endehette i den andre enden, eller som er terminert, kan overføre farlige (induserte) spenninger. Om nødvendig etableres nødvendig sikkerhet gjennom jording under skjøtearbeidet.

Sørg også for nødvendig lufting ved bruk av løsemidler for rengjøring.

Unngå skade fra skarpe kanter på f.eks. stålbåndene.

En lang langlinjekabel armert med aluminiumstråder kan føre en kraftig strøm, og ved skjøting, åpning av skjøt eller jording av aluminiumstrådene kan det oppstå lysbue og/eller farespenninger.

• Bruk redskap med nødvendig elektrisk isolasjon.
• Kontroller spenningen på aluminiumstrådene før de berøres.
• Før aluminiumstrådene kappes, skal det etableres en midlertidig elektrisk forbikobling over skjøteåpningen til det er etablert en permanent elektrisk sammenkobling over skjøten.
• Vurder tiltak før aluminiumstrådene (eller innskjøtt jordingsleder) til- eller frakobles jordelektrode.

3 Verktøy

• skjøtestativ
• elektrisk varmepistol med U-munnstykke
• blåselampe, propanbrenner
• eventuelt 230 V-aggregat for varmepistol og arbeidslys
• presstang for skjøtehylser
• kabelkutter
• avbiter, kniv, saks, metermål

4 Materiell

• sett med limbelagt armert/forsterket krympeflak, se Tabell 1
• uisolerte skjøtehylser for kobbertråd, tilpasset aktuell lederdiameter
• smeltehylse og krympehylse for lederskjøt
• fortinnet, flettet kobberbånd
• klemfjærhylse
• selvvulkaniserende bånd
• plastbånd uten lim
• løsemiddel, fortrinnsvis isopropanol
• tørkepapir (eventuelt filler)

Normalt er det også bruk for fint smergelpapir, tape og litt kontaktfett. I noen tilfeller kan det være aktuelt å ha merkelapper for å merke (nummerere) lederne før sammenskjøtingen.

Tabell 1: Oversikt over kabler, oppbygning, skjøteåpning og krympeflak

Kabeltype a	kjerne b	lag 1 b	lag 2 b	lag 3 b	lag 4 b	lag 5 b	Skjøteåpning (min. – maks.)	lengde c	diameter c	Type
18 x 0,9 mm MEBI (balise)	18 d e	─	─	─	─	─	300 – 350	750	75 / 15	Flak
2 x 1,5 mm2 FEBI 750 V	2	─	─	─	─	─	200 – 350	750	30 / 8	Hylse
4 x 1,5 mm2 FEBI 750 V	4	─	─	─	─	─	200 – 350	750	30 / 8	Hylse
7 x 1,5 mm2 FEBI 750 V	1	6	─	─	─	─	250 – 350	750	30 / 8	Hylse
12 x 1,5 mm2 FEBI 750 V	3	9	─	─	─	─	250 – 350	750	75 / 15	Flak
19 x 1,5 mm2 FEBI 750 V	1	6	12	─	─	─	300 – 350	750	75 / 15	Flak
27 x 1,5 mm2 FEBI 750 V	3	9	15	─	─	─	300 – 450	850	75 / 15	Flak
37 x 1,5 mm2 FEBI 750 V	1	6	12	18	─	─	300 – 450	850 *	75 / 15	Flak
48 x 1,5 mm2 FEBI 750 V	3	9	15	21	─	─	350 – 600/1100	1000/1500	125 / 30	Flak
65 x 1,5 mm2 FEBI 750 V	1	6	13	19	26	─	350 – 600/1100	1000/1500	125 / 30	Flak
80 x 1,5 mm2 FEBI 750 V	3	9	16	23	29	─	400 – 600/1100	1000/1500	125 / 30	Flak
96 x 1,5 mm2 FEBI 750 V	1	6	15	19	25	30	400 – 600/1100	1000/1500	125 / 30	Flak
L1-MEBI-45P (2,0 mm2 ) Seriebalise	2	─	─	─	─	─	200 – 350	750	30 / 8	Hylse
2 x 2,5 mm2 FEBI 750 V	2	─	─	─	─	─	200 – 350	750	30 / 8	Hylse
4 x 2,5 mm2 FEBI 750 V	4	─	─	─	─	─	200 – 350	750	30 / 8	Hylse
7 x 2,5 mm2 FEBI 750 V	1	6	─	─	─	─	250 – 350	750	75 / 15	Flak
12 x 2,5 mm2 FEBI 750 V	3	9	─	─	─	─	300 – 350	750	75 / 15	Flak
19 x 2,5 mm2 FEBI 750 V	1	6	12	─	─	─	300 – 450	850	75 / 15	Flak
27 x 2,5 mm2 FEBI 750 V	3	9	15	─	─	─	300 – 450	850 *	75 / 15	Flak
37 x 2,5 mm2 FEBI 750 V	1	6	12	18	─	─	300 – 450	850 *	75 / 15	Flak
48 x 2,5 mm2 FEBI 750 V	3	9	15	21	─	─	350 – 600/1100	1000/1500	125 / 30	Flak
65 x 2,5 mm2 FEBI 750 V	1	6	13	19	26	─	350 – 600/1100	1000/1500	125 / 30	Flak
80 x 2,5 mm2 FEBI 750 V	3	9	16	23	29	─	400 – 600/1100	1000/1500	125 / 30	Flak
96 x 2,5 mm2 FEBI 750 V	1	6	15	19	25	30	400 – 600/1100	1000/1500	125 / 30	Flak
2 x 6 mm2 FEBI 750 V	2	─	─	─	─	─	200 – 350	750	30 / 8	Hylse
4 x 6 mm2 FEBI 750 V	4	─	─	─	─	─	200 – 350	750	30 / 8	Hylse
2 x 10 mm2 FEBI 750 V	2	─	─	─	─	─	200 – 350	750	30 / 8	Hylse
4 x 10 mm2 FEBI 750 V	4	─	─	─	─	─	200 – 350	750	75 / 15	Flak
2 x 16 mm2 FEBI 750 V	2	─	─	─	─	─	200 – 350	750	30 / 8	Hylse
4 x 16 mm2 FEBI 750 V	4	─	─	─	─	─	250 – 350	750	75 / 15	Flak
* Mulig krympeflak for kabler som har en diameter på minst 30 mm.							300 – 600/1100	1000/1500	125 / 30	Flak

