Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Samvirkekonstruksjoner: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Teknisk regelverk utgitt 8. oktober 2024
(Ny side: __NUMBEREDHEADINGS__ = Hensikt og omfang = Dette kapitlet omhandler prosjektering av stålkonstruksjoner og samvirkekonstruksjoner i stål og betong for bruer. a) Stålkonstruksjoner sk…)
 
m (Teksterstatting – «__NUMBEREDHEADINGS__» til «»)
 
(32 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
__NUMBEREDHEADINGS__
 
= Hensikt og omfang =
= Hensikt og omfang =
Dette kapitlet omhandler prosjektering av stålkonstruksjoner og samvirkekonstruksjoner i stål og betong for bruer.
Dette kapitlet omhandler prosjektering av samvirkekonstruksjoner i stål og betong for bruer.
 
a) Stålkonstruksjoner skal dimensjoneres i henhold til NS-EN 1993, med tillegg, endringer og presiseringer som gitt i denne delen.
 
b) Samvirkekonstruksjoner i stål og betong skal dimensjoneres i henhold til NS-EN 1994, med tillegg, endringer og presiseringer som gitt i denne delen.
 
I tilfelle anvisningene nedenfor fører til mildere krav enn tilsvarende i NS - EN 1993 , NS-EN 1992 og NS-EN 1994. gjelder kravene i standardene.


c) Beregning av lastvirkninger skal baseres på forutsetninger og beregningsmodeller som ivaretar konstruksjonsdelenes virkemåte i den aktuelle grensetilstanden.
[[TRV:05282|'''''TRV:05282''''']]<br /><br />{{:TRV:05282}}
[[TRV:05283|'''''TRV:05283''''']]<br /><br />{{:TRV:05283}}
[[TRV:05284|'''''TRV:05284''''']]<br /><br />{{:TRV:05284}}


I det følgende behandles samvirkekonstruksjoner i stål og betong. Reglene for stål i samvirkekonstruksjoner gjelder også for bruer utført som stålkonstruksjoner alene.
I det følgende behandles samvirkekonstruksjoner i stål og betong. Reglene for stål i samvirkekonstruksjoner gjelder også for bruer utført som stålkonstruksjoner alene.
Linje 15: Linje 14:
= Dimensjonerende materialfasthet =
= Dimensjonerende materialfasthet =
== Betongkonstruksjonsdelen ==
== Betongkonstruksjonsdelen ==
a) Reglene i [[Bruer_og_konstruksjoner/Prosjektering_og_bygging/Betongkonstruksjoner#Dimensjonerende_materialfasthet|Betongkonstruksjoner#Dimensjonerende_materialfasthet]] skal gjelde.
[[TRV:05285|'''''TRV:05285''''']]<br /><br />{{:TRV:05285}}


== Stålkonstruksjonsdelen ==
== Stålkonstruksjonsdelen ==
a) Reglene i [[Stålkonstruksjoner/2 Dimensjonerende materialfasthet]] skal gjelde.
[[TRV:05286|'''''TRV:05286''''']]<br /><br />{{:TRV:05286}}


