Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme

1 Hensikt og omfang

Banelegemet har følgende funksjoner:

• Være et bæredyktig, stabilt og jevnt elastisk fundament egnet til å oppta de krefter og motstå de langtidseroderende effekter som banen kan være utsatt for i dens økonomiske levetid
• Hindre nedtrengning av frost til telefarlig masse
• Lede vekk vann fra nedbør og sideterreng

Dette kapittelet omhandler prosjektering og bygging av trauet, fyllinger, skjæringer, føringsveier under banelegemet og tetting av sideskråninger.

Kapittelet må også ses i sammenheng med Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost.

For krav til underbygning i tunnel, se Tunneler/Prosjektering og bygging/Underbygning i tunnel.

2 Trau

Figuren viser oppbyggingen av trauet. Trauet består av et forsterkningslag, frostsikringslag og ev. filterlag og er avgrenset av traubunnen og formasjonsplanet.

Prinsippskisse for oppbygging av trauet

2.1 Traubunn

TRV:00824

Filter: Det skal benyttes filter mellom finkornet undergrunn og trauet.

TRV:00825

Filterlag: Filterlaget kan bestå av sand og grus og/eller fiberduk.

TRV:00826

Avretting og justering av traubunn: Traubunnen skal avrettes og justeres etter følgende krav:

• maksimalt vertikalt avvik fra prosjektert høyde + 0 mm
• maksimalt horisontalt avvik fra prosjektert bredde ± 100 mm
• tverrfall minimum 3 %

TRV:00827

Kontroll: Traubunnen skal kontrolleres etter følgende punkter:

• Geometri, dvs. høyde, bredde og tverrfall
• Filtermaterialer og fiberduk

2.1.1 Filterlag

2.1.1.1 Filterlag mot naturlig grunn

TRV:00828

Materialer: Filterlag under steinmasser kan bygges opp av grus eller sand.

TRV:00829

Kriterier: Filterlaget skal bygges opp slik at filterkriteriene er oppfylt, jf. Statens vegvesen vegnormal N200 Vegbygging (2021)

2.1.1.2 Fiberduk som filter/separasjon

TRV:00830

Bruk av fiberduk i grensesoner: Fiberduk kan benyttes som filter/separasjon i følgende grensesoner:

• trau/undergrunn
• trau/fylling
• fylling/undergrunn
• rundt fylling av lette, granulære materialer (lettklinker, skumglass)

TRV:00831

Fiberduk som erstatning til grusfilter: Fiberduk kan helt erstatte grusfilteret

• på ikke trafikkbelastede områder, f.eks. i drensgrøfter
• ved erosjonssikring av skråninger
• under trafikkbelastninger ved relative tørre forhold

TRV:00832

Fiberdukens bruksklasse: Fiberduk som anvendes i banelegemet skal være av bruksklasse IV.

1. Dokumentasjon: Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2012 for bruksklasse IV og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller inneha tredje parts verifisering til samme kvalitetsnivå.

TRV:00833

Vevde duker: Vevde duker skal ikke anvendes til filterformål, men sterke utgaver kan anvendes som jordarmering.

TRV:00834

Utførelse: Fiberduk skal anvendes iht. [NS 3420 del I4] og Statens vegvesens håndbok N200 Vegbygging.

Tabell: Fiberduk

Bruksklasse	Anvendelse mot	Arealvekt duk (g/m²)
I	Drensmasser i grøfter	90-110
II	Sand og grus	120-180
III	Pukk og kult	190-300
IV	Usortert sprengstein	≥ 300

2.1.1.3 Filterlag på bløt grunn

Ved spesielt bløt grunn vil fiberduk alene ikke være tilfredsstillende som filtermateriale til dette formål pga. langtidspåvirkning fra dynamisk jernbanetrafikk.

TRV:00835

Fiberduk: Fiberduk kan brukes som et supplement til mineralske filtermaterialer, ev. i kombinasjon med geonett

• sammen med minimum 200 mm filterlag av grus
• under steinfyllinger bestående av subusholdig sprengstein

2.2 Frostsikringslag

Krav til frostsikringslaget er gitt i Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost.

2.3 Forsterkningslag

TRV:00836

Tykkelse: Forsterkningslaget skal ha minimum tykkelse 700 mm.

