520 2022 Endringsartikkel 3183
Innhold
1 Endringsinformasjon
EndringsID | 3183 |
Forslagsdato | 25.01.2022 |
Forslagsstiller | Geir Svanø |
Klassifisering | Nytt krav |
Bok | 520 Underbygning, prosjektering og bygging |
Kapittel | 6 Banelegeme |
Avsnitt | 3.2 |
Forslagstekst | Nytt krav i avsnitt 3.2
bakgrunn: Det er behov for eit stabilt og jamnt underlag for ballastmatter når desse skal leggast ut under ballast i tunnel. forslag: Når ballastmatter skal legges på et formasjonsplan bygd opp av friksjonsmasser skal det legges ut et avrettingslag av mekanisk stabiliserte masser av finere gradering enn oppbyggingen ellers. Det anbefales FK 2-32 mm som komprimeres. Tykkelsen skal ikke være mindre enn to ganger største steinstørrelse. |
Referansedokumenter |
2 Systemdefinisjon
Ballastmatter blir brukt for å redusere støy og vibrasjonar frå togtrafikk til omgivnaden. Desse blir lagt på formasjonsplan av betong og på formasjonsplan av friksjonsmassar i tunnel. Massar som blir lagt ut for å bygge opp til formasjonsplan i tunnel har ugunstig kornfordeling (20-120 mm) til å legge ballastmatte på og det har blitt praktisert å legge inn eit mekanisk stabilisert avrettingslag med finare gradering som dannar eit godt fundament for ballastmattene. Denne praksisen bør takast inn i Teknisk Regelverk.
3 Vurdering av endringen
Hjelpetekst: For hver RAMSLØK-parameter gis en selvstendig vurdering, underbygget med argumentasjon, av hvordan endringen vil påvirke aspektene listet nedenfor for den aktuelle parameteren, sammen med eventuelle antakelser, forutsetninger eller kompenserende tiltak.
3.1 R - pålitelighet
Det kan reknast at løysinga som er beskriven har ikkje kortare levetid enn ballastmattene som skal leggjast ut oppå avrettingslaget.
3.2 A - tilgjengelighet
Hjelpetekst: Hvor stor del av tiden systemet vil fungere som påkrevd.
Systemet er del av underbygning og vil ikkje ha tidsavbrudd i fungering
3.3 M - vedlikeholdbarhet
Hjelpetekst: Vedlikeholdet som må utføres for at systemet skal kunne opprettholde og gjenopprette sin evne til å fungere som påkrevd.
Systemet skal ikkje haldast ved like
3.4 S - sikkerhet
Hjelpetekst: Systemets evne til å kontrollere farer på overordnet jernbanesystemnivå.
Systemet påverkar ikkje farar på overordna jernbanesystemnivå.
Hjelpetekst: Muligheten for at farer kan oppstå dersom systemet svikter.
Eventuell svikt i funksjon vil komme gradvis slik at tiltak kan setjast i verk.
3.5 L - levetid og kapasitet
Hjelpetekst: Systemets forventede levetid.
Systemet er venta å ha levetid lenger enn ballastmattene som skal understøttast.
3.6 Ø - økonomi
Systemet er eit undersystem for ballastmatter og er ein føresetnad for å bruke slik. Hovudkostnaden er innkjøp og installasjon av mattene.
3.7 K - klima og miljø
Hjelpetekst: Betingelsene knyttet til klimatiske forhold.
Hjelpetekst: Miljøbelastninger.
Ballastmatter reduserer støy og vibrasjonar og miljøvinsten er knytt til bruken av desse. Undersystemet som er beskrive i denne endringsartikkelen er ein føresetnad for å bruke slike matter.
3.8 Oversikt over dokumenter som er relevante for vurderingen av endringen
3.9 Høringskommentarer
4 Innstilling fra fagansvarlig
Anbefaler at det blir lagt inn eit nytt krav i slutten av avnsitt 3.2 "Oppbygging til formasjonsplan"; bok 520 "Prosjektering og bygging" (Underbygning), Kap 6 "Banelegeme" https://trv.banenor.no/wiki/Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Banelegeme#Oppbygging_opp_til_formasjonsplan_.28FP.29
Kravet gjeld formasjonsplan i tunnel der det skal leggjast ut ballastmatte.
Når det er foreslått også å ta med teksten "andre metoder med dokumentert effekt kan tillates", er dette for ikkje å utelukke f.eks hydraulisk stabiliserte masser.
Det nye kravet er:
TRV:[xxxxx]
Når ballastmatter skal legges på et formasjonsplan bygd opp av friksjonsmasser, skal det etableres et stabilt underlag for ballastmattene. Dette kan være i form av at det legges ut et avrettingslag av mekanisk stabiliserte masser av finere gradering enn oppbyggingen ellers. Det anbefales FK 2-32 mm som komprimeres. Tykkelsen skal ikke være mindre enn to ganger største steinstørrelse. Andre metoder med dokumentert effekt kan tillates.
Utarbeidd av : --Svagei (diskusjon) 3. feb. 2022 kl. 14:41 (CET)
5 Behandling i godkjenningsrådet
5.1 Trafikk
ok--Erik Borgersen (diskusjon) 2. feb. 2022 kl. 12:34 (CET)
5.2 Prosjekter
Liten feil i teksten i regelerksforslaget, men ellers OK--Magheg (diskusjon) 3. feb. 2022 kl. 08:43 (CET) OK --Nerbre (diskusjon) 3. feb. 2022 kl. 16:05 (CET) OK--Jse (diskusjon) 3. feb. 2022 kl. 23:36 (CET)
5.3 Infrastruktureier
ok--Tbr (diskusjon) 3. feb. 2022 kl. 17:54 (CET)
5.4 Teknologi
OK --Christopher Schive (diskusjon) 3. feb. 2022 kl. 20:25 (CET)
5.5 Konklusjon
Endringen gjennomføres
Hjelpetekst: Husk å endre kategori til \"Endringsartikler til godkjenning\" når forslaget er klart!