Overbygning/Bygging/Helsveist spor/Arbeidsanvisning for Thermit skinnesveising

1 Generelt

1.1 Forebyggelse av skader

Tabell 1 angir hvilket verneutstyr som skal anvendes.

Tabell 1: Verneutstyr
Arbeidsoperasjon verneutstyr
kapping med skinnekutter hørselsvern, slipebriller, støvmaske
all bruk av gassflamme, forvarming hørselsvern, sveisebriller, sveisehansker
utstøping av thermit-stålet sveisebriller, sveisehansker
sliping slipebriller, hørselsvern, støvmaske
sveising i tunneler maske med tilførsel av filtrert pusteluft

1.1.1 Gassutstyr

Følgende sikkerhetsregler gjelder for bruk av gassutstyr:

  • Komprimerte gasser skal bare brukes av personell som har fått nød­vendig opplæ­ring i bruk av gassutstyr.
  • Alt utstyr skal kontrolleres for feil og vedlikeholdes regelmessig.
  • Utstyr for bestem­te gasser eller grupper av gasser må ikke tilknyttes flasker som inneholder gasser med andre egenskaper.
  • Reduksjonsventiler for oksygen og propan skal være utstyrt med tilbakeslagssikring
  • Retursperreventil skal være montert på alle innløp mellom brennerhåndtak og slange
  • Gassflasker skal lagres forsvarlig i et eget brannsikret lagerrom, og slik at de ikke utsettes for vedvarende fuktighet og høye temperaturer.
  • Gassflasker skal ikke lagres nær brennbare materialer.
  • Propan-gassflasker skal ikke oppbevares i rom under terrengnivå.
  • Transport av gassflasker skal skje på en forsvarlig måte slik at støt og slag unngås
  • Under transport skal flaskene alltid ha hette påsatt.

1.1.2 Sikring mot eksplosjon av slagg

Varm slagg er svært eksplosiv hvis den kommer i kontakt med fuktig­het.

SNU ALDRI SLAGGPANNEN DIREKTE PÅ BAKKEN - vent i 3 - 4 min. til slagget er avkjølt. Slå slagget på tørr grunn.

Ved sveising på åpne bruer over vann må det utvises spesiell aktsomhet og gjennomføres tiltak for å hindre at flytende stål og slagg kan komme i kontakt med vann som følge av evt. brekkasje/lekkasje i former og tetningsmasse.

1.2 Forebygging av brann

  • Ved sveising i eller nær brennbare konstruksjoner eller brennbar vegetasjon, skal alltid egnet slokkeredskap være plassert lett tilgjengelig i umiddelbar nærhet av sveisestedet.
  • Ved sveising i tresvillespor skal det alltid medbringes vann for å slokke evt. branntilløp i sviller
  • Under sliping i eller nær brennbare konstruksjoner eller brennbar vegetasjon, skal brennbart materiale/vegetasjon beskyttes mot slipegnister ved å benytte duk/presenning. Slipemaskiner skal ha påmontert gnistfanger.
  • Slagg, digel og formrester skal alltid fjernes til trygg avstand fra brennbart materiale etter at grovsliping er utført
  • Ved sveising i eller nær brennbare konstruksjoner skal ikke arbeidsstedet forlates før det er sikret at alle glør eller gnister er slukket. Det skal holdes kontroll i min. 1 time etter avsluttet sveise- og slipearbeid.

1.3 Sveisemetoder

Denne arbeidsanvisningen gjelder for følgende sveisemetoder:


Smw-F- sveis med steginnløp, flat vulst og lang forvarming

SoWoS - sveis uten steginnløp og lang forvarming

HPW- to-komponent sveis med selektiv legering av skinnehodet

SkV Elite L25 - sveis med kort forvarming

SkV L-50- sveis med kort forvarming og 50 mm sveiseåpning

LsV- sveis for sammensveising av skinner med 2 laskehull


Skv L-50 kan benyttes i visse tilfeller ved utbedring av skinnebrudd eller skinnefeil i stedet for innlegging av skinne­kapp. LsV benyttes for sveising av skinner med 2 laskehull, der laskehullet nærmest skinneenden blir gjen­sveist.

