Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav/Driftsmerking

Vedlegg f (normativt) Driftsmerking


1 Hensikt og omfang

Driftsmerking er et benevningssystem for identifikasjon av anleggsdeler, spesielt høyspenningsbrytere, i forbindelse med drift av anlegget. Dette systemet er uavhengig og kommer i tillegg til den øvrige referansemerkingen i anlegget (NEK 322).

Hensikten med dette kravsettet er å sikre enhetlig driftsmerking ut fra praktiske og sikkerhetsmessige hensyn. Kravene gjelder elektriske forsyningsanlegg. Kravsettet er illustrert med eksempler til slutt.

2 Krav

2.1 Teknologisk adresse

a) Teknologisk adresse: Hver enkelt anleggsdel (eventuelt komponent/funksjon/måleverdi) skal tildeles en unik teknologisk adresse og fysisk merkes med denne.

  1. Utførelse: Adressen skal bestå av 4 blokker, se detaljer videre.
  2. Utførelse: Blokkene bør skilles av med bindestrek (-) for enklere lesbarhet og forståelse slik: <blokk 1> – <blokk 2> – <blokk 3> – <blokk 4>.
  3. Utførelse: Adressen bør for god lesbarhetvære på maksimalt 8 tegn per blokk for bruk i Spectrum (FJEL).
  4. Utførelse: Adressen skal skrives med tall og store bokstaver (versaler).
  5. Utførelse: Adressen kan inneholde de særnorske bokstavene Æ, Ø og Å.
  6. Utførelse: Den fysiske merkingen bør utføres slik at det er mulig å beholde merkingen i anlegget dersom en komponent byttes ut.

2.2 Blokk 1 Anlegg

b) Blokk 1 – Anlegg: Hvert anlegg skal ha et unikt navn som lett identifiserer anlegget.

  1. Utførelse: For matestasjoner og koblingsanlegg skal navnet være navnet på stasjonsanlegget etterfulgt av type anlegg iht. Tabell 1.
  2. Utførelse: For kontaktledningsanlegg og sonegrensebrytere skal navnet være de to første sifrene i banenummeret.
  3. Utførelse: For langsgående infrastrukturforsyning (22 kV 50 Hz) skal navnet være sammensatt av de to første sifrene i banenummeret, "NS" (nettstasjon) og et tresifret løpenummer som er lavt ved lav kilometrering og høyt ved høy kilometrering slik: <banenummer>NS<løpenummer> (eks. 00NS001).
  4. Utførelse: For togvarmeanlegg skal navnet være navnet på jernbanestasjonen eventuelt hensettingsområde etterfulgt av type anlegg iht. Tabell 1.

Tabell 1: Anlegg og merking
Anleggstype Identifikasjon (forkortelse) Kommentar
Omformerstasjon OMF -
Transformatorstasjon TRF -
Kraftstasjon KRF -
Koblingshus KBH -
Sonegrensebryter SGB Kan også merkes etter regler for kontaktledningsanlegg
Kondensatorbatteri KON Kan også merkes etter regler for kontaktledningsanlegg
Togvarmeanlegg TVA -
Nettstasjon NS -

2.3 Blokk 2 Spenningsnivå

c) Blokk 2 – Spenningsnivå: Alle anleggsdeler skal knyttes til et spenningsnivå som angis med nominell (linje-)spenning.

  1. Utførelse: Spenningsnivå skal angis som i Tabell 2.
  2. Utførelse: For transformatorer skal primærspenning angis.
  3. Utførelse: Høyspenningsanlegg angis bare med tall som representerer spenningen i kiloVolt. Lavspenningsanlegg angis med tall som representerer spenningen i Volt samt "V" for å angi dette.

Tabell 2: Spenningsnivå og merking
Type anlegg Identifikasjon (forkortelse) Kommentar
15 kV-enfaseanlegg for banestrøm og kontaktledning 16 2/3 Hz 15 -
2∙15 kV-tofaseanlegg for banestrøm og kontaktledning 16 2/3 Hz (Autotransformatorsystem) 30 Omfatter også den tekniske løsningen to enfaseanlegg i parallell.
Langsgående infrastrukturforsyning 22 eller 11 kV 50 Hz 22 alternativt 11 -
Togvarme 50 Hz og 16 2/3 Hz 1000V -
Togvarme 50 Hz 1730V For høyspenningsdelen ved TN-S-utførelse, se Lavspenning og 22 kV/Prosjektering/Togvarme#Sekundærside med TN-S med nøytralpunktet koblet til returkretsen
Trefase lavspenningsforsyning 400V alternativt 230 V -
Enfase lavspenningsforsyning 230V1 -
Likestrøm lavspenningsforsyning 48V0 -

2.4 Blokk 3 Anleggsdel

d) Blokk 3 – Anleggsdel: Alle anleggsdeler skal angis med type og identifikasjon ved flere sidestilte.