1. Unntak: For krav til underbygning i tunneler, se krav i Tunneler/Prosjektering_og_bygging/Underbygning_i_tunnel
2. Unntak: For krav til bergskjæringer, se Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Oppbygging til formasjonsplanet (FP)
3. Unntak: Forsterkningslag på bruer prosjekteres og bygges etter krav i Overbygning/Prosjektering/Spor på bruer
4. Unntak: Forsterkningslag i spor som ikke er hovedspor eller hovedtogspor skal ha minimum tykkelse iht. krav i Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Reduksjon av lagtykkelser

TRV:00837

Avrettingslag: Øverste del av forsterkningslaget kan bestå av et avrettingslag av steinmaterialer som underlag for ballasten. For å få best mulig forkiling anbefales FK 2-22 mm eller FK 2-32 mm og lagtykkelse ikke mindre enn to ganger største steinstørrelse.

TRV:00838

Drenering: Forsterkningslaget skal være drenert.

TRV:00839

Lagvis oppbygging: Forsterkningslaget skal bygges opp lagvis av godkjente materialer. Massene skal ikke være frosne og ikke inneholde is/snø.

2.3.1 Utførelse

TRV:00840

Lagtykkelse: Lagtykkelsen skal tilpasses kornstørrelsen.

TRV:00841

Utlegging og komprimering: Utlegging og komprimering skal være i henhold til NS 3420-F.

NS 3420-F viser til NS 3458 for komprimering. Det er da viktig å være oppmerksom på at de lagene som Bane NORs Teknisk Regelverk kaller "Underbygning" har benevnelsen "Overbygning" i NS 3420-F og NS 3458. I NS 3458 skal derfor "Tabell 3 - Krav til normal og lett komprimering av overbygning for veier, baner og plasser" benyttes for Bane NORs underbygning.

TRV:00842

Avslutning: Utfyllingen skal avsluttes på et nivå som tillater eventuell avretting/forkiling av overflaten for etablering av formasjonsplanet.

2.3.2 Kontroll

TRV:00843

Kontroll av forsterkningslaget: Forsterkningslaget skal kontrolleres etter følgende punkter:

• Materialer
  • visuell mottakskontroll (gradering, maks. steinstørrelse, bergart)
  • siktekurver (maks. kornstørrelse, finstoffinnhold) pr. 2000 m³ utlagt masse. Ved mindre mengder enn 2000 m³ skal det utføres minst én siktekurve.
  • bergart
• Komprimering/lagtykkelse
  • utlagt tykkelse pr. lag
  • separasjon/filter
  • antall overfarter
  • totale lagtykkelser

2.3.3 Materialer

TRV:00844

Funksjonskrav: Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, godt drenerende og ikke telefarlige materialer (T1- materialer, se Tabell: Telefarlighetsklassifisering).

TRV:00845

Materialkvalitet: Materialene skal være i henhold til NS 3420-F.

2.3.3.1 Sprengstein

TRV:00846

Maksimal steinstørrelse: Forsterkningslag av sprengstein skal ha maksimal steinstørrelse 300 mm, men ikke større enn halve lagtykkelsen som legges ut.

TRV:00847

Korngradering: Steinmaterialene skal være velgraderte, med korngraderingstall C_u=d₆₀/d₁₀ ≥ 15.

TRV:00848

Maksimalt innhold av finstoff: Forsterkningslaget skal ikke innholde mer enn 3 % materiale mindre enn 0,02 mm, regnet av materiale mindre enn 20 mm.

2.3.3.2 Knust stein

TRV:00849

Maksimal steinstørrelse: Forsterkningslag av maskinknust stein skal ha maksimal steinstørrelse 300 mm, men ikke større enn halve lagtykkelsen som legges ut.

TRV:00850

Sand/grus-fraksjon: Maskinkult uten sand/grus-fraksjon skal ikke brukes i forsterkningslaget.

2.3.3.3 Grus

TRV:00851

Velgraderte masser: Forsterkningslag av grusmaterialer skal bestå av velgraderte masser fra naturlige grusforekomster.

TRV:00852

Kornstørrelse: Materialet kan inneholde stein, men maksimal kornstørrelse skal ikke overskride 150 mm.