1.4 Skinnemateriale

Skinnens materialkvalitet skal alltid kontrolleres før skjærebrenning og sveising. Skinnens kvalitet med tilhørende valsetegn er angitt i Tabell 2

Tabell 2: Skinnekvaliteter
Ny betegn.(EN 13674-1) Gammel betegn.(UIC 860) Valsetegn
R200 700 ingen tegn
R260 900A

Valsemerke R260.svg

R260Mn 900B

Valsemerke R260Mn.svg

R320 Cr / 1200 1100/1200

Valsemerke R320Cr.svg

R350HT 1200 HH / HSH

Valsemerke R350HT.svg

R370CrHT -

Valsemerke R370HT.svg

R400HT -

Valsemerke R400HT.png

1.5 Temperaturgrenser

a) Aluminiotermisk skjøtsveising av skinner skal utføres ved skinnetemperaturer gitt i Tabell 3

Tabell 3: Temperaturgrenser ved aluminiotermisk sveising av skinner
Skinnekvalitet Normale krav [°C] Sveising med "Kaldt klima" prosedyre [°C]
R200

R260Mn
R350HT
R370CrHT
R400HT

0 - +30 -5 - +30
R320 Cr

R1200

+5 - +30 0 - +30

For "Kaldt klima"-prosedyre gjelder følgende krav:

  • Utføres av sveiser som har tilleggssertifisering "Kaldt klima" iht standard for godkjenning av skinnesveisere
  • kapping av sveiseåpning skal skje med skinnekutter, skjærebrenner tillates ikke uansett skinnekvalitet
  • før montering av former skal skinnene varmes til + 50°C i en lengde av 1 m til hver side for sveiseåpningen
  • oksygen og propanflasker med reduksjonsventiler skal holdes “varme” ved hjelp av elektriske flaskevarmere under sveising for å unngå frysing av ventilene
  • etter grovsliping skal sveisesonen pakkes inn med varmeisolerende matter og varmedeksel for å redusere avkjølingshastigheten
  • For alle skjøtsveiser utført under 00 C skal det utføres 100 % sveisekontroll

For sluttsveising gjelder egne temperaturbegrensninger, se Overbygning/Bygging/Helsveist spor.

1.6 Innlegging av skinnekapp (passkinne)

Skinnekapp skal ha følgende minstelengder:

  • Spor med sth > 160 km/h: 10 m
  • Spor med 40 km/h < sth ≤ 160 km/h: 5 m
  • Spor med sth ≤ 40 km/h: 3 m

Thermit-, lysbue- og brennstuksveis som allerede er i sporet skal minst ha samme avstand som foran nevnt fra skjøt som skal sveises.

1.7 Kontroll av reduksjonsventiler og linjaler

Reduksjonsventiler for oksygen og propan skal kontrolleres ved hjelp av prøvemanometer minst 1 gang pr. mnd. Ved misvisninger på over 0,3 bar skal reduksjonsventilen repareres eller skiftes ut. Prøvemanometer skal kontrolleres mot misvisninger min. 1 gang/år.

Linjal som brukes til kontroll av geometri skal kontrolleres mot en mal min. 1 gang/år. Ved avvik på mer en 0,05 mm skal linjalen slipes eller kasseres. Malen skal være en linjal som bare brukes til å kontrollere andre linjaler.

2 Sveisemateriale

Følgende sveisemateriale anvendes:

  • sveiseporsjoner
  • former for aktuelle skinneprofiler og evt. overgangsprofiler.
  • klebsand for tetting av formene
  • tennstikker
  • langtidsdigel-system
  • automatisk digelstøpsel (ATS-ER)
  • propan
  • oksygen

2.1 Sveiseporsjon

Skinneprofil og skinnekvalitet er bestemmende for valg av sveiseporsjon. Tabell 4 viser porsjonskvalitet som velges avhengig av skinnekvalitet på skinnene som skal sveises. Porsjonsstørrelse er avhengig av skinneprofil. Spesifikasjonene i vedlegg 6.d. viser fullstendig oversikt over sveiseporsjoner for alle profiler og kvaliteter.


