Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder

1 Hensikt og omfang

Dette kapitlet omfatter regler for prosjektering og bygging av gjerder og grinder langs jernbanen. Formålet med gjerdehold er reduksjon av risiko for ulykker og trafikkavbrudd.

Gjerde langs jernbanen kan ha en eller flere av følgende funksjoner:

  • vern mot alminnelig ferdsel
  • skille mellom offentlig vei og jernbane
  • vern mot beitende husdyr
  • vern mot vilt
  • vern mot ras/skred ned på linjen
  • grensemarkering
  • tiltak for adgangsbegrensning til områder beskrevet i FEF (forskrift om elektriske forsyningsanlegg)

Avsnittet Krav til gjerdehold definerer krav til hvor gjerder skal settes opp, eller bør vurderes å bli satt opp.

Avsnittet Utforming av gjerder definerer krav til utforming av selve gjerdet.

2 Krav til gjerdehold

2.1 Gjerdeplikt

Jernbanen har ikke generell gjerdeplikt. Det følger av grannegjerdelova §1 og Høyesterettsdom inntatt i Rt-2012-1003. Av tingrettens dom og som ikke ble omgjort av Høyesterett, fremgår:

«Retten bemerker … at uttrykket «jernbanen gjerder for linjen», slik det er kommet til uttrykk i «alminnelige skjønnsforutsetninger» …, kun må sees på som en konstatering, og at det neppe ligger noen plikt i dette...»

«Jernbanen avgjør da selv ut fra eget skjønn hvor mye man ønsker å gjerde eller vedlikeholde til enhver tid innenfor de ressurser man har til disposisjon»

Gjerdeplikt for jernbanen kan likevel følge av særskilt rettsgrunnlag. Det kan være:

  • Vedtak ihht. lov og forskrift som f.eks. plan- og bygningsloven.
  • Spesielle skjønnsforutsetninger.
  • Avtale
  • For å oppfylle krav i FEF, der det eksempelvis kreves at høyspenningsinstallasjoner skal plasseres eller inngjerdes slik at adgang og inngrep fra uvedkommende unngås. Se avsnitt 2.8 for mer informasjon
I tillegg er Bane NOR pålagt å vurdere og håndtere risikoen som følger av drift og kan eventuelt etter vurdering velge å benytte gjerder som et risikoreduserende tiltak med hensyn til tilgang for allmenheten.

2.2 Gjerde til vern mot alminnelig ferdsel

For skilting av gjerder henvises det til Skilt/Plassering_av_skilt_langs_sporet/Skiltoversikt#Forbudsskilt

TRV:02220

Gjerde skal settes opp i områder hvor Bane NOR vurderer at ulovlig ferdsel på jernbanelinjen utgjør en spesiell risiko.

Eksempler på slike områder er:
  • tettbygde strøk
  • skoler
  • barnehager
  • idrettsbaner
  • parkeringsplasser
  • andre områder der aktivitet på naboeiendommer vurderes å medføre risiko for farlig ferdsel på jernbanen
  1. Utførelse: Gjerdet skal være minimum 1,8 m høyt.
  2. Utførelse: Det skal benyttes flettverksgjerde som angitt i avsnitt 3.3.
  3. Unntak til Utførelse (2): Ved fare for oppklipping eller overklatring som ødelegger gjerdets funksjon bør andre tiltak vurderes. Her menes annen hindring eller klippe- og klatresikker utførelse.


TRV:02221

Ved tunnelportaler, kulverter, bruer mv. skal tilgang til sporet og gjerde vurderes spesielt. Det er jernbanen som gjør vurderingen av hva som er et forsvarlig anlegg.