2.3.3.4 Lettklinker og skumglass

TRV:00853

Lettklinker og skumglass: Lettklinker og skumglass skal dekkes med forsterkningslag av sprengstein. Se Figur: Prinsipp for lett fylling i Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Lettklinker og skumglass.

Lettklinker og skumglass benyttes primært som stabiliserende tiltak for å redusere spenningene (skjærspenningene) i grunnen, og for lastreduksjon som setningsreduserende tiltak på dårlig grunn. I tillegg er det aktuelt å benytte slike materialer ved bygging inntil eksisterende bane/ konstruksjon der gravedybden må begrenses, og til frostisolering.

2.3.3.5 Ekspandert polystyren (EPS)

Ekspandert polystyren (EPS) brukes av samme årsaker som lettklinker og skumglass.

TRV:00856

EPS: EPS skal dekkes med forsterkningslag av sprengstein i henhold til figur: Prinsipp for bruk av ekspandert polystyren-blokker i jernbanefylling i Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Polystyren.

2.4 Reduksjon av lagtykkelser

TRV:00857

Reduksjon av lagtykkelser for spor som ikke er hovedspor eller hovedtogspor: Lagtykkelser for forsterknings- og frostsikringslaget for spor som ikke er hovedspor eller hovedtogspor kan reduseres. Det forutsettes at den reduserte lagtykkelsen ikke går på bekostning av sporets bæreevne.

• For redusert lagtykkelse av frostsikringslag, se Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Spor som ikke er hovedspor eller hovedtogspor.
• For forsterkningslag på skumglass skal det før reduksjon av lagtykkelse dokumenteres at det ikke oppstår uakseptable setninger på grunn av at skumglasset kan akkumulere tøyninger ved gjentatte belastninger over 80 kPa, ref. TRV:01987

2.5 Formasjonsplan (FP)

2.5.1 Utførelse

TRV:00858

Avvik fra prosjektert høyde: Formasjonsplanet skal ikke noe sted ha større avvik enn + 0 og - 50 mm fra prosjektert høyde.

TRV:00859

Avvik fra prosjektert bredde: Formasjonsplanet skal ikke ha større avvik enn + 100 mm fra prosjektert bredde.

TRV:00860

Bredde: Formasjonsplanets bredde skal være som angitt i Overbygning/Prosjektering/Ballast.

TRV:00861

Fall: Formasjonsplanet kan legges med takfall eller tverrfall.

2.5.2 Kontroll

TRV:00862

Omfang: Kontroll av formasjonsplanet skal utføres for hver 10. meter i senterlinje spor og 0,5 m inn fra kanten på hver side av formasjonsplanet, se Figur: Kontroll av formasjonsplan.

TRV:00863

Utførelse: Kontroll utføres iht. krav i formasjonsplan.

Punkter som kontrolleres er merket x i Figur: Kontroll av formasjonsplan.

Figur: Kontroll av formasjonsplan

3 Fylling

Dette avsnittet omhandler fylling opp til traubunn.

Fyllingen danner et stødig underlag for under- og overbygning, og har ellers som oppgave å justere banen til ønsket høyde over terreng. Fyllingsgeometrien bestemmes vanligvis av normalprofilet for banen, samt lokale terreng- og grunnforhold.

Hvis fyllingen bygges opp av samme materialer som forsterkningslaget, vil det ikke være nødvendig å planere traubunn med tverrfall i overgangen. I bunnen av fyllingen kan det være aktuelt å legge inn et filterlag av grus mot undergrunnen.

Før fyllingen legges ut, kreves i alminnelighet en viss forbehandling og preparering av terrengoverflaten, innbefattet fjerning av matjord, masseskifting av organiske jordarter som torv og gytje, samt avvirking av skog og annen vegetasjon.

3.1 Materialer

TRV:00874

Materialer i fyllingen: I fylling skal det benyttes friksjonsmasser.

1. Unntak: Etter visse retningslinjer kan det benyttes alle jordarter som ikke klassifiseres som leire, siltig leire, leirig silt og organisk jord
2. Unntak: Etter visse retningslinjer kan det benyttes tørrskorpeleire sammen med drenslag

Massene skal ikke være frosne og ikke innehold is/snø.