Tabell 4: Valg av porsjonskvalitet
Skinnekvalitet Porsjonskvalitet
R200 (700) Z 70/80
R260 (900B) Z 90
R320Cr (1100) Z 110
1200 Z 120
R350 HT (hodeherdede)

SoWoS Z90 -HC (med etterfølgende varmebehandling) eller

SkV Elite E Z120 PLUS

R350 HT - Ofotbanen HPW Z90 med formpropp/legeringsbeholder for R350HT (grønn)
R370 CrHT - Ofotbanen HPW Z90 med formpropp/legeringsbeholder for R370CrHT (blå)
R400 HT - Ofotbanen HPW Z90 med formpropp/legeringsbeholder for R400HT (oransje)
R200 mot R260Mn Z 90
R260Mn mot R320Cr Z 90
R260Mn mot 1200 Z 90
R260Mn mot R350HT (hodeherdede) Z 90
R320Cr mot 1200 Z 110
R320Cr mot R350 HT (hodeherdede) Z 110
1200 mot R350 HT (hodeherdede) HPW Z90 med formpropp/legeringsbeholder for R350HT (grønn)
1200 mot R370 CrHT HPW Z90 med formpropp/legeringsbeholder for R350HT (grønn)
R350HT mot R370 CrHT HPW Z90 med formpropp/legeringsbeholder for R350HT (grønn)
R350HT mot R400 HT HPW Z90 med formpropp/legeringsbeholder for R350HT (grønn)
R370 CrHT mot R400HT HPW Z90 med formpropp/legeringsbeholder for R370HT (blå)
1200 mot R400HT HPW Z90 med formpropp/legeringsbeholder for R350HT (grønn)

2.2 Sveiseformer

Alle former kan anvendes til både faste og svevende skjøter.

Ved sammensveising av 2 skinner med forskjellig profil der høydeforskjellen er mer enn 3 mm skal det brukes spesielle overgangsformer. Er høydeforskjellen mindre, kan formene tilpasses skinnene ved hjelp av fil.


2.3 Digel-systemer

For alle sveisemetoder kan det anvendes digler med Korund-foring - langtidsdigel. For sveisemetodene SoWoS, HPW og SkV Elite L25 kan det i tillegg anvendes engangsdigel.


Langtidsdigel-systemet består av en digel, en digeltilsatsring, en monteringsring med håndtak og en digelkappe. Digelen og digeltilsatsringen monteres sammen med monteringsringen. Fugen mellom langtidsdigelen og digeltilsatsringen tettes med tetningspasta 200. Lett digel digel monteres uten monteringsring og tetningspasta. Fjerning av slagget av metallurgiske grunner er ikke nødvendig, slagget fjernes bare når digelen er blitt for trang, erfaringsmessig etter ca. 15 reaksjoner. Langtidsdigelen har en levetid på ca. 40 reaksjoner. Når digelmaterialet er utslitt eller skadet skal digelen byttes ut.

Engangsdigelen er fremstilt av kvartssand og skal bare brukes en gang. Digelstøpsel er ferdig montert i engangsdigelen.

2.4 Klebsand (formsand)

Formsanden skal være jevnt fuktig. Tørr sand oppløses med vann 1 dag før bruk.


2.5 Lagring og transport

Alt sveisemateriale skal lagres og transporteres tørt og frostfritt.

Tennstikker skal aldri oppbevares eller transporteres i samme beholder som sveiseporsjonene

Lagringsplasser for thermit sveiseutstyr skal være tempererte. Sveiseporsjoner skal lagres innendørs selv om de ligger i uåpnede tønner.

På arbeidsstedet skal porsjonene alltid oppbevares i porsjonsbeholderen. Bruk aldri porsjoner som er blitt fuktige, heller ikke om de er tørket igjen. Formene skal beskyttes mot fuktighet på arbeidsstedet.

3 Forberedelser

3.1 Varming av skinneendene

Før montering av formene skal 0,5 - 1,0 m av skinneendene varmes opp til god håndvarme (ca. 50 0C). Formsanden holdes plastisk ved oppvarming. Olje og smuss skal børstes og brennes bort i en lengde av min. 50 cm til hver side.

3.2 Kontroll av skinneendene

Skinneender med skader i laskehullene eller med brente laskehull skal ikke sveises.

Avstand fra skinneende til nærmeste hull skal være min. 120 mm (Figur 1).

Figur 1: minste avstand skinneende - nærmeste hull

Skinneender med laskehull nærmere skinneenden kan sveises med LsV-metoden. Det fremste laske­hullet gjensveises da samtidig med skjøtpningen. Laske­hullene som skal sveises bores opp slik at rust fjernes. Bruk bor eller brosj med 1-3 mm større diameter enn laskehullets.

Er skinneendene nedkjørte skal laskekammerpartiet alltid kappes ut og skinnene trekkes sammen før sveising.

Dersom skinneendene tidligere er reparert/påleggsveist skal de pålagte partier kappes vekk før sveising.

