510 2018 Endringsartikkel 1963
Endringsinformasjon
| EndringsID | 1963 |
| Forslagsdato | 16.01.2018 |
| Forslagsstiller | Klepsland |
| Klassifisering | Nytt krav |
| Bok | 510 Felles elektro |
| Kapittel | 4 |
| Avsnitt | nytt avsnitt nr 6, Driftsmerking |
| Forslagstekst | 6 Driftsmerking
Driftsmerking brukes i forsyningsanlegg for å merke spesifikke brytere og komponenter for å forenkle og sikre en utvetydig kommunikasjon mellom driftepersonalet. Driftsmerking er relevant for innmating og utmating av forsyning i omformere, koblingshus/koblingsanlegg, kl-anlegg og langsgående forsyning med 11/22 kV. Driftsmerking er omtalt i forskrift om elektriske forsyningsanlegg (fef) med vedlegg. a) Driftsmerking: Prinsippene for driftsmerking skal følge bestemmelsene i Vedlegg f - normativt - Driftsmerking. Legg også til lenken i oversikten over vedlegg. |
| Referansedokumenter |
Vurdering av endringen
Endringen berører anlegg i:
som må oppdateres tilsvarende med referanse til implementert endring i:
- Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav (se avsnitt 6 under)
- Vedlegg til Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav (se avsnitt 7 under)
Endringen for alle anleggene er basert på allerede etablerte krav og praksis for koblingsanlegg banestrømforsyning. Det er lagt vekt på:
- Minst mulig endring fra eksisterende praksis (men når praksis er ulik må det bli forandringer)^
- Felles metodikk for alle anlegg
- Lesbarhet for driftspersonalet
- ikke mange siffer i tall,
- ikke like lyder i samme blokk
- lik oppbygning og koder for ulike typer anlegg
- Opprydding av uklarheter
- Etablerer også system for måleverdier
R - pålitelighet
Entydig driftsmerking styrker påliteligheten.
A - tilgjengelighet
Ivaretatt
M - vedlikeholdbarhet
Bedret
S - sikkerhet
- Bedret - entydig driftsmerking forenkler oversikten av anleggene og bidrar til at riktige brytere kobles
- Uendret - noen eksisterende anlegg vil enten måtte merkes om eller en må leve med ulik merking en stund, men ulik merking mellom anlegg er også situasjonen i dag når det ikke finnes entydige regler.
L - levetid
Uendret
Ø - økonomi
- Bedret - entydige regler reduserer usikkerheten i prosjekter
- Forverret - noen av eksisterende anlegg må kanskje merkes om
K - kapasitet
Ikke relevant
Oversikt over dokumenter som er relevante for vurderingen av endringen
- 201800606-1 Driftsmerking Kartlegging, møte og høring
- 201800606-2 Driftsmerking Høringskommentarer med utsvaring
Høringskommentarer
Følgende høringsaktiviterer er gjennomført, se 201800606-2:
- Kartlegging av behov
- Gjennomføring av behovs- og forslagsmøte 2018-01-04
- Høring av oppdatert forslag etter møte
Følgende har vært involvert i høringsaktiviteter
- Teknisk avdeling Teknologi Elkraft
- Teknisk avdeling Elkraft og tele
- Sakkyndige driftsledere
- Elkraftsentraler (Bergen, Drammen, Fron, Kristiansand og Oslo)
- Energi drift inklusive systemdrift FJEL
- Energi Plan og prosjekt
- InterCity Teknikk og konsept
Høringskommentarer mottatt fra:
- Energi Plan og prosjekt
- Sakkyndig driftsleder nord
Høringskommentarene er i stor grad tatt til følge, se 201800606-2.
Høringsspørsmål:
- Fjerne eller beholde anbefaling om maks 8 tegn per blokk: Beholdt
- Fjerne eller beholde mulighet til å ikke kommunisere blokker som er åpenbare: Fjernes fra Teknisk regelverk. Sakkyndig driftsleder kan i tilfelle gjøre spesielle avvik.