TRV:02222

Områder som hensettingsområder, godsterminaler mv. skal vernes mot alminnelig ferdsel fordi disse har stor tiltrekning på omgivelsene med derav følgende høyt potensielt skadeomfang for inntrengere, samt skaderisiko for jernbanens materiell. Utførelse: Sikring skal skje i henhold kravene til utførelse i punkt a)

Utførelse: Der det hensettes kjøretøy med «utilstrekkelig kjøretøysikring» med hensyn til klatrevennlighet under spenningssatt kontaktledning skal inngjerdingen forsterkes slik at adgang og inngrep fra uvedkommende unngås.

  • Gjerdeutforming skal oppfylle veiledning til fef §4-5, dvs. minimum 2,5 m høyt (minimum 1,8 m over typisk fast snøhøyde på 0,7 m) omsluttende gjerde inklusive piggtråd eller tilsvarende, som gjør det vanskelig å klatre mm.
  • Området skal ha stengt port med adgangskontroll for gang- og vegadkomster. Porten kan stå åpen i åpningstid for 2.part (kunder, reisende) når det er aktivitet på området.
  • Gjerde/port over jernbanespor som brukes til normal (daglig) driftsadkomst skal unngås. I stedet skal gjerdet forlenges på begge sider av sporet slik at området fremdeles oppleves som omsluttende inngjerdet, typisk i en lengde av 50-100 m fra der det ville vært naturlig med port.
For underlag om krav for hensettingsområder, godsterminaler m.v., se Veiledning for elsikkerhet ved hensetting under spenningssatt kontaktledning .Informasjon om vurdering av kjøretøy med hensyn til klatrevennlighet er under utarbeidelse. Dokumenthenvisning vil komme senere. Henvendelser kan i mellomtiden stilles til driftsleder iht. FSE §6. Dersom det ikke forefinnes en risikovurdering av aktuelt kjøretøy med annen konklusjon betraktes dette som "utilstrekkelig kjøretøysikring" med hensyn til klatrevennlighet.


TRV:02223

Gjerde kan utelates dersom vanskelig adkomst er sikret med andre hindringer som gjør minst samme nytte.


2.2.1 Ved endringer i eksisterende naboforhold

Endret gjerdebehov ved bruksendringer oppstår vanligvis ved gjennomføring av reguleringssaker som er fremmet av bygningsrådet, grunneiere eller andre interesserte.

Ved bruksendringer på naboeiendommer til Bane NORs anlegg som medfører en gjerdeplikt for Bane NOR som følger av krav til forsvarlig anlegg krever Bane NOR at den som forårsaker endret gjerdebehov skal bekoste oppsettingen og vedlikehold av nytt gjerde av tilfredsstillende kvalitet og høyde.

Dersom Bane NOR fra før er gjerdepliktig på stedet etter regelen om forsvarlig anlegg (vern mot alminnelig ferdsel), kan Bane NOR delta med en bestemt andel av gjerdekostnadene. Alternativt kan Bane NOR, av hensiktsmessige grunner, i stedet for å delta i oppsettingskostnadene, påta seg det fremtidige vedlikeholdet i sin helhet.

2.2.2 Gjerde mellom spor

TRV:02224

Ved bruk av gjerde mellom spor for å hindre ferdsel over spor til plattform, skal høyde på gjerdet ikke være over 1,10 m målt til øverste gjerdetråd.

2.3 Gjerde mellom offentlig veg og jernbane

TRV:02225

Gjerder som settes opp mellom offentlig vei og jernbane skal avtales mellom de involverte parter (Statens vegvesen/kommune/fylkeskommune/private og Bane NOR). Avtalen skal regulere eierskap til gjerder og vedlikeholdskostnader.


TRV:02226

Dersom et gjerde må tas ned og settes opp på nytt på grunn av nyanlegg, omlegging eller utbedring av offentlig vei skal eier av vei påta seg dette.


TRV:02227

Ved forutgående forhandlinger med eier av vei bør ny eiendomsgrense/plassering av gjerdet fastsettes slik at gjerdet blir minst mulig utsatt for skader, eks. under snørydding.


