Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav

1 Hensikt og omfang

De generelle tekniske krav i dette regelverket skal være et minimum sett av krav som skal innfris for å ivareta drifts- og personsikkerhet og elektromagnetisk sameksistens for Bane NORs elektrotekniske anlegg.

2 Miljø, klima, sikkerhet og sårbarhet

a) Overordnede krav: Alt elektrisk utstyr skal tilfredsstille [FEU], samtidig som alle anlegg under drift skal fungere sikkert og i henhold til funksjonelle krav under alle miljømessige forhold anleggene kan forventes å bli påvirket av.

2.1 Klimatiske forhold

a) Omgivelsestemperatur: Maksimal og minimal omgivelsestemperatur med 50 års returtid definert i nasjonalt tillegg til NS-EN 1991-1-5 skal legges til grunn ved prosjektering.

  1. Vurdering: Det nasjonale tillegget i NS-EN 1991-1-5:2003/NA:2008 angir isotermkart for maksimal- og minimaltemperatur i Norge i skyggen, med returtid på 50 år.

b) Soloppvarming: For materiell, liner, kabler og skap skal det tas nødvendige hensyn til soloppvarming. Solinnstråling vinkelrett på en flate er ca. 1050 W/m2.

  1. Utførelse: Soloppvarming av skap og materiell kan begrenses med en reflekterende overflatebehandling.
  2. Utførelse: En gunstig plassering kan begrense eksponering av sollys.

2.2 Elektromagnetisk miljø

2.2.1 System og utstyr

a) Elektromagnetisk sameksistens: Eltekniske anlegg for jernbane skal utformes i samsvar med EN 50121-serien.

  1. Vurdering: I EMC-planen som kreves i EN 50121-1, bør det legges til grunn en vurdering av kritikalitet for aktuelle systemer og apparater ved fastsettelse av EMC-krav til apparater.
  2. Utførelse: Systemer og apparater med store konsekvenser for tilgjengelighet og sikkerhet i jernbanen skal være testet og fungere i henhold til EN 50121-serien.
  3. Utførelse: Komponenter som ikke er testet etter EN 50121-serien, skal være testet i henhold til egne produktstandarder eller EN 61000-serien.
  4. Verifikasjon: Nødvendige tester i henhold til normene, skal utføres av en akkreditert testinstitusjon – så fremt leverandøren ikke selv er sertifisert til å utføre disse.
På noen punkter stiller EN 50121-serien strengere krav til apparater enn krav som stilles i de grunnleggende standardene for EMC (EN 61000-serien). For å unngå unødvendig omfattende krav om testing av apparater i henhold til EN 50121-serien, er det åpnet for å følge aktuelle produktstandarder eller EN 61000-serien for apparater som vurderes som lite kritisk for jernbanens tilgjengelighet og sikkerhet. Dette omfatter for eksempel generell belysning og strømforsyning, varmeelementer, robust utstyr som viftemotorer og drivmaskiner samt PLS-er med lav kritikalitet.

2.2.2 Kabelføring relatert til soneteorien

Soneteorien er anvendelig ved optimal utforming av elektrisk kapslede komponenter og utstyr montert i kapslinger samt innredning i kabinetter med utstyr. Ofte blir dette ivaretatt av leverandør. Hovedprinsippet i soneteorien er at:

  • jordplan inne i kapslingen utjevnes til kapslingen på innsiden av kapslingen
  • ytre utjevning av kapslingen tilkobles på utsiden av kapslingen.
  • innstråling/utstråling av elektromagnetiske felt kan begrenses ved innplassering av en jordet metallisk skjerm
  • elektromagnetisk interferens mellom elektriske systemer kan begrenses ved å øke avstanden mellom systemene.

a) Transientplate for radiosystemer: Antennekabler og andre kabler som føres inn i elteknisk hus, bør føres gjennom en felles transienplate for å begrense skader forårsaket av lyn.

