560 2018 Endringsartikkel 2162

Endringsinformasjon

EndringsID	2162
Forslagsdato	18.10.2018
Forslagsstiller	Arne Aas
Klassifisering	Kravendring
Bok	560 Tele, prosjektering og bygging
Kapittel	9.Radiosystemer
Avsnitt	8.Byggetekniske og elektrotekniske krav til antennemaster + 9
Forslagstekst	1 )Flere referanser til byggetekniske standarder er utdatert 2) Flere avsnitt bør oppdateres mhp "Utførelse" (ref. TRV std.) 3) Presisering av skal krav mhp vurdering av innplassering av andre operatører 4) Presisering av vurderingskrav mhp seksjonsvise utvidelser av master 5) Føringer for Masteleverandørers monteringskrav oppdateres 6) Tekst for hinderlys for flytrafikk endres 7) Utførelseskrav for kabling mellom telehytter og mastekonstruksjoner oppdateres 8) Presisering av krav til fundamenter (betongkunstruksjoner)
Referansedokumenter

Byggetekniske og elektrotekniske krav til antennemaster

Primært dekker dette avsnittet føringer for antennemaster og fundamenter til GSM-R BTS og/eller radiolinje lokasjoner.

Andre antennetyper med tilhørende montasjeløsninger og konfigurasjoner som f.eks pickup antenner for mating av strålekabel i tunnel tilpasses spesifikke funksjon og lokasjons krav.

Levetid

a) Antennemast inkludert tilhørende utstyr skal ha en levetid på minimum 50 år.

Rapportering og registrering

a) Antennemaster skal være rapportert og registrert hos Statens kartverk, ref. FOR 2003-04-14 nr. 514 (Forskrift om luftfartshindre).

Elektrisk utstyr

a) Elektriske lavspenningsanlegg skal utføres i henhold til gjeldende forskrifter.

Byggetekniske krav

a) Antennemastens materialer skal være i henhold til NS ISO 1461:2009 og NS-EN 10025 (krav til varmegalvanisering og stålkvalitet)

b) Boltekvaliteten skal være iht. NS-EN 4014:2011 og NS-EN 898-1:2013, klasse 8.8.

c) Antennemaster skal designes for kun å stå på eget fundament. Dersom forholdene tilsier det må bruk av bardunering vurderes for det enkelte sted.

Rotasjonsavvik og antennebelastning

a) Detaljinformasjon om master, braketter, fester og støtter skal designes, produseres og installeres for å sikre at det totale avviket for radiolinjeantenne er mindre enn +/- 1,0 grader i loddrett og vannrett retning. Merk at avvik betyr rotasjonsavvik i angitt høyde. Avvik som forutsetter ”rett bøy” uttrykt ved avvik = arctangens avvik/høyde godtas ikke.

b) Generelle avvikskrav er følgende (rotasjonsavvik):

Maksimalt +/- 1,0 grader ved angitt nivå for mikrobølgeantenne

Maksimalt +/- 1,5 grader ved toppen av tårnet

Vindlast

a) Antennemaster skal dimensjoneres i henhold til NS-EN 1991-1-4:2005+NA:2009

Islast

a) Antennemaster skal dimensjoneres i henhold til ISO 12494

b) På steder hvor det er fare for at is kan skade antennen skal det vurderes bruk av isvern over antennen.

Vibrasjon

a) Se Tele/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Miljøkrav

Miljøkrav

a) Se Tele/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Miljøkrav

Klatrevern

a) Antennemaster skal ha innvendig klatrestige

b) Antennemaster skal ha fallsikring

c) Antennemaster skal ha system som forhindrer klatring og at uautoriserte personer får tilgang til masten.

d) Døren til klatrevernet skal være låst.

Dimensjonering

a) Antennemaster skal dimensjoneres for å tåle antennebelastning med utgangspunkt i følgende minimumskrav:

Indeks	Antennetype	Antall	Størresle [meter]
A1	GSM-R (rektangulær)	3	B/H = 0,3/2,5/ - w = 19 kilo
A2	GSM-R eller tilsvarende (rektangulær)	3	B/H = 0,3/1,8/ - w = 15 kilo
B1	Mikrobølge (plater)	2	D = 1,2 - w = 15 kilo
B2	Mikrobølge (plater)	2	D = 0,6 - w = 8 kilo

1. Utførelse : A1-antenner monteres ca. 3 meter under mastetoppen, beregnet fra laveste punkt på antennen.
2. Utførelse : A2-antenner monteres ca. 5 meter under mastetoppen, beregnet fra laveste punkt på antennen.
3. Utførelse : B1-mikrobølger monteres ca. 6 meter under mastetoppen, beregnet fra midten av platen.
4. Utførelse : B2-mikrobølger monteres ca. 7 meter under mastetoppen, beregnet fra midten av platen.

b) Det skal ved prosjektering vurderes om innplassering for tilbydere av andre typer radionett som nødnett og øvrige kommersielle tilbydere vil påvirke mastekonstruksjon og dimensjonering av fundament.

