Teknisk regelverk-diskusjon:Sandkasse planoverganger veileder siktmerker
Innhold
1 Veileder: Bruk av siktmerker
1.1 Hensikt og omfang
Hensikten med siktmerker er å enkelt kunne kontrollere at sikt for kjøretøy er akseptabel ved planoverganger uten teknisk sikring. Siktmerkene gjør det mulig å gjennomføre en rask visuell kontroll av sikt uten behov for disponering av spor.
Enkelt forklart er dette en metode for å kontrollere at siktlengdekravet for planovergangen fortsatt er oppfylt. Dette gjøres ved å plassere ut merker på stolper ved sporet, som markerer nødvendig siktlengde. Dersom den som kontrollerer sikten kan se merkene fra planovergangen (der veifarende stopper), kan det konstateres at sikten er tilstrekkelig. Hvis merkene ikke er synlige, må det fjernes vegetasjon eller andre hindringer, slik at de igjen blir synlige.
Behov for siktmerker avgjøres og initieres av banesjef eller banesjefs representant. Det er viktig at lokale vedlikeholdspersonell informeres om formålet og utførelsen av siktmerkene.
1.2 Forutsetninger
1.2.1 Tilstrekkelig sikt
Siktmerker kan bare benyttes ved planoverganger der sikten i utgangspunktet oppfyller kravet i Teknisk regelverk. Ved slike planoverganger er det kun midlertidige hindringer som f.eks. vegetasjon, snø eller andre objekter som kan føre til redusert sikt. For planoverganger der siktlengdekravet ikke kan oppnås uten større tiltak, dvs. der sikten hindres av bergskjæringer, fyllinger, hus eller lignende, har ikke siktmerker samme hensikt.
Siktmerker erstatter ikke måling av sikt, og kan bare benyttes til kontroll av at eksisterende sikt ivaretas mellom hver siktmåling. Siktmålinger skal fortsatt gjennomføres etter gjeldende vedlikeholdsprogram.
1.2.2 Sporets horisontalkurvatur
I utgangspunktet skal ikke siktmerker benyttes der sporets horisontalkurvatur går i S-kurve, dvs. der sporet går fra kurve i en retning rett over i en motsattrettet kurve. Årsaken er at det i slike tilfeller kan bli behov for mer enn ett par siktmerker (se Figur 1: Siktsoner i S-kurve). Dersom det allikevel benyttes siktmerker, skal det vises at siktmerkene er utplassert slik at det ikke oppstår dødsoner hvor toget forsvinner fra den veifarende sitt synsfelt. Dette må være gyldig hele veien fra planovergangen til enden av siktlengdekravet.
1.2.3 Hyppighet av planoverganger
Siktmerker skal ikke benyttes der planovergangene ligger så tett at det kan oppstå misforståelser knyttet til hvilke siktmerker som hører til hvilken planovergang. Fra en gitt planovergang skal det kun være mulig å se ett par siktmerker (front av skiltplate) før neste planovergang. Det kan riktignok være mulig å se baksiden av siktmerkene som tilhører påfølgende planovergang. Dersom planovergangene ligger så tett at siktlinjene overlapper, kan det ene siktmerkeparet fjernes. Siktmerkeparet som fjernes er da det som ligger nærmest planovergangene. For den ene planovergangen blir da siktlengdekravet forlenget (konservativ tilnærming). Se Illustrasjoner.
1.2.4 Terreng ved sporet
Siktmerker bør ikke vurderes der det oppleves at de har liten effekt. Dette kan være på steder med så lav hastighet at man helt klart ser hele siktsonen med det blotte øyet, eller der hvor sikten til enhver tid er akseptabel, f.eks. der sporet ligger på fylling mellom to åkrer uten vegetasjon ved sporet. Av samme grunn bør man også vurdere om det er hensiktsmessig med siktmerker på steder med bratte fyllinger, eventuelt bergskjæringer. Her må siktmerkene plasseres på så lange stolper at de kan bli vanskelig å fundamentere.
1.3 Plassering
1.3.1 Horisontalplan
Siktmerkene plasseres på hver side av sporet, 3,0 m fra spormidt. Hvor langt fra planovergangen siktmerkene skal plasseres avhenger av nødvendig siktlengde, sporgeometri og målepunkt. Siktmerkene plasseres der siktlinjen fra planovergangens målepunkt bryter med den teoretiske linjen 3,0 m fra sporets senterlinje. Målepunktet vil kunne avhenge av hvilke brukere det er ved planovergangen, og det skal benyttes det målepunktet som er lengst unna sporet. Dette vil ofte være 7,8 m fra spormidt, som er målepunktet for traktor.