TRV:00875

Tildekking av fyllingsskråningen: Fyllingsskråningen opp til 0,5 m under formasjonsplanet (FP), målt vertikalt, skal tildekkes som beskrevet i Tetting av sideskråninger og etablering av grasdekke.

3.2 Lette fyllinger

For lette fyllinger, se Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Stabilitet.

3.3 Utførelse

3.3.1 Filterlag/separasjonssjikt

For filterlag/separasjonssjikt, se Filterlag mot naturlig grunn.

3.3.2 Utkiling

TRV:00876

Utkiling i sporets lengderetning. Brukes forskjellige materialtyper i fyllingen, skal disse skjøtes sammen ved utkiling i banens lengderetning. Se Figur: Utkiling av masser i fylling.

Figur: Utkiling av masser i fylling. Prinsippskisse av lengdeprofil

TRV:08466

Sideveis utkiling. Ved bygging av nytt spor nært inntil eksisterende spor skal masser i eksisterende underbygning undersøkes.

• Sideveis utkiling til nytt spor skal tilpasses tilstanden på eksisterende bane.
• Eventuelle lag med vegetasjon og tetningslag av leire/finstoff på eksisterende fyllingsskråninger skal fjernes før nye masser kan legges på.
• Skjevsetninger utover krav i TRV:08382 tillates ikke.

Ved bygging av nytt spor nært inntil eksisterende spor er det viktig at dette utføres på en slik måte at man oppnår en så god og så homogen vertikal stivhet som mulig under hvert spor, slik at ulik vertikalstivhet for høgre og venstre skinne unngås.

3.3.3 Komprimering

TRV:00877

Lagvis komprimering: Fyllingen skal bygges opp og komprimeres lagvis.

TRV:00878

Maksimal steinstørrelse: Maksimal steinstørrelse skal ikke overstige 2/3 av lagtykkelsen.

TRV:00879

Utførelse av fyllingsoppbygging: Fyllingsoppbygging skal utføres etter NS 3458 Komprimering. Krav og utførelse.

3.3.4 Skråningsbeskyttelse

TRV:00880

Beskyttelse av fyllingsskråning: Ved bruk av telefarlige blandingsjordarter (f.eks. morene, siltig sand/grus) i fyllingen, skal skråningene beskyttet med velgraderte friksjonsmasser.

3.3.5 Såle og fyllingsfot

TRV:08279

Såle og fyllingsfot: Før oppstart av fyllingsarbeider skal følgende prosjekteres/planlegges og utføres:

1. Utførelse: Hele sålen (terreng under fyllingsareal) avdekkes og renskes for humusholdige lag, stubber og røtter, samt stein som bygger mer enn halve lagtykkelsen i første laget av fyllingen.
2. Utførelse: Rensk under motfylling utføres der det er nødvendig av hensyn til stabilitet.
3. Utførelse: Frosne masser i fyllingssålen fjernes.
4. Utførelse: Ved behov skal lokal stabilitet i fyllingsfot forsterkes, se 3.1.2 Fyllingsfot/såleforsterkning i Kapittel 8 (Stabilitet)

3.3.6 Leirfylling ved bruk av tørrskorpeleire

TRV:00881

Værforhold ved bygging av leirfylling: Bygging av leirfylling skal utføres under gunstige værforhold med lite eller ingen nedbør.

TRV:00882

Komprimering av leirfylling: Leiren skal utlegges i 0,2 m tykke lag og komprimeres til en homogen masse med minst mulig luftinnhold.

TRV:00883

Drenerende lag i leirfylling: For hvert 1,4 m leirlag skal det legges drenerende sandlag med tykkelse = 0,2 m.

TRV:00884

Skråningshelning i leirfylling: Fyllingsskråningen skal ikke være brattere enn 1:2, se Figur: Prinsippskisse av leirfylling. Det vises forøvrig til Statens vegvesens håndbok V221 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger. Se også tabell Veiledende fyllingsgeometri.

Figur: Prinsippskisse av leirfylling

3.4 Kontroll

3.4.1 Fyllmasser og komprimering

TRV:00885

Kvalitetskontroll av anvendte materialer: Ved inspeksjon, målinger og analyse av opptatte prøver, skal det kontrolleres at foreskrevne kvalitetskrav er oppfylt.