  1. Utførelse: Type og identifikasjon ved flere sidestilte skal angis som i Tabell 3.
  2. Utførelse: Identifikasjon ved flere tilsynelatende sidestilte anleggsdeler skal også være unik (eks. enfase og tofase avganger og kontaktledningsbrytere regnes som sidestilte og skal til sammen ha fortløpende nummerering).
  3. Utførelse: Kombinasjoner av anleggsdeler, for eksempel for komponenter plassert i grensesnittet mellom dem, angis med begge identifikasjonene (eks. AB for samleskinne A og B).
  4. Utførelse: Nummereringrekkefølge skal følge banens kilometreringsretning der det er mulig og hensiktsmessig.
  5. Utførelse: På dobbeltspor skal det brukes oddetall for spor med normal trafikk på stigende km og partall for spor med normal trafikk på synkende km.
  6. Utførelse: På enkeltspor bør utgående linjer i koblingsanlegg og nettstasjoner nummeres med 1 for avgang til synkende kilometrering og 3 for avgang til stigende kilometrering for standardisering.
  7. Utførelse: Fordelingsmoduler i togvarmeanlegg skal ha inntaksmodulnummer som første siffer.

Tabell 3: Anleggsdel og merking
Anleggsdel Identifikasjon (forkortelse) Kommentar
Innkommende forsyning I alternativt I1, I2, I3… Inkluderer også inntaksmodul for togvarmeanlegg.
Utgående avgang U alternativt U1, U2, U3… Inkluderer også avganger i langsgående infrastrukturforsyning og fordelingsmodul i togvarmeanlegg.
Reservefelt URA alternativt URA, URB, URC…
IRA alternativt IRA, IRB, IRC…
Bokstav A, B, C… angis etter samleskinneseksjon reservefeltet tilhører
Hovedsamleskinne H alternativt HA, HB, HC… -
Reservesamleskinne X alternativt XA, XB, XC… -
Felles hoved- og reservesamleskinne HX alternativt HXA, HXB, HXC… -
Prøvesamleskinne P alternativt PA, PB, PC… -
Prøvefelt PA1, PB1, PC1… Felt for felles prøvebryter tilknyttet samleskinneseksjon A, B og C
Autotransformator AT alternativt AT1, AT2, AT3… -
Transformator T alternativt T1, T2, T3… Både mateenhet og andre transformatorer
Generator G alternativt G1, G2, G3… Inklusive 16 2/3 Hz side av statisk omformer
Motor M alternativt M1, M2, M3… -
Togvarmepost VP alternativt VP11, VP12, VP13… Samme nummer som tilhørende fordelingsmodul
Positiv fase PL Etterstavelse som kan angis for andre anleggsdeler der det er nødvendig for unik identifikasjon
Negativ fase NL
Fase L1, L2, L12 osv.
Kontaktledningsbryter ### Fortløpende nummerering med tre siffer som begynner på ny 10’er for hver jernbanestasjon (eller andre steder det finnes hensiktsmessig) for å lage opphold til eventuelle fremtidige brytere. Nummereringen bør begynne på 010. Dersom flere baner deler samme første to siffer av banenummeret bør bryterne nummereres fortløpende dersom banene ligger etter hverandre eller ved å starte på ulik 100'er dersom banene ligger parallelt eller grener av (for eksempel bestemt av tredje alternativt fjerde siffer i banenummeret).

2.5 Blokk 4 Komponent/funksjon/måleverdi

e) Blokk 4 – Komponent/funksjon/måleverdi: Komponenter/funksjoner/måleverdier skal angis med type og identifikasjon ved flere sidestilte.

  1. Utførelse: Type og identifikasjon skal angis som i Tabell 4.
  2. Utførelse: Ved flere like komponenter/funksjoner i samme anleggsdel (blokk 3) skal disse skilles med et tillegg basert på fortløpende nedstrøms nummerering.

Tabell 4: Komponent/funksjon/måleverdi og merking
Komponent/funksjon/måleverdi Identifikasjon (forkortelse) Kommentar
Effektbryter E Med tilhørende vernautomatikk
Jordingsbryter J -
Skillebryter S -
Lastskillebryter L -
Skillebryter med jordingskniv SJ Toposisjonsbryter brukt på hensettingsområder, lasteområder mm.
Reserveskillebryter SX Tidligere betegnet som X-kniv eller X-bryter
Prøvebryter SP eller LP Brukes for egen prøvebryter i hvert felt (vanligvis lastskillebryter (LP)) og for prøvebryter i hvert utgåendefelt som er tilkoblet prøvesamleskinne (vanligvis skillebryter (SP)).
Spenningsmåling U -
Strømmåling I -
Måling aktiv effekt P -
Måling reaktiv effekt Q -
Frekvensmåling F -
Energimåling W Aktiv energi (W for arbeid (work), ikke Watt)

Flerposisjons vendebryter (eks. tre: inne, ute, jordet) håndteres som de separate funksjonene de har og ikke som en spesiell bryter.