Dersom det ikke er mulig å plassere siktmerket ved teoretisk punkt, justeres posisjonen i konservativ retning, dvs. vekk fra sporet eller lenger unna planovergangen. I planoverganger ved spor i kurve, plasseres den ene siktpinnen slik at en sikrer at toget er synlig hele veien fra enden av siktlinjen til planovergangen. Plassering av siktmerker for rett og kurvet spor er illustrert i Figur 2 og Figur 3.
1.3.2 Vertikalplan
Siktmerket med stolpe skal plasseres slik at topp skiltplate er 2,0 m over SOK (skinneoverkant).
1.3.3 Utplassering av siktmerker
Utplassering av siktmerkene er en engangsoperasjon, og krever sportilgang. Hver planovergang vil ha behov for totalt 4 stk. siktmerker ved sporet, plassert ut ifra nødvendig siktlengde som videre avhenger av togets kjørehastighet. Husk på at togets kjørehastighet kan være forskjellig avhengig av om en ser i retning av økende eller synkende kilometer for sporet.
Forhold som kan føre til endret plassering av siktmerker er:
- Den høyeste skiltede hastigheten (for tog) forbi planovergangen endres. Dette medfører endret siktlengdekrav, og siktmerkene må flyttes (se Siktlengdekrav).
- Endret bruk av planovergang hvor en brukergruppe legges til eller fjernes, hvilket påvirker nødvendig passeringstid over planovergangen. Eksempelvis kan en fotgjengerovergang bli omklassifisert til landbruksplanovergang ved fjerning av båsgrinder. Dette vil øke siktlengdekravet betraktelig.
1.3.3.1 Utplassering etter koordinater
Siktmerke m/stolpe bør prosjekteres og plasseres ved hjelp av koordinater. Nøyaktig posisjon for stolpen prosjekteres med passende prosjekteringsverktøy/kartløsning og stolpen plasseres i punkt definert fra nord- og øst-koordinat.
Ved utplassering etter koordinater må man også gjøre en vurdering på om plassering lar seg gjøre etter lokale forhold. F.eks. ved bratte fyllinger, skjæringer ol.
1.3.3.2 Utplassering av siktmerker uten koordinatbestemmelse
Siktmerke m/stolpe kan plasseres ut ved sporet basert på en siktlinje mellom målepunkt ved planovergangen og spormidt ved enden av siktlinja eller tangent til sporets senterlinje ved kurver. Det kan være krevende å plassere stolpene korrekt ute i terrenget, og anbefales derfor å benytte koordinater.
1.4 Siktlengdekrav
Nødvendig siktlengde for planoverganger uten teknisk sikring avhenger av høyeste skiltede hastighet for toget inn mot planovergangen og nødvendig passeringstid for den veifarende.
Sammenhengen er gitt i følgende formel:
| [math]\displaystyle{ S: }[/math] | Nødvendig siktlengde [m] |
| [math]\displaystyle{ V_{tog}: }[/math] | Høyeste kjørehastighet for tog i aktuell retning [km/h] |
| [math]\displaystyle{ t_{passering}: }[/math] | Passeringstid for veifarende [s] |
| [math]\displaystyle{ 3.6: }[/math] | Konverteringsfaktor km/h til m/s |
Passeringstid for Vogntog (VT), Traktor med henger og andre landbruks- og skogbruksmaskiner er satt til 15 sekunder. Alle planoverganger der slike kjøretøy kan passere får da siktlengdekrav lik:
Dersom hastigheten ved planovergangen endres, må siktmerkene ved sporet på nytt plasseres iht. nødvendig siktlengde.
Det finnes planoverganger uten teknisk sikring der sikten ikke oppfyller regelverkskravet, og der det samtidig er krevende å utbedre sikten. På slike planoverganger kan det eksistere en ringerutine for lange og tunge kjøretøy som ivaretar sikkerheten for disse kjøretøyene. Sikkerheten til mindre kjøretøy og gående må fortsatt ivaretas gjennom tilstrekkelig sikt. Ved disse planovergangene skal siktmerkene plasseres ut fra siktlinjen som går fra målepunkt til spormidt via hindringen som hemmer sikten (se Figur 5: Plassering av siktmerker ved sikthindring). Hindringen vil typisk være fjell/skjæringer i kurve, bygninger eller fyllinger.