  1. Utførelse: Transientplaten skal jordes til jordelektrode/ringjord med en kortest mulig, nær rettlinjet føring.
  2. Utførelse: Skjerm på kabler kan med fordel ha elektrisk kontakt med transientplaten.

b) Inntak av kanal-/jord-kabler i eltekniske hus: Kablene kan med fordel føres inn i elteknisk hus i et felles kabelinntak.

  1. Utførelse: For installasjoner der det stilles krav til sårbarhet (tilgjengelighet), bør kabling med redundans føres inn i elteknisk hus på flere godt atskilte kabelinntak (i stor avstand, forskjellig vegg etc.).
Se mer informasjon om soneteorien i Vedlegg e (.pdf) Elektromagnetisk topologi.

2.2.3 For personer med fast tilhold nær elektrifiserte jernbanespor - i eller utenfor bygning

a) Fastboende: For personer med fast tilhold nær elektrifisert jernbanespor – i eller utenfor bygning, skal Bane NOR utføre vurderinger i henhold til krav gitt av ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection) og Statens strålevern/NVE-veiledning datert 1.10 2007, som følge av Stortingsprop. Nr 66 (2005-06).

b) For yrkesaktive: I henhold til krav gitt av Statens strålevern/NVE-veiledning datert 1.10.2007, som følge av Stortings prp. nr 66 (2005-06), skal Bane NOR utføre vurderinger i forhold til magnetfelt og helse.

2.2.3.1 Kortvarig eksponering

De anbefalte eksponeringsgrensene i henhold ICNIRP er frekvensavhengige. Tabell 1 og Tabell 2 viser anbefalte kortvarige eksponeringsgrenser for elektriske og magnetiske felter for 16,7 Hz og 50 Hz frekvenser for publikum og for yrkesaktive.

Kilde: http://www.icnirp.org/cms/upload/publications/ICNIRPLFgdl.pdf

Tabell 1: ICNIRPs referansenivåer for elektromagnetiske felt ved 16,7 Hz og 50 Hz,
maksimale verdier for publikum
Frekvens (Hz) E-felt (V/m) H-felt (A/m) B-felt (μT)
16,7 5 000 240 300
50 5 000 160 200

Tabell 2: ICNIRPs referansenivåer for elektromagnetiske felt ved 16,7 Hz og 50 Hz,
maksimale verdier for yrkesaktive
Frekvens (Hz) E-felt (V/m) H-felt (A/m) B-felt (μT)
16,7 20 000 1 200 1 500
50 10 000 800 1 000

Se også:
http://www.nrpa.no/temaartikler/90641/hoegspentleidningar-og-transformatorar
http://www.nrpa.no/temaartikler/90595/straum-og-helseeffektar

2.2.3.2 Karakteristiske trekk for magnetfelt ved jernbanespor

Med kontaktledning og retur i skinnene og et strømforbruk på 100 A, er øyeblikksverdien av den magnetiske flukstettheten vist i Tabell 3:

Tabell 3: Avstand fra jernbanespor og magnetisk flukstetthet
Høyde over skinnene Avstand fra midten av spor Magnetisk flukstetthet
(μT)
2 m 0 m 14
2 m 5 m 3,5
2 m 10 m 1,0
2 m 20 m 0,275

Det er flere måter å bygge kontaktledningssystem, og disse gir ulik eksponering av magnetisk flukstetthet. Størst eksponering kommer fra enkelt kontaktledningsanlegg. Med egen returleder som tillegg til skinnene, reduseres eksponeringen, og med AT-system blir eksponeringen minst, se Tabell 4:

Tabell 4: Ulike konsept for kontaktledningsanlegg
Kontaktledningssystem Eksponering nær omformer
(normalisert)
Eksponering midt mellom omformere
(normalisert)
BTRR3 1,00 0,50
BTRC3 0,62 0,33
ATKL6c 0,31 0,18

2.2.3.3 Langvarig eksponering, krav til undersøkelser

a) Langvarig eksponering: I henhold til krav gitt av Statens strålevern/NVE-veiledning datert 1.10.2007, som følge av Stortings prp. nr 66 (2005-06), skal Bane NOR utføre vurderinger i forhold til magnetfelt og helse.