TRV:02228

Bane NORs gjerde kan sløyfes i de tilfeller eier av vei velger å sette opp gjerde på toppen av vegrekkverk.

2.4 Gjerde til vern mot beitende husdyr

TRV:02229

Eier av husdyr skal sørge for at dyrene ikke kommer inn på jernbanens område og at dyr beskyttes mot skade i henhold til Dyrevelferdsloven §24(b) og jf. Beitelova §6.


TRV:02230

Bane NOR avgjør om det skal sette opp og vedlikeholdes gjerde til vern mot beitende husdyr. Kostnaden må stå i rimelig forhold til nytten. Bane NOR har i utgangspunktet ikke gjerdeplikt og ressursinnsats til gjerdehold skal søkes begrenset.


TRV:02231

Som vern mot beitende husdyr skal gjerdetype og gjerdekvalitet tilpasses forholdene på stedet.


2.5 Gjerde til vern mot vilt

Erfaringen tilsier at gjerdene må monteres mellom trygge krysningspunkter for dyr for at gjerder skal kunne gi ønskelig effekt. Gjerdene må være tilstrekkelig høye og av tilstrekkelig lengde for å motvirke at dyra hopper over, samt kombineres med faunapassasjer slik at barriereeffekten reduseres og ulykkesforflytning til endene av gjerdet unngås. Korte viltgjerder forflytter problemet til der gjerdene slutter, og det totale antallet ulykker i et større område forblir uforandret etter at tiltaket er satt i verk.

I store deler av landet går jernbanen parallelt med større veger, noe som tilsier at tiltaksetablering bør samordnes for å unngå at påkjørsler forflyttes fra en transportetat til den andre.

Nye viltgjerder langs eksisterende jernbane er fortrinnsvis kun aktuelt i områder med særlig høyt konfliktnivå med høyt antall påkjørsler av både tamrein og elg, på strekninger hvor viltgjerder kan etableres mellom trygge krysningspunkter for dyr (f.eks. tunneltak).

TRV:02232

Gjerde til vern mot vilt kan settes opp der dette er hensiktsmessig for å redusere omfanget av viltpåkjørsler.


TRV:02233

Viltgjerder skal sees i sammenheng med naturlige faunapassasjer som bruer over naturlige økologiske korridorer og tunneltak.


TRV:02234

Det skal etableres faunapassasjer der inngjerdet jernbanetrasé gir uakseptabel barrierevirkning, ref. Naturmangfoldloven.


Prioritering og utforming av gjerder langs jernbanen følger Bane NORs vedtatte handlingsplan, "Handlingsplan for å redusere antall dyr påkjørt med tog" og strekningsvise tiltaksplaner mot viltpåkjørsler der slike tiltaksplaner er utarbeidet. I tillegg til Bane NORs egne handlingsplaner og tiltaksplaner gis det også relevant informasjon i Statens Vegvesen håndbok V134 "Veger og dyreliv" og N200 "Vegbygging", tilgjengelig på vegvesen.no.

2.6 Gjerde til vern mot ras/skred ned på linjen

For gjerde til vern mot ras/skred ned på linjen vises det til Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Stabilitet#Stabilitet_av_sideterreng.

2.7 Gjerde som grensemerking

TRV:02235

Jernbanens eiendomsgrense skal markeres iht. Matrikkelforskriften §41.

2.8 Gjerde som vern mot høyspenningsinstallasjoner

TRV:02236

Forskrift om elektrisk forsyningsanlegg (FEF) stiller krav om at høyspenningsinstallasjoner skal plasseres eller inngjerdes slik at adgang og inngrep fra uvedkommende unngås (se FEF §4-5). Med installasjoner menes her kraft-, transformator- og nettstasjoner, kabelanlegg, omformere og likeretteranlegg (se veiledningstekst til FEF §4-1). Luftlinjer er ikke en del av virkeområdet (se FEF §4-1), slik at kontaktledningen normalt ikke kan kreves inngjerdet med henvisning til denne forskriften.