Innstilling fra fagansvarlig
- Felles elektro: Innstiller på endringen --Per Klepsland (diskusjon) 19. jan. 2018 kl. 16:06 (CET)
- Kontaktledning: Innstiller på endringen --Bjørn Ivar Olsen (diskusjon) 19. jan. 2018 kl. 09:11 (CET)
- Lavspenning og 22 kV: Innstiller på endringen --Per Klepsland (diskusjon) 19. jan. 2018 kl. 16:06 (CET)
- Banestrømforsyning: Innstiller på endringen --Steinar Danielsen (diskusjon) 18. jan. 2018 kl. 21:18 (CET)
Behandling i godkjenningsrådet
Trafikk
ok--Erik Borgersen (diskusjon) 22. jan. 2018 kl. 09:44 (CET)
Prosjekter
OK
Infrastruktureier
OK --Nerbre (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 18:50 (CET)
Teknologi
OK--Christopher Schive (diskusjon) 22. jan. 2018 kl. 10:51 (CET)
Konklusjon
Endringen gjennomføres
-- Husk å endre kategori til \"Endringsartikler til godkjenning\" når forslaget er klart! --
Foreslått tekst i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav
Tekst til nytt avsnitt 6, Driftsmerking
6 Driftsmerking
Driftsmerking brukes i forsyningsanlegg for å merke spesifikke brytere og komponenter for å forenkle og sikre en utvetydig kommunikasjon mellom driftspersonalet. Driftsmerking er relevant for innmating og utmating av forsyning i omformere, koblingshus/koblingsanlegg, kl-anlegg og langsgående forsyning med 11/22 kV. Driftsmerking er omtalt i forskrift om elektriske forsyningsanlegg (fef) med vedlegg.
a) Driftsmerking: Elektriske forsyningsanlegg skal driftsmerkes etter Vedlegg f - normativt - Driftsmerking.
Ny oppføring under vedleggene
Vedlegg f - normativt - Driftsmerking
Foreslått tekst i vedlegg til Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav
Hensikt og omfang
Hensikten med dette kravsettet er å sikre enhetlig driftsmerking ut fra praktiske og sikkerhetsmessige hensyn. Kravene gjelder elektriske forsyningsanlegg.
Krav
Teknologisk adresse
a) Teknologisk adresse: Hver enkelt komponent skal tildeles en unik teknologisk adresse og fysisk merkes med denne.
- Utførelse: Adressen skal bestå av 4 blokker, se detaljer videre.
- Utførelse: Blokkene bør skilles av med bindestrek (-) for enklere lesbarhet og forståelse slik: <blokk 1> – <blokk 2> – <blokk 3> – <blokk 4>.
- Utførelse: Adressen bør være på maksimalt 8 tegn per blokk for bruk i Spectrum (FJEL).
- Utførelse: Adressen skal skrives med tall og store bokstaver (versaler).
- Utførelse: Adressen kan inneholde de særnorske bokstavene Æ, Ø og Å.
- Utførelse: Den fysiske merkingen bør utføres slik at det er mulig å beholde merkingen i anlegget dersom en komponent byttes ut.
Blokk 1 Anlegg
b) Blokk 1 – Anlegg: Hvert anlegg skal ha et unikt navn som lett identifiserer anlegget.
- Utførelse: For matestasjoner og koblingsanlegg skal navnet være navnet på stasjonsanlegget etterfulgt av type anlegg iht. <xr id="tab:Anlegg"/>.
- Utførelse: For kontaktledningsanlegg og sonegrensebrytere skal navnet være de to første sifrene i banenummeret.
- Utførelse: For langsgående infrastrukturforsyning (22 kV 50 Hz) skal navnet være sammensatt av de to første sifrene i banenummeret, "NS" (nettstasjon) og et tresifret løpenummer som er lavt ved lav kilometrering og høyt ved høy kilometrering slik: <banenummer>NS<løpenummer> (eks. 00NS001).
- Utførelse: For togvarmeanlegg skal navnet være navnet på jernbanestasjonen eventuelt hensettingsområde etterfulgt av type anlegg iht. <xr id="tab:Anlegg"/>.
<figtable id="tab:Anlegg">
| Anleggstype | Identifikasjon (forkortelse) | Kommentar |
|---|---|---|
| Omformerstasjon | OMF | - |
| Transformatorstasjon | TRF | - |
| Kraftstasjon | KRF | - |
| Koblingshus | KBH | - |
| Sonegrensebryter | SGB | Kan også merkes etter regler for kontaktledningsanlegg |
| Kondensatorbatteri | KON | Kan også merkes etter regler for kontaktledningsanlegg |
| Togvarmeanlegg | TVA | - |
</figtable>
Blokk 2 Spenningsnivå
c) Blokk 2 – Spenningsnivå: Alle anleggsdeler skal knyttes til et spenningsnivå som angis med nominell (linje-)spenning.
- Utførelse: Spenningsnivå skal angis som i <xr id="tab:Spenningsnivå"/>.
- Utførelse: For transformatorer skal primærspenning angis.