3.3 Sveiseåpning

Sveiseåpningens størrelse fremgår av Tabell 5.

Tabell 5: Sveiseåpning
Sveisemetode Sveiseåpning (mm)
SoWoS 24 - 26
HPW 28 - 30
Smw-F 20 - 23
SkV Elite L25 24 - 26
SkV L-50 40 - 50
LsV 24 - 26

Før kapping og sveising skal skinnene rengjøres i det aktuelle området for olje, rust, slagg o.l. Sveiseåpningen skal være rettvinklet både i horisontal- og vertikalplanet.

Kapping av skinnene med skjærebrenner er bare tillatt for skinner i 200 -kvalitet. For øvrige kvaliteter skal det alltid benyttes skinnekutter.

Ved store trykkspenninger i skinnen kan skjærebrenning anvendes for å løse ut spenningene for alle skinnekvaliteter. Snittflatene skal da kappes vekk med skinnekutter. Det tillates her ingen togpassering over skjøten før skinneendene er kappet med skinnekutter.

Skjærebrenning utføres etter prosedyrer gitt i avsnitt Skjærebrenning av skinner. Etter skjærebrenning skal all slagg fjernes fra skinneendene.

3.4 Løsing av befestigelse

Skinnebefestigelsen skal løses på minst 3 sviller til hver side for skjøten, for å unngå for store krympespenninger under størkning og avkjøling.

3.5 Oppretting

Høydeoppretting og sideoppretting utføres ved hjelp av kiler, skjøttvinger, eller opprettingsram­mer. Skinnene løftes til nødvendig overhøyde som angitt i Tabell 6.


Tabell 6: overhøyde ved oppretting
Sveisemetode Overhøyde (mm)
Smw-F 1,0 - 1,4
SoWoS 1,2 - 1,4
HPW 1,4 - 1,6
SkV Elite L25 1,2 - 1,8
Skv - L50 1,8 - 2,2
LsV 2,0 - 3,0

Overhøyden måles ved hjelp av overhøydelinjal eller "spion" og 1m lang linjal.

(Overhøyde = lysåpning mellom skinne og linjal på hver ende av den 1 m. lange linjalen).

Det skal kontrolleres at skinnene flukter i sideretning både i hodet og foten.

Kilene skal først fjernes når sveisen er blitt kald. Retterammer kan fjernes etter grovsliping dersom overhøyden holdes ved hjelp av kiler som slås inn forsiktig med lette slag.

Høydenivå kontrolleres når sveisen er kald, og overhøyden korrigeres hvis nødvendig ved de etterfølgende skjøter.

4 Sveising

4.1 Sandfanger

Grav bort ballasten under skjøten slik at det blir fritt arbeidsrom. Skyv sand­fangeren eller en blikkplate under skjøten mellom svillene for oppsamling av sandrester.


4.2 Universal-spennverktøy

Spennverktøyet monteres til skinnehodet i riktig avstand fra skjøtåpningen ved hjelp av innstillingsmålet. Pass på at rørstussen hvor digelholderen skal påmonteres står vinkelrett på skinnehodet og at den står på skinnens kjørekantside.

4.3 Brennerhøyde

Brennerholder med ilagt brenner innstilles til riktig høyde over skinne­hodets kjøreflate som angitt i Tabell 7.

Tabell 7: Brennerhøyde
Sveisemetode Brennerhøyde (mm)
Smw-F 40 - 45
SoWoS 40 - 45
HPW 40 - 45
SkV Elite L25 30 - 35
Skv - L50 30 - 45
LsV 75

(85 for 35,7 kg skinneprofil)

4.4 Montering av former

Bruk bare former som passer til skinneprofilet.

  1. Kontroller formene for feil og brekkasje før montering. Ifyllings­kanaler og luftkanalåpninger skal være gradet og fullt åpne.
  2. Monter først den ene formhalvdel midt over sveiseåpningen og skru tilsvarende arm på spennverktøyet lett til. Kontroller at formen er sentrert i forhold til sveiseåpningen.
  3. Monter deretter den andre formhalvdel og se samtidig til at denne slutter godt sammen mot den første.
  4. Kontroller at formene sitter riktig under skinnefoten. Skru jevnt og lett til vingeskruene på hver side av spennverktøyet samtidig som formene trykkes oppover. Påse at formene er riktig sentrert og sitter godt fast.
  5. Skinnetopp innenfor sveiseformen, sveiseåpning og stigerørsåpning dekkes med et pappstykke (medfølger formene) for å hindre sandinnbrenning på skinnehodet, og for å hindre sand i å falle ned i formen.
  6. Fugene mellom skinnene og formdekslene samt bunnfugen mellom dekslene tettes og pakkes med klebsand. Overgang fra form til til slagg­skål samt gjengepartiet på spen­verktøyets vingeskruer dekkes med klebsand. Klebsanden skal ikke være for våt. Tørr klebsand skal fuktes og tilberedes minst en dag før bruk.
  7. En formpropp monteres på toppen av formen etter forvarmingen og før antenning av sveiseporsjon. Formproppen skal varmes/tørkes før montering.