= Dimensjonering =
= Dimensjonering =
== Generelt ==
Karakteristiske laster er gitt i kapittel 5, avsnitt 4. Lastkoeffisienter for de forskjellige grensetilstandene er gitt i kapittel 5, avsnitt 3.2.
Avstivede platefelt og rørknutepunkt bør beregnes i henhold til Oljedirektoratet "Veiledning om utforming, beregning og dimensjonering av stålkonstruksjoner i petroleumsvirksomheten".
Normalt forlanges lastvirkninger beregnet etter elastisitetsteori.
a) Skjærforbindelsene skal dimensjoneres for fullt samvirke og plasseres i samsvar med spenningsfordeling etter elastisitetsteorien.
=== Deformasjonslaster ===
a) Ved beregning av dimensjonerende lastvirkninger skal det tas hensyn til
* kryp og svinn
* setninger
* byggemåte
* tidsforløp
b) Den ferdige konstruksjon skal minimum kontrolleres for to tilstander
* en like etter at brua er åpnet for toglast
* en etter at all krypning, svinn og relaksasjon har funnet sted
Ved valg av parametere for kryp og svinn kan det normalt antas 70 % relativ fuktighet for bruas overbygning, og 80 % relativ fuktighet for søyler over vann.
For krav til totalsetninger og differensialsetninger vises det til kapittel 6, avsnitt 4.3.
c) For bruer som er særlig ømfindtlige for setninger, som kontinuerlige bruer, skal kravene revurderes i samråd med Bane NOR og geoteknisk rådgiver.
== Bruddgrensetilstanden ==
Det henvises til NS - EN 1993 del 1 og 2 med nasjonal tilleggene, NS-EN 1994-1-1:2004+NA:2009 og NS-EN 1994-2:2005+NA:2009.
== Bruksgrensetilstanden ==
Dimensjoneringsforutsetninger
a) For beregning av snittkrefter for rissviddekontroll i bruksgrensetilstanden, skal elastisitetsmodulen settes til E<sub>ck</sub> for urisset tverrsnitt og 0,6E<sub>ck</sub> for opprisset tverrsnitt.
Oppsprukket tverrsnitt defineres ved at strekkspenninger i overkant av betongdekket for laster i bruksgrensetilstanden overskrider spenningen
1,4<sup> .</sup> k<sub>w</sub> <sup>.</sup> f<sub>tn</sub>
hvor k<sub>w</sub> er en koeffisient som avhenger av tverrsnittets totalhøyde h iht. NS – EN 1992-1-1.
k<sub>w</sub> = 1,5 - h/h<sub>1</sub>
hvor h<sub>1</sub> = 1,0 m.
For beregning av vridningsstivhet anvendes redusert E - modul for betong i brudekket. Følgende verdier bør benyttes: 0,04 E<sub>ck</sub> i bruddgrensetilstanden og 0,4 E<sub>ck</sub> i bruksgrensetilstanden.
Beregning av kapasitet av platefelt


k - faktor velges iht. NS-EN 1993. Ved valg av k - faktor skal platefelt forutsettes leddlagret langs kantene.
Se [https://trv.banenor.no/w/index.php?title=Bruer_og_konstruksjoner/Prosjektering_og_bygging/St%C3%A5lkonstruksjoner&stable=0#Dimensjonering Bruer_og_konstruksjoner/Prosjektering_og_bygging/Stålkonstruksjoner#Dimensjonering].
 
== Utmattingsgrensetilstanden ==
=== Generelt beregningsgrunnlag ===
a) Utmattingsgrensetilstanden skal kontrolleres i henhold til NS-EN 1993 del 1 og 2 med nasjonal tilleggene for stålkonstruksjoner, NS-EN 1992 del 1 og 2 med nasjonal tilleggene for betongkonstruksjoner og NS-EN 1994 del 1 og 2 med nasjonal tilleggene for samvirkekonstruksjoner. Alternative metoder for kontroll av utmattingsgrensetilstanden kan benyttes dersom disse dokumenteres.
 
b) For stålkonstruksjoner skal spenningsvidder baseres på hovedspenninger.
 
=== Lineær skadeteori ===
a) Tillatt utmattingsskade D<sub>d</sub> i NS-EN 1993-1-9 Annex A skal settes lik 1,0.
 
b) Antall lastvekslinger skal multipliseres med faktor som er gitt i NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016.
 
c) Utmattingsberegningene skal baseres på lastmodeller gitt i [[Bruer_og_konstruksjoner/Prosjektering_og_bygging/Laster#Lastmodeller_for_utmatting|Lastmodeller for utmatting]].
 
d) Toglaster skal inkludere dynamisk faktor i henhold til NS-EN 1991-2:2003+NA 2010 Annex D.1.
 
e) I spesielle tilfeller der vind og eventuelt bølger kan forventes å bidra til utmattingslastene skal disse laster også inkluderes.
 
=== Forenklet metode ===
For bruer der spenningsvekslingene domineres av toglaster kan utmatting kontrolleres etter forenklet metode:
 
f) Kravene i ligning 1 skal tilfredsstilles:
 
<center>
<math>\gamma_{Ff}\cdot\lambda\cdot\Phi_2\cdot SCF\cdot\Delta\sigma_{LM71} \leq \Delta\sigma_C /\gamma_{Mf}</math>&nbsp;&nbsp;&nbsp;(1)
</center>
 
λ = faktor, se nedenfor
 
φ<sub>2</sub> = dynamisk faktor, se [[Bruer_og_konstruksjoner/Prosjektering_og_bygging/Laster#Dynamiske_faktorer_.CE.A62.2C_.CE.A63|Dynamiske faktorer]]
 
γ<sub>Ff</sub><nowiki>= partiell sikkerhetsfaktor for utmattingsbelastning</nowiki>
 
Δσ<sub>LM71</sub> = spenningsvidde som skyldes Lastmodell 71
 
Δσ<sub>C</sub> = spenningsvidde i henhold til relevant SN-kurve ved 2•10<sup>6</sup> spenningsvekslinger, se NS- EN 1993-1-9 .
 