  1. Utførelse: Ved etablering eller ombygging av elektriske høyspenningsanlegg (kontaktledninger, kabler, matestasjoner eller annet) skal Bane NOR beskrive gjennomsnittlig verdi av magnetfeltet for bygg over ett år før og etter ombyggingen.
  2. Utførelse: Langs det planlagte anlegget skal det beskrives hvor mange bygg som får en gjennomsnittlig belastning av magnetfelt over året på minst 0,4 mikrotesla. Med bygg menes her primært boliger, skoler og barnehager.
  3. Utførelse: For bygg som får minst 0,4 mikrotesla gjennomsnittlig verdi over et år, skal en beskrive mulige tiltak, opplyse om kostnader og andre fordeler og ulemper ved disse, og begrunne de tiltak som foreslås gjennomført eller ikke.
Tiltaksgrensen på 0,4 μT gjelder spesifikt for 50 Hz. Frekvensavstanden fra 50 Hz til 16,7 Hz synes i denne sammenhengen å være av mindre betydning, og en tilsvarende grense for 16,7 Hz bør ta utgangspunkt i verdien 0,4 μT.
For måling og beregning av magnetisk feltnivå generelt refereres det til [EN 50500].

2.3 Kjemisk miljø

2.3.1 Galvanisk korrosjon

Galvanisk korrosjon oppstår i en mekanisk og elektrisk ledende sammenføyning mellom to metalldeler når forskjellen i galvanisk spenning for de to metallene blir stor. Galvanisk spenning for metaller er vist i Figur 1.

a) Valg av metaller for elektriske kontaktflater: I mekaniske sammenføyninger med direkte elektrisk kontakt bør metallene tilpasses slik at forskjellen i galvaniske spenninger ikke er større enn 300 mV.

  1. Utførelse: Dersom forskjellen i galvaniske spenninger for to metallflater er større enn 300 mV, bør det settes inn et elektrisk ledende mellomlegg (f.eks. en skive av et annet metall) mellom de to metallflatene, slik at forskjellen i galvanisk spenning mellom hver metallflate og mellomlegget er mindre enn 300 mV.
  2. Utførelse: Dersom to metalldeler sammenføyes, og forskjellen i galvanisk spenning er stor, blir skadeomfanget minst når det mest edle metallet, se Figur 1, har en forholdsvis mindre overflate enn det mindre edle metallet.
Eksempler:
* For utjevning mot stål vil en fortinnet kabelsko på en kobberleder sørge for at forskjellen i galvaniske spenninger i de to kontaktflatene (kobber/tinn og tinn/stål) ikke blir for stor.
* Er stålet galvanisert, kan det legges en kadmiert skive mellom fortinnet kabelsko og det sinkbelagte stålet.
* Aluminiumskabel kan ha kabelsko i aluminium direkte mot galvanisert stål (liten forskjell i galvanisk spenning mot sink).
* Aluminiumskabel termineres på kobberskinne med en bimetallisk kabelsko (aluminium/kobber).
Galvanisk korrosjon er ikke begrenset til terminering av kabler, men har generell relevans for mekaniske og elektrisk ledende konstruksjoner.
Figur 1: Galvanisk spenning for metaller.

2.3.2 SF6-gass i høyspenningsanlegg

a) Miljøhensyn: Bruk av SF6-gass skal begrenses av hensyn til miljørisiko.

  1. Utførelse: Risiko og kostnader skal vurderes og dokumenteres.
  2. Utførelse: Lekkasje av SF6-gass skal iht. EN 62271-1 begrenses til 0,5 % per år for lukkede systemer (f.eks. kapslede anlegg) og 0,1 % for forseglede flasker (f.eks. brytere).
  3. Utførelse: Fremtidige kostnader for avhending av anlegg med SF6-gass bør vurderes.
  4. Utførelse: For koblingsanlegg skal det godtgjøres en vesentlig gevinst før anlegget prosjekteres med SF6-gass.
  5. Utførelse: For brytere i KL-anlegg skal det normalt velges komponenter uten SF6-gass.
Produktkontrolloven (§§ 1, 3 og 3a) gir generelle føringer på at farlige kjemikalier og stoffer skal vurderes erstattet med produkter som er mindre skadelige, og produktforskriften (§6a) gir føringer for begrenset bruk av SF6-gass.

