Signal/Kontroll/Generelle krav/Kontrollhåndbok


Innhold

1 Forord

1.1 Hensikt og omfang

Dette dokumentet beskriver fremgangsmåter for kontroll etter vedlikeholdsarbeid og midlertidige endringer i signalanlegg. I tillegg beskrives hvordan vedlikeholdsarbeid og midlertidige endringer i signalanlegg skal gjennomføres og dokumenteres. Hensikt er å sørge for å ivareta sikkerheten under og etter arbeid.

I ”lommeformatet” av kontrollhåndboka er det laget veiledninger for hvordan håndboka skal forstås. Disse ligger som vedlegg til håndboka. I tillegg er det utarbeidet enkelte vedlegg med tekniske beskrivelser, beskrivelser av utførelse av arbeid eller gjennomføring av kontroller/kontrolltiltak.

2 Generelt

Det skal alltid gjennomføres kontroll etter vedlikehold og midlertidige endringer i signalanlegg. Med vedlikehold menes her utskifting og reparasjon.

Kontroll av signalanlegget etter vedlikehold og midlertidige endringer innebærer at man gjennom forskjellige kontroller beviser at signalanlegget fortsatt er i henhold til anleggsdokumentasjonen og oppfyller krav i teknisk regelverk, trafikkforskrifter og eventuell kravspesifikasjon.

I avsnitt 3 er 552, kap. 4, avsnitt 2 tatt inn i sin helhet. Avsnittet beskriver i tillegg til avsnitt 4, hvordan vedlikehold og midlertidige endringer skal utføres og dokumenteres. Avsnitt 4 omtaler også trafikksikkerhet i forbindelse med denne type arbeid.

De forskjellige kontrolltiltak og hvem som kan inneha kontrollansvar beskrives i avsnitt 5.

Hvilke kontrolltiltak som skal gjennomføres og hvem som kan inneha kontrollansvaret etter de forskjellige typene arbeid beskrives i avsnitt 6.

Kontroll skal gjennomføres på samtlige komponenter som har blitt påvirket av arbeidet, i henhold til dette regelverket.

Det skal dokumenteres hvilke kontrolltiltak som er gjennomført og hvem som har vært ansvarlig for kontrollene.

Sjekklister for kontrolltiltak er et hjelpemiddel (huskeliste) for sporvekselkontrollør signal, kontrollør signal og sikkerhetskontrollør signal. Sjekklistene kan være dokumentasjon av kontrolltiltak og skal arkiveres hos leder av utførende enhet i minst 5 år.

3 Vedlikehold og midlertidige endringer i signalanlegg

I ”lommeformatet” av kontrollhåndboka gjengis Signal/Vedlikehold/Generelle krav#Vedlikehold og midlertidige endringer i signalanlegg.

4 Utførelse og trafikksikkerhet

4.1 Utførelse av vedlikehold og midlertidige endringer

Utførelse av vedlikehold og midlertidige endringer skal alltid følge de trinn som er beskrevet i dette avsnitt.

Trinn 1. Planlegging av arbeid og sikkerhet

Planleggingen av sikkerheten skal skje i samråd med togleder eller togekspeditør slik at sikkerheten opprettholdes for trafikkavvikling, og ivaretas for det arbeidet som skal utføres. Hovedprinsippet er at både togleder/togekspeditør og hovedsikkerhetsvakt skal sette inn tiltak for å forhindre at togmateriell på noen måte kommer inn i arbeidsområdet uten at det er gitt tillatelse.

Trinn 2. Reparasjon eller utskifting av komponent

Arbeidet må ikke starte før alle sikkerhetstiltak er oppfylt, og togleder/togekspeditør har gitt sin tillatelse til at arbeidet kan starte. Tillatelsen kan føres inn i blankett ”Avtale om signalarbeid”[1].

Trinn 3. Kontroll av utført arbeid

Kontroll av signalanlegget innebærer at man gjennom forskjellige kontroller beviser at signalanlegget samsvarer med anleggsdokumentasjon og fortsatt oppfyller krav i teknisk regelverk, kravspesifikasjon og trafikkforskrifter. I noen tilfeller er det nødvendig at kontrollen utføres av andre enn den som har utført arbeidet for å sikkert kunne bevise dette.

Kontroll skal dokumenteres ved utfylling av riktig sjekkliste for samtlige komponenter som er reparert eller byttet. I tillegg skal komponentkort, registreringsskjema for midlertidige endringer og anleggsdokumentasjon oppdateres når dette er nødvendig.