Spesielt for Smw-F

  • På formenes ifyllingsside (thermitstålets innløpsside) brekkes og fjernes toppen av formryggen ved et lett slag. Mot denne formhalvdel monteres ifyllingsdekslet med ilagt ifyllings­kopp. På den andre side, mot den andre formhalvdel, monteres slaggskålen.


Spesielt for HPW

  • Før montering av former skal universalverktøy A plasseres i sveiseåpningen på skinnehodet og keramiske remser klebes på skinnehodet.

4.5 Dekking av skinnehodet

Skinnehodet nær inntil sveiseformen dekkes mot stål og slaggsprut ved påsetting av beskyttelsesdeksler.

4.6 Tørking og rensing av digel

Engangsdigel trenger ingen tørking. Automatisk digelstøpsel er ferdig montert i digelen

Før daglig bruk, og etter sveisepauser skal langtidsdigel alltid tørkes. Digelen varmes jevnt med forvarmebrenneren til 1000C (måles på digelens utside).

Brukt digelstøpsel fjernes ved hjelp av ATS-ER rensestav. Staven slås inn i støpselet ovenfra slik at støpselet knuses og faller ut. Slaggrester i øvre rand av støpselsetet fjernes ved noen vridninger på rensestaven.

Nytt digelstøpsel monteres ved hjelp av ATS-ER monteringsstav. Monteringsstaven føres inn i støpslets beskyttelsesrør. Dekkplaten over den høytsmeltende pakning hefter seg da til magneten på monterings­staven. Støpselet som nå sitter på monteringsstaven føres så ned i digelens støpselåpning, trykkes lett og slås deretter lett fast.

Sanden tømmes rundt toppen på digelstøpselet. Monteringsstaven skal stå i støpselet når sanden tømmes. Sanden fordeles jevnt rundt beskyttelseskappen.

4.7 Montering og fylling av digelen

Engangsdigel Sveiseporsjonen fylles i digelen og digelhetten settes på digelen. Digelen plasseres på toppen av formdekslene. Digelen sentreres ved hjelp av hakene på formdekslene.

Langtidsdigel Digel med digelholder monteres på rørstussen på spenn­verktøyet og svinges deretter over ifyllingskoppen for kontroll. Avstanden fra digelbunnen til den øverste kant av ifyllingskoppen skal være ca. 20 mm. Etter eventuelle justeringer av digelmontasjen svinges digelen til side for å kunne iaktta forvarmingsforløpet.

Thermitporsjonen ifylles forsiktig, pass på at tetningssanden ikke forskyves. Porsjonen gis en kjegleformet topp i digelen for at reaksjonen lettere skal kunne settes i gang. Tennstikken settes deretter på plass klar til bruk.

Digel med ifylt thermitporsjon og påsatt digelhette skal tildekkes mot regn og fuktighet. Ved regnvær settes paraply over sveisestedet. Denne festes godt i sville eller ballast og sikres mot å blåse ned.

4.8 Forvarming

Trykkinnstilling på reduksjonsventilen og brennertype er angitt i Tabell 8.

Tabell 8: Gasstrykk og brenner ved forvarming
Sveisemetode Propantrykk Oksygentrykk Brenner
Smw-F 1,5 bar 4,5 bar 65/511
SoWoS 1,5 bar 4,5 bar 65/511
HPW 1,5 bar 4,0 bar 55/502
SkV Elite L25 1,5 bar 5,0 bar 55/502
Skv L-50 1,5 bar 5,0 bar 55/502
LsV 1,5 bar 5,0 bar 55/502

For tenning av brenneren åpnes først oksygenventilen og deretter - etter ca. 3 s. - åpnes propanventilen. Det gis full åpning på oksygen­ventilen, og propantilførselen justeres slik at brenneren får en flamme­kjerne som er ca. 15-20 mm. lang. En slik innstilling på brenneren gir en nøytral flamme. Ved oksygenoverskudd blir flamme­kjernen mindre, og ved propanoverskudd blir flammekjernen lenger.

