510 2018 Endringsartikkel 1963

1 Endringsinformasjon

EndringsID 1963
Forslagsdato 16.01.2018
Forslagsstiller Klepsland
Klassifisering Nytt krav
Bok 510 Felles elektro
Kapittel 4
Avsnitt nytt avsnitt nr 6, Driftsmerking
Forslagstekst 6 Driftsmerking

Driftsmerking brukes i forsyningsanlegg for å merke spesifikke brytere og komponenter for å forenkle og sikre en utvetydig kommunikasjon mellom driftepersonalet. Driftsmerking er relevant for innmating og utmating av forsyning i omformere, koblingshus/koblingsanlegg, kl-anlegg og langsgående forsyning med 11/22 kV. Driftsmerking er omtalt i forskrift om elektriske forsyningsanlegg (fef) med vedlegg.

a) Driftsmerking: Prinsippene for driftsmerking skal følge bestemmelsene i Vedlegg f - normativt - Driftsmerking.

Legg også til lenken i oversikten over vedlegg.

Referansedokumenter

2 Vurdering av endringen

Endringen berører anlegg i:

som må oppdateres tilsvarende med referanse til implementert endring i:

Endringen for alle anleggene er basert på allerede etablerte krav og praksis for koblingsanlegg banestrømforsyning. Det er lagt vekt på:

  • Minst mulig endring fra eksisterende praksis (men når praksis er ulik må det bli forandringer)^
  • Felles metodikk for alle anlegg
  • Lesbarhet for driftspersonalet
    • ikke mange siffer i tall,
    • ikke like lyder i samme blokk
    • lik oppbygning og koder for ulike typer anlegg
  • Opprydding av uklarheter
  • Etablerer også system for måleverdier


2.1 R - pålitelighet

Entydig driftsmerking styrker påliteligheten.

2.2 A - tilgjengelighet

Ivaretatt

2.3 M - vedlikeholdbarhet

Bedret

2.4 S - sikkerhet

  • Bedret - entydig driftsmerking forenkler oversikten av anleggene og bidrar til at riktige brytere kobles
  • Uendret - noen eksisterende anlegg vil enten måtte merkes om eller en må leve med ulik merking en stund, men ulik merking mellom anlegg er også situasjonen i dag når det ikke finnes entydige regler.

2.5 L - levetid

Uendret

2.6 Ø - økonomi

  • Bedret - entydige regler reduserer usikkerheten i prosjekter
  • Forverret - noen av eksisterende anlegg må kanskje merkes om

2.7 K - kapasitet

Ikke relevant

2.8 Oversikt over dokumenter som er relevante for vurderingen av endringen

  • 201800606-1 Driftsmerking Kartlegging, møte og høring
  • 201800606-2 Driftsmerking Høringskommentarer med utsvaring

2.9 Høringskommentarer

Følgende høringsaktiviterer er gjennomført, se 201800606-2:

  • Kartlegging av behov
  • Gjennomføring av behovs- og forslagsmøte 2018-01-04
  • Høring av oppdatert forslag etter møte

Følgende har vært involvert i høringsaktiviteter

  • Teknisk avdeling Teknologi Elkraft
  • Teknisk avdeling Elkraft og tele
  • Sakkyndige driftsledere
  • Elkraftsentraler (Bergen, Drammen, Fron, Kristiansand og Oslo)
  • Energi drift inklusive systemdrift FJEL
  • Energi Plan og prosjekt
  • InterCity Teknikk og konsept

Høringskommentarer mottatt fra:

  • Energi Plan og prosjekt
  • Sakkyndig driftsleder nord

Høringskommentarene er i stor grad tatt til følge, se 201800606-2.

Høringsspørsmål:

  • Fjerne eller beholde anbefaling om maks 8 tegn per blokk: Beholdt
  • Fjerne eller beholde mulighet til å ikke kommunisere blokker som er åpenbare: Fjernes fra Teknisk regelverk. Sakkyndig driftsleder kan i tilfelle gjøre spesielle avvik.