^a Eldre kabler uten vaselin (EEBE, EEBI, EESE, EESI etc.) håndteres på samme måte som FEBI.

^b Fargekoding internt i kjerne og i hvert lag for kabler med mange ledere:

• første leder: rød (angir start)
• neste leder: sort (angir telleretning)
• øvrige ledere: en sekvens av hvit-lyseblå-lysegrå-hvit-lyseblå- ... osv.

^c For krympeflak og krympehylse er det oppgitt lengde og mulig maksimal- og minimal-diameter henholdsvis før og etter krymping.

^d Lederne er plassert tilfeldig (randomisert) og med fargekode etter IEC 60304. Fargene brun, rød, oransje, gul, grønn, blå, fiolett, grå og hvit gjentas for de siste 9 lederne, men her med en sort stripe i tillegg.

^e For ledere med diameter på 0,9 kan det vurderes bruk av 10 pars skjøtemodul i stedet for skjøtehylse, smeltehylse og krympehylse.

5 Skjøting

5.1 Tilrettelegging på skjøtestedet

For kabler forlagt i bakken er det en fordel med en passe bukt på kabelen for å unngå strekkpå­kjenninger i forbindelse med setninger. For kabel i (betong-)kanal er det heller en fordel med en begrenset bukt på kabelen. Her kan det være hensiktsmessig å ta av kanallokkene i noen meters lengde på hver side av skjøtestedet og å løfte noe opp i kabelen.

Rigg opp skjøtestativet og plasser om nødvendig et telt over skjøtestedet. Rigg til eventuelt aggregat med 230 V for bruk til arbeidslys og varmepistol.

Tilpass lengder slik at den ferdigskjøtte kabelen får en passende bukt. Det kan være bekvemt å bruke krympeflaket som mal for å plassere festesone, tettesone og skjøteåpning på de to kabeltam­pene. Merk begynnelsen og slutten på feste- og tette-sonene på de to kabeltampene. Studér Tabell 1.

Figur 1: Preparering av kabel for skjøting

5.2 Preparering av kabeltampene

Tørk av ytterkappen.