γ<sub>Mf</sub> = partiell sikkerhetsfaktor for utmattings-fasthet.
 
SCF = spenningskonsentrasjonsfaktor.
 
SN-kurvene inkluderer en del lokale effekter i sveisen (inklusiv sveisens kjerveffekt), jf. NS-EN 1993-1-9 punkt 7.
 
g) Spenningskonsentrasjonfaktoren (SCF) skal ta vare på effekter som ikke er inkludert i SN-kurvene, og som normalt ikke er inkludert i globale beregningsmodeller. Spenningskonsentrasjonsfaktorer skal dokumenteres enten med henvisninger til litteratur, eller ved hjelp av lokale beregninger.
 
h) Hvis en sveiseforbindelse får vekslende spenninger fra både en global og en lokal bærevirkning, for eksempel gurt i fagverk som også får lokal bøyning fra toglast mellom knutepunktene, skal denne kombinerte effekten tas hensyn til i henhold til NS-EN 1993-2:2006+NA2009 9.5.4.
 
==== Utmattingsfaktor λ ====
Faktoren beregnes etter ligning 2:
 
<center>
λ = λ<sub>1</sub> • λ<sub>2</sub> • λ<sub>3</sub> • λ<sub>4</sub> ≤ λ<sub>maks</sub>&nbsp;&nbsp;&nbsp;(2)
</center>
 
λ<sub>1</sub> <nowiki>= spennviddefaktor</nowiki>
 
λ<sub>2</sub> <nowiki>= trafikkfaktor, avhengig av trafikkvolum</nowiki>
 
λ<sub>3</sub> <nowiki>= levetidsfaktor, avhengig av bruas dimensjonerende brukstid</nowiki>
 
λ<sub>4</sub> <nowiki>= sporfaktor, faktor avhengig av antall spor (lik 1,0 dersom ett spor)</nowiki>
 
λ<sub>maks</sub><nowiki>= 1,4 (Største verdi av </nowiki>λ som kan anvendes)
 
==== Spennviddefaktor λ<sub>1</sub> ====
Spennviddefaktoren, λ<sub>1,</sub> som funksjon av spennvidde er gitt i figur 1. Normalt benyttes omslutningsdiagram for blandet trafikk.
 
<figure id="fig:">
[[Bilde:JD525 08 fig001.png|thumb|center|500px|<caption>λ<sub>1</sub> som funksjon av spennvidde L</caption>]]
</figure>
 
Spennvidden skal antas som følger:
 
i) For fritt opplagte bruer skal spennvidden benyttes.
 
j) For kontinuerlige bruer ved kontroll over opplegg, innenfor områdene 0,15 l<sub>i</sub> og 0,15<sub> </sub>l<sub>i+1</sub>, skal middellengden av l<sub>i</sub> og l<sub>i+1</sub> benyttes, se figur 2. Ved kontroll i felt, utenfor lengdene 0,15 l<sub>i</sub> og 0,15 l<sub>i+1</sub> , benyttes den aktuelle spennvidde.
k) For tverrbærere skal summen av senteravstandene mellom den aktuelle tverrbærer og nabotverrbærerne benyttes.
 
<figure id="fig:Spennvidde for kontinuerlige bruer">
[[Bilde:JD525 08 fig002.png|thumb|center|500px|<caption>Spennvidde for kontinuerlige bruer</caption>]]
</figure>
 
==== Trafikkfaktor λ<sub>2</sub> ====
 
<figtable id="tab:">
{| class="wikitable"
|+ <caption>Trafikkfaktor λ<sub>2</sub></caption>
|-
! width="150"|Trafikkvolum !! 5 !! 10 !! 15 !! 20 !! 25 !! 30 !! 35 !! 40 !! 50
|-
| <center>λ<sub>2</sub></center> || 0,72 || 0,83 || 0,90 || 0,96 || 1,00 || 1,04 || 1,07 || 1,10 || 1,15
|}
</figtable>
 
Trafikkvolum er gitt i 10<sup>6 </sup>tonn/år.
 