TRV:00886

Kontroll av fyllmasser under bygging: Kontroll av arbeider som er kommet godt i gang skal utføres iht. minimumskrav angitt i Tabell: Kontroll av fyllmasser.

1. Unntak: I oppstartsfasen forutsettes hyppigere kontroll.

TRV:00887

Kontroll og godkjenning av massetak: Massetak skal undersøkes særskilt og godkjennes før drift settes i gang.

TRV:00888

Kontroll av fliteregenskaper til steinmasser: Kontroll av steinmasser tatt ut fra tunneler og fjellskjæringer skal foretas regelmessig når krav til filteregenskapene er påkrevd.

Tabell: Kontroll av fyllmasser

Fyllmasse	Tilsyn	Klassifisering av fyllmasse	Komprimeringskontroll
		Prøve for hver	Prøve for hver
Stein	Inspeksjon	Utføres ikke	Antall passeringer
Sand og grus1)	Inspeksjon	1000 m3	1000 m3
Silt1)	Kontinuerlig	1000 m3	1000 m3
Leire og leirig morene	Kontinuerlig	Spesielle krav	Spesielle krav

¹⁾ Dersom fyllmasse ikke overstiger 1000 m³ skal det tas minst en prøve.

3.4.2 Geometri

TRV:00889

Kontroll av fyllingsgeometri: Det skal kontrolleres at fyllingens geometri (dvs. helning av sideskråninger, fyllingstopp) er i henhold til beskrivelsene.

4 Løsmasseskjæring

TRV:00890

Utforming og størrelse: Utforming og størrelse skal minimum tilfredsstille krav i Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt

TRV:00891

Stedlige tilpasninger: Det skal tas hensyn til stedlige faktorer knyttet til grunnforhold, snømengder og snø-akkumulering, skred-/rasfare, drenering, vannavløp, støy og terrengtilpasninger.

TRV:00892

Utforming av løsmasseskjæring: Skjæringen skal generelt utformes i henhold til normalprofiler i Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt

TRV:00893

Skråningshelning i løsmasseskjæring: Skråningshelning ved ulike jordarter skal ikke overstige verdier gitt i Tabell: Største tillatte skråningshelning ved ulike jordarter.

Tabell: Største tillatte skråningshelning ved ulike jordarter

Grunnforhold, jordart	Stein	Grus, grov sand	Fin sand/silt		Leire
			Tørr	Lagdelt, vannmettet
Største helning	1:1,25	1:1,5	1:2	Vurderes spesielt	1:2

TRV:00894

Vurdering av skjæringsstabilitet: Ved dype skjæringer i finkornet jord, silt-leire, skal skjæringsstabiliteten vurderes spesielt, vanligvis på grunnlag av utførte grunnundersøkelser. Forhold vedrørende skjæringens stabilitet og sikring er behandlet i Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet.

4.1 Utførelse

TRV:00895

Fjerning av matjord: Matjord skal tas av før selve skjæringsarbeidet utføres.

TRV:00896

Planering av traubunn: Traubunnen skal planeres og anlegges med 3 % tverrfall slik at vannansamlinger unngås.

TRV:00897

Sideskråning: Skjæringen skal utføres med sideskråning tilpasset jordartstype, skjærstyrke, grunnvannsforhold og terreng.

TRV:00898

Erosjonssikring: Erosjonssikring iht. planene skal utføres for hvert naturlige gravenivå før neste nivå graves ut.

TRV:00899

Hensyn til naboforhold: Nødvendig hensyn skal tas til naboforhold, f.eks. større belastninger som forekommer inntil skjæringen.

4.2 Kontroll

TRV:00900

Geometri: Det skal kontrolleres at løsmasseskjæringens geometri (dvs. helning av sideskråninger, traubunn) er i henhold til beskrivelsene.

5 Bergskjæring

TRV:00901

Utforming og størrelse: Utforming og størrelse skal minimum tilfredsstille kravene i Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt

For å få minst mulig masseuttak brukes tilnærmet vertikal skjæringsvegg. Likevel er lagdeling og brudd i berggrunnen ofte bestemmende for skjæringens helningsvinkel.