3 Innstilling fra fagansvarlig

4 Behandling i godkjenningsrådet

4.1 Trafikk

ok--Erik Borgersen (diskusjon) 22. jan. 2018 kl. 09:44 (CET)

4.2 Prosjekter

OK

4.3 Infrastruktureier

OK --Nerbre (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 18:50 (CET)

4.4 Teknologi

OK--Christopher Schive (diskusjon) 22. jan. 2018 kl. 10:51 (CET)

4.5 Konklusjon

Endringen gjennomføres

-- Husk å endre kategori til \"Endringsartikler til godkjenning\" når forslaget er klart! --

5 Foreslått tekst i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav

Tekst til nytt avsnitt 6, Driftsmerking

6 Driftsmerking

Driftsmerking brukes i forsyningsanlegg for å merke spesifikke brytere og komponenter for å forenkle og sikre en utvetydig kommunikasjon mellom driftspersonalet. Driftsmerking er relevant for innmating og utmating av forsyning i omformere, koblingshus/koblingsanlegg, kl-anlegg og langsgående forsyning med 11/22 kV. Driftsmerking er omtalt i forskrift om elektriske forsyningsanlegg (fef) med vedlegg.

a) Driftsmerking: Elektriske forsyningsanlegg skal driftsmerkes etter Vedlegg f - normativt - Driftsmerking.

Ny oppføring under vedleggene

Vedlegg f - normativt - Driftsmerking

6 Foreslått tekst i vedlegg til Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav

6.1 Hensikt og omfang

Driftsmerking er et benevningssystem for identifikasjon av anleggsdeler, spesielt høyspenningsbrytere, i forbindelse med drift av anlegget. Dette systemet er uavhengig og kommer i tillegg til den øvrige referansemerkingen i anlegget (NEK 322).

Hensikten med dette kravsettet er å sikre enhetlig driftsmerking ut fra praktiske og sikkerhetsmessige hensyn. Kravene gjelder elektriske forsyningsanlegg.

6.2 Krav

6.2.1 Teknologisk adresse

a) Teknologisk adresse: Hver enkelt komponent skal tildeles en unik teknologisk adresse og fysisk merkes med denne.

  1. Utførelse: Adressen skal bestå av 4 blokker, se detaljer videre.
  2. Utførelse: Blokkene bør skilles av med bindestrek (-) for enklere lesbarhet og forståelse slik: <blokk 1> – <blokk 2> – <blokk 3> – <blokk 4>.
  3. Utførelse: Adressen bør være på maksimalt 8 tegn per blokk for bruk i Spectrum (FJEL).
  4. Utførelse: Adressen skal skrives med tall og store bokstaver (versaler).
  5. Utførelse: Adressen kan inneholde de særnorske bokstavene Æ, Ø og Å.
  6. Utførelse: Den fysiske merkingen bør utføres slik at det er mulig å beholde merkingen i anlegget dersom en komponent byttes ut.

6.2.2 Blokk 1 Anlegg

b) Blokk 1 – Anlegg: Hvert anlegg skal ha et unikt navn som lett identifiserer anlegget.

  1. Utførelse: For matestasjoner og koblingsanlegg skal navnet være navnet på stasjonsanlegget etterfulgt av type anlegg iht. Tabell 1.
  2. Utførelse: For kontaktledningsanlegg og sonegrensebrytere skal navnet være de to første sifrene i banenummeret.
  3. Utførelse: For langsgående infrastrukturforsyning (22 kV 50 Hz) skal navnet være sammensatt av de to første sifrene i banenummeret, "NS" (nettstasjon) og et tresifret løpenummer som er lavt ved lav kilometrering og høyt ved høy kilometrering slik: <banenummer>NS<løpenummer> (eks. 00NS001).
  4. Utførelse: For togvarmeanlegg skal navnet være navnet på jernbanestasjonen eventuelt hensettingsområde etterfulgt av type anlegg iht. Tabell 1.

Tabell 1: Anlegg og merking
Anleggstype Identifikasjon (forkortelse) Kommentar
Omformerstasjon OMF -
Transformatorstasjon TRF -
Kraftstasjon KRF -
Koblingshus KBH -
Sonegrensebryter SGB Kan også merkes etter regler for kontaktledningsanlegg
Kondensatorbatteri KON Kan også merkes etter regler for kontaktledningsanlegg
Togvarmeanlegg TVA -

6.2.3 Blokk 2 Spenningsnivå

c) Blokk 2 – Spenningsnivå: Alle anleggsdeler skal knyttes til et spenningsnivå som angis med nominell (linje-)spenning.