Trafikkvolum 20•10<sup>6</sup> tonn/år skal forutsettes dersom ikke særskilt volum er spesifisert for den aktuelle brua, jf. kap. 5, avsnitt 11.
 
==== Levetidsfaktor λ<sub>3</sub> ====
<figtable id="tab:">
{| class="wikitable"
|+ <caption>Levetidsfaktor λ<sub>3</sub></caption>
|-
! width="150"|Dimensjonerende brukstid (år) !! 50 !! 60 !! 70 !! 80 !! 90 !! 100
|-
| <center>λ<sub>3</sub></center> || 0,87 || 0,90 || 0,93 || 0,96 || 0,98 || 1,00
|}
</figtable>
 
100 års levetid skal forutsettes dersom ikke annet er oppgitt.
 
==== Sporfaktor λ<sub>4</sub> ====
For bruer med enkeltspor er λ<sub>4</sub> lik 1,0. For dobbeltsporede bruer kan λ<sub>4</sub> tas fra tabellen. Tabellen forutsetter at det i 12 % av tilfellene passerer tog på begge spor samtidig.
 
<figtable id="tab:">
{| class="wikitable"
|+ <caption>Sporfaktor λ<sub>4</sub></caption>
|-
! width="150"|<center>Δσ<sub>1</sub> / Δσ<sub>1+2</sub></center> !! 1,00 !! 0,90 !! 0,80 !! 0,70 !! 0,60 !! 0,50
|-
| <center>λ<sub>4</sub></center> || 1,00 || 0,91 || 0,84 || 0,77 || 0,72 || 0,71
|}
</figtable>
 
Δσ<sub>1</sub> = spenningsvidde på grunn av Lastmodell 71 i ugunstigste spor i forhold til den detaljen som kontrolleres
 
Δσ<sub>1+2</sub> = spenningsvidde i den samme detaljen forutsatt Lastmodell 71 i begge spor


= Armeringsregler =
= Armeringsregler =
Linje 204: Linje 27:


= Konstruksjonsregler =
= Konstruksjonsregler =
Konstruksjonsreglene i NS-EN 1993 del 1 og 2 med nasjonal tilleggene og NS-EN 1992-1-1:2004+NA:2008 gjelder generelt.
Konstruksjonsreglene i NS-EN 1993 del 1 og 2 med nasjonal tilleggene og NS-EN 1992-1-1:2004+A1:2014+NA:2021 gjelder generelt.
 
a) Bru som er klargjort for trafikk skal ha riktig vertikal- og horisontalkurvatur etter at all krypning, svinn og relaksasjon har funnet sted, men uten toglast.
 
b) Ved utforming av bruer skal det legges vekt på
 
* vedlikeholdsvennlige konstruksjoner
* god vannavrenning
* unngå vannlommer (horisontale flater bør unngås)
* god tilgjengelighet for inspeksjon og vedlikehold av eksponerte flater og lagre
* hulrom, som rør, hulprofiler, trapesstivere og lignende, skal lukkes og utføres som lufttette konstruksjoner
* lukkede stivere inne i avfuktede kasser behøver ikke å utføres lufttett. Det skal imidlertid sørges for avrenning.
 
c) I beregningene skal det tas hensyn til egenlast, kryp og svinn, relaksasjon og byggemetode slik at brudekket beregningsmessig ligger på teoretisk linje etter langtidsdeformasjoner.
 
d) Ved spesifikasjon av overhøyder på tegninger skal toleranser for bygging reflekteres.
 
e) Overgang mellom flens og stegplater med forskjellig tykkelse skal utføres med helning maksimalt 1:5.  


f) Breddeendring av flenser skal utføres med helning maksimalt 1:10.
[[TRV:05287|'''''TRV:05287''''']]<br /><br />{{:TRV:05287}}
 
 
Rottehull (små hulrom) bør unngås, og skal om nødvendig lukkes.
[[TRV:05288|'''''TRV:05288''''']]<br /><br />{{:TRV:05288}}
 