Ved utplassering av siktmerker skal man ta hensyn til at jernbanens øvrige tekniske anlegg kan redusere sikt. Typisk er dette kontaktledningsmaster, skilt langs sporet og signaler. Ved konflikt med disse skal siktmerkene i så fall tilpasses konservativt ev. ikke benyttes.
1.5 Utforming
Siktmerkene ved sporet skal være kvadratiske skiltplater med dimensjon 200 x 200 mm, som vist i Figur 6: Utforming av siktmerker. Skiltplaten skal være utført i en nøytral farge (metallfarge). Siktmerkene skal være vendt mot planovergangen, men med rotasjon iht. TRV:00261.
Skiltstolpe og skilt skal utføres i bestandig materiale, og fundamenteringen skal være tilstrekkelig, slik at stolpene ikke velter inn i sporets minste tverrsnitt. Minste tverrsnitt for eksisterende baner iht. TRV:00745 legges til grunn.
Referanse for målepunkt ved selve planovergangen kan markeres ved behov. Dette gjør at en slipper å måle opp for å finne punktet sikten skal kontrolleres fra.
1.6 Utførelse
De fleste planoverganger har flere forskjellige brukergrupper, som stopper og ser etter tog i forskjellig avstand fra sporet. Dette er viktig å være klar over ved kontroll av sikten ved en planovergang.
Ved kontroll av sikt ved planovergang med siktmerker, skal det påses at siktmerket er synlig for alle brukergrupper som benytter planovergangen. For en planovergang der alle typer brukere kan forventes, må det da kontrolleres at siktmerket er synlig fra fire forskjellige målepunkter. Disse målepunktene er beskrevet i Teknisk regelverk: Måling av sikt.
For hver planovergang skal det kontrolleres på hver side av sporet og i begge retninger for høyeste og laveste målepunkt. Dette medfører at opp mot 8 målepunkter kontrolleres (det kan være bruksbegrensninger som fører til færre målepunkt).
Prosess for kontroll av sikt med siktmerker:
- Ankomst ved planovergang. Det kan være behov for gardintrapp, målebånd/målestav og kikkert avhengig av hvilken planovergang man skal kontrollere.
- Ved målepunkt for det største kjøretøyet som bruker planovergangen sikter man seg inn mot siktmerket. Typisk er dette for traktorer ved 7,8 m fra spormidt i 2 m høyde. Se Figur 8
- Verifisert at siktmerker er synlig frem til 2,5 m fra spormidt i samme høyde som punkt 2. Denne verifikasjonen får man om man ser sporet hele veien frem mot siktmerket fra planovergangen så fremt det ikke henger vegetasjon eller objekter ned i siktsonen, eller ved å sikte på flere punkt mot siktmerket frem mot planovergangen. Se Figur 9.
- Gjenta sikting mot siktmerket, men nå ved laveste høyde, frem mot 2,5 m fra spormidt. Typisk er dette for personbiler ved 6 m fra spormidt i 1,1 m høyde. Se Figur 10.
- Verifiser at siktmerket er synlig frem mot planovergangen som i punkt 3, men i laveste høyde. Se Figur 11.
- Arbeidet verifiseres med bilde av hver siktsone.
- Dersom sikt mot siktmerke ikke lar seg verifiseres skal AKV opprettes med merknad om hvilken siktsone som ikke har tilfredsstillende sikt
- Kontroll av sikt ved hjelp av siktmerker
Figur 7: Kontroll 7,8 m fra spormidt
Figur 8: Siktsone 7,8 m fra spormidt
Figur 9: Kontroll 6,0 m fra spormidt
Figur 10: Siktsone 6,0 m fra spormidt
1.7 Dokumentasjon
??
1.8 Kostnader
??
- Prosjektering (2 arbeidstimer)
- Innkjøp og frakt (
- Utsetting (
- Dokumentasjon (0,5 arbeidstime).
- Vedlikehold av siktmerkene (noe økt omfang i forbindelse med linjevisitasjon)
Besparelsen ligger i redusert tidsbruk ved kontroll av sikt, og redusert behov for spordisponering.