2.4 Personsikkerhet

a) Spenningssatte deler: Mennesker skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningssatte deler og utstyr, eller ved berøring av utsatte (ledende) anleggsdeler som kan bli spenningssatt ved feil (indirekte berøring).

b) Forskrifter: For elektriske anlegg skal offentlige forskrifter som [FEL] og [FEF] følges.

  1. Bane NORs kommentarer til FEF Ved anvendelse av FEF skal Vedlegg 4d: Bane NORs kommentarer til FEF, følges.
Dette vedlegget gir forskriftskrav og veiledningstekst fra FEF, sammen med Bane NORs kommentarer. Kommentarene er normative dersom de er utformet etter Bane NORs regler for bruk av ”skal”- eller ”bør”-krav, ref. [501], for øvrig er de informative.

c) Merking på kabler: Kabler som kan føre farespenninger inn på et anlegg med frakoplet spenningsforsyning, bør merkes med spenning og kildested.

  1. Anlegget (skap, tavle etc.) skal merkes. (NEK 400-8-810.574.05:2014)

d) Forskriftskrav: For anlegg tilknyttet banestrømforsyningen og kontaktledningsanlegget, alle installasjoner som kan påvirkes av banestrømforsyningen/kontaktledningsanlegget, og alle faste installasjoner som er nødvendig for å sikre elektrisk sikkerhet ved vedlikehold i banestrømforsyningen, skal [EN 50122-1] følges.

e) Merking av høyspenningsanlegg:Høyspenningsanlegg skal merkes med høyspenningsskilt ("HØYSPENNING LIVSFARE").

  1. Utførelse: Anlegg for togvarme der sekundærsiden av transformatoren har linjespenning på 1730 V (1000 V mellom fase og nullpunkt), skal ha slik merking for de deler av anlegget der det er mulig å berøre to faser samtidig (innenfor 2,5 m) - for eksempel ved inn-/utkopling av sikringer.

2.5 Sårbarhet

Skade på kabler – spesielt telekabler men også signalkabler og kabler i energiforsyningen – kan få store følger for togfremføringen fjernt fra skadestedet og ramme også andre viktige funksjoner i samfunnet. Gode arbeidsrutiner og tilpasset materiellvalg kan bidra til å begrense sårbarheten. Et lite branntilløp i en kabelkulvert ved Oslo S lammet togtrafikken samt deler av telefon- og internett (november 2007).
Brann i en rasoverbygning ved Hallingskeid medførte stor risiko for kabler, men kablene var forlagt i betongkanal og lokkene var lagt på plass. Til tross for sterk varmeutvikling var kablene inntakt under hele brannforløpet, og småskader kunne utbedres kontrollert i ettertid (oktober 2008).

a) Sårbare kabler: Sårbare kabler og annen infrastruktur skal prosjekteres med tanke på å unngå avbrudd i viktige funksjoner. Mulige tiltak er atskillelse, ekstra beskyttelse, alternativ eller redundant fremføring.

b) Følgeskader: Følgeskader kan enkelt begrenses ved at brannskiller reetableres umiddelbart etter utført arbeid med installasjon eller fjerning av kabler. Like viktig er det at kabelkanaler langs sporet er tilfredsstillende plassert og ”alltid” tildekket av lokk.

c) Kabelinntak: For telekabler i det nasjonale nettet kan det være aktuelt med to uavhengige kabelinnføringer i en bygning. Det kan også være aktuelt med uavhengige fremføringsveier inne i og/eller utenfor bygningen.