1. For å oppnå et rent og lite oppfliset kapp av stålbåndene, anbefales først å kappe ytterkappen 3 cm inn i tettesonen.
2. Snitt opp ytterkappen og fjern ytterkappen (i skjøteåpningen og delvis i tettesonen).
3. Skjær snitt i stålbåndene og brekk dem av.
4. Fjern ytterkappen helt i tettesonen. Bruk eventuelt tape for å holde stålbåndene på plass.
5. Skrubb ytterkappen i festesonen med fint smergelpapir; det gir bedre feste til krympeflaket.
6. Snitt forsiktig i indre kappe i skjøteåpningen og fjern den indre kappen her.
7. Tørk av kabelkjernen med tørkepapir dynket med isopropanol for å vaske ut vaselinen.
8. Aluminiumsfolie vikles rundt ytterkappen der krympeflaket vil ende. Dette er for beskyttelse av ytterkappen når krympeflaket skal varmes opp – kan gjøres senere.
9. Dersom det er små kabler som skjøtes, og det i følge Tabell 1 skal brukes krympehylse i stedet for krympeflak, er det nå tid får å tre krympehylsen inn på en av kabeltampene.
10. Fest kabeltampene i skjøtestativet. Det blir gjerne en liten bukt på lederne i skjøtestativet. Kontroller med krympeflaket at det stikker litt utover festesonene på begge sider (15-20 mm).
11. Brett ut lederne i det ytterste laget slik at det er enkelt å holde rede på lederrekkefølgen. Fest eventuelt tape stramt rundt resten av lederbunten. Brett ut neste lag tilsvarende, osv.

5.3 Skjøting av enkeltledere

En skjøtt leder bygger litt mer i bredden enn en vanlig leder, men forskjellen er begrenset. For kabler med mange ledere anbefales det å fordele skjøtene på enkeltlederne noe i lengderetningen.

MERK: Sjekk at skjøtehylser for kopperledere har rett dimensjon. Det er egne skjøtehylser for ledere med tverrsnitt på henholdsvis 1,5 mm², 2,5 mm², 6 mm², 10 mm² og 16 mm².

1. Varm opp varmepistolen med påsatt U-munnstykke til 350 ºC. Finn leder nummer én i begge tampene.
2. Legg lederne med overlapp og en passende bukt (5-10 mm slakk).
3. Klipp av lederne samtidig.
4. Finn én smeltehylse og én krympehylse for lederskjøt. Tre krympehylsen over smeltehylsen og tre begge to innpå den ene ledertampen. Se Figur 2.
5. Avisolér de ytterste 6-8 mm på begge ledertampene.
6. Krymp en skjøtehylse med presstang – først på den ene lederen – og dernest på den andre. Pass på at det er en glippe på 1 mm mellom lederisolasjonen og skjøtehylsen (se Figur 2).
7. Tre smeltehylse/krympehylse tilbake over skjøtehylsen.
8. Bruk varmepistolen med U-munnstykke (se Figur 3) og smelt/krymp de to hylsene på plass.
9. Finn neste leder i begge kabeltampene og gjenta prosedyren fra punkt 2.

Figur 2: Skjøting av ledere

Tilrettelegging av smeltehylse og krympehylse og etterfølgende krymping krever litt presisjon. Se til at disse hylsene blir liggende symmetrisk over skjøtehylsen som i Figur 2.

Start krympingen over skjøtehylsen og beveg varmepistolen ut til sidene. Merk at de siste 2-3 mm ikke skal krympes. Dette er for å hindre varmeskade på selve lederisolasjonen. Studér Figur 2. Ved korrekt utført krymping skal smeltehylsen være uten skrukker.

Det kan også være nødvendig å beskytte de ferdigskjøtte ledene mot ekstra varme. Egnet beskyttelse kan være deler av brannteppe, silikonmatte, kartong eller lignende.

Figur 3: Krymping av smeltehylse og krympehylse

5.3.1 Skjøting av par i telekabel

Telekabler har i mange år vært vaselinfylt, og de er følgelig ikke like utsatt for vanninntrengning i lengderetningen. Det kan her brukes annet skjøtemateriell på lederne (parene), enten skjøteklemme med knivkontakt eller skjøtemoduler (for 10 eller 25 par).

5.4 Innpakking av skjøten

Når alle lederskjøtene er ferdigstilt og kontrollert visuelt, pakkes skjøten inn slik at det senere er mulig å ta opp en skjøt for inspeksjon og eventuell korreksjon uten å gjenta hele skjøteprosedyren.