  1. Utførelse: Spenningsnivå skal angis som i Tabell 2.
  2. Utførelse: For transformatorer skal primærspenning angis.

Tabell 2: Spenningsnivå og merking
Type anlegg Identifikasjon (forkortelse) Kommentar
15 kV-enfaseanlegg for banestrøm og kontaktledning 16 2/3 Hz 15 -
2∙15 kV-tofaseanlegg for banestrøm og kontaktledning 16 2/3 Hz (Autotransformatorsystem) 30 Omfatter også den teknsiske løsningen to enfaseanlegg i parallell.
Langsgående infrastrukturforsyning 50 Hz 22 alternativt 11 -
Togvarme 50 Hz og 16 2/3 Hz 1000V -
Togvarme 50 Hz 1730V For høyspenningsdelen ved TN-S-utførelse, se Lavspenning og 22 kV/Prosjektering/Togvarme#Sekundærside med TN-S med nøytralpunktet koblet til returkretsen
Trefase lavspenningsforsyning 400V -
Enfase lavspenningsforsyning 230V1 -
Likestrøm lavspenningsforsyning 48V0 -

6.2.4 Blokk 3 Anleggsdel

d) Blokk 3 – Anleggsdel: Alle anleggsdeler skal angis med type og identifikasjon ved flere sidestilte.

  1. Utførelse: Type og identifikasjon ved flere sidestilte skal angis som i Tabell 3.
  2. Utførelse: Identifikasjon ved flere tilsynelatende sidestilte anleggsdeler skal også være unik (eks. enfase og tofase avganger regnes som sidestilte og skal til sammen ha fortløpende nummerering).
  3. Utførelse: Kombinasjoner av anleggsdeler, for eksempel for komponenter plassert i grensesnittet mellom dem, angis med begge identifikasjonene (eks. AB for samleskinne A og B).
  4. Utførelse: Nummereringrekkefølge skal følge banens kilometreringsretning der det er mulig og hensiktsmessig.
  5. Utførelse: På dobbeltspor skal det brukes oddetall for spor med normal trafikk på stigende km og partall for spor med normal trafikk på synkende km.
  6. Utførelse: På enkeltspor bør utgående linjer i koblingsanlegg og nettstasjoner nummeres med 1 for avgang til synkende kilometrering og 3 for avgang til stigende kilometrering for standardisering.
  7. Utførelse: Fordelingsmoduler i togvarmeanlegg skal ha inntaksmodulnummer som første siffer.

Tabell 3: Anleggsdel og merking
Anleggsdel Identifikasjon (forkortelse) Kommentar
Innkommende forsyning I alternativt I1, I2, I3… Inkluderer også inntaksmodul for togvarmeanlegg.
Utgående avgang U alternativt U1, U2, U3… Inkluderer også avganger i langsgående infrastrukturforsyning og fordelingsmodul i togvarmeanlegg.
Reservefelt URA alternativt URA, URB, URC…
IRA alternativt IRA, IRB, IRC…		 Bokstav A, B, C… angis etter samleskinneseksjon reservefeltet tilhører
Hovedsamleskinne H alternativt HA, HB, HC… -
Reservesamleskinne X alternativt XA, XB, XC… -
Felles hoved- og reservesamleskinne HX alternativt HXA, HXB, HXC… -
Prøvesamleskinne P alternativt PA, PB, PC… -
Prøvefelt PA1, PB1, PC1… Felt for felles prøvebryter tilknyttet samleskinneseksjon A, B og C
Autotransformator AT alternativt AT1, AT2, AT3… -
Transformator T alternativt T1, T2, T3… Både mateenhet og andre transformatorer
Generator G alternativt G1, G2, G3… Inklusive 16 2/3 Hz side av statisk omformer
Motor M alternativt M1, M2, M3… -
Togvarmepost VP alternativt VP11, VP12, VP13… Samme nummer som tilhørende fordelingsmodul
Positiv fase PL Etterstavelse som kan angis for andre anleggsdeler der det er nødvendig for unik identifikasjon
Negativ fase NL
Fase L1, L2, L12 osv.
Kontaktledningsbryter ### Fortløpende nummerering med tre siffer som begynner på ny 10’er for hver jernbanestasjon (eller andre steder det finnes hensiktsmessig) for å lage opphold til eventuelle fremtidige brytere. Nummereringen bør begynne på 010.

6.2.5 Blokk 4 Komponent/funksjon/måleverdi

e) Blokk 4 – Komponent/funksjon/måleverdi: Komponenter/funksjoner/måleverdier skal angis med type og identifikasjon ved flere sidestilte.

  1. Utførelse: Type og identifikasjon skal angis som i Tabell 4.
  2. Utførelse: Ved flere like komponenter/funksjoner i samme anleggsdel (blokk 3) skal disse skilles med et tillegg basert på fortløpende nedstrøms nummerering.

