Teknisk regelverk:Forbedringsorientert kvalitetskontroll 2019-01

Sammendrag

Om kontrollen:

• Kontrollere etterlevelse og at krav vedrørende kontroll av signalanlegg i Teknisk regelverk og styringsdokumenter er hensiktsmessige og forståelige.

De kontrollerte parter er:

• Infrastruktur/Banesjeforg. Signal/Hamar

Omfanget av kontrollen er begrenset til:

• Signal/Kontroll/Generelle_krav#Kontroll_etter_vedlikeholdsarbeid_og_midlertidige_endringer
• Signal/Kontroll/Generelle_krav/Kontrollhåndbok#Andre_midlertidige_endringer
• Signal/Kontroll/Generelle_krav#Kontroll_av_nye_signalanlegg_og_ved_funksjonsendring_i_eksisterende

Periode: Kontrollen ble gjennomført 24. juni 2019

Hovedkonklusjon

Kontrollen viser at:

• manglende etterlevelse av regler for kontroll ved oppheving av midlertidige hastighetsnedsettelser
• manglende etterlevelse av prosess for prosjektering, bygging og kontroll av endringer i sikringsanlegg

Det ble ikke avdekket behov for endringer i Teknisk regelverk

• kontrollen resulterte i fremtidig etterlevelse av regler for kontroll ved oppheving av midlertidige hastighetsnedsettelser
• den planlagte endringen basert på prosjekteringen som var utført uten å følge prosess ble ikke gjennomført

Innledning

Instruks for forvaltning av Teknisk regelverk inneholder et avsnitt som omhandler kontroll av etterlevelse. Her følger det at det skal gjennomføres forbedringsorienterte kvalitetskontroller i samarbeid med brukere av Teknisk regelverk.

Hensikten med å gjennomføre kontrollene er å skaffe kunnskap om hvordan Teknisk regelverk brukes og etterleves i de ulike deler av Bane NORs organisasjon og hos eksterne leverandører. I forbindelse med kontrollene er det like viktig å avdekke urimelige/uhensiktsmessige krav i Teknisk regelverk som det er å avdekke manglende etterlevelse av kravene. I kontrollene legges det derfor stor vekt på at spørsmål skal stilles begge veier, både fra Teknologi og fra den kontrollerte enhet.

Emner og gjennomføring

Kontrollen ble gjennomført mandag 24. juni 2019 i Bane NORs lokaler på Hamar.

Kontrollen ble utført gjennom intervju med representanter for rollene faggruppeleder signal, sikkerhetskontrollør signal og instruktør for kontrollvirksomhet signal.

Disse er ikke kontrollerte parter i vanlig revisjonsteknisk forstand, men nøkkelpersoner knyttet til praktisering og etterlevelse av kontrollaktiviteter innenfor fagområdet signal ved arbeider på Bane NOR SF sine signalanlegg.

Navn	Funksjon/avdeling
Sigmund Sagheim	Arbeidsplanlegger Signal Bane NOR Hamar
Ove Erik Skovseth	Faggruppeleder signal Bane NOR Hamar
Torbjørn Eskedal	Instruktør for kontrollvirksomhet signal
Jan Erik Walaker	Instruktør for kontrollvirksomhet signal

ATC

Det ble vist til synergisak 543429 der det oppsto feil etter fjerning av baliser i forbindelse med midlertidig hastighetsnedsettelse.

Det ble bekreftet i møtet at fjerning av baliser i forbindelse med midlertidige hastighetsnedsettelser gjøres generelt av linjen (baneavdelingen) etter avtale med signal.

Det er ikke uenighet om at regelverket er klart på dette punktet slik at eventuelle avvik på dette det ikke skyldes uklarheter i Teknisk regelverk. I følge representantene fra Drift er det innskjerpet at reglene skal følges. Linjen er også informert om at de ikke skal montere eller fjerne baliser, men kontakte signalmontør.

Det ble uttrykt bekymring der eksterne er involvert i anleggsarbeid, spesielt der det kommer innleide entreprenører uten rett kompetanse. Disse må informeres om kompetansekravene.

Tegninger og endringer i anlegg for Rudshøgda stasjon

Instruktør for kontrollvirksomhet konfronterte faggruppeleder med foto av tegninger som viser endringer i anlegget. Ut fra bildene kunne det virke som om prosess for endringer i anlegg ikke er fulgt. Faggruppeleder vedgikk kjennskap til saken og at prosessen ikke var fulgt, men han mente at sakkyndig leder var forespurt. Det ble også sagt at å følge prosessen ville medført ekstra kostnader og tidsbruk. Instruktør for kontrollvirksomhet forespurte om det hadde vært gjennomført sluttkontroll og om det fantes dokumentasjon (sjekklister og protokoller). Det ble hevdet at sluttkontroll var gjennomført, men at faggruppeleder var usikker på om hvordan dette er dokumentert. Konklusjonen var at endringen ikke er gjennomført i tråd med regelverket og at flere stasjoner er planlagt endret på samme måte. Instruktør for kontrollvirksomhet informerte om viktigheten av å følge prosessen.

Andre forhold

• Deltakerne fra Drift mente at det er en utfordring at eksterne foretak ikke blir kontrollert i nødvendig omfang og at eksterne firmaer uten signalkompetanse har nok kunnskap om reglene som gjelder for arbeid på og kontroll av signalanlegg.
• Det ble diskutert om kontroll av kompetanse blir utført av personell som har rollen byggeleder eller prosjektleder og om disse har god nok faglig kompetanse til å foreta dette.
• Representantene fra Drift hadde et inntrykk av at framdrift er viktigere enn sikkerheten i praksis. NEK og TR er blir brutt flere ganger i forbindelse med det nye dobbeltsporet.
• Dokumentasjon mangler fortsatt for nyanlegg som ble tatt i bruk for 3 år siden. Det ble hevdet fra representantene fra Drift at det på strekningen Langset-Kleverud var mye «armer og bein» i perioden rundt ibruktagelse og at medarbeidere fra Thales arbeidet i anleggene alene i denne perioden.
• Avvikslogger etter Thales-anlegget: Det er uklart hva som er gjort, hva som gjenstår og hvem som har ansvaret for dette.
• Tekdok (FDV-arkiv) fungerer ikke for Thalesanleggene.
• Anleggstegninger som legges igjen (for Thales-anlegget) – samsvarer ikke med tegningene som kommer tilbake etter retting. «Ingen» kan si hva som gjelder. Fagruppeleder ønsker at en sluttkontrollør går god for at de tegningene de mottar er i overenstemmelse med anlegget.
• Det ble stilt spørsmål om noen av kravene i generisk vedlikehold. For eksempel at en Alstom MET drivmaskin som går 1000 ganger i året kontra en som går få ganger, er underlagt de samme krav til generisk kontroll.
• Representantene fra Drift stilte spørsmål om at godkjenning som «kontrollør signal» er avhengig av godkjenning som HSV. På grunn av lang ventetid på HSV-kurs medfører dette at enkelte må vente på godkjenning som HSV i over ett år.

Kravteknisk bakgrunn

Teknisk regelverk omhandler temaet

Forslag til forbedringer

Ingen