Etter først en kort tørking av slaggskåler og evt. ifyllingskopp med forvarme­brenneren settes forvarmebrenneren med brennerholder på spenn­verktøyet. Brennerhodet plasseres midt over sveiseformen (sveiseåpningen) og låses i denne stilling med festeskruen. Umiddelbart etter at forvarmingen har startet skal gasstrykket kontrolleres. Reduksjonsventil og brenner justeres om nødvendig.

Hold øye med flammehøyden. Ved riktig innstilling på brenneren står flammen ca. 35 cm. over luftkanalene, altså over formtopp.

Bruk ikke brennerflamme med oksygenoverskudd.

Pass på under forvarmingen at begge skinnetverrsnitt oppvarmes jevnt og likt. Hvis nødvendig korriger brennerhøyde og horisontalstilling.

4.9 Forvarmetid

4.9.1 Smw-F og SoWoS

Forvarmingen er ferdig når hele tverrsnittet på begge skinneender er jevnt oppvar­met til minst 1000 0C (gul farge).

Ca. forvarmetid er oppgitt i spesifikasjonene, vedlegg 6.d. Forvarmetiden kan variere fra de oppgitte tider avhengig av sveiseåpning, brennerhøyde og brennerinnstilling.

Forvarmingen kontrolleres av sveiseren ved øyekontroll i det forvarmebrenneren løftes til side.


4.9.2 HPW, SkV Elite L25 og SkV L-50

Tabell 9: Forvarmetid for HPW, SkV Elite L25 og SkV-L50
Sveisemetode Forvarmetid
HPW 3,5 min
SkV Elite L25 2 min
SkV L-50 1,5 -2 min

4.9.3 LsV

Forvarmetiden for LsV - metoden er profilavhengig og er oppgitt i Tabell 10.

Tabell 10: Forvarmetid for LsV
Skinneprofil Forvarmetid (min)
35,7kg 1,5
49E1 3,0
54E3 3,5

4.10 Antenning av thermit-porsjonen

Før antenning kontrolleres at sandtilpakkingen rundt formen er tett.

Digelen plasseres. Thermitporsjonen antennes så med tenn­stikken. Når reaksjonen er kommet i gang, løftes forvarme­brenneren av.

4.11 Avtaking av digelen

Den tomme langtidsdigelen løftes av spennverktøyet og settes bort, beskyttet mot fuktighet. Slaggskålen tømmes først etter at slagget er avkjølt.

Slå aldri varm slagg på fuktig underlag. Dette medfører stor eksplosjonsfare.

5 Bearbeiding

5.1 Vulstavskjæring

Avskjæring av vulst rundt skinnehodet utføres med hydraulisk avskjæringsverktøy etter at formdekslene er fjernet. Ventetid før fjerning av formdeksel og vulstavskjæring er angitt i Tabell 11.

Tabell 11: Ventetider
Sveisemetode Ventetid før avtaking av formdeksel (min) Ventetid før vulstavskjæring (min)
Smw-F 3 4,5 - 5,0
SoWoS 3 4,5 - 5,0
SkV Elite L25 3,5 4,5
SkV L-50 6 9
LsV 6 7 - (35,7)
9 - (49E1)
10,5 - (54E3)
HPW 6 6,5 - 7

Smw-F/SoWoS/SkV Elite L25:Formsidene og slaggkaken fjernes ikke før avskjæring, bare den løse sanden på skinnehodet.

HPW/SkV L-50/LsV:Formsidene og slaggkaken fjernes tidligst 1 min. før avskjæring.

Det bør anvendes avskjæringsapparat/skjæresko som kutter stigerørene sammen med sveisevulsten.

Dersom det anvendes skjæresko som ikke kutter stigerørene skal stigerørene ikke bøyes mer enn maks. 450 får sveisen er avkjølt. Stigerørene slås helt av når sveisen er helt kald, da med hammerslag i retning mot skinnen.

5.2 Grovsliping

Sveisen skal grovslipes straks etter avskjæring, og før tog slippes over. Ved grovsliping skal bare selve sveisen slipes. Kjøreflaten utenfor sveisen skal ikke slipes. Bruk skjerm og briller ved sliping.