Videre skal det ved planlegging og detaljprosjektering av mastekonstruksjoner vurderes om eventuelle fremtidige utvidelsesbehov ivaretas ved muligheter for seksjonsvise elementutvidelser.

c) Antennemaster skal prosjekteres i henhold til:

• NS-EN 1993-1-1:2005+A1:2014+NA:2015 «Prosjektering av stålkonstruksjoner - Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger»,
• NS-EN 1993-1-8:2005+NA:2009 Prosjektering av stålkonstruksjoner - Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser og
• NS‐EN 1993‐3‐1:2006+NA:2009 Prosjektering av stålkonstruksjoner - Del 3-1: Tårn og master.

Lynavleder

a) Antennemaster skal være selvledende.

Lynvern med separat leder som vist i Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Jording_og_utjevning/Beskyttelse_mot_lynspenningerer er ikke påkrevd i selvledende mastekonstruksjoner.

b) Antennemaster skal utstyres med lynavleder, ref. NEK EN 62305-1,2,3&4.

Mastetype

a) Antennemaster skal være selvbærende og bestå av et modulsystem med sveisede/boltede stålstrukturer.

b) Antennemastens maksimale høyde skal være 70 meter.

c) Antennemaster skal bygges opp med seksjonselementer med en lengde på 3 - 6 meter.

Varsellampe for flytrafikk

a) Antennemasten skal ha hinderlys til advarsel for flytrafikk i tråd med «Forskrift om merking av luftfartshinder» BSL E 2-2

b) Feil på hinderlys skal varsles ved alarm som indikeres hos infrastrukturforvalters døgnbemannede driftssentral

Jording

a) Se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording

b) Jordings-/lynavledersystemet skal ha en overgangsmotstand på mindre enn 40 ohm for anlegg som kan jordes i løsmasse. For anlegg som må jordes i fjell skal ha en overgangsmotstand på mindre enn 100 ohm.

Vurdering : Det skal tidlig i prosjekteringsfasen vurderes å plassere jordelektrode på en optimal plass i forhold til elektrodens funksjon. Hvis det er mulig på et tidlig stadium å plassere mastefundament på et sted hvor det er jordsmonn med lav resistivitet, er dette lønnsomt fordi kostnaden ved å etablere jordelektroden da blir så lav som mulig.

Jordingskrav skal prosjekteres mhp lokasjon, geotekniske egenskaper i området og BTS eller Radio Link kritikalitet som en del av nasjonal GSM-R infrastruktur

Kombinasjonen av type kråkeføtter velges ut fra stedlige grunnforhold. Ref. Vedlegg b. "Prinsippskisse GSM-R jording av radiomast".

Måltall for teoretisk overgangsmotstand lagt til grunn for prosjektering skal dokumenteres med bilder under bygging og understøttes av måleprotokoll ved overlevering .

Er antennemast lokalisert spornært må jordingsprinsipper fra Felles Elektro spesielt observeres.

c) Rundt antennemasten skal det i tillegg benyttes ringjord.

Montering

a) Ved montering av antennemaster skal masteprodusentens montasjebeskrivelse anvendes.

Kabelføring mellom teleteknisk rom og antennemast

a) Kabler mellom teleteknisk rom og antennemast skal forlegges fagmessig og beskyttes.

1. Utførelse : Kabelbro mellom teleteknisk rom og antennemast bør beskyttes med toppdeksel
2. Utførelse : Rør i bakken som føres opp og over mastefotsokkel, minimum 20 cm over mastefot
3. Utførelse: Hvis innstøpte rørføringer benyttes i fundament skal dette valideres i styrkeberegning.
4. Utførelse : Rør i bakken som føres opp på innsiden av klatrehinderet i master hvor det ikke er mastefotsokkel, avsluttes minimum 40 cm over bakkenivå

b) Alle kabelgjennomføringer skal tettes forskriftsmessig for å overholde gjeldende brannforskrifter. Vare og trekkerør skal tettes i hver ende for å hindre vanninntrenging.

Feste av kabler i mast

a) Kabler skal føres ensartet opp i mast.

1. Utførelse : Kabelstiger eller tilsvarende stabile strukturer bør benyttes og plasseres hensiktsmessig i forhold til klatreveier.
2. Utførelse : Kabelklemmer skal benyttes ved innfesting til mast eller kabelstige
3. Utførelse : Jumperkabel fra overgang eller splitter bør sikres til mast.

Endringer i nytt forslag

Endringene fremkommer i følgende lenke :

Vis endringer

Vurdering av endringen

Mindre endringer og presiseringer

R - pålitelighet

Endringen påvirker ikke pålitelighet negativt

A - tilgjengelighet

Endringen påvirker ikke tilgjengelighet

M - vedlikeholdbarhet

Endringen påvirker ikke vedlikeholdbarhet

S - sikkerhet

Endringen påvirker ikke sikkerheten

L - levetid

Endringen påvirker ikke levetidsperspektivet

Ø - økonomi

Endringen påvirker ikke økonomi negativt

K - kapasitet

Endringen påvirker ikke kapasiteten

Høringskommentarer

https://trv.banenor.no/w/images/5/59/H%C3%B8ringskommentarer_TRV_560_endring_faggruppem%C3%B8te_Radio.pdf

Innstilling fra fagansvarlig

Gyldige standarder oppdatert til å samsvare med felles regelverk for utbygger og masteprodusent.

Endringene pålegger prosjekterende å sikre at dokumentasjon fra mastekonstruktør og masteleverandør er i tråd med lokasjonsspesifikke utførelseskrav.

Endringene fokuserer på at masteleverandørenes spesifikasjon til mastekonstruksjon og selve betonfundamentenes utforming,armering og betongkvalitet dokumenteres

Endringene fokuserer på at masteleverandørenes spesifikasjon for montasje skal benyttes og etterleves.

Behandling i godkjenningsrådet

Trafikk

ok --Erik Borgersen (diskusjon) 29. jan. 2019 kl. 10:48 (CET)

Prosjekter

OK--Jse (diskusjon) 15. jan. 2019 kl. 08:58 (CET) ok--Magheg (diskusjon) 16. jan. 2019 kl. 14:30 (CET)

Infrastruktureier

OK --Nerbre (diskusjon) 16. jan. 2019 kl. 07:58 (CET)

Teknologi

Bør vi stille krav om at overkant fundament skal bygges over eksisterende terreng (mht inspeksjon og levetid av bolter)?

Trenger vi å definere setningskrav for prosjektering av fundamentene? (Rotasjonsavvik)

Det stilles krav om levetid på minst 50 år, så indirekte har vi sagt noe mer spesifikt om overflatebehandling. Men, ønsker vi å si noe mer mer spesifikt om krav til overflatebehandling av mastene?

For islast henvises til ISO standard, hva med snølaster? bør vi henvise til NS 1991-1-3?

--Barjua (diskusjon) 17. jan. 2019 kl. 08:35 (CET)

Fundamenter for Antennemaster vil som regel utformes med overkant av betongkonstruksjonen over terreng. Dette er vanlig praksis pga innfestingsmetode til selve mastekonstruksjonen, rørgjennomføringer og aksess til både klatrevei/bolter. (se generiske arbeidsrutiner for Tele på --> https://trv.banenor.no/portaler/!ga/doku.php?id=te:ar:te-mst-0000-01 )

( se også krav til overkant under "Fremgangsmåte" min. 200mm : Betongfundament Tele spesifisert av masteleverandør

Setningsskader har over en 30-år's periode ikke vært noe stort problem ved bygging av mastefundamenter for Tele (med tilhørende uendret praksis og føringer fra TRV) Pga at antenneutstyr for radiolinje er ekstremt følsomt for endring i strålingsvinkel vil selve antenneanlegget fungere som "varslingsutstyr" for evt. setning.

Gjeldende føringer for Jordingsmetoden "ringjord" medfører også at mye masse byttes ut både under og langs sidekantene på betongfundamentene. Drenerende masser hindrer som oftest at setningsskader utvikler seg over tid.

