Innhold

1 Generelt

Skinnevandring er langsgående forskyvning av skinnene.
Skinnevandring vil endre skinnenes nøytraltemperatur
Den viktigste årsaken til skinnevandring er langsgående krefter som overføres fra tog under bremsing eller akselerasjon.
Langsgående bevegelse av skinnene skjer ved en av to følgende modus:

Skinnene beveger seg relativt til svillene som ligger i ro
Skinnene beveger seg sammen med svillene, dvs. at svillene beveger seg i ballastlaget i sporets lengderetning.

I et spor med elastisk befestigelse i god stand vil motstand mot bevegelse mellom skinne og sville normalt være mye høyere enn motstand mellom sville og ballast. Skinnevandring vil da skje gjennom modus 2. Bare i spor med dårlig befestigelse vil skinnene bevege seg relativt til svillene.
Tunge betongsviller med moderne befestigelse i et ballastlag med riktig profil og ballastvalitet gir best motstand mot skinnevandring.
Spor med lette tresviller er mer utsatt for skinnevandring enn et betongsvillespor.

Langsgående bevegelse måles ved å registrere endring av en gitt posisjon på skinna i forhold til referansepunkter på hver side av sporet.
Referansepunkter må være faste punkter som:
- Bolter festet i fjellskjæringer
- Bolter festet i tunnelmunning
- Fundament til kontaktledningsmaster eller andre faste fundamenter

Det etableres festepunkter for snor i fastpunkter på begge sider av sporet. Festepunktene skal ligge i høyde med skinnetopp.
En snor trekkes over sporet og festes stramt.
Snorens posisjon på skinnene markeres ved å slå inn et kjørnermerke på utsiden av skinnehodet. For å lettere finne igjen dette referansepunktet kan det i tillegg markeres med merkepenn.
Snor fjernes.

Merk: Det er ikke tillatt å slå inn kjørnermerke på skinnenes kjøreflate eller kjørekant.

Snor trekkes over sporet og festes stramt i festepunktene.
Snorens posisjon i forhold til skinnenes referansepunkt kontrolleres
Skinnevandring = horisontal avstand i sporets lengderetning mellom referansepunkt og snor.