Tabell 4: Komponent/funksjon/måleverdi og merking
Komponent/funksjon/måleverdi Identifikasjon (forkortelse) Kommentar
Effektbryter E Med tilhørende vernautomatikk
Jordingsbryter J -
Skillebryter S -
Lastskillebryter L -
Skillebryter med jordingskniv SJ Toposisjonsbryter brukt på hensettingsområder, lasteområder mm.
Reserveskillebryter SX Tidligere betegnet som X-kniv eller X-bryter
Prøvebryter SP eller LP Brukes for egen prøvebryter i hvert felt (vanligvis lastskillebryter (LP)) og for prøvebryter i hvert utgåendefelt som er tilkoblet prøvesamleskinne (vanligvis skillebryter (SP)).
Spenningsmåling U -
Strømmåling I -
Måling aktiv effekt P -
Måling reaktiv effekt Q -
Frekvensmåling F -
Energimåling W Aktiv energi (W for arbeid (work), ikke Watt)

Flerposisjons vendebryter (eks. tre: inne, ute, jordet) håndteres som de separate funksjonene de har og ikke som en spesiell bryter.

6.3 Eksempler

6.3.1 Matestasjoner og koblingshus

Eksempel på driftsmerking av matestasjoner og koblingshus er vist i Figur 1. Prøvebryter og prøvesamleskinner er ikke vist.

Figur 1: Eksempel driftsmerking matestasjon og koblingshus.
  • FAUSKE OMF-15-U1-E: Effektbryter på utgående avgang U1 på 15 kV nivå i Fauske omformerstasjon
  • FAUSKE OMF-15-HA-J: Jordingsbryter på hovedsamleskinneseksjon HA på 15 kV nivå i Fauske omformerstasjon
  • GJEMGAM KRF-15-G1-S: Skillebryter mot generator G1 på 15 kV i Gjemgam kraftstasjon
  • SJØNSTÅ TRF-15-T2-I: Strømmåling i transformator T2 på 15 kV i Sjønstå transformatorstasjon
  • SJØNSTÅ KBH-15-URB-S: Skillebryter i utgående reserveavgang tilhørende samleskinneseksjon B på 15 kV nivå i Sjønstå koblingshus
  • FAUSKE OMF-15-HAB-S: Skillebryter mellom samleskinneseksjon A og B på 15 kV nivå i Fauske omformerstasjon
  • FAUSKE OMF-30-AT1-I: Strømmåling i autotransformator 1 på 30 kV nivå i Fauske omformer
  • FAUSKE OMF-30-U4-SX: Reserveskillebryter i utgående linjeavgang 4 på 30 kV nivå i Fauske omformer

6.3.2 Kontaktledningsanlegg

Eksempel på driftsmerking av kontaktledningsanlegg er vist i Figur 2.

Figur 2: Eksempel driftsmerking kontaktledningsanlegg.
  • 13-15-010-S: Skillebryter nummer 10 på 15 kV nivå (enpolt) på bane 13
  • 13-30-050-L: Lastskillebryter nummer 50 på 30 kV nivå (topolt) på bane 13
  • 13-30-AT51: Autotransformator nummer 51 på 30 kV nivå på bane 13

6.3.3 Langsgående infrastrukturforsyning

Eksempel på driftsmerking av nettstasjon for langsgående infrastrukturforsyning Figur 3.

Figur 3: Eksempel driftsmerking nettstasjon for langsgående infrastrukturforsyning.
  • 13NS078-22-I1-S: Skillebryter på inngående linje på 22 kV nivå i nettstasjon 078 på bane 13

6.3.4 Togvarmeanlegg

Eksempel på driftsmerking av ulike typer togvarmeanlegg er vist i Figur 4:

  • Togvarmetransformater 50 Hz med sekundærside TN-S med nøytralpunktet koblet til returkretsen
  • Togvarmetransformator 50 Hz med linjespenning på 1 000 V og en fase koblet til returkretsen
  • Togvarmetransformator 16 2/3 Hz forsynt fra kontaktledningen.
Figur 4: Eksempel driftsmerking togvarmeanlegg.
  • LOMI TVA-1000V-I1L1: Inntaksmodul nummer 1 som henger på fase L1 på 1000 V i togvarmeanlegget på Lomi stasjon.
  • LOMI TVA-1000V-U51L23-I: Strømmåling i fordelingsmodul U51 som henger mellom fase L2 og L3 på 1000V i togvarmeanlegget på Lomi stasjon.
  • LOMI TVA-15-T3: Togvarmetransformator T3 matet fra 15 kV kontaktledning i togvarmeanlegget på Lomi stasjon
Hentet fra «http://trv.banenor.no/w/index.php?title=510_2018_Endringsartikkel_1963&oldid=48535»