Stivere på stegplater plasseres så langt mulig på innsiden, slik at de ikke er synlige fra bruas utside.
[[TRV:05289|'''''TRV:05289''''']]<br /><br />{{:TRV:05289}}
 
g) Kraftoverførende kilsveis skal utføres med minimum a-mål lik 4 mm for platetykkelser opp til 25 mm, 5 mm for tykkere plater.
[[TRV:05290|'''''TRV:05290''''']]<br /><br />{{:TRV:05290}}
[[TRV:05291|'''''TRV:05291''''']]<br /><br />{{:TRV:05291}}
[[TRV:05292|'''''TRV:05292''''']]<br /><br />{{:TRV:05292}}
[[TRV:05293|'''''TRV:05293''''']]<br /><br />{{:TRV:05293}}


= Utførelse =
= Utførelse =
== Generelt ==
== Generelt ==
a) Den prosjekterende skal sørge for at all nødvendig informasjon om materialer, utførelse og kontroll overbringes til den utførende via tegninger og beskrivelser. Som generell beskrivelse benyttes [http://www.vegvesen.no/_attachment/61418/binary/964092?fast_title=H%C3%A5ndbok+R761+Prosesskode+1+Standard+beskrivelsestekster+for+vegkontrakter.pdf Statens vegvesens håndbok R761, Prosesskode 1] og [http://www.vegvesen.no/_attachment/61419/binary/964090?fast_title=H%C3%A5ndbok+R762+Prosesskode+2+Standard+beskrivelsestekster+for+bruer+og+kaier.pdf Statens vegvesens håndbok R762, Prosesskode 2].
[[TRV:05294|'''''TRV:05294''''']]<br /><br />{{:TRV:05294}}
 
=== Betongkonstruksjonsdelen ===
=== Betongkonstruksjonsdelen ===
Det henvises til kapittel 7.
Det henvises til kapittel 7.
Linje 243: Linje 55:
== Materialer ==
== Materialer ==
=== Konstruksjonsstål ===
=== Konstruksjonsstål ===
a) Konstruksjonsstål skal leveres i henhold til [http://www.vegvesen.no/_attachment/61419/binary/964090?fast_title=H%C3%A5ndbok+R762+Prosesskode+2+Standard+beskrivelsestekster+for+bruer+og+kaier.pdf Statens vegvesens håndbok R762, Prosesskode 2].
[[TRV:05295|'''''TRV:05295''''']]<br /><br />{{:TRV:05295}}
 
b) I konstruksjonsdeler med strekk på tvers av valseretningen skal det benyttes stål som er sertifisert for slik belastning (Z-kvalitet). Ref. NS-EN 1993-1-10 og NS-EN 10164.
[[TRV:05296|'''''TRV:05296''''']]<br /><br />{{:TRV:05296}}
 
c) Forholdet mellom strekkfasthet og flytegrense skal være større eller lik 1,2 uansett stålkvalitet.
[[TRV:05297|'''''TRV:05297''''']]<br /><br />{{:TRV:05297}}


=== Skruer og muttere ===
=== Skruer og muttere ===
a) Materialer i skruer og muttere i bærende forbindelser skal leveres i henhold til [http://www.vegvesen.no/_attachment/61419/binary/964090?fast_title=H%C3%A5ndbok+R762+Prosesskode+2+Standard+beskrivelsestekster+for+bruer+og+kaier.pdf Statens vegvesens håndbok R762, Prosesskode 2].
[[TRV:05298|'''''TRV:05298''''']]<br /><br />{{:TRV:05298}}
 
b) Høyere fasthetsklasse enn 8,8 skal ikke benyttes.
[[TRV:05299|'''''TRV:05299''''']]<br /><br />{{:TRV:05299}}


=== Dybler ===
=== Dybler ===
a) Dybler skal leveres i henhold til [http://www.vegvesen.no/_attachment/61419/binary/964090?fast_title=H%C3%A5ndbok+R762+Prosesskode+2+Standard+beskrivelsestekster+for+bruer+og+kaier.pdf Statens vegvesens håndbok R762, Prosesskode 2].
[[TRV:05300|'''''TRV:05300''''']]<br /><br />{{:TRV:05300}}


== Stålarbeider ==
== Stålarbeider ==
=== Toleranser ===
=== Toleranser ===
a) Toleranser for fabrikasjon og montering av bruer skal være i henhold til [http://www.vegvesen.no/_attachment/61419/binary/964090?fast_title=H%C3%A5ndbok+R762+Prosesskode+2+Standard+beskrivelsestekster+for+bruer+og+kaier.pdf Statens vegvesens håndbok R762, Prosesskode 2].
[[TRV:05301|'''''TRV:05301''''']]<br /><br />{{:TRV:05301}}