Trinn 4. Ta i bruk signalanlegget

Et ufravikelig krav for at en skal kunne starte normal togtrafikk er at signalanlegget er meldt klart til hovedsikkerhetsvakten. Først etter at hovedsikkerhetsvakten har mottatt denne meldingen kan han melde sporet klart til togleder/togekspeditør.

Midlertidige hastighetsnedsettelser se Utførelse og kontroll ved midlertidige hastighetsnedsettelser

  1. Blanketten benyttes ikke ved utskifting av enkle komponenter som for eksempel sikring, lampe, deksel, lokk og lignende.

4.2 Trafikksikkerhet ved inngrep i signalanlegg

Ved arbeid i signalanlegg skal det - før arbeidene begynner - være utpekt en person som er ansvarlig for den del av trafikksikkerheten som vedrører signalanlegget (afa-si).

Denne personen:

  • skal sørge for at arbeid i signalanlegg avsluttes i god tid før tog ventes, samt at nødvendige tiltak er iverksatt for å sikre at tog kan fremføres uten fare for mennesker og materiell
  • skal ikke i noe tilfelle utføre oppgaver som kan bidra til at vedkommende ikke kan ivareta sine sikringsoppgaver
  • kan samtidig være hovedsikkerhetsvakt hvis dette ikke virker forstyrrende på oppgaven

For å være ansvarlig for den del av trafikksikkerheten som vedrører signalanlegget må man være godkjent sikkerhetskontrollør signal eller sporvekselkontrollør/kontrollør signal med minimum 2 års erfaring i arbeid med signalanlegg.

5 Kontrolltiltak og kontrollansvar

5.1 Hensikt og omfang

Denne delen av håndboka beskriver de forskjellige kontrolltiltak og hvem som kan inneha kontrollansvar.

5.2 Kontrolltiltak

5.2.1 Komponentkontroll

5.2.1.1 Definisjon

Kontroll av anleggets komponenter.

5.2.1.2 Gjennomføring

  • Ved utskifting av komponenter skal ny komponent kontrolleres mot den gamle for å sikre at det er samme type komponent.
  • Kontroller releer, relesatser, kontaktorer og tilleggs- blokker mot gjeldende anleggsdokumentasjon der denne finnes.
  • Kontroller programvare mot anleggsdokumentasjonen med henblikk på versjonsnummer.
  • Kontroller at kretskort med byglinger og/eller brytere er riktig innstilt i henhold til anleggsdokumentasjonen.
  • Kontroller øvrige komponenter med henblikk på angitt delenummer.
  • Kontroller at transformatorer og likerettere er innkoblet til korrekt spenningsområde.
  • Kontroller og innjuster polaritet, strømmer og spenninger slik at dette stemmer overens med hva som er angitt for de forskjellige komponentene/objektene.
  • Kontroller tidsinnstillinger/kondensatorforsinkelser.
  • Kontroller komponentens mekaniske montasje.
  • Kontrollere komponentens plombering.

5.2.2 Kabelkontroll

5.2.2.1 Definisjon

Kontroll av kablenes føringsvei, tilkobling, merking og isolasjon.

5.2.2.2 Gjennomføring

  • Kontroller føringsveier i henhold til plantegninger.
  • Kontroller tilkobling og strekkavlastning av kabel i henhold til regler og forskrifter og gjeldende anleggstegninger.
  • Kontroller at kabler er nedgravd og beskyttet i henhold til regler og forskrifter.
  • Gjennomføre utringning av kabler.
  • Isolasjonsmål kabelen innbyrdes og mot jord.

NB! ATC kabler skal ikke isolasjonsmåles og behøver ikke utringes.

5.2.3 Ledningskontroll

5.2.3.1 Definisjon

Kontroll av at ledningsforbindelsene mellom koblingspunktene er utført i henhold til anleggstegningene.

5.2.3.2 Gjennomføring

  • Kontroller ledningsforbindelsene ved utringning. Før dette arbeidet starter skal man:
  • Koble fra pluss- og minustilkoblinger på passende steder. Ta bort koblingsskinner på strømfordelingsskinner ved behov.
  • Releer settes i midtstilling slik at både for- og bakkontakter er brutt.
  • Innstikksreleer trekkes ut.
  • I sporvekseldrivmaskiner og lignende objekter brytes tilgjengelige kontakter.
  • Kontroller ved hvert koblingspunkt at antall ledninger stemmer overens med det som er angitt i anleggstegningene Strek av antall ledninger tilkoplet koplingspunkt/koblingsskinner på anleggstegningene. Kopi av tegningene kan benyttes når det ikke er nyanlegg.
  • Kontroller ved hvert koblingspunkt isolasjonens tilstand.
  • Kontroller at ledningstversnittet og type ledning stemmer overens med regler/forskrifter, eller det som i enkelte tilfeller angis på anleggstegningene.