For metallfrie fiberoptiske kabler er anvendelsen av soneteorien (elektromagnetisk topologi) uten relevans, og det har ingen elektrisk konsekvens hvor vidt slike fiberoptiske kabler samlokaliseres med andre kabler.

d) Forlegning i utemiljø: Ytterligere krav til sårbarhet for kabler installert i grøfter og kanalanlegg finnes i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Kabellegging og kabelkanaler#Sårbarhet

e) Forlegning i bygninger: Ytterligere krav til sårbarhet for kabler installert i bygninger finnes i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Elektrotekniske bygninger og rom#Kabelføring i bygninger.

2.6 Vurdering av risiko og erklæring om samsvar

a) Vurdering av risiko og kvalitetssikring: Forestående arbeider som omfatter nybygging eller vesentlige utbedringer/endringer, skal kvalitetssikres gjennom følgende aktiviteter:

  1. Vurdering: Det skal foretas en vurdering av risiki under prosjektering, og det skal der dokumenteres forhold rundt (listen er ikke uttømmende):
    • utstyrsvalg,
    • funksjon,
    • elsikkerhet,
    • påregnelig elektrisk og mekanisk belastning,
    • ytre miljø (omgivelser: klimatisk, geologisk, nærliggende virksomheter etc.),
    • levetid,
    • robusthet,
    • leveringspålitelighet,
    • personsikkerhet for sakkyndige,
    • personsikkerhet for ikke-sakkyndige,
    • anleggssikkerhet,
    • konsekvens for eksisterende anlegg,
    • levetidskostnader (økonomi),
    • omdømme.
  2. Utførelse: Vurderingen av risiki skal følge prosjektet fra prosjektering til bygging (FEF §2-2 og FEL §16) og overlevering.
  3. Utførelse: Prosjekterende enhet skal utstede samsvarserklæring som bekrefter at anlegget er prosjektert i henhold til gjeldende krav og forutsetninger.
  4. Utførelse: Utførende enhet utsteder samsvarserklæring som bekrefter at anlegget er bygd i henhold til prosjekterte planer og andre gjeldende krav som utførende enhet må forholde seg til (FEF §3-1 og FEL §12).
Eksempel for stasjonsområde eller driftsbanegård med hensetting av rullende materiell under spenningssatt kontaktledningsanlegg:
  • skal området gjerdes inn?
  • skal det stilles begrensninger til hva slags (klatrevennlig) materiell som kan hensettes?
  • skal kontaktledningsanlegget koples ut? - og/eller seksjoneres? - og/eller forrigles mot togvarmeposter?
  • skal området ha stedlig vakt/oppsyn av Bane NOR eller vekter?
  • skal området være opplyst? - eventuelt i hvilket omfang?
  • skal området ha videoovervåkning? - i tilfellet med hvilket omfang? - uten eller med lagring av opptak?
  • skal området ha kontinuerlig fjernovervåkning?

I analysen bør det innhentes informasjon slik som:

  • behov for hensetting og hva slags materiell som ønskes hensatt
  • kapasitet for området (togoppstillingsplasser)
  • togbevegelser per time/døgn på henholdsvis passerende tog og på hensettinger
  • nabolaget - oversikt over boliger, skoler, idrettsplasser, butikker og andre servicenæringer
  • registreringer av ferdsel over spor
  • registreringer av ferdsel i hensettingsområdet.

Eksempel på samsvarserklæring for prosjektering/bygging finnes i Vedlegg, vedlegg a.

3 Godkjenning av tekniske systemer og komponenter

a) Godkjenning, generelt: Godkjenning er generelt beskrevet i Felles bestemmelser/Generelle bestemmelser#Anskaffelser.

b) Elektrisitetsmålere for avregning: Elektrisitetsmålere for lavspenning som installeres i Bane NORs anlegg, og brukes for fakturering av energisalg til tredjepart, er underlagt Forskrift om krav til elektrisitetsmålere (Lovdata: FOR-2007-12-28-1753).