<figtable id="tab:Spenningsnivå">
| Type anlegg | Identifikasjon (forkortelse) | Kommentar |
|---|---|---|
| 15 kV-enfaseanlegg for banestrøm og kontaktledning 16 2/3 Hz | 15 | - |
| 2∙15 kV-tofaseanlegg for banestrøm og kontaktledning 16 2/3 Hz (Autotransformatorsystem) | 30 | Omfatter også den teknsiske løsningen to enfaseanlegg i parallell. |
| Langsgående infrastrukturforsyning 50 Hz | 22 alternativt 11 | - |
| Togvarme 50 Hz og 16 2/3 Hz | 1000V | - |
| Togvarme 50 Hz | 1730V | For høyspenningsdelen ved TN-S-utførelse, se Lavspenning og 22 kV/Prosjektering/Togvarme#Sekundærside med TN-S med nøytralpunktet koblet til returkretsen |
| Trefase lavspenningsforsyning | 400V | - |
| Enfase lavspenningsforsyning | 230V1 | - |
| Likestrøm lavspenningsforsyning | 48V0 | - |
</figtable>
Blokk 3 Anleggsdel
d) Blokk 3 – Anleggsdel: Alle anleggsdeler skal angis med type og identifikasjon ved flere sidestilte.
- Utførelse: Type og identifikasjon ved flere sidestilte skal angis som i <xr id="tab:Anlegsdel"/>.
- Utførelse: Identifikasjon ved flere tilsynelatende sidestilte anleggsdeler skal også være unik (eks. enfase og tofase avganger regnes som sidestilte og skal til sammen ha fortløpende nummerering).
- Utførelse: Kombinasjoner av anleggsdeler, for eksempel for komponenter plassert i grensesnittet mellom dem, angis med begge identifikasjonene (eks. AB for samleskinne A og B).
- Utførelse: Nummereringrekkefølge skal følge banens kilometreringsretning der det er mulig og hensiktsmessig.
- Utførelse: På dobbeltspor skal det brukes oddetall for spor med normal trafikk på stigende km og partall for spor med normal trafikk på synkende km.
- Utførelse: På enkeltspor bør utgående linjer i koblingsanlegg og nettstasjoner nummeres med 1 for avgang til synkende kilometrering og 3 for avgang til stigende kilometrering for standardisering.
- Utførelse: Fordelingsmoduler i togvarmeanlegg skal ha inntaksmodulnummer som første siffer.
<figtable id="tab:Anlegsdel">
| Anleggsdel | Identifikasjon (forkortelse) | Kommentar |
|---|---|---|
| Innkommende forsyning | I alternativt I1, I2, I3… | Inkluderer også inntaksmodul for togvarmeanlegg. |
| Utgående avgang | U alternativt U1, U2, U3… | Inkluderer også avganger i langsgående infrastrukturforsyning og fordelingsmodul i togvarmeanlegg. |
| Reservefelt | URA alternativt URA, URB, URC… IRA alternativt IRA, IRB, IRC… |
Bokstav A, B, C… angis etter samleskinneseksjon reservefeltet tilhører |
| Hovedsamleskinne | H alternativt HA, HB, HC… | - |
| Reservesamleskinne | X alternativt XA, XB, XC… | - |
| Felles hoved- og reservesamleskinne | HX alternativt HXA, HXB, HXC… | - |
| Prøvesamleskinne | P alternativt PA, PB, PC… | - |
| Prøvefelt | PA1, PB1, PC1… | Felt for felles prøvebryter tilknyttet samleskinneseksjon A, B og C |
| Autotransformator | AT alternativt AT1, AT2, AT3… | - |
| Transformator | T alternativt T1, T2, T3… | Både mateenhet og andre transformatorer |
| Generator | G alternativt G1, G2, G3… | Inklusive 16 2/3 Hz side av statisk omformer |
| Motor | M alternativt M1, M2, M3… | - |
| Togvarmepost | VP alternativt VP11, VP12, VP13… | Samme nummer som tilhørende fordelingsmodul |
| Positiv fase | PL | Etterstavelse som kan angis for andre anleggsdeler der det er nødvendig for unik identifikasjon |
| Negativ fase | NL | |
| Fase | L1, L2, L12 osv. | |
| Kontaktledningsbryter | ### | Fortløpende nummerering med tre siffer som begynner på ny 10’er for hver jernbanestasjon (eller andre steder det finnes hensiktsmessig) for å lage opphold til eventuelle fremtidige brytere. Nummereringen bør begynne på 010. |
</figtable>
Blokk 4 Komponent/funksjon/måleverdi
e) Blokk 4 – Komponent/funksjon/måleverdi: Komponenter/funksjoner/måleverdier skal angis med type og identifikasjon ved flere sidestilte.
- Utførelse: Type og identifikasjon skal angis som i <xr id="tab:Komponent"/>.
- Utførelse: Ved flere like komponenter/funksjoner i samme anleggsdel (blokk 3) skal disse skilles med et tillegg basert på fortløpende nedstrøms nummerering.