5.2.4 Avhengighetskontroll

5.2.4.1 Definisjon

Avhengighetskontrollen skal avdekke om kontakter med forskjellig normalstilling er forbyttet under koblingsarbeid.

5.2.4.2 Gjennomføring

  • Se til at pluss og minus tilkoblinger er ubrutte eller spenningssett strømkretsen
  • Bryt en kontakt av gangen på den komponenten som er skiftet ut og kontroller at kontakten har tiltenkt funksjon

I sporvekseldrivmaskiner og lignende objekter kan kontrollen gjennomføres ved å bryte tilgjengelige kontakter.

Kontrollen kan begrenses til kretser med sikkerhetskritisk funksjon.

NB! Å løsne ledninger medfører fare for feilkobling og bør unngås. I de tilfeller hvor en ledning må løsnes skal denne merkes i henhold til krav i teknisk regelverk.

5.2.5 Funksjonskontroll

5.2.5.1 Definisjon

Kontrollere at anlegget eller anleggsdelen oppfyller krav i gjeldene regler/forskrifter, samt at anlegget eller anleggsdelen ut fra et drifts- og sikkerhetssynspunkt fungerer på tiltenkt måte, samt at eventuelle tidsfunksjoner er riktige.

5.2.5.2 Gjennomføring

Kontroller relevante funksjoner/avhengigheter i forhold til inngrepets omfang, som for eksempel:

  • Ordre iverksettes på korrekt måte.
  • Alle objekt og statuser indikeres på korrekt måte på indikeringspanel eller monitor.
  • Tungekontroll i tungespiss og kryss-spiss er korrekt i henhold til regelverket.
  • Tillatte tog-/skifteveier kan stilles.
  • Ikke tillatte tog-/skifteveier er sperret.
  • Utløsning av tog-/skifteveier fungerer på tiltenkt måte.
  • Korrekte signalbilder vises.
  • Korrekte ATC beskjeder gis.
  • Lokalområder kan frigis.
  • Tidsforsinkelse
  • Eventuell utstyr for automatisk togveisstilling fungerer på tiltenkt måte.
  • Linjeblokken kan retningsinnstilles.
  • Linjeblokken kan utløses.
  • Sperring og oppheving av sperring av sporveksler og signaler kan utføres.
  • Sperring og oppheving av sperring av sporavsnitt kan utføres.
  • Sperring og oppheving av sperring av linjeblokken kan utføres.
  • Korrekt sporfelt er tilkoplet riktig sporfeltrelé og at belagt og fritt sporfelt stemmer overens i utvendig og innvendig anlegg.
  • Korrekt sporveksel/sporsperre-drivmaskin er tilkoplet riktig manøversats/utdel og at sporvekselens/ sporsperrens stilling stemmer overens i utvendig og innvendig anlegg.
  • Korrekt signal er tilkoplet riktig relé/utdel og at signalets tilstander stemmer overens i utvendig og innvendig anlegg.
  • Korrekt balise er tilkoplet riktig relé/utdel og at balisene gir korrekte telegram.
  • Korrekt grensesnitt mot andre anlegg er tilkoplet riktig utdel og at grensesnittets tilstander stemmer overens med tilstanden i det anlegget det kommuniseres imot.

5.3 Kontrollansvar

For å kunne inneha kontrollansvar skal man ha nødvendig kompetanse, og godkjenning fra infrastrukturforvalter.

Ansvaret for gjennomføring av de forskjellige kontrolltiltak kan innehas av:

  • Sporvekselkontrollør signal.
  • Kontrollør signal.
  • Sikkerhetskontrollør signal.
  • Sluttkontrollør signal (F).
  • Sluttkontrollør signal (S).

Ansvaret for at samtlige kontrolltiltak er gjennomført etter et arbeid skal innehas av den personen som har ansvaret for funksjonskontroll.

Kontrollør signal kan utføre de kontroller som sporvekselkontrollør signal kan utføre i tillegg til sine egne.