4 Dimensjonerende kortslutnings-strømmer og varigheter for 15 kV-anlegget

Dimensjonerende kortslutningsstrømmer benyttes til:

  1. termisk dimensjonering av ledere ved kortslutning,
  2. beregning av tilgjengelig berøringsspenning under kortslutning,
  3. elektrisk dimensjonering av brytere for innkobling mot og utkobling av kortslutninger,
  4. mekanisk dimensjonering som følge av magnetiske krefter under kortslutning, og
  5. reléplanlegging.

Krav til dimensjonerende kortslutningsstrømmer i 15 kV-nettet baserer seg til en stor grad på rapport fra COWI: "Kortslutningsdimensjonering av komponenter i banestrømforsyningen" fra 2007, dokumentnr. EB.800049-000.

Figur 2 beskriver et typisk forløp for en kortslutning nær en matestasjon ved tosidig mating. Fram til tid t1 mater matestasjonene fra begge sider til kortslutningen. Ved tid t1 kobler bryteren i den nærmeste matestasjonen ut. Matestasjonen som er lengst borte har normalt forsinket utkobling av bryteren ved lav strøm for å sikre selektivitet. En mindre kortslutningsstrøm I2 forblir da innkoblet fram til tiden t2.

Den høyere inntegnede startstrømmen oppstår som følge av en likestrømskomponent under kortslutningen.

Figur 2: Typisk forløp for en kortslutning nær en matestasjon ved tosidig mating.

Det er beregnet en dimensjonerende kortslutningsstrøm Ik ved starten av kortslutningsforløpet for ulike deler av landet. Tabell 5 angir beregnede verdier for kortslutning til ulike formål basert på aktuell dimensjonerende kortslutningsstrøm Ik. Beregningene er gjort med bakgrunn i de vanligste forutsetningene.

a) Dimensjonerende kortslutningsstrøm Ik: Dimensjonerende kortslutningsstrøm Ik skal fastsettes i henhold til Tabell 5.

  1. Utførelse: Ved endring i banestrømforsyningen skal angitt dimensjonerende kortslutningsstrøm ikke overskrides.
  2. Utførelse: Ved prosjektering og bygging av ny og fornyet jernbaneinfrastruktur skal infrastrukturen dimensjoneres for angitt dimensjonerende kortslutningsstrøm.
    1. Mulig bruk av kortslutningsstrøm for beregninger er listet opp i starten av avsnittet.
    2. Se Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Jording_og_utjevning#Dimensjonering, for dimensjoneringskriterier for forbindelser og komponenter tilknyttet returkretsen.
De angitte verdiene for Ik er standardiserte verdier i henhold til IEC 60059.

b) Varigheter: Varigheten for kortslutninger skal ligge til grunn for valg av kortslutningsdimensjonering.

  1. Utførelse: Varighet på t1=0,1 s og t2 = 0,3 s kan legges til grunn som de mest konservative verdiene i kontaktledningsnettet.
  2. Utførelse: Mindre konservative verdier kan legges til grunn der det dokumenteres raskere frakobling.
Flere produktstandarder anbefaler eller angir større varigheter for kortslutninger. For eksempel angir EN 60076-5 en varighet på 2,0 sekunder for transformatorer, og EN 62271-1 anbefaler en varighet på 1,0 sekunder for brytere. Slike anbefalinger gjøres ikke gjeldende for komponenter tilknyttet kontaktledningsnettet på grunn av den raske frakoblingstiden for vern og effektbrytere.

c) Støtstrøm: Støtstrøm for mekanisk dimensjonering skal settes til , der er beregnet til å være for alle tillatte elektriske utforminger av norsk banestrømforsyning.

d) Termisk kortslutningsstrøm: Komponenter og ledere skal dimensjoneres for den termiske strømbelastningen Ith for kortslutningsforløpet.

