Overbygning/Vedlikehold/Planoverganger

1 Hensikt og omfang

Hensikten med kravene og retningslinjene gitt i dette kapittel er å bidra til sikker kryssing av jernbanelinjen i samme plan (kryssing ved planoverganger).

Kapitlet omhandler således krav til sikkerhetstiltak og krav til vedlikehold av planoverganger.

Planoverganger benyttes der hvor vei skal krysse jernbanelinjen i samme plan. Det skilles mellom private og offentlige planoverganger for henholdsvis privat og offentlig vei.

Ansvar for vedlikehold av planoverganger:

• Offentlig vei: Bane NOR
• Privat vei: Bane NOR

Ansvar for vedlikehold av stengsler:

• Offentlig vei: Bane NOR
• Privat vei: Den/de bruksberettigede

Oversikt over alternative sikringsmetoder og tiltak finnes i vedlegg Veiledning sikringsmetoder og tiltak. Definisjoner av begrep knyttet til planoverganger finnes i Felles bestemmelser/Definisjoner, forkortelser og symboler

2 Sikkerhetstiltak for planoverganger

2.1 Siktlengdekrav

For å sikre at den veifarende gis tid til å krysse planovergangen på en forsvarlig måte, stilles det krav til siktlengde (S) ved planoverganger uten veisikringsanlegg eller bevoktning. Siktlengden er definert i Figur: Definisjon av siktlengde.

Figur: Definisjon av siktlengde (S) og den kjørelengde (L) som kjøretøyet trenger for å komme over planovergangen i løpet av nødvendig passeringstid (t).

Siktlengde (s) er lengde mål fra kjøretøy til toget i en rett linje, og skal derfor ikke måles langs sporet

Modellene som er benyttet for å beregne siktlengder i dette kapittelet skal ivareta følgende forhold:

• dårlig veidekke
• vinterforhold
• stigningsforhold
• krysningsvinkel

Modellene tar ikke hensyn til ekstremt dårlige kjøreforhold som for eksempel islagt kjørebane, tåke eller kraftig snøfall.
Den tar heller ikke høyde for kjøretøy som er ventet å bruke unormalt lang tid på å passere planovergangen, typisk anleggsmaskiner eller lange spesialkjøretøy (passeringstid som overskrider 15 sekunder). Sikkerheten til disse kjøretøyene må ivaretas gjennom andre sikkerhetstiltak, f. eks. bevoktning.

Siktlengdekravet avhenger av:

• høyeste skiltede toghastighet over planovergangen.
• tiden (t) den veifarende bruker på å krysse planovergangen. Denne passeringstiden innebærer at veifarende som stopper ved planovergangen og ser seg godt for og deretter passerer planovergangen uten unødig tidsbruk, skal kunne gjøre dette uten risiko for å bli påkjørt av toget.

Ved planoverganger med veisikringsanlegg eller bevoktning er det ikke krav til siktlengde, jf. Jernbaneinfrastrukturforskriften §3-6 https://lovdata.no/forskrift/2011-04-11-388/§3-6.

TRV:04389

▶ Vegetasjon (trær, busker, greiner, høyt gress o.l.), brøytekanter, hensatt materiell og annet som kan være til hinder for sikten, skal fjernes.

Innen jernbanens eget område kan vegetasjonen fjernes uten videre. For fjerning av vegetasjon utenfor jernbanens eget område vises til Underbygning/Vedlikehold/Vegetasjonskontroll i sideterreng.

Selv om siktlengdekravet viser til distansen mellom målepunkt og det punktet hvor toget skal være synlig for veifarende, er det viktig å vurdere hele siktsonen. Større objekter i denne sonen kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.

Figur: Objekter i siktsonen kan skjule deler av sporet.

TRV:04391

▶ Nødvendig siktlengde fra planovergang uten veisikringsanlegg til tog er gitt i Tabell: Nødvendig siktlengde [m] ved planoverganger. Valg av passeringstid, t, avgjøres ut fra hvilke trafikanter som benytter planovergangen, se Tabell: Passeringstid over planoverganger.

Siktlengdekravene baserer seