Felles elektro/Prosjektering og bygging/Driftskontrollsystemer for elektriske forsyningsanlegg/Vedlegg/Driftsmerking
Fra Teknisk regelverk utgitt 8. oktober 2024
< Felles elektro | Prosjektering og bygging | Driftskontrollsystemer for elektriske forsyningsanleggDette er den godkjente sideversjonen av denne siden, samt den nyeste.
Vedlegg f (normativt) Driftsmerking
Hensikt og omfang
Driftsmerking er et benevningssystem for identifikasjon av anleggsdeler, spesielt høyspenningsbrytere, i forbindelse med drift av anlegget. Dette systemet er uavhengig og kommer i tillegg til den øvrige referansemerkingen i anlegget.
Hensikten med dette kravsettet er å sikre enhetlig driftsmerking ut fra praktiske og sikkerhetsmessige hensyn. Kravene gjelder elektriske forsyningsanlegg. Kravsettet er illustrert med eksempler til slutt. Fokus er på enlinjenivå i eventuelle flerfaseanlegg.
Krav
Teknologisk adresse
a) Teknologisk adresse: Hver enkelt anleggsdel (eventuelt komponent/funksjon/måleverdi) skal tildeles en unik teknologisk adresse og fysisk merkes med denne.
- Utførelse: Adressen skal bestå av 4 blokker, se detaljer videre.
- Utførelse: Blokkene bør skilles av med bindestrek (-) for enklere lesbarhet og forståelse slik: <blokk 1> – <blokk 2> – <blokk 3> – <blokk 4>.
- Utførelse: Adressen bør for god lesbarhetvære på maksimalt 8 tegn per blokk for bruk i Spectrum (FJEL).
- Utførelse: Adressen skal skrives med tall og store bokstaver (versaler).
- Utførelse: Adressen kan inneholde de særnorske bokstavene Æ, Ø og Å.
- Utførelse: Den fysiske merkingen bør utføres slik at det er mulig å beholde merkingen i anlegget dersom en komponent byttes ut.
Blokk 1 Anlegg
b) Blokk 1 – Anlegg: Hvert anlegg skal ha et unikt navn som lett identifiserer anlegget.
- Utførelse: For matestasjoner og koblingsanlegg skal navnet være navnet på stasjonsanlegget etterfulgt av type anlegg iht. <xr id="tab:Anlegg"/>.
- Utførelse: For kontaktledningsanlegg og sonegrensebrytere skal navnet være de to første sifrene i banenummeret.
- Utførelse: For langsgående infrastrukturforsyning (22 kV 50 Hz) skal navnet være sammensatt av de to første sifrene i banenummeret, "NS" (nettstasjon) og et tresifret løpenummer som er lavt ved lav kilometrering og høyt ved høy kilometrering slik: <banenummer>NS<løpenummer> (eks. 00NS001).
- Utførelse: For togvarmeanlegg skal navnet være navnet på jernbanestasjonen eventuelt hensettingsområde etterfulgt av type anlegg iht. <xr id="tab:Anlegg"/>.
<figtable id="tab:Anlegg">
| Anleggstype | Identifikasjon (forkortelse) | Kommentar |
|---|---|---|
| Omformerstasjon | OMF | - |
| Transformatorstasjon | TRF | - |
| Kraftstasjon | KRF | - |
| Koblingshus | KBH | - |
| Sonegrensebryter | SGB | Kan også merkes etter regler for kontaktledningsanlegg |
| Kondensatorbatteri | KON | Kan også merkes etter regler for kontaktledningsanlegg |
| Togvarmeanlegg | TVA | - |
| Nettstasjon | NS | - |
</figtable>
Blokk 2 Spenningsnivå
c) Blokk 2 – Spenningsnivå: Alle anleggsdeler skal knyttes til et spenningsnivå som angis med nominell (linje-)spenning.
- Utførelse: Spenningsnivå skal angis som i <xr id="tab:Spenningsnivå"/>.
- Utførelse: For transformatorer skal primærspenning angis.
- Utførelse: Høyspenningsanlegg angis bare med tall som representerer spenningen i kiloVolt. Lavspenningsanlegg angis med tall som representerer spenningen i Volt samt "V" for å angi dette.
<figtable id="tab:Spenningsnivå">
| Type anlegg | Identifikasjon (forkortelse) | Kommentar |
|---|---|---|
| 15 kV-enfaseanlegg for banestrøm og kontaktledning 16 2/3 Hz | 15 | - |
| 2∙15 kV-tofaseanlegg for banestrøm og kontaktledning 16 2/3 Hz (Autotransformatorsystem) | 30 | Omfatter også den tekniske løsningen to enfaseanlegg i parallell. |
| Langsgående infrastrukturforsyning 22 eller 11 kV 50 Hz | 22 alternativt 11 | - |
| Togvarme 50 Hz og 16 2/3 Hz | 1000V | - |
| Togvarme 50 Hz | 1730V | For høyspenningsdelen ved TN-S-utførelse, se Lavspenning og 22 kV/Prosjektering/Togvarme#Sekundærside med TN-S med nøytralpunktet koblet til returkretsen |
| Trefase lavspenningsforsyning | 400V alternativt 230V | - |
| Enfase lavspenningsforsyning | 230V1 | - |
| Likestrøm lavspenningsforsyning | 48V0 | - |
</figtable>
Blokk 3 Anleggsdel
d) Blokk 3 – Anleggsdel: Alle anleggsdeler skal angis med type og identifikasjon ved flere sidestilte.
- Utførelse: Type og identifikasjon ved flere sidestilte skal angis som i <xr id="tab:Anlegsdel"/>.
- Utførelse: Identifikasjon ved flere tilsynelatende sidestilte anleggsdeler skal også være unik (eks. enfase og tofase avganger og kontaktledningsbrytere regnes som sidestilte og skal til sammen ha fortløpende nummerering).
- Utførelse: Kombinasjoner av anleggsdeler, for eksempel for komponenter plassert i grensesnittet mellom dem, angis med begge identifikasjonene (eks. AB for samleskinne A og B).
- Utførelse: Nummereringrekkefølge skal følge banens kilometreringsretning der det er mulig og hensiktsmessig.
- Utførelse: På dobbeltspor skal det brukes oddetall for spor med normal trafikk på stigende km og partall for spor med normal trafikk på synkende km.
- Utførelse: På enkeltspor bør utgående linjer i koblingsanlegg og nettstasjoner nummeres med 1 for avgang til synkende kilometrering og 3 for avgang til stigende kilometrering for standardisering.
- Utførelse: Fordelingsmoduler i togvarmeanlegg skal ha inntaksmodulnummer som første siffer.
<figtable id="tab:Anlegsdel">
| Anleggsdel | Identifikasjon (forkortelse) | Kommentar |
|---|---|---|
| Innkommende forsyning | I alternativt I1, I2, I3… | Inkluderer også inntaksmodul for togvarmeanlegg. |
| Utgående avgang | U alternativt U1, U2, U3… | Inkluderer også avganger i langsgående infrastrukturforsyning og fordelingsmodul i togvarmeanlegg. |
| Reservefelt | UR alternativt URA, URB, URC… | Bokstav A, B, C… angis etter samleskinneseksjon reservefeltet tilhører |
| Hovedsamleskinne | H alternativt HA, HB, HC… | - |
| Reservesamleskinne | X alternativt XA, XB, XC… | - |
| Felles hoved- og reservesamleskinne | HX alternativt HXA, HXB, HXC… | - |
| (Prøvesamleskinne) | (P alternativt PA, PB, PC…) | (Prøving ved innkobling skjer kun automatisk, og driftsmerking av prøveutrustningen er derfor av mindre betydning.) |
| (Prøvefelt) | (UP alternativt UPA, UPB, UPC...) | (Felt for felles prøvebryter tilknyttet samleskinneseksjon A, B og C. Prøving ved innkobling skjer kun automatisk, og driftsmerking av prøveutrustningen er derfor av mindre betydning.) |
| Autotransformator | AT alternativt AT1, AT2, AT3… | Brukes også for grupper av flere autotransformatorer som er fast parallellkoblet. |
| Transformator | T alternativt T1, T2, T3… | Både mateenhet og andre transformatorer |
| Generator | G alternativt G1, G2, G3… | Inklusive 16 2/3 Hz side av statisk omformer |
| Motor | M alternativt M1, M2, M3… | - |
| Togvarmepost | VP alternativt VP11, VP12, VP13… | Samme nummer som tilhørende fordelingsmodul |
| Positiv fase | PL | Etterstavelse som kan angis for andre anleggsdeler der det er nødvendig for unik identifikasjon |
| Negativ fase | NL | |
| Fase | L1, L2, L12 osv. | |
| Kontaktledningsbryter | ### | Fortløpende nummerering med tre siffer som begynner på ny 10’er for hver jernbanestasjon (eller andre steder det finnes hensiktsmessig) for å lage opphold til eventuelle fremtidige brytere. Nummereringen bør begynne på 010. Dersom det er flere enn 10 kontaktledningsbrytere for en jernbanestasjon, kan det tildeles flere 10-grupper, helst i en sammenhengende nummerserie. Dersom flere baner deler samme første to siffer av banenummeret bør bryterne nummereres fortløpende dersom banene ligger etter hverandre eller ved å starte på ulik 100'er dersom banene ligger parallelt eller grener av (for eksempel bestemt av tredje alternativt fjerde siffer i banenummeret). |
</figtable>
Blokk 4 Komponent/funksjon/måleverdi
e) Blokk 4 – Komponent/funksjon/måleverdi: Komponenter/funksjoner/måleverdier skal angis med type og identifikasjon ved flere sidestilte.
- Utførelse: Type og identifikasjon skal angis som i <xr id="tab:Komponent"/>.
- Utførelse: Ved flere like komponenter/funksjoner i samme anleggsdel (blokk 3) skal disse skilles med et tillegg basert på fortløpende nedstrøms nummerering.
<figtable id="tab:Komponent">
| Komponent/funksjon/måleverdi | Identifikasjon (forkortelse) | Kommentar |
|---|---|---|
| Effektbryter | E | Med tilhørende vernautomatikk |
| Jordingsbryter | J | - |
| Skillebryter | S | - |
| Lastskillebryter | L | - |
| Skillebryter med jordingskniv | SJ | Toposisjonsbryter brukt på hensettingsområder, lasteområder mm. |
| Lastskillebryter med jordingskniv | LJ | Toposisjonsbryter brukt på hensettingsområder, lasteområder mm. |
| Reserveskillebryter | SX | Tidligere betegnet som X-kniv eller X-bryter |
| Prøvebryter | SP, LP eller EP | Brukes for egen prøvebryter i hvert felt (vanligvis lastskillebryter (LP)) og for prøvebryter i hvert utgåendefelt som er tilkoblet prøvesamleskinne (vanligvis skillebryter (SP)). Noen leverandører bruker effektbryter (EP) siden det er typetestet hyllevare. |
| Spenningsmåling | U | - |
| Strømmåling | I | - |
| Måling aktiv effekt | P | - |
| Måling reaktiv effekt | Q | - |
| Frekvensmåling | F | - |
| Energimåling | W | Aktiv energi (W for arbeid (work), ikke Watt) |
</figtable>
Flerposisjons vendebryter (eks. tre: inne, ute, jordet) håndteres som de separate funksjonene de har og ikke som en spesiell bryter.
Eksempler
Nedenfor er vist eksempler på driftsmerking av ulike typer forsyningsanlegg. Eksemplene illustrerer prinsippene for driftsmerkingen og utgjør ikke krav til utformingen av de ulike anleggene utover de krav som finnes i respektive regelverkskapitler.
Matestasjoner og koblingshus
Eksempel på driftsmerking av matestasjoner og koblingshus er vist i <xr id="fig:EKSMAT" />. Prøvebryter og prøvesamleskinner er ikke vist.
<figure id="fig:EKSMAT">
</figure>
Driftsmerking:
- FAUSKE OMF-15-U1-E: Effektbryter på utgående avgang U1 på 15 kV nivå i Fauske omformerstasjon
- FAUSKE OMF-15-HA-J: Jordingsbryter på hovedsamleskinneseksjon HA på 15 kV nivå i Fauske omformerstasjon
- GJEMGAM KRF-15-G1-S: Skillebryter mot generator G1 på 15 kV i Gjemgam kraftstasjon
- SJØNSTÅ TRF-15-T2-I: Strømmåling i transformator T2 på 15 kV i Sjønstå transformatorstasjon
- SJØNSTÅ KBH-15-URB-S: Skillebryter i utgående reserveavgang tilhørende samleskinneseksjon B på 15 kV nivå i Sjønstå koblingshus
- FAUSKE OMF-15-HAB-S: Skillebryter mellom samleskinneseksjon A og B på 15 kV nivå i Fauske omformerstasjon
- FAUSKE OMF-30-AT1-I: Strømmåling i autotransformator 1 på 30 kV nivå i Fauske omformer
- FAUSKE OMF-30-U4-SX: Reserveskillebryter i utgående linjeavgang 4 på 30 kV nivå i Fauske omformer
- FAUSKE OMF-15-HA/XA/PA: Hoved-/reserve-/prøve- samleskinneseksjon A på 15 kV i Fauske omformerstasjon
- FAUSKE OMF-30-HBPL/XBPL/HBNL/XBNL: Positiv hoved-/positiv reserve-/negativ hoved-/negativ reserve samleskinneseksjon B på 30 kV i Fauske omformerstasjon på fasenivå og som på enlinjeskjemanivå blir FAUSKE OMF-30-HB/XB. Tilsvarende for prøvesamleskinna som kun finnes på positivfasen blir FAUSKE OMF-15-PB.