1. Det vikles minst to lag med plastbånd (uten lim) rundt de sammenskjøtte lederne i hele skjøteåpningen, se Figur 4 - eller bruk eventuelt bomullsbånd (mindre fare for skade på lederisolasjon ved åpning av skjøten).
2. Utenpå plastbåndet vikles ett lag med selvvulkaniserende bånd i hele skjøteåpningen og inn til stålbåndene. Båndet strekkes godt og legges på med 50 % overlapp. Se Figur 4.
3. Legg ett lag med plastbånd (uten lim) over det selvvulkaniserende båndet.
4. Jordlederne legges sammen, kappes på samme sted og skjøtes med en skjøtehylse.
5. Legg på et tynt lag med kontaktfett på stålbåndene i begge tettesonene.
6. Legg på et lag med fortinnet flettet kobberbånd i hele skjøteåpningen og begge tettesonene slik at det blir god kontakt fra stålbåndene til kobberbåndet og videre til stålbåndene til den andre kabeltampen. (Fortinnet flettet kobberbånd brukes også på kabler uten stålbånd.)
7. Sett på klemfjærhylse på de to stedene der kobberbåndet har kontakt med stålbåndene. (Klemfjærhylse brukes ikke på kabler uten stålbånd.)
8. Legg ett lag med plastbånd (uten lim) over det fortinnede kobberbåndet.
9. Dersom det er valgt en redusert skjøteåpning, må krympeflaket kappes til på lengden. Legg krympeflaket rundt skjøten og tre på låseskinnen over sømmen i krympeflaket.
10. Bruk propanbluss for krymping av krympeflaket. Start på midten av krympeflaket og arbeid utover – først mot den ene siden – dernest mot den andre. Se detaljer i Figur 5. Når det er tilstrekkelig krymping, har krympeflaket markant skiftet kulør. Det er også vanlig at det tyter ut lim i endene.
11. Rydd opp etter skjøtearbeidet slik at krympeflaket får kjølne minst ti minutters tid før kabelen legges permanent til rette. Dersom aluminiumsfolien for varmebeskyttelse er lett å få av, kan den med fordel fjernes.

Figur 4: Innpakking av skjøten

Figur 5: Krymping av krympeflak

6 Åpning av en skjøt

En skjøt som er pakket inn som vist tidligere, kan enkelt åpnes for inspeksjon og eventuell korreksjon. Er det brudd på en lederforbindelse, er det tilstrekkelig å utbedre den ene forbindelsen uten å skjøte om de andre lederne.

Følgende prosedyre følges:

1. Krympeflaket forvarmes.
2. Lag ett snitt i krympeflaket i hele lengden. Tips: varm opp knivbladet.
3. Brett tilside krympeflaket og riv det av.
4. Fjern klemfjærhylsene og det fortinnede, flettede kobberbåndet.
5. Kapp jordlederen ved skjøtehylsen. (Den må senere skjøtes etter at nytt selvvulkaniserende bånd er på plass.)
6. Forvarm det selvvulkaniserende båndet og snitt forsiktig langs skjøten slik at skade på lederne unngås.
7. Fjern det selvvulkaniserende båndet.

De skjøtte lederne skulle nå være tilgjengelige for inspeksjon og eventuell utbedring. Siden smeltehylsen og krympehylsen for lederskjøter er transparent, er det i noen tilfeller mulig å oppdage en marginalt krympet skjøt rent visuelt.

Til slutt kan kabelskjøten pakkes inn på ny slik som tidligere beskrevet i 5.4 .

7 Preparering av vaselinfylt signalkabel for terminering

En vaselinfylt kabel med stålbånd og flammehemmende ytre kappe vil ha rimelig gode brannegenskaper og kan føres inn til kabelslutt i teknisk hus. Likevel bør kabelføringen optimaliseres slik at lengden av kabel i hus blir mest mulig begrenset, og at kabelen føres opp til rekkeklemmene. Det er imidlertid et svakt punkt i termineringen der kabelkjernen er eksponert. Det kan her brukes et brannhemmende tettingsmiddel til forsegling. Denne forseglingen kan foretas umiddelbart etter terminering, men det er også mulig å forberede arbeidet (se 7.1) og senere tilføre tettingsmiddelet for mange termineringer under en samlet aksjon (se 7.3).