TRV:02237

Luftledningsanlegg skal bygges i tråd med bestemmelsene og avstandskravene beskrevet i FEF. Se Beskyttelse mot direkte berøring av spenningsførende deler i regelverket for kontaktledning.


TRV:02238

For overgangsbruer spesielt, se Beskyttelse mot direkte berøring av spenningsførende deler i regelverket for kontaktledning.

3 Utforming av gjerder

Det skilles i hovedsak mellom 3 gjerdetyper:
  • trådgjerde
  • nettinggjerde
  • flettverksgjerde

I tillegg forekommer viltgjerder av ulik utforming.

TRV:02239

Ved avslutning av gjerde mot bruer, tunnelportaler, fyllinger og lignende skal det være en naturlig tilpasning mellom gjerdets stedlige funksjon, terreng og konstruksjon.


TRV:02240

Gjerder i elektrisk ledende materiale skal utføres i tråd med kravene i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning


Dersom gjerdet er innenfor sonen for kontaktledning (enten fire eller fem meter fra spormidt), samt der hvor gjerdet er i nærheten av andre objekter som er utjevnet til returkretsen, så kommer krav i Felles elektro til anvendelse. Dersom gjerdet er utført i ledende materiale, men med trestolper vil man alltid måtte forholde seg til kravene i Felles elektro.

3.1 Trådgjerde

Trådgjerde benyttes i inn- og utmark for markering av jernbanens grenser.

TRV:02241

Et trådgjerde skal utformes med 6 gjerdetråder festet på stolper av tre eller stål

  1. Utforming: Gjerdetråden kan enten være spunnet eller heltrukket med bølger (korrugert).
  2. Utforming: Mellom stolpene skal gjerdetråden festes til gjerdelekter av tre eller stål.


TRV:02242

Et trådgjerde skal ha en høyde på 1,10 m målt til øverste gjerdetråd.


TRV:02243

Gjerdelektene skal ha en lengde på 1 m for både tre- og stålgjerder.


3.1.1 Trådgjerde med stolper av stål

TRV:02244

For trådgjerde med stolper av stål skal avstanden mellom stolpene være ca. 3 m.


TRV:02245

For trådgjerder med stolper av stål skal gjerdetråden mellom stolpene festes til en gjerdelekte av stål.


TRV:02246

For trådgjerde med stolper av stål skal gjerdetråden ha et kast rundt hver 6. stolpe.


TRV:02247

For trådgjerde med stolper av stål skal vinkel- og endestolper barduneres eller avstives.


TRV:02248

For trådgjerde med stolper av stål skal gjerdestolpene ha en lengde på 2,4 m for jord og 1,3 m for fjell


TRV:02249

For trådgjerde med stolper av stål skal gjerdestolpene ha en tykkelse av 80-120 mm (3”-5”)

3.1.2 Trådgjerde med stolper av tre

TRV:02250

For trådgjerde med stolper av tre skal avstanden mellom stolpene være maksimum 4 m


TRV:02251

For trådgjerde med stolper av tre skal det være 2 gjerdelekter av tre og 3 stykker bindtråd i hvert stolpefelt


TRV:02252

For trådgjerde med stolper av tre skal stolper og lekter være av impregnert virke eller einer


TRV:02253

For trådgjerde med stolper av tre skal gjerdestolpene ha en lengde på 2,25 m for jord og 1,3 m for fjell

3.2 Nettinggjerde

Nettinggjerde benyttes i inn- og utmark, fortrinnsvis for beskyttelse mot sau.

TRV:02254

Et nettinggjerde skal utformes med nettingduk oppsatt på stolper av stål eller tre.


TRV:02255

Gjerdehøyden bør være 1,1 - 1,5 m avhengig av lokale forhold (dyrehold, snøforhold mm.).