<figtable id="tab:Komponent">
| Komponent/funksjon/måleverdi | Identifikasjon (forkortelse) | Kommentar |
|---|---|---|
| Effektbryter | E | Med tilhørende vernautomatikk |
| Jordingsbryter | J | - |
| Skillebryter | S | - |
| Lastskillebryter | L | - |
| Skillebryter med jordingskniv | SJ | Toposisjonsbryter brukt på hensettingsområder, lasteområder mm. |
| Reserveskillebryter | SX | Tidligere betegnet som X-kniv eller X-bryter |
| Prøvebryter | SP eller LP | Brukes for egen prøvebryter i hvert felt (vanligvis lastskillebryter (LP)) og for prøvebryter i hvert utgåendefelt som er tilkoblet prøvesamleskinne (vanligvis skillebryter (SP)). |
| Spenningsmåling | U | - |
| Strømmåling | I | - |
| Måling aktiv effekt | P | - |
| Måling reaktiv effekt | Q | - |
| Frekvensmåling | F | - |
| Energimåling | W | Aktiv energi (W for arbeid (work), ikke Watt) |
</figtable>
Flerposisjons vendebryter (eks. tre: inne, ute, jordet) håndteres som de separate funksjonene de har og ikke som en spesiell bryter.
Eksempler
Matestasjoner og koblingshus
Eksempel på driftsmerking av matestasjoner og koblingshus er vist i <xr id="fig:EKSMAT" />. Prøvebryter og prøvesamleskinner er ikke vist.
<figure id="fig:EKSMAT">
</figure>
- FAUSKE OMF-15-U1-E: Effektbryter på utgående avgang U1 på 15 kV nivå i Fauske omformerstasjon
- FAUSKE OMF-15-HA-J: Jordingsbryter på hovedsamleskinneseksjon HA på 15 kV nivå i Fauske omformerstasjon
- GJEMGAM KRF-15-G1-S: Skillebryter mot generator G1 på 15 kV i Gjemgam kraftstasjon
- SJØNSTÅ TRF-15-T2-I: Strømmåling i transformator T2 på 15 kV i Sjønstå transformatorstasjon
- SJØNSTÅ KBH-15-URB-S: Skillebryter i utgående reserveavgang tilhørende samleskinneseksjon B på 15 kV nivå i Sjønstå koblingshus
- FAUSKE OMF-15-HAB-S: Skillebryter mellom samleskinneseksjon A og B på 15 kV nivå i Fauske omformerstasjon
- FAUSKE OMF-30-AT1-I: Strømmåling i autotransformator 1 på 30 kV nivå i Fauske omformer
- FAUSKE OMF-30-U4-SX: Reserveskillebryter i utgående linjeavgang 4 på 30 kV nivå i Fauske omformer
Kontaktledningsanlegg
Eksempel på driftsmerking av kontaktledningsanlegg er vist i <xr id="fig:EKSKL" />.
<figure id="fig:EKSKL">
</figure>
- 13-15-010-S: Skillebryter nummer 10 på 15 kV nivå (enpolt) på bane 13
- 13-30-050-L: Lastskillebryter nummer 50 på 30 kV nivå (topolt) på bane 13
- 13-30-AT51: Autotransformator nummer 51 på 30 kV nivå på bane 13
Langsgående infrastrukturforsyning
Eksempel på driftsmerking av nettstasjon for langsgående infrastrukturforsyning <xr id="fig:EKS22" />.
<figure id="fig:EKS22">
</figure>
- 13NS078-22-I1-S: Skillebryter på inngående linje på 22 kV nivå i nettstasjon 078 på bane 13
Togvarmeanlegg
Eksempel på driftsmerking av ulike typer togvarmeanlegg er vist i <xr id="fig:EKSTVA" />:
- Togvarmetransformater 50 Hz med sekundærside TN-S med nøytralpunktet koblet til returkretsen
- Togvarmetransformator 50 Hz med linjespenning på 1 000 V og en fase koblet til returkretsen
- Togvarmetransformator 16 2/3 Hz forsynt fra kontaktledningen.
<figure id="fig:EKSTVA">
</figure>
- LOMI TVA-1000V-I1L1: Inntaksmodul nummer 1 som henger på fase L1 på 1000 V i togvarmeanlegget på Lomi stasjon.
- LOMI TVA-1000V-U51L23-I: Strømmåling i fordelingsmodul U51 som henger mellom fase L2 og L3 på 1000V i togvarmeanlegget på Lomi stasjon.
- LOMI TVA-15-T3: Togvarmetransformator T3 matet fra 15 kV kontaktledning i togvarmeanlegget på Lomi stasjon