For kabeltermineringer i objekter (drivmaskiner og lignende) er det ønskelig men ikke påkrevd med forsegling. Forsegling etableres der dette enkelt kan utføres.

7.1 Forberedelse til tetting

Kabeltampen prepareres. De fleste punktene (1 til 8) i 5.2 er relevant også her. Jordlederen kappes og krympes i en skjøtehylse sammen med en isolert jordleder med samme ledertverrsnitt. Denne jordlederen skal koples til hovedjordingspunktet i kabelslutten. Kabelen føres opp til tilkopling på rekkeklemmer.

En krympehylse med diameter på maksimalt det doble av kabeldiameteren og med en lengde på ca. 10–15 cm tres inn på kabeltampen. Krympehylsen posisjoneres 1–2 cm over der den indre kappen slutter, og den nederste delen av krympehylsen krympes fast til den ytre kappen på kabelen. Resten av krympehylsen beholdes uten krymping, se Figur 6.

Figur 6: Påkrympet krympehylse

Figur 7: Krympehylse med tettingsmiddel

Kabelen kan nå festes på endelig posisjon. De enkelt lederne tilpasses på lengde og avisoleres. Lederne merkes og termineres på rekkeklemme.

7.2 Terminering på rekkeklemmer

Også kabler må håndteres med omhu, ellers kan resultatet fort bli som i Figur 9. Årsaken til at isolasjonen trekker seg tilbake, kan være:

• overstrekt kabel ved uthaling (dvs. skade på kabelen), spesielt der det brukes kjøretøy

• bruk av uegnet verktøy ved avisolering (isolasjonen slites av).

I det første tilfellet bør det vises stor oppmerksomhet der det ikke brukes trekkemaskin med clutchdrev og korrekt innstilt trekkraft, og årsaken i det andre tilfellet er en dårlig unnskyldning. Der situasjonen er som i Figur 9, bør termineringen rettes opp, for eksempel ved å kappe lederen og feste lederen på ny i rekkeklemmen.

Lederne i en kabel merkes med rekkeklemmenummer (x) i stigende nummersekvens. Der en leder har et annet trådnummer enn rekkeklemmens tilkoplingsnummer, merkes lederen med trådnummer (Tx) og rekkeklemmenummer (Kx), se Figur 8.

Interne kabler i teknisk rom kan ha flere kabler i samme rekkeklemmenummerserie, terminert i stigende eller synkende orden etter normert tellemåte. Trådene i disse kablene merkes med rekkeklemmenummer (x).

Både i Figur 8 og Figur 9 gjenstår oppfylling av tettingsmiddel.

Figur 8: Terminert og merket kabel

Figur 9: Uheldig utførelse av terminering

7.3 Tetting i kabelterminering

Det kan brukes brannhemmende tettingsmiddel som er vannbasert eller silikonbasert. Fordelen med silikonbasert tettingsmiddel er at oppbevaring er ukritisk, mens vannbasert tettingsmiddel ikke tåler frost under lagring. Noen eksempler på produkter er:

Produsent	Vannbasert	Silikontype
Firesafe	Fugemasse akryl	MA-3S Silikon
FireSeal	FireStop A	FireStop 1000
Tangit	FP 430

Tettingsmiddelet fylles så opp i tomrommet mellom kabelen og krympehylsen. Bruk eventuelt et redskap for å stappe sammen massen. Tørk eventuelt bort søl av tettingsmiddelet, se Figur 7.

Tettingsmiddelet har lang herdetid, og det er en fordel at termineringen får stå i fred.

7.4 Tetting i kabelnipler

For utstyr langs sporet er det ofte kabelinnføringer i nippel med gummipakning for å gi vanntett innføring. For kabler med en indre kappe, stålbåndarmering og en ytre kappe, kan det ved skade på ytterkappe trenge inn vann mellom ytre og indre kappe, og dette vannet vil snart flyte utover i kabelen. Imidlertid vil ikke dette påvirke de elektriske egenskapene i kabelen.

Dersom en kabel føres inn i en nippel med ytterkappen på, kan imidlertid vann trenge inn i utstyret. Anbefalingen er defor å fjerne stålbåndarmeringen og ytterkappen på den tampen av kabelen som føres inn i nippelen.