TRV:00902

Stedlige tilpasninger: Det skal tas hensyn til stedlige faktorer knyttet til grunnforhold, snømengder, rasfare, drenering, vannavløp, støy og terrengtilpasninger.

TRV:00904

Tilpasning av skjæringshelning til sprekkeplan: Skjæringens helning bør utføres slik at sprekkeplan følges. Se Figur: Tilpasning av skjæringshelning til sprekkeplan.

Figur: Tilpasning av skjæringshelning til sprekkeplan

TRV:00905

Drivsnø: På linjeavsnitt hvor drivsnø kan være problematisk, skal skråningsvinkel vurderes også ut fra disse forhold.

5.1 Fanggrøft

TRV:00906

Fanggrøft: Behovet for utvidet skjæring med fanggrøft skal vurderes på bakgrunn av bergmassekvalitet, topografi, og dessuten i forhold til andre sikringsmetoder.

For å sikre linjen mot fallende stein kan det lages en fanggrøft mellom skjæringsveggen og linjen. Der topografien gjør det naturlig, kan fanggrøften også legges oppe i skråningen i større avstand fra linjen. Slik fanggrøft kan kombineres med en barrikade av jord eller stein. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt med rasvarslingsgjerde/fanggjerde på toppen av skråningen/skjæringen.

1. Utførelse: Fanggrøfter skal bygges med høyde (H), bredde (E) og dybde (D) som angitt i Tabell: Veiledende dimensjoner for fanggrøfter.
2. Unntak: Ved omfattende permanent sikring (med bolter, nett osv.) kan bredde og dybde av grøft reduseres i forhold til veiledende verdier i Tabell: Veiledende dimensjoner for fanggrøfter.

Figur: Fjellskråning med fanggrøfter

Tabell: Veiledende dimensjoner for fanggrøfter

Helning (α)	Høyde H (m)	Grøftens bredde E (m)	Grøftens dybde D (m)
Vertikal ca. (80o-90o)	5-10	3,0	1,0
	10-20	5,0	1,5
	> 20	6,5	1,5
4:1 til 3:1 ca. (75o)	5-10	3,0	1,0
	10-20	5,0	1,5
	20-35	6,5	2,0
	> 35	8,0	2,0
2:1 ca. (65o)	5-10	3,0	1,0
	10-20	5,0	2,0
	20-35	6,5	2,0
	> 35	8,0	3,0
4:3 ca. (55o)	0-10	3,0	1,0
	10-20	3,0	1,5
	> 20	5,0	2,0
1:1 (45o)	0-10	3,0	1,0
	10-20	3,0	1,5
	> 20	5,0	2,0

5.2 Dypsprengning

TRV:00907

Dypsprengning: I bergskjæringer skal det foretas kontinuerlig dypsprengning (undersprengning) til frostsikker dybde under sporet.

TRV:00908

Utførelse av dypsprengning:

• Dypsprengning skal utføres slik at den blir dypest ut mot grøftesiden, tverrfall ca. 1:20.
• Dypsprengning bør gjennomføres samtidig med øvrige sprengningsarbeider i skjæringen.

TRV:00910

Kontroll av dypsprengning:

• Dypsprengning skal kontrolleres ved punktvis oppgraving.
• Faste fjellknøler høyere enn 0,2 m over prosjektert bunnivå bør ikke tolereres.
• Formasjonsplanet skal kontrolleres som for forsterkningslag av sprengstein.

5.3 Oppbygging til formasjonsplanet (FP)

I bergskjæring stilles det ikke spesifikke krav til tykkelsen av oppbygningen til formasjonsplan. For korte bergskjæringer mellom fyllinger kan det likevel være hensiktsmessig å etablere et 700 mm "forsterkningslag" for å gi enklere utførelse i anlegg og for å unngå krav til høyere ballastlag på hardt underlag for ei kort strekning.

TRV:07925

Materialer: Massene under formasjonsplan (FP) skal bygges opp av gode friksjonsmaterialer, dvs. godt drenerende og frostsikre masser.

TRV:07926

Gradering: Graderingen skal ligge innenfor området 0 - 150 mm.