=== Kontrollklasser ===
=== Kontrollklasser ===
Kontrollen deles i 3 klasser, 1, 2 og 3, avhengig av konstruksjonstype og arbeidsprosess, jf. [http://www.vegvesen.no/_attachment/61419/binary/964090?fast_title=H%C3%A5ndbok+R762+Prosesskode+2+Standard+beskrivelsestekster+for+bruer+og+kaier.pdf Statens vegvesens håndbok R762, Prosesskode 2] og NS-EN 1990.
Kontrollen deles i 3 klasser, 1, 2 og 3, avhengig av konstruksjonstype og arbeidsprosess, jf. {{Statens vegvesen håndbok R762, Prosesskode - 2}} og NS-EN 1990.


*Kontrollklasse 1: Begrenset kontroll
*Kontrollklasse 1: Begrenset kontroll
Linje 268: Linje 80:
*Kontrollklasse 3: Utvidet kontroll
*Kontrollklasse 3: Utvidet kontroll


a) Kontrollklasse skal velges i samsvar med [http://www.vegvesen.no/_attachment/61419/binary/964090?fast_title=H%C3%A5ndbok+R762+Prosesskode+2+Standard+beskrivelsestekster+for+bruer+og+kaier.pdf Statens vegvesens håndbok R762, Prosesskode 2] og NS-EN 1990.
[[TRV:05302|'''''TRV:05302''''']]<br /><br />{{:TRV:05302}}
 
b) For sveiseforbindelser hvor utmatting er dimensjonerende skal kontrollklasse 2 erstattes med kontrollklasse 3. Dette skal angis i den ''spesielle beskrivelsen.''
[[TRV:05303|'''''TRV:05303''''']]<br /><br />{{:TRV:05303}}
 
c) Kontrollklasse for sveiser skal påføres tegninger sammen med sveisesymbolene.
[[TRV:05304|'''''TRV:05304''''']]<br /><br />{{:TRV:05304}}


=== Overflatebehandling ===
=== Overflatebehandling ===
For overflatebehandling vises til [[Bruer/Prosjektering og bygging/Overflatebehandling av stålkonstruksjoner|Bruer/Prosjektering og bygging/Overflatebehandling av stålkonstruksjoner]].
For overflatebehandling vises til [[Bruer/Prosjektering og bygging/Overflatebehandling av stålkonstruksjoner|Bruer/Prosjektering og bygging/Overflatebehandling av stålkonstruksjoner]].

Siste sideversjon per 20. des. 2024 kl. 07:49

Hensikt og omfang

Dette kapitlet omhandler prosjektering av samvirkekonstruksjoner i stål og betong for bruer.

TRV:05282

Stålkonstruksjoner skal dimensjoneres i henhold til NS-EN 1993, med tillegg, endringer og presiseringer som gitt i denne delen.

TRV:05283

Samvirkekonstruksjoner i stål og betong skal dimensjoneres i henhold til NS-EN 1994, med tillegg, endringer og presiseringer som gitt i denne delen.

I tilfelle anvisningene nedenfor fører til mildere krav enn tilsvarende i NS - EN 1993 , NS-EN 1992 og NS-EN 1994. gjelder kravene i standardene.

TRV:05284

Beregning av lastvirkninger skal baseres på forutsetninger og beregningsmodeller som ivaretar konstruksjonsdelenes virkemåte i den aktuelle grensetilstanden.


I det følgende behandles samvirkekonstruksjoner i stål og betong. Reglene for stål i samvirkekonstruksjoner gjelder også for bruer utført som stålkonstruksjoner alene.

Dimensjonerende materialfasthet

Betongkonstruksjonsdelen

TRV:05285

Reglene i Betongkonstruksjoner#Dimensjonerende_materialfasthet skal gjelde.

Stålkonstruksjonsdelen

TRV:05286

Reglene i Stålkonstruksjoner#materialer skal gjelde.

Dimensjonering

Se Bruer_og_konstruksjoner/Prosjektering_og_bygging/Stålkonstruksjoner#Dimensjonering.

Armeringsregler

Armeringsreglene i NS – EN 1992-1-1 gjelder generelt.

Konstruksjonsregler

Konstruksjonsreglene i NS-EN 1993 del 1 og 2 med nasjonal tilleggene og NS-EN 1992-1-1:2004+A1:2014+NA:2021 gjelder generelt.