3.3 Flettverksgjerde

Flettverksgjerde benyttes i byer og tettbygde strøk og på steder for øvrig der det er viktig å holde allmennheten utenfor jernbanens område, og for å beskytte allmennheten mot å komme i berøring med høyspenningsanlegg. Ved fare for oppklipping eller overklatring som ødelegger gjerdets funksjon bør andre tiltak vurderes. Her menes annen hindring eller klippe- og klatresikker utførelse.

TRV:02256

Et flettverksgjerde skal settes opp på gjerdestolper av stål med vinkelstål som endestolper og strevere og T-stål som mellomstolper.


TRV:02257

I over- og underkant av gjerdet skal gjerdeduken festes til en spenntråd av bølget tråd.

  1. Unntak: Flettverksgjerdet kan avsluttes oventil med et kantjern (overkantstål).
  2. Utforming: Underkanten av gjerdeduken skal slutte mot underlaget langs hele gjerdet slik at allmennheten holdes utenfor jernbaneområdet.


TRV:02258

Det skal normalt benyttes 2,8 mm ståltråd med 50 mm maskevidde.

  1. Unntak: For gjerder/skjermer satt opp spesielt for beskyttelse mot direkte berøring av høyspenningsanlegg, se Beskyttelse mot direkte berøring.


TRV:02259

På alle gjerder/skjermer satt opp for beskyttelse mot høyspenningsinstallasjoner i tråd med kravene i FEF skal det anbringes advarselsskilt av godkjent type i tråd med kravene i Skiltregelverket, se Skilt/Plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt/Brobeskyttelse og beskyttelsesgjerde mot elektrisk strøm


TRV:02260

Det skal ikke benyttes piggtråd som gjerdemateriell ved oppsetting av nye gjerder.

  1. Unntak: Et flettverksgjerde som avgrenser adgangsbegrensede områder kan suppleres med tre eller flere piggtrådrader på toppen av gjerdet. Selve flettverksgjerdet skal da være minimum 2,0 meter høyt.

3.4 Viltgjerde

Viltgjerder prosjekteres i samsvar med retningslinjer og krav oppsummert i Avsnitt 2.5 "Gjerde til vern mot vilt". Viltgjerder består av trådnetting festet til stolper.

TRV:02261

Et viltgjerde settes normalt opp på gjerdestolper av galvanisert firkantrør.

  1. Utforming: Stolpene bør være ca. 3,5 m lange og slås 0,75 m ned i bakken, eventuelt fundamenteres ved støp i betong.
  2. Utforming: Avstand mellom stolpene bør være ca. 4 m.
  3. Utforming: I terreng der det kan oppstå stort snøpress, bør stolpene settes med kortere avstand.
  4. Utforming: Gjerdet skal være min. 2,5 m høyt.


TRV:02262

Gjerdet skal være godt synlig.

  1. Utforming: Det skal ryddes om lag 5-10 m på hver side av gjerdet.


TRV:02263

I de tilfeller hvor tosidig gjerde langs jernbanelinjen er aktuelt, skal tiltak for å hindre viltet i å komme inn gjennom gjerdeåpningen vurderes, eventuelt skal tosidig gjerde kombineres med varslingssystem (fotoceller e.l.), slik at togledelsen varsles når vilt kommer innenfor det tosidige gjerdet.


TRV:02264

Når en faunapassasje etableres i form av viltsluse gjelder følgende:

  1. Utforming: En viltsluse utføres som 30 - 50 m lange åpninger i viltgjerdet, hvor viltet kan passere i plan med jernbanen.
  2. Utforming: Slusene bør plasseres så nær naturlige trekkveier som mulig.
  3. Utforming: Vegetasjon skal holdes nede i og rundt sluseområdene og underlaget skal være grovplanert.


TRV:02265

Piggtråd skal ikke forekomme i områder med vilttrekk.


Supplerende beskrivelser av viltgjerder og viltsluser er gitt i Statens vegvesens håndbok V134 Veger og dyreliv og i handbok N200 "Vegbygging".

