530 2021 Endringsartikkel 2843

Fra Teknisk regelverk utgitt 8. oktober 2024
Dette er den godkjente sideversjonen av denne siden, samt den nyeste.

Endringsinformasjon

EndringsID 2843
Forslagsdato 25.11.2020
Forslagsstiller Alf Helge Løhren
Klassifisering Nytt krav
Bok 530 Overbygning, prosjektering
Kapittel 8 Helsveist spor
Avsnitt 2.1.2 Minste kurveradius
Forslagstekst Friksjonssvillen BNF 54/60 skal produseres for Follobanen og for bruk i spor med kurver mindre enn 250 m. Konstruksjonen bygger på svillen utviklet på NTNU på 1990-tallet og videreutviklet i 2018 hos Spenncon Rail som øker sidestabiliteten betraktelig. Det vises til

- avhandlingen fra NTNU i 2001 skrevet av Alf Helge Løhren: Økt sidestabilitet i jernbanespor med små kurveradier" - rapport fra Jernbaneverket 21.05.2005: 04/03259 Si 722: "Testing av sidemotstand i spor med friksjonssviller" - masteropppgave av Vegard Bjørntvedt 2018: "Optimalisering av friksjonssville for økt sidemotstand."

Sammen med en Vossloh om muligheter for helsveising av skinner ned i kurveradier på 190 m, er Bane NOR kommet frem til at ved bruka av friksjonssvillen lar dette seg gjøre.

På grunnlag av dette forelås å legge til følgende punkt i teknisk regelverk Overbygning/Prosjektering/Helsveist spor, 2.1.2 Minste kurveradius :

Minste kurveradius for helsveist spor med friksjonssville BNF 54/60 er 190 m.

Referansedokumenter

Systemdefinisjon

Krav til minimum kurveradius for helsveist spor skal ivareta sikkerhet mot solslyng. Kritisk knekktemperatur (økning av skinnetemperatur fra nøytraltemperatur som skal til for å utløse solslyng) reduseres med synkende kurveradius.

Vurdering av endringen

R - pålitelighet

Friksjonssvillen øker sidemotstanden og dermed forbedrer sidestabiliteten i sporet, slik at helsveising av spor kan utføres i mindre kurveradier enn i dag. Svillens underside med riller sammen med pukksteinene forskyver skjærplanet ned i pukkballasten og utnytter den store indre friksjonen i ballastmaterialet. I tillegg har friksjonssvillen noe større vekt enn en normal betongsville på 2,4 m, som også virker positivt på sidemotstanden.

A - tilgjengelighet

Mulighet for å eliminere laskede skjøter i spor med radius under 250 meter, vil redusere feil i skjøter og spor rundt skjøtene, og dermed øke tilgjengelighet.

M - vedlikeholdbarhet

'Friksjonssvillen vil redusere behovet for sporvedlikehold, fordi man fjerner laskeskjøter, reduserer nedknusingen av pukkballasten og reduserer behovet for utskifting/kapping av skinner pga. nedkjørte skinneender. I tillegg vil sporgeometrien stå lenger, så behovet for sporjustering reduseres.

S - sikkerhet

Test utført på Rørosbanen i 2003 - 2004 og masteroppgave Vegard Bjørntvedt 2018 viser at bruk av friksjonssville vil gi sporet tilfredsstillende sidestabilitet i spor med kurveradier ned til 190 meter. Svillene kan også brukes i kurver med større radier, noe som da vil øke sikkerhetsmarginer mot solslyng.

L - levetid og kapasitet

Endringen medfører mulighet for å eliminere laskede skjøter i spor med kurveradius under 250 meter. Dette vil øke levetiden for alle sporkomponenter nær skjøtene.

Kapasiteten økes, fordi punktligheten forbedres ved at færre saktekjøringer er nødvendig i perioder med høye temperaturer og sporet blir mer robust.

Ø - økonomi

Endringen medfører mulighet for å eliminere laskede skjøter i spor med kurveradius under 250 meter. Dette vil redusere behov for vedlikehold og øke levetiden for alle sporkomponenter nær skjøtene. Dette vil medføre betydelig lavere livsløpskostnader for spor i kurver med radius under 250 meter.

K - klima og miljø

Endringen har ingen direkte påvirkning for klima eller miljø.

Oversikt over dokumenter som er relevante for vurderingen av endringen

Høringskommentarer

Innstilling fra fagansvarlig

Test utført på Rørosbanen i 2003 - 2004 viser at en JBV97 (tilsv. JBV54) sville med friksjonsøkende mønster under svillen resulterte i 40% økning i sidemotstand for ubelastet spor i forhold til betongsville NSB Enhetssville i samme kurve. (Ubelastet spor er mest kritisk med hensyn til solslyng pga. lavere normalkraft og dermed friksjon). Med utgangspunkt i det friksjonsøkende mønsteret fra testsviller på Rørosbanen er det utviklet en ny sville som er optimalisert for bruk i kurver med små radier - Friksjonssville test14 ("Optimalisering av friksjonssville for økt sidemotstand" - Masteroppgave Vegard Bjørntvedt 2018). Denne svillen er tilpasset 60 E1 skinneprofil og har vesentlig større masse (339 kg) enn friksjonssvillen som ble testet på Rørosbanen i 2003-2004. Dette er faktorer som gjør at den nye friksjonssvillen vil ha betydelig større sidemotstand enn svillen som ble testet i 2003-2004.

Basert på vesentlig økt sideforskyvningsmotstand anbefales endringen med følgende endring i https://trv.banenor.no/wiki/Overbygning/Prosjektering/Helsveist_spor#Minste_kurveradius:

Nytt krav:

TRV:xxxxx

c) Minste kurveradius for helsveist spor med friksjonssville BNF 54/60 skal være 190 m.

Behandling i godkjenningsrådet

Trafikk

ok--Erik Borgersen (diskusjon) 1. feb. 2021 kl. 13:43 (CET)

Prosjekter

OK--Jse (diskusjon) 2. feb. 2021 kl. 08:12 (CET) ok--Magheg (diskusjon) 3. feb. 2021 kl. 07:23 (CET)

Infrastruktureier

Ok--Tbr (diskusjon) 2. feb. 2021 kl. 10:08 (CET)

Teknologi

OK --Christopher Schive (diskusjon) 2. feb. 2021 kl. 14:44 (CET)

Konklusjon

Endringen gjennomføres

Hjelpetekst: Husk å endre kategori til \"Endringsartikler til godkjenning\" når forslaget er klart!