Sikkerhetskontrollør signal kan utføre de kontroller som sporvekselkontrollør signal og kontrollør signal kan utføre i tillegg til sine egne.

Sluttkontrollør signal (F) og sluttkontrollør signal (S) kan utføre de kontroller som kontrollør signal og sikkerhetskontrollør signal kan utføre i tillegg til sine egne. Sluttkontrollør signal (F) og sluttkontrollør signal (S) kan ikke utføre de kontroller som også sporvekslekontrollør kan utføre.

Sluttkontrollør signal (S) kan utføre de kontroller som Sluttkontrollør signal (F) kan utføre i tillegg til sine egne.

6 Kontroll etter vedlikehold og midlertidige endringer

6.1 Hensikt og omfang

Denne delen av håndboka beskriver de kontrolltiltak som skal gjennomføres etter vedlikehold og midlertidige endringer i signalanlegg og hvem som kan inneha kontrollansvar.

6.2 Kontroll etter vedlikeholdsarbeid

6.2.1 Enkle komponenter uten mulighet for sikkerhetsfeil ved forveksling

Med enkle komponenter menes blant annet:

  • Likeretter og vekselretter.
  • Batteri.
  • Transformator.
  • Spole.
  • Motstand.
  • Kondensator.
  • Diode.
  • Plugg-inn relé og kontaktor.
  • Motor for drivmaskin.
  • Lysdiodematrise.

I tabellen nedenfor fremkommer hvilke kontrolltiltak som skal gjennomføres, hvem som kan inneha kontrollansvaret og om kontrollansvarlig også kan være ansvarlig for utførelse av arbeidet:

Kontrolltiltak Kontrollansvar Kan samtidig være ansvarlig for

utførelse og kontroll

Komponentkontroll Kontrollør signal* Ja
Funksjonskontroll Kontrollør signal* Ja

* Ved utskifting av komponenter i sikkerhetskritiske kretser som krever justering for å oppnå korrekt funksjon skal kontrollansvaret innehas av sikkerhetskontrollør signal.


6.2.2 Sammensatte komponenter uten mulighet for sikkerhetsfeil ved forveksling

Med sammensatte komponenter menes komponenter hvor indre kobling er kontrollert av leverandør, som blant annet:

  • Relesats (type NSB-78/NSB-84).
  • R-CTC og NX/OC-sats.
  • Objektstyringsenhet (EBILOCK/SIMIS C).
  • Signalmodul (SIMIS C).
  • I/O-enhet (NSB-94).
  • Kretskort (kan og inneholde programvare med forriglingsdata /prosjekterte data).
  • Statisk omformer.
  • Kort tilhørende evalueringsenhet for akseltellersystem
  • Hjuldetektor akseltellersystem

I tabellen nedenfor fremkommer hvilke kontrolltiltak som skal gjennomføres, hvem som kan inneha kontrollansvaret og om kontrollansvarlig også kan være ansvarlig for utførelse av arbeidet:

Kontrolltiltak Kontrollansvar Kan samtidig være ansvarlig for

utførelse og kontroll

Komponentkontroll Kontrollør signal Ja
Funksjonskontroll Kontrollør signal Ja

a) Funksjonskontroll (i følge avsnitt 5.2.5.2) ved bytte av satser i sikringsanlegg NSB-78 og NSB-84 skal gjøres i følge vedlegg 04.

NB! For utskifting av kretskort som inneholder programvare med forriglingsdata /prosjekterte data (SIMIS C, EBILOCK, NSB-94, etc.), gjelder spesielle prosedyrer for kontroll av versjoner ved oppkjøring av datamaskin med ny, eller nyinnlastet programvare. Prosedyrene er ulike for forskjellige anleggstyper. Etter innlegging av ny programvare skal det alltid utføres sluttkontroll. Innlasting av programvare skal kun utføres av personell som har godkjenning i anleggstypen og opplæring i versjonskontroll.

6.2.3 Mekaniske anleggsdeler som påvirker sikkerheten

Med mekaniske anleggsdeler menes blant annet:

  • Låse- og kontrollinjaler.
  • Driv- og kontrollstenger.
  • Kontrollås.
  • Sporsperre.
  • Drivanordning i drivmaskin.
  • Låseanordning i rigel.
  • Bolter og foringer.
  • Sporsperre med kontrollåser.