5.3 Avkjøling

For å unngå herdestruktur og uheldige spenningskonsentrasjoner er det viktig at sveisesonen ikke avkjøles for raskt. Sveiseformen rundt steg og fot bør derfor sitte inntil sveisen er avkjølt.

Ved regnvær og kald vind dekkes den varme sveisen med varme­deksel.

Ved sveising av skinner i kval. R320 (1100) eller 1200 skal avkjølings­hastigheten reduseres ved å pakke inn sveisesonen og skinnene et stykke til side for sveisen med varmeisolerende matter (glava e.l.). Videre kan varme formrester og avskjærte stålrester legges rundt sveisen.

5.4 Varmebehandling ved sveising av 350 HT skinner (hodeherdede skinner)

Ved sveising av 350 HT skinner med SoWoS metode skal det benyttes Z90 HC porsjoner hvor sveisesonen varmebehandles etter sveising.

Ved sveising av 350 HT skinner med SkV Elite L25 metode skal det benyttes Z120 PLUS porsjoner uten etterfølgende varmebehandling.

Varmebehandlingen utføres etter at sveisen er helt avkjølt, dvs. t < 50 0C. For å unngå for stort trykkfall må det anvendes 2 propanflasker som kobles sammen ved hjelp av en Y-kopling.

  • Brennerhøyde:25 mm
  • Propantrykk::1,5 bar
  • Oksygentrykk:5,0 bar
  1. Brenneren plasseres sentrisk over sveisen. Oppvarmingen av skinnehodet skal vare i nøyaktig 1 min, 40 s.
  2. Umiddelbart etter at oppvarmingen er ferdig dekkes sveisen med skinnehodedekselet. Dekselet skal stå på i 2 min.
  3. Etter 2 min. fjernes dekselet og sveisen avkjøles fritt i luft

Ved oppretting bør overhøyden økes noe (0,0 - 0,2 mm) for å kompensere for den ekstra varmetilførselen i skinnehodet.

NB: SoWoS metode med Z90HC porsjoner skal ikke brukes i spor med aksellast større eller lik 25 tonn. Her anvendes i stedet HPW metoden.

5.5 Rengjøring av sveisen

Sand-, form- og stålrester fjernes fra sveisen ved forsiktig bruk av pennhammer e.l. Verktøyet skal være godt avrundet. Bruk ikke meisel eller annet skarpt verktøy som kan gi sår i sveis og skinne.

5.6 Finsliping

a) Sliping av kjøreflate og sideflater utføres med skinneslipemaskin først etter at sveisen er blitt kald. (t < +50 0C) Slipearbeidet kontrolleres med 1m lang linjal og bladsøker, og utføres innenfor tillatte toleranser gitt i Tabell 12.

b) Hele profilet, også utside skal slipes.

c) Det skal utføres flere målinger over hele kjøreflate/kjørekant for å kontrollere at hele profilet tilfredsstiller kravene.

d) I trafikkert spor skal finsliping utføres så snart som mulig for å unngå overbelastning av sveisen. Det tillates maks 30 000 bruttotonn trafikk over en sveis som ikke er finslipt. Dette tilsvarer 2-3 dager på et spor med normal trafikk (3-6 MGT/år)

Tabell 12: Geometritoleranser etter finsliping
sth < 160 km/h sth ≥ 160 km/h
På kjøreflaten + 0,3 mm / - 0,2 mm + 0,3 mm / - 0,0 mm
På kjørekanten + 0,0 mm / - 0,3 mm + 0,0 mm / - 0,3 mm

e) Feil innenfor toleransen utjevnes over hele slipelengden.

5.7 Etterarbeid

Etter ferdig utført slipearbeid fjernes sand, formrester og slipespon.

Små sveisefeil i skinnehodet kan utbedres med påleggsveising av godkjente reparasjonssveisere.

Før sveisestedet forlates skal diverse sportekniske etterarbeider utføres, som innlegging av mellomleggsplater, påsetting av skinnebefestigelser, pakking av sviller og tilbakefylling av ballast m.m.

5.8 Merking

Alle skjøter skal merkes med følgende data:

  • sveiserens ID nr.
  • sveiseporsjonens nummer (batch nr.)
  • måned og år når sveisen ble utført

Merkingen utføres ved å slå inn nummerene på en aluminiumsbrikke som festes til skinnesteget 20 cm fra sveisen (Figur 2).