  1. Utførelse: Termisk kortslutningsstrøm for 0,1 og 0,3 sekunder angitt i Tabell 5 kan legges til grunn. Verdiene er beregnet effektivverdi for en kortslutning som vist i Figur 2, med parametre t1=0,1 s, t2=0,3 s , I1=Ik og I2=0,33·Ik.
  2. Utførelse: Der det dokumenteres andre forutsetninger enn de som er lagt til grunn ved beregning av termisk kortslutningsstrøm i Tabell 5, kan ny dimensjonerende termisk kortslutningsstrøm beregnes og legges til grunn. For eksempel:
    1. For mange koblingsanlegg kan det dokumenteres raskere frakoblingstid enn 0,1 s ved store strømmer. I slike tilfeller kan termisk kortslutningsstrøm beregnes på nytt for den aktuelle frakoblingstiden.
    2. I mange tilfeller kan det dokumenteres lavere strøm I2 enn 0,33·Ik, som lagt til grunn i Tabell 5. I slike tilfeller kan Ith0,3 beregnes på nytt med den lavere strømmen.

e) Berøringsspenning: Ved beregning av berøringsspenning under kortslutning skal effektivverdien til vekselstrømskomponenten Irms under kortslutningsforløpet legges til grunn.

  1. Vurdering: Effektivverdien i t1 eller t2 sekunder kan være dimensjonerende - og begge strømmer/tider skal derfor kontrolleres.

Tabell 5: Beregnede verdier for kortslutningsstrøm basert på Figur 2
Se krav a) - (Ik) Se krav c) - (Ip) Se krav d) - (Ith)
(for beregning av temperaturstigning)
Se krav e) - (Irms)
(for beregning av berøringsspenning)
Område Dimensjonerende
kortslutningsstrøm
Ik
Støtstrøm

Ip
Termisk
kortslutningsstrøm
tk=0,1 s , Ith0,1
Termisk
kortslutningsstrøm
tk=0,3 s , Ith0,3
Vekselstrømmens
effektivverdi
tk=0,1 s , Irms0,1
Vekselstrømmens
effektivverdi
tk=0,3 s , Irms0,3
[kA] [kA] [kA] [kA] [kA] [kA]
Koblingshuset Oslo S 31,5 69,0 37,8 23,4 31,5 20,2
Innenfor Oslo-området 25,0 54,8 30,0 18,6 25,0 16,0
Ofotbanen 20,0 43,8 24,0 14,9 20,0 12,8
Ytre Oslo-område 16,0 35,0 19,2 11,9 16,0 10,3
Resten av landet 12,5 27,4 15,0 9,3 12,5 8,0

Områdene avgrenses som beskrevet i Tabell 6 og i Figur 3.

Tabell 6: Avgrensning av områder
Område Beskrivelse
Koblingshuset Oslo S Selve koblingshuset, alle matekabler, og alle spor som normalt er ensidig matet fra koblingshuset.
Oslo-området Innenfor området som avgrenses av følgende stasjoner (inkludert stasjonsområdene):
  • Nittedal (Gjøvikbanen)
  • Jessheim (Hovedbanen)
  • Gardermoen (Gardermobanen)
  • Fetsund (Kongsvingerbanen)
  • Sande (Vestfoldbanen)
  • Hokksund (Sørlandsbanen, mot Oslo via Drammenbanen)
  • Tyristrand (Randsfjordbanen, mot Oslo via Ringeriksbanen)
  • Jevnaker (Roa - Hønefossbanen, mot Oslo via Ringeriksbanen)
  • Veme (Bergensbanen, mot Oslo via Ringeriksbanen)
  • Vestby (Østfoldbanen)
  • Tomter (Østfoldbanen Østre linje)
Ytre Oslo-område Gjelder alle nye InterCity-strekninger utenfor Oslo-området, innenfor (inkludert stasjonsområdene):
  • Lillehammer (Dovrebanen)
  • Halden (Østfoldbanen)
  • Bø (Vestfoldbanen, Bratsbergbanen og Sørlandsbanen)

Gjelder i tillegg strekningene:

  • (Hokksund) - (Tyristrand) (Randsfjordbanen)
  • (Nittedal) - Gran (Gjøvikbanen)
  • Roa - (Jevnaker) (Roa - Hønefossbanen)
Ofotbanen -
Resten av landet -
Figur 3: Kart med angitt dimensjonerende kortslutningsstrøm.