I tabellen nedenfor fremkommer hvilke kontrolltiltak som skal gjennomføres, hvem som kan inneha kontrollansvaret og om kontrollansvarlig også kan være ansvarlig for utførelse av arbeidet:

Kontrolltiltak Kontrollansvar Kan samtidig være ansvarlig for

utførelse og kontroll

Komponentkontroll Sporvekselkontrollør signal Ja
Funksjonskontroll Sporvekselkontrollør signal Ja

6.2.4 Anleggsdeler med mulighet for sikkerhetsfeil ved forveksling (lav risiko)

Med slike anleggsdeler menes blant annet:

  • S-lås.
  • Veibomdrivmaskin.
  • Blinkapparat
  • Jordfeilrelé.
  • Tidsrelé.
  • Nøkkelbryter for arbeidsområde.

I tabellen nedenfor fremkommer hvilke kontrolltiltak som skal gjennomføres, hvem som kan inneha kontrollansvaret og om kontrollansvarlig også kan være ansvarlig for utførelse av arbeidet:

Kontrolltiltak Kontrollansvar Kan samtidig være ansvarlig for

utførelse og kontroll

Komponentkontroll Kontrollør signal Ja
Kabelkontroll Kontrollør signal Ja
Ledningskontroll* Sikkerhetskontrollør signal Ja
Avhengighetskontroll Sikkerhetskontrollør signal Ja
Funksjonskontroll Sikkerhetskontrollør signal Ja

* Ved utskifting av komponenter til samme type uten at tilkoblingene blir endret, kan ledningskontroll gjennomføres ved å kontrollere at tilkoblingsledningene er merket/merkes korrekt i henhold til teknisk regelverk. Merkingen skal kontrolleres før og etter utskiftingen.

6.2.5 Anleggsdeler med mulighet for sikkerhetsfeil ved forveksling (høy risiko)

Med slike anleggsdeler menes blant annet:

  • Signal.
  • Sporvekseldrivmaskin.
  • Rigel.
  • Manøversats.
  • Relé og kontaktor (uten pluggtilkopling).
  • Kabel.
  • Låsemodul Alstom sporvekseldrivmaskin
  • Sportilkoplingsboks akseltellersystem
  • ATC-balise/kodere
  • Objektstyringsenhet

I tabellen nedenfor fremkommer hvilke kontrolltiltak som skal gjennomføres, hvem som kan inneha kontrollansvaret og om kontrollansvarlig også kan være ansvarlig for utførelse av arbeidet:

Kontrolltiltak Kontrollansvar Kan samtidig være ansvarlig for

utførelse og kontroll

Komponentkontroll Kontrollør signal Ja
Kabelkontroll Kontrollør signal Ja
Ledningskontroll [1] Sikkerhetskontrollør signal Nei
Avhengighetskontroll Sikkerhetskontrollør signal Nei
Funksjonskontroll [2] Sikkerhetskontrollør signal Nei
  1. Ved utskifting av komponenter til samme type uten at tilkoblingene blir endret, kan ledningskontroll gjennomføres ved å kontrollere at tilkoblingsledningene er merket/merkes korrekt i henhold til teknisk regelverk. Merkingen skal kontrolleres før og etter utskiftingen.
  2. For funksjonskontroll som omfatter flere anleggstyper skal kontrollen utføres av person(er) med kompetanse i alle anleggstypene.

6.2.6 Større anleggsdeler som blant annet medfører ny ledningsføring

Som større anleggsdeler menes her blant annet:

  • Relérammer (forriglingsutrustning).
  • Apparatskap.

Slike utskiftinger anses som så omfattende at man skal gjennomføre kontroll som beskrevet i avsnitt 2.1 i Signal/Kontroll/Generelle krav. I de tilfeller utskiftingen ikke omfatter forriglingsutrustningen eller deler av denne er det tilstrekkelig at installasjonskontroll og funksjonskontroll gjennomføres.

6.3 Kontroll etter midlertidige endringer

6.3.1 Midlertidige endringer i forbindelse med vedlikehold

Med midlertidige endringer i forbindelse med korrektivt vedlikehold menes blant annet:

  • Omlegging fra defekt tråd i kabel til annen ledig tråd i samme kabel.
  • Omkobling fra defekt kontakt på relé/kontaktor til annen ledig kontakt på samme relé.
  • Forbikobling av defekt avsporingsindikator.
  • Forbikobling av defekt seksjon i rasvarslingsanlegg.