- FAUSKE OMF-15-HAB-S: Skillebryter mellom samleskinneseksjon A og B på 15 kV nivå i Fauske omformerstasjon (også som del av eventuell flerposisjonsbryter). Dersom tilsvarende bryter finnes på samleskinneseksjon B blir denne hetende FAUSKE OMF-15-HBA-S
- FAUSKE OMF-15-HA-J: Jordingsbryter på hovedsamleskinneseksjon HA på 15 kV nivå i Fauske omformerstasjon (også som del av eventuell flerposisjonsbryter sammen med skillefunksjonen). Dersom det er flere jordingsbrytere på samme samleskinneseksjon i forbindelse med samleskinneseksjoneringen eller jordingen skjer gjennom samleskinneseksjoneringsbryter (S eller E), må jordingsbryternes merking utvides til å omfatte ved hvilken flerposisjons seksjoneringsbryter den inngår i, for eksempel FAUSKE OMF-15-HAB-J.
- FAUSKE OMF-15-HAB-E: Effektbryter mellom samleskinneseksjon A og B på 15 kV nivå i Fauske omformerstasjon
Kontaktledningsanlegg
Eksempel på driftsmerking av kontaktledningsanlegg er vist i <xr id="fig:EKSKL" />.
<figure id="fig:EKSKL">
</figure>
Driftsmerking:
- 13-15-010-S: Skillebryter nummer 10 på 15 kV nivå (enpolt) på bane 1300
- 13-15-033-SJ: Toposisjons skille- og jordingsbryter nummer 33 på 15 kV nivå (enpolt) på bane 1301
- 13-30-110-L: Lastskillebryter nummer 110 på 30 kV nivå (topolt) på bane 1310
- 13-30-AT111: Autotransformator nummer 111 på 30 kV nivå på bane 1310
- 13-15-TRF011: Reservestrømformator nummer 011 på 15 kV nivå på bane 1310
- 13-15-SUG020: Sugetransformator nummer 020 på 15 kV nivå på bane 1310
Langsgående infrastrukturforsyning
Eksempel på driftsmerking av nettstasjon for langsgående infrastrukturforsyning <xr id="fig:EKS22" />.
<figure id="fig:EKS22">
</figure>
Driftsmerking:
- 13NS078-22-I1-S: Skillebryter på inngående linje på 22 kV nivå i nettstasjon 078 på bane 13
Togvarmeanlegg
Eksempel på driftsmerking av ulike typer togvarmeanlegg er vist i <xr id="fig:EKSTVA" />:
- Togvarmetransformater 50 Hz med sekundærside TN-S med nøytralpunktet koblet til returkretsen
- Togvarmetransformator 50 Hz med linjespenning på 1 000 V og en fase koblet til returkretsen
- Togvarmetransformator 16 2/3 Hz forsynt fra kontaktledningen.
<figure id="fig:EKSTVA">
</figure>
Driftsmerking
- LOMI TVA-1000V-I1L1: Inntaksmodul nummer 1 som henger på fase L1 på 1000 V i togvarmeanlegget på Lomi stasjon.
- LOMI TVA-1000V-U51L23-I: Strømmåling i fordelingsmodul U51 som henger mellom fase L2 og L3 på 1000 V i togvarmeanlegget på Lomi stasjon.
- LOMI TVA-15-T3: Togvarmetransformator T3 matet fra 15 kV kontaktledning i togvarmeanlegget på Lomi stasjon