3.5 Beskyttelsesjording

TRV:02266

Gjerder i elektrisk ledende materiale som er plassert nærmere spormidt enn 5 m skal utjevnes til returkretsen og eventuelt seksjoneres jf. detaljer i Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Jording_og_utjevning.


TRV:07861

Gjerder i elektrisk ledende materiale nærmere spormidt enn 10 m, som ikke skal utjevnes til returkretsen i henhold til a), og som har elektrisk sammenhengende lengde på mer enn 2 km skal beskyttelsejordes. Dette kan utføres ved bruk av elektrisk ledende stolper. Beskyttelsesjording kan alternativt unngås ved å bryte opp gjerdet i seksjoner på 2 km ved bruk av isolerende gjerdeseksjon mellom to stolper.

4 Plassering av gjerder

TRV:02267

Ved fylling skal gjerder plasseres slik at vegetasjonsrydding og annen drift av banen kan foregå med minst mulig behov for spordisponering.

  1. Utførelse: Gjerdet skal plasseres minimum 1 meter (målt horisontalt) fra fyllingsfot.
  2. Unntak: Etter avtale med infrastruktureier kan gjerdet plasseres i fyllingsskråningen minimum 6 meter fra nærmeste spors senterlinje dersom det er annen adgang til området utenfor gjerdet for nødvendig rydding av vegetasjon.


TRV:02268

Ved skjæring skal gjerder plasseres slik at vegetasjonsrydding og annen drift av banen kan foregå med minst mulig behov for spordisponering.

  1. Utførelse: Gjerdet skal plasseres minimum 1 meter (målt horisontalt) utenfor skjæringstopp.
  2. Unntak: Ved jordskjæringer kan, etter avtale med infrastruktureier, gjerdet plasseres i skråningen cirka 10 meter fra nærmeste spors senterlinje. Avstanden kan økes dersom gjerdets plassering gjør grøfterensk vanskelig.


TRV:02269

Dersom gjerdet ikke plasseres i eiendomsgrense skal eiendomsgrensen markeres med grensemerker. Markeringen bør suppleres med terrenggrøfter eller ytre gjerde dersom det er nødvendig å markere grensen tydeligere.

5 Grinder

Grinder benyttes som veistengsler der vei krysser jernbane (planovergangsgrinder).

TRV:02270

Grinder skal bygges av impregnerte trematerialer.

  1. Utforming: Stasjonsgrinder skal være hvite.
  2. Utforming: Øvrige grinder skal være umalte.


TRV:02271

Grindstolper for planovergangsgrinder skal være 2,6 m lange og stå 1,3 m ned i bakken i jordterreng.

  1. Utforming: Som grindstolper kan det benyttes gamle skinner med påsatte beslag eller impregnerte trestolper som måler minst 200 mm (8”).
  2. Utforming: En grindstolpe skal ikke tjene som endestolpe for gjerdet.
  3. Utforming: Gjerdet inn mot grinden skal avsluttes med en egen gjerdestolpe plassert tett inntil grindstolpen.
  4. Utforming: Det skal ikke være passasje mellom grindstolpen og gjerdestolpen.


TRV:02272

Grindene skal kunne stenges og låses.


De mest vanlige stengsler er krokstengsel og vippestengsel.

TRV:02273

Krokstengsel skal benyttes ved private planoverganger.


TRV:02274

Vippestengsel skal benyttes ved større grinder som stasjonsgrinder og grinder for offentlig vei.


TRV:02275

Båsgrinder skal benyttes ved planoverganger med bare gangtrafikk eller ved siden av ordinære grinder med høy gangtrafikk.


En båsgrind er ikke utstyrt med grindstengsel.

TRV:02276

Der det forekommer/har forekommet skogstrafikk over linjen eller inn på Bane NORs grunn, kan det anordnes tømmerled i stedet for grind.


En tømmerled består av en gjerdeseksjon uten gjerdestolper.