I tabellen nedenfor fremkommer hvilke kontrolltiltak som skal gjennomføres, hvem som kan inneha kontrollansvaret og om kontrollansvarlig også kan være ansvarlig for utførelse av arbeidet:

Kontrolltiltak Kontrollansvar Kan samtidig være ansvarlig for

utførelse og kontroll

Komponentkontroll Kontrollør signal Ja
Kabelkontroll Kontrollør signal Ja
Ledningskontroll Sikkerhetskontrollør signal Ja
Avhengighetskontroll Sikkerhetskontrollør signal Ja
Funksjonskontroll Sikkerhetskontrollør signal Ja

6.3.2 Andre midlertidige endringer

Med dette menes:

  • Forbikobling av automatisk linjeblokk.
  • Iverksetting og oppheving av midlertidige hastighetsnedsettelser.
  • Omlegging fra defekte tråder i kabel til andre ledige tråder i samme kabel.
  • Koble om tråder for objekt til annen kabel [1].
  1. Dersom det ikke er ledige tråder i samme kabel må alle tråder for et objekt kobles til annen kabel. For eksempel: sporfeltretur, sporfelttilførsel, lampekrets, drivmaskin. Der en leder er felles for flere objekter må alle objekter kobles til samme kabel.

I tabellen nedenfor fremkommer hvilke kontrolltiltak som skal gjennomføres, hvem som kan inneha kontrollansvaret og om kontrollansvarlig også kan være ansvarlig for utførelse av arbeidet

Kontrolltiltak Kontrollansvar Kan samtidig være ansvarlig for

utførelse og kontroll

Komponentkontroll Kontrollør signal Ja
Kabelkontroll Kontrollør signal Ja
Ledningskontroll Sikkerhetskontrollør signal Nei
Avhengighetskontroll Sikkerhetskontrollør signal Nei
Funksjonskontroll Sikkerhetskontrollør signal Nei*

6.4 Resetting av sporavsnitt med akselteller

Prosedyre gitt i Instruks for resetting av akseltellere skal følges.

7 Kontroll etter mistanke om- eller avdekket sikkerhetsfeil

7.1 Hensikt og omfang

Hensikten med kapitlet er å vise hvordan en skal forholde seg ved mistanke om- eller avdekking av sikkerhetsfeil. Enhver som får mistanke om- eller oppdager sikkerhetsfeil skal omgående rapportere dette for teknisk granskning og behandling.

7.2 Definisjoner

Ved mistanke om sikkerhetsfeil menes for eksempel:

  • Togleder/TXP eller fagpersoner innen signal oppdager at det skjer unormal oppførsel av signalanlegget.
  • Lokfører melder om mindre restriktive signalbilder i forhold til forventet.

Ved sikkerhetsfeil menes:

  • Feilaktig kjørsignal.
  • Falsk kontroll av sporveksel/sporsperre.
  • Sporfelt ikke belagt av tog.
  • Feilaktig togveiutløsning.
  • Veisikringsanlegg ikke sperret for tog.
  • Veisikringsanlegg utløst foran tog.

7.3 Aksjon ved mistanke om- eller avdekket sikkerhetsfeil

Ved mistanke om- eller avdekket sikkerhetsfeil skal de prosedyrene som til enhver tid gjelder for denne typen forhold etterkommes.

8 Vedlegg og sjekklister

8.1 Vedlegg

Følgende vedlegg er tilknyttet kontrollhåndboka:

01 - Veiledning til kontrollhåndboka
02 - 553, kapittel 4
03 - Kopi av prosedyren ”Prosedyre for tiltak ved mistanke om - eller avdekket sikkerhetsfeil i signalanlegg”


8.2 Sjekklister

Samtlige sjekklister har revisjon 02.

8.3 Skjema: ”Melding til togleder og togekspeditør om reperasjonsarbeider”

Kopi av TJN (Trafikkregler for jernbanenettet), kapittel 12, bilag 3 – Skjema: ”Melding til togleder og togekspeditør om reperasjonsarbeider” er vedlagt på neste side.

Figur 1: TJN, kapittel 12, bilag 3 – Skjema: ”Melding til togleder og togekspeditør om reperasjonsarbeider”

9 Vedlegg

Vedlegg 01: Veiledning for kontrollhåndboka

Vedlegg 02: Signal/Kontroll/Generelle krav

Vedlegg 03:

Vedlegg 04: Sjekklister for funksjonskontroll etter bytte av satser i NSB 78 og 84

Sjekklister for kontrolltiltak