5 Anleggskonsesjon og meldeplikt

Det gjelder generell konsesjonsplikt for elektriske anlegg i henhold til Energiloven §3-1. Bane NOR har i henhold til brev fra NVE av 22.11.2016 (JBV dokumentnummer 201610074-3) konsesjonsfritak for flere elektriske anlegg. Under er NVE sitt vedtak gjengitt:

Omformerstasjoner og transformatorstasjoner med tilhørende tilknytning til distribusjonsnett eller regionalnett, er konsesjonspliktige anlegg i medhold av energiloven § 3-1. Dersom Jernbaneverket ønsker å bygge og drive kraftverk skal også slike anlegg behandles i medhold av energiloven § 3-1 og eventuelt i medhold av vassdragslovgivningen.

Øvrige elektriske høyspenningsanlegg som er lokalisert på Jernbaneverkets grunn og kun benyttes til egen virksomhet, utløser ikke konsesjonsplikt i medhold av energiloven § 3-1. Konsesjonsfritak for denne type anlegg gjelder ikke for tiltak som, etter Jernbaneverkets vurdering, medfører vesentlige virkninger for omgivelsene.

a) Anleggskonsesjon: Bane NOR skal søke anleggskonsesjon i henhold til NVE sitt vedtak i brev av 22.11.2016.

b) Meldeplikt til DSB: Anlegg som Bane NOR har konsesjonsfritak for, trenger ikke meldes til DSB før utførelse og endring av anleggene. Anlegg det skal søkes konsesjon for, skal også meldes til DSB før utførelse og endring av anleggene.

c) Meldeplikt til SJT: Ved endringer i infrastrukturen skal Statens jernbanetilsyn ha melding i forkant av endringene.

6 Driftsmerking

Driftsmerking brukes i forsyningsanlegg for å merke spesifikke brytere og komponenter for å forenkle og sikre en utvetydig kommunikasjon mellom driftspersonalet. Driftsmerking er relevant for innmating og utmating av forsyning i omformere, koblingshus/koblingsanlegg, kontaktledningsanlegg og langsgående forsyning med 11/22 kV. Driftsmerking er omtalt i forskrift om elektriske forsyningsanlegg (fef) med vedlegg.

a) Driftsmerking: Elektriske forsyningsanlegg skal driftsmerkes etter Vedlegg f - normativt - Driftsmerking.

7 Krav til kompetanse

a) Krav til dokumentasjon av kompetanse: Det skal stilles krav til dokumentert kunnskap eller kompetanse på alle nivå i organisasjonene som deltar i prosjekterings- og byggeprosessen.

b) Krav til kompetanse: Oppdragsgiver skal sikre at utførende enheter har den nødvendige kompetanse i henhold til det oppdraget som skal utføres.

  1. Prosjekterende og utførende enheter skal overfor oppdragsgiver kunne dokumentere at de oppfyller kravene til kompetanse.

c) Fagkompetanse: Det skal benyttes fagfolk med kvalifikasjon i henhold til [FEK] og kvalifikasjonsforskriften (Ekom).

d) Ansvarlig fagperson: Utførende enhet skal - avhengig av oppdragets art - ha en person med kvalifikasjoner som tilfredsstiller krav til:

  • Lavspenningskompetanse: se [FEK].
  • Høyspenningskompetanse: se [FEK].
  • Ekom: se autorisasjonsforskriften.

e) Kjennskap til arbeidsforhold: Den utførende enhet skal sette seg inn i og følge Bane NORs regelverk for arbeider på Bane NORs grunn.

  • Forskrifter fra DSB og Nkom.
  • Bane NORs Teknisk regelverk

8 Vedlegg

Vedlegg a (.pdf) Samsvarserklæring for prosjektering/bygging

Vedlegg b, se vedlegg a

Vedlegg c Normgivende referanser

Vedlegg d Bane NORs kommentarer til FEF

Vedlegg e (.pdf) Elektromagnetisk topologi

Vedlegg f - normativt - Driftsmerking