TRV:05287

Bru som er klargjort for trafikk skal ha riktig vertikal- og horisontalkurvatur etter at all krypning, svinn og relaksasjon har funnet sted, men uten toglast.

TRV:05288

Ved utforming av bruer skal det legges vekt på

  • vedlikeholdsvennlige konstruksjoner
  • god vannavrenning
  • unngå vannlommer (horisontale flater bør unngås)
  • god tilgjengelighet for inspeksjon og vedlikehold av eksponerte flater og lagre
  • hulrom, som rør, hulprofiler, trapesstivere og lignende, skal lukkes og utføres som lufttette konstruksjoner
  • lukkede stivere inne i avfuktede kasser behøver ikke å utføres lufttett. Det skal imidlertid sørges for avrenning.

TRV:05289

I beregningene skal det tas hensyn til egenlast, kryp og svinn, relaksasjon og byggemetode slik at brudekket beregningsmessig ligger på teoretisk linje etter langtidsdeformasjoner.

TRV:05290

Ved spesifikasjon av overhøyder på tegninger skal toleranser for bygging reflekteres.

TRV:05291

Overgang mellom flensplater eller stegplater med forskjellig tykkelse skal utføres med helning maksimalt 1:5.

TRV:05292

Breddeendring av flenser skal utføres med helning maksimalt 1:10.

Rottehull (små hulrom) bør unngås, og skal om nødvendig lukkes.

Stivere på stegplater plasseres så langt mulig på innsiden, slik at de ikke er synlige fra bruas utside.

TRV:05293

Kraftoverførende kilsveis skal utføres med minimum a-mål lik 4 mm for platetykkelser opp til 25 mm, 5 mm for tykkere plater.

Utførelse

Generelt

TRV:05294

Den prosjekterende skal sørge for at all nødvendig informasjon om materialer, utførelse og kontroll overbringes til den utførende via tegninger og beskrivelser. Som generell beskrivelse benyttes Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025.

Betongkonstruksjonsdelen

Det henvises til kapittel 7.

Stålkonstruksjonsdelen

Det henvises til kap.8.

Materialer

Konstruksjonsstål

TRV:05295

Konstruksjonsstål skal leveres i henhold til Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025.

TRV:05296

I konstruksjonsdeler med strekk på tvers av valseretningen skal det benyttes stål som er sertifisert for slik belastning (Z-kvalitet). Ref. NS-EN 1993-1-10 og NS-EN 10164.

TRV:05297

Forholdet mellom strekkfasthet og flytegrense skal være større eller lik 1,2 uansett stålkvalitet.

Skruer og muttere

TRV:05298

Materialer i skruer og muttere i bærende forbindelser skal leveres i henhold til Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025.

TRV:05299

Høyere fasthetsklasse enn 8,8 skal ikke benyttes.

Dybler

TRV:05300

Dybler skal leveres i henhold til Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025.

Skjærforbindelsene skal dimensjoneres for fullt samvirke og plasseres i samsvar med spenningsfordeling etter elastisitetsteorien.

Stålarbeider

Toleranser

TRV:05301

Toleranser for fabrikasjon og montering av bruer skal være i henhold til Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025.

Kontrollklasser

Kontrollen deles i 3 klasser, 1, 2 og 3, avhengig av konstruksjonstype og arbeidsprosess, jf. Statens vegvesen håndbok R762, Prosesskode - 2 (2018) og NS-EN 1990.

  • Kontrollklasse 1: Begrenset kontroll
  • Kontrollklasse 2: Normal kontroll
  • Kontrollklasse 3: Utvidet kontroll

TRV:05302

Kontrollklasse skal velges i samsvar med Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025 og NS-EN 1990.

TRV:05303

For sveiseforbindelser hvor utmatting er dimensjonerende skal kontrollklasse 2 erstattes med kontrollklasse 3. Dette skal angis i den spesielle beskrivelsen.

TRV:05304

Kontrollklasse for sveiser skal påføres tegninger sammen med sveisesymbolene.

Overflatebehandling

For overflatebehandling vises til Bruer/Prosjektering og bygging/Overflatebehandling av stålkonstruksjoner.

Hentet fra «https://trv.banenor.no/w/index.php?title=Bruer_og_konstruksjoner/Prosjektering_og_bygging/Samvirkekonstruksjoner&oldid=130174»