1. Merknad: Krav til ballasthøyde for profiler på hardt underlag kommer til anvendelse, se krav til ballastprofil på hardt underlag, Overbygning/Prosjektering/Ballast#Profiler på hardtunderlag
2. Unntak: Ved oppbyggingshøyde som for forsterkningslag (minimum 700 mm) kan kravene til materialer i forsterkningslag i henhold til Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Forsterkningslag anvendes, og ballasthøyde for profiler på hardt underlag kreves ikke.

TRV:07927

Avretting: Formasjonsplanet skal avrettes med egnet fraksjon.

6 Føringsveier i løsmassegrøft under banelegemet

Ved opparbeidelse av føringsveier for kabler og rør i løsmassegrøft som krysser under banelegemet vises det til følgende dokumentasjon:

• Underbygning/Prosjektering og bygging
• REN 9010 Utførelse av kabelrør i distribusjonsnettet
• VA-Norm

For kryssende føringer for vann og avløp, fjernvarme, og kabel som opparbeides som borede kryssinger/"no-dig"-løsninger vises det til:

• Underbygning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Grov infrastruktur på Bane NORs grunn

For overvannskryssinger med diameter mindre enn Ø2000 mm vises det til: Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenne

For overvannskryssinger større eller lik Ø2000 mm vises det til: Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging

6.1 Graving og reetablering av banelegeme etter framføring av kabler og rør

TRV:08247

Graving for rør og kabler som krysser under jernbanen: Graving kan benyttes for fremføring av alle typer rør og kabler i løsmasser.

1. Det skal ikke graves unødvendig dypt eller bredt.
2. Geotekstil (min kl. 3) skal legges i traubunn dersom ikke traubunn ligger på fjell.
3. Trekkerør og/eller omstøpte rørpakker skal legges på et 10-15 cm fundament et lag av 8-16 mm knuste steinmasser som skal komprimeres lett iht. NS3458. Sidestøtte på hver side av trekkerørene skal fottråkkes. Over rør i omfyllingssonen skal det legges min. 15 cm 8-16 mm (beskyttelseslag) som komprimeres lett.
4. Minste avstand mellom frittliggende rør i samme høyde skal være 10 cm.
5. Ved flere enn 3 trekkerør bør kryssingen utføres som omstøpt rørpakke.
6. Varerør for bruk ved graving av føringsvei skal være av betong IG falsrør, stål med kvalitet S355, eller plastrør type PE100, RC rør min. SDR 17. Varerørene skal tilfredsstille krav til strukturell styrke og bestandighet i henhold til VA-Norm, samt TRV, herunder bla. aktuell toglast for gjeldende banestrekning.
7. Tyngre komprimering skal ikke utføres før overdekningen over rørpakke, rør og kabler er minimum 50 cm.
8. I mellomsjiktet over 8-16 mm omfyllingsmasser for rør, og under ballastpukken kan det legges et lite lag ikke telefarlige masser.
9. Ny ballastpukk skal benyttes 70-75 cm under SOK. Massene i oppbygningen skal legges lagvis og komprimeres iht. NS 3458.
10. Skulder skal ha tilstrekkelig med ballastpukk og komprimeres.
11. Kryssing skal pakkes ved bruk av håndpakker eller maskinelt utstyr.
12. Etter at sviller er montert og øvre ballastlag er ferdig utlagt skal sporgeometrien kontrolleres og eventuelt justeres.

Figur: Føringsvei under banelegeme

.

7 Tetting av sideskråninger og etablering av grasdekke

TRV:00913

Løsmasseskjæringer og sideskråninger: Det skal etableres grasdekke på alle løsmasseskjæringer og sideskråninger på banelegemet.

TRV:00915

Steinfyllinger: Ved bygging med sprengstein eller knust stein skal sideskråningene alltid tettes med graderte, grus-/steinmaterialer. Dette skal gjøres før tildekking med leire eller jord og deretter skal skråningen tilsås.

TRV:00916

Omfang: Leire, jord eller grasdekke skal etableres opp til 0,5 m under formasjonsplanet (FP), målt vertikalt.

TRV:00917

Kaldt klima: I strøk hvor klimaforholdene gjør det vanskelig å etablere grasdekke, bør annen skråningsbeskyttelse velges (f.eks. gradert grus/stein).