Alternativt kan merkingen utføres ved å slå inn nummerene direkte på utsiden av skinnehodet, 20 cm fra sveisen.

Det skal i begge tilfeller benyttes 10 mm tallstempel.

Figur 2: Merking av sveiser

5.9 Egenkontroll og rapportering

For hver sveis skal det utføres egenkontroll. Følgende skal kontrolleres etter grovsliping.

  • Vridning/fotskjevhet
  • Visuell kontroll for:
-Rivninger/sår
-Sandinnbrenninger
-Synlige porer og slagg
-Undergods
-Merker etter slag med slegge
-Symmetri av varmepåvirket sone

Retthet kjørekant og kjøreflate kontrolleres etter finsliping.

Alle skjøtsveiser, både mellomsveis og sluttsveis skal rapporteres på rapport som vist i vedlegg 6.b.

6 Skjærebrenning av skinner

6.1 Anvendelse

Skjærebrenning av skinner er bare tillatt for skjæring av sve­iseåpning ved skjøtsveising av skinner i R200 (UIC700) - kvalitet. Ved lasking av skinner, midlertidig eller permanent, skal skjærebrenning aldri anvendes.

Ved store trykkspenninger i skinnen kan skjærebrenning anvendes for å løse ut spenningene for alle skinnekvaliteter. Snittflatene skal da kappes vekk med skinnekutter. Det tillates her ingen togpassering over skjøten før skinneendene er kappet med skinnekutter.

6.2 Forvarming

Før skjærebrenning skal skinnen ved snittstedet varmes over hele tverrsnittet til ca. 50 0C på en lengde av 1m til hver side for snittstedet.

I tillegg skal skinnen ved snittstedet i en lengde av ca. 20 cm (10 cm til hver side for snittstedet) forvarmes til 250 0C. i hele skinnetverrsnittet. Temperaturen kontrolleres med temperaturkritt eller elektronisk temperaturmåler.

6.3 Utførelse

Før skjærebrenning skal skinnen renses på snittstedet for olje, rust og urenheter.

Skjærebrenning utføres med propan/oksygen-brenner (evt. acetylen/oksygen). Bruk følgende trykk på reduksjonsventilene:

  • Propan:1,0 bar
  • Oksygen:4,5 - 5,5 bar

Skjærebrenneren skal ligge rettvinklet i føringsvognen. Bruk alltid skjærelere.

Begynn brennsnittet i skinnefot og skjær den ene side av fot samt steget i en operasjon. Stopp brennsnittet i steget ca. 10 mm under skinnehodet. Skjær deretter den andre siden av foten. Til slutt skjæres skinnehodet.

Unngå grove snittriller. Rens snittet godt for slagg og stålrester.

7 Skjøtsveising av sporveksler

7.1 Forarbeid

Sporveksler skal være pakket, justert og ha riktig leie før sveising.

Kontroller rettvinklet plassering av låsestykkene (palstengene), og vær samtidig oppmerksom på tungespissenes plassering i forhold til kjørnermerke på stokk­skinne. Forkant på tungespiss skal stemme overens med kjørnermerke på stokk­skinne.


7.2 Skinnetemperatur og sveiserekkefølge

Skjøtene 1-6 sveises først. Skjøtene i vekselendene, merket S sveises deretter som sluttsveising i helsveist spor hvor min. 60 m av tilstøtende helsveist spor skal nøytraliseres. Tungeskjøtene merket T sveises til slutt (Figur 3).


  • I sporveksler med palstengsel skal tungene sveises ved skinnetemperatur fra +10 0C til +15 0C.
  • I sporveksler 1:26 R1200 skal tungene sveises ved skinnetemperatur fra +10 0C til +15 0C.
  • I alle andre sporveksler skal tungene sveises ved skinnetemperatur fra +5 0C til +20 0C
  • De øvrige skjøter i sporvekselen sveises i temperaturområdet fra 0 0C til +25 0C.
Figur 3: Sveiserekkefølge ved sveising av sporveksel

7.3 Veksler med palstang

Avstanden "a" fra palstangen til skyvestangen måles ved fraliggende tunge, og idet en tar hensyn til 2 mm krympemål fra sveisen justeres tungen slik at denne avstanden blir: (se Figur 4)

  • Før sveising:10 mm +/- 2 mm
  • Etter sveising:8 mm +/- 2 mm
Figur 4: Innstilling av "a"-mål