Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Generelle tekniske krav/Vedlegg/Prosjekteringsforutsetninger


1 Hensikt og omfang

Dette vedlegget lister opp prosjekteringsforutsetninger som skal være fastsatt før prosjektering av ny, oppgradert og fornyet kontaktledning, og som skal ligge til grunn for prosjekteringen.

Parametrene er hentet fra EN 50119 med tilpasninger for Bane NOR.

2 Banens egenskaper

Tabell 1: Banens egenskaper
Parameter Angivelse av kravkilde
Hastighet og ytelse for traksjonsenheter som skal brukes Prosjektbestilling
Ytelse som forventes og tillates av framtidige tog som kontaktledningens utforming skal hensynta, inkludert mulighet for økt hastighet Prosjektbestilling
Type og frekvens for elektriske tog Prosjektbestilling
Linjehastighet for alle hovedspor og på spor ved stasjoner Detaljer innhentes ved prosjektering
Sporets vertikalprofil og plassering, inkludert sporveksler og krysningsspor Detaljer innhentes ved prosjektering
Type sporveksler Detaljer innhentes ved prosjektering

3 Utforming av den elektriske forsyningen

Tabell 2: Utforming av elektrisk forsyning
Parameter Angivelse av kravkilde
Nominell spenning og frekvens i samsvar med EN 50163 Se 🔗 Banestrømforsyning, Prosjektering og bygging, Kraftsystem
Detaljer om kortslutningsstrøm Se 🔗 Felles elektro, Prosjektering og bygging, Generelle tekniske krav
Nødvendig strømføringsevne Hentes fra utredning av energiforsyning[1]
Krav til impedans Hentes fra utredning av energiforsyning[1]
Foreslått elektrisk utforming Hentes fra utredning av energiforsyning[1]
Beskyttelse mot elektrisk sjokk i samsvar med EN 50122-1 Se 🔗 Felles elektro, Prosjektering og bygging, Jording og utjevning
Krav for håndtering av EMI og EMC i samsvar med EN 50121-2 Anses som oppfylt ved bygging av kontaktledningen i samsvar med kravene slik at lysbuedannelse minimeres.
Krav til vern mot overspenninger Se 🔗 Felles elektro, Prosjektering og bygging, Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse

4 Egenskaper ved kjøretøy

Tabell 3: Egenskaper ved kjøretøy
Parameter Angivelse av kravkilde
Minsteprofiler - statisk og dynamisk med og uten toleranser, og avsøkt profil - og krav til klaring til konstruksjoner Se 🔗 Underbygning, Prosjektering og bygging, Profiler og minste tverrsnitt
Tillatt antall strømavtakere i bruk og avstand mellom dem, og angivelse av om det legges til grunn at strømavtakerne er elektrisk sammenkoplet eller uavhengige Se 🔗 Kontaktledning, Mekanisk utforming, Samspill mellom strømavtaker og kontaktledning.

5 Strømavtakere

Tabell 4: Strømavtakere
Parameter Angivelse av kravkilde
Bredde, lengde og profil for strømavtakere Se 🔗 Kontaktledning, Prosjektering og bygging, Mekanisk utforming, Strømavtakere
Antall slepekull, materialtype og innbyrdes avstand
  • Foretrukket antall slepekull er to.
  • Materialtype i henhold til 🔗 TSI LOC&PAS, paragraf 4.2.8.2.9.4.2 (2)
  • Inbyrdes avstand se EN 50367, paragraf 5.3.1 - tabell 3 og 🔗 TSI LOC&PAS, paragraf 4.2.8.2.9.2 (6).
Midlere statisk kontaktkraft fra strømavtaker Se 🔗 Kontaktledning, Prosjektering og bygging, Mekanisk utforming, Strømavtakere
Detaljer om sidebevegelsen til strømavtakerhodet Se 🔗 Kontaktledning, Prosjektering og bygging, Mekanisk utforming, Strømavtakere
Midlere kontaktkraft ved maksimal strekningshastighet Se 🔗 Kontaktledning, Prosjektering og bygging, Mekanisk utforming, Strømavtakere
Arbeidsområde for strømavtaker (horisontal) Se 🔗 Kontaktledning, Prosjektering og bygging, Mekanisk utforming, Strømavtakere
Arbeidsområde for strømavtaker (vertikal) og senket høyde
Kontrollerte høydeposisjoner Se nasjonale krav i EN 50367
Matematisk modell av dynamiske egenskaper Relevant ved endring eller utarbeidelse av ny mekanisk utforming. Modellen er beskrevet i EN 50367.
Vindskjevhet på strømavtakerhodet Se EN 50367 (NB! kravene kommer i nåværende prEN 50367:2013)
Antallet, posisjoner på toget og avstanden mellom strømavtakere som kan brukes samtidig
  • 2 samtidige strømavtakere i bruk, se 🔗TSI ENE paragraf 4.2.13, Norge benytter kolonne B

6 Miljøpåvirkninger

Miljøpåvirkning er avhengig av plassering. For eksempel:

  • friluft åpent terreng,
  • friluft skogsterreng (noe beskyttet mot vind)
  • friluft skjæring og sideterreng (beskyttet mot vind)
  • tunnelmunning (beskyttet mot vind og sol, mulig ising)
  • tunnel (beskyttet mot vind og sol, liten variasjon i omgivelsestemperatur)

Tabell 5: Miljøpåvirkninger
Parameter Angivelse av kravkilde
Is og vindlast:
  • Maksimal vindhastighet før hastighetsreduksjon eller driftsavbrudd
  • Is- og vindlast som er lagt til grunn ved dimensjonering av bærende konstruksjoner
Termisk påvirkning:
  • Laveste omgivelsestemperatur
  • Høyeste omgivelsestemperatur
  • Solinnstråling

7 Fotnoter

  1. 1,0 1,1 1,2 Dette opplyses p.t. av Energi.