3 Eksempler

Nedenfor er vist eksempler på driftsmerking av ulike typer forsyningsanlegg. Eksemplene illustrerer prinsippene for driftsmerkingen og utgjør ikke krav til utformingen av de ulike anleggene utover de krav som finnes i respektive regelverkskapitler.

3.1 Matestasjoner og koblingshus

Eksempel på driftsmerking av matestasjoner og koblingshus er vist i Figur 1. Prøvebryter og prøvesamleskinner er ikke vist.

Figur 1: Eksempel driftsmerking matestasjon og koblingshus oppdelt i blokk 1, 2, 3 og 4.

Driftsmerking:

  • FAUSKE OMF-15-U1-E: Effektbryter på utgående avgang U1 på 15 kV nivå i Fauske omformerstasjon
  • FAUSKE OMF-15-HA-J: Jordingsbryter på hovedsamleskinneseksjon HA på 15 kV nivå i Fauske omformerstasjon
  • GJEMGAM KRF-15-G1-S: Skillebryter mot generator G1 på 15 kV i Gjemgam kraftstasjon
  • SJØNSTÅ TRF-15-T2-I: Strømmåling i transformator T2 på 15 kV i Sjønstå transformatorstasjon
  • SJØNSTÅ KBH-15-URB-S: Skillebryter i utgående reserveavgang tilhørende samleskinneseksjon B på 15 kV nivå i Sjønstå koblingshus
  • FAUSKE OMF-15-HAB-S: Skillebryter mellom samleskinneseksjon A og B på 15 kV nivå i Fauske omformerstasjon
  • FAUSKE OMF-30-AT1-I: Strømmåling i autotransformator 1 på 30 kV nivå i Fauske omformer
  • FAUSKE OMF-30-U4-SX: Reserveskillebryter i utgående linjeavgang 4 på 30 kV nivå i Fauske omformer

3.2 Kontaktledningsanlegg

Eksempel på driftsmerking av kontaktledningsanlegg er vist i Figur 2.

Figur 2: Eksempel driftsmerking kontaktledningsanlegg oppdelt i blokk 1, 2, 3 og 4.

Driftsmerking:

  • 13-15-010-S: Skillebryter nummer 10 på 15 kV nivå (enpolt) på bane 1300
  • 13-15-033-SJ: Toposisjons skille- og jordingsbryter nummer 33 på 15 kV nivå (enpolt) på bane 1301
  • 13-30-110-L: Lastskillebryter nummer 110 på 30 kV nivå (topolt) på bane 1310
  • 13-30-AT111: Autotransformator nummer 111 på 30 kV nivå på bane 1310

3.3 Langsgående infrastrukturforsyning

Eksempel på driftsmerking av nettstasjon for langsgående infrastrukturforsyning Figur 3.

Figur 3: Eksempel driftsmerking nettstasjon for langsgående infrastrukturforsyning oppdelt i blokk 1, 2, 3 og 4.

Driftsmerking:

  • 13NS078-22-I1-S: Skillebryter på inngående linje på 22 kV nivå i nettstasjon 078 på bane 13

3.4 Togvarmeanlegg

Eksempel på driftsmerking av ulike typer togvarmeanlegg er vist i Figur 4:

  • Togvarmetransformater 50 Hz med sekundærside TN-S med nøytralpunktet koblet til returkretsen
  • Togvarmetransformator 50 Hz med linjespenning på 1 000 V og en fase koblet til returkretsen
  • Togvarmetransformator 16 2/3 Hz forsynt fra kontaktledningen.
Figur 4: Eksempel driftsmerking togvarmeanlegg oppdelt i blokk 1, 2, 3 og 4.

Driftsmerking

  • LOMI TVA-1000V-I1L1: Inntaksmodul nummer 1 som henger på fase L1 på 1000 V i togvarmeanlegget på Lomi stasjon.
  • LOMI TVA-1000V-U51L23-I: Strømmåling i fordelingsmodul U51 som henger mellom fase L2 og L3 på 1000V i togvarmeanlegget på Lomi stasjon.
  • LOMI TVA-15-T3: Togvarmetransformator T3 matet fra 15 kV kontaktledning i togvarmeanlegget på Lomi stasjon