Galvaniserte master utføres etter gjeldende standarder basert på spesifikasjoner masteprodusenter garantere for mhp levtid. (Bane NOR rammeavtaler støtter opp om dette) Dette er heller ikke å betrakte som et funksjonskrav men knyttet til levetidsbetraktninger i «M».

Snølaster er indirekte dekket under "Islaster" som påføres mastefundamentet gjennom antenneanlegget som henger opp til 60 meter over terrenget.

--Aasarn (diskusjon) 17. jan. 2019 kl. 09:41 (CET)

Tore: REN ("bransjestandard" for elverk har dette i et av sine datablader. Kun info i fall du kan bruke det:

2.3. Krav til impulsjord Maksimal overgangsmotstand til jord for impulsjord skal være 60 Ω, men det skal tilstrebes under 30Ω ved gode jordingsforhold. Det henvises til REN blad 8012 for prosjektering av overspenningsvern. Impulselektroder skal plasseres maksimalt 30 m fra objektet som skal beskyttes. Dette kravet er viktigere enn lav overgangsmotstand for impulselektroden. Det vil si at en heller etablerer en impulselektrode i umiddelbar nærhet av gjenstanden som skal beskyttes (som oftest transformator) med en noe høyere overgangsmotstand enn kravet, enn å øke avstanden.

2.4. Plassering av jordelektrode Målet er å plassere jordelektrode på en optimal plass i forhold til elektrodens funksjon. Hvis det er mulig på et tidlig stadium å plassere installasjonen (nettstasjon/mastekonstruksjon) på et sted hvor det er jordsmonn med lav resistivitet, er dette lønnsomt fordi kostnaden ved å etablere jordelektroden da blir så lav som mulig. Dette gjelder både jordingssystem for overspenninger og berøringsspenninger.--Tore Telstad (diskusjon) 23. jan. 2019 kl. 14:50 (CET)

Tilsvar Tore:

Føringer for jordingsanlegg i Bane NOR kan med fordel følge bransjestandarder siden prosjektering av disse anleggene alltid vil variere med faglige forutsetningene hos prosjekterende.

Krav til impulsjord er relativt samsvarende med gjeldende REN anbefaling.

Et nytt vurderingskrav for optimal innplassering av jordelektrode skal legges til endringsforslaget etter at dette er avklart med radioplanlegger.

Det må sjekkes ut hvor mange meter et mastefundament evt. kan flyttes for f.eks radiolinje hopp hvis tilstrekkelig overgangsmotstand kan etableres mer kostnadseffektivt.

--Aasarn (diskusjon) 23. jan. 2019 kl. 16:30 (CET)

Tekst fra REN tatt inn i avsnittet for jording --> Vurdering : Det skal tidlig i prosjekteringsfasen vurderes å plassere jordelektrode på en optimal plass i forhold til elektrodens funksjon. Hvis det er mulig på et tidlig stadium å plassere mastefundament på et sted hvor det er jordsmonn med lav resistivitet, er dette lønnsomt fordi kostnaden ved å etablere jordelektroden da blir så lav som mulig.

--Aasarn (diskusjon) 29. jan. 2019 kl. 09:47 (CET)

Krav til fundamenter for antennemaster er definert i kapittel 9,derfor bør følgende tekst slettes fra denne artikkelen:

« c) All konstruksjon og design, samt styrkeberegninger for betongfundamenter skal være i samsvar med NS-EN 1992-1-1:2004+NA:2008 «Prosjektering av betongkonstruksjoner – Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger»

Når det gjelder laster (vind og is) anbefaler jeg at disse kravene legges inn under punkt "Dimensjonering",etter d). 
Merk at 1993-3-1, vedlegg C(informative) definerer islaster ved å henvise til ISO 12494.

--Barjua (diskusjon) 24. jan. 2019 kl. 14:13 (CET)

Pkt. c) slettes - Betongfundamentet er som påpekt spesifisert i eget avsnitt 9. - "nye" pkt c) dekker nå stålkonstruksjonen ok - Vind og islaster er dekket under pkt 8.6 og 8.7 --Aasarn (diskusjon) 29. jan. 2019 kl. 10:01 (CET)

ok --Christopher Schive (diskusjon) 30. jan. 2019 kl. 13:07 (CET)

Konklusjon

Endringen gjennomføres

-- Husk å endre kategori til \"Endringsartikler til godkjenning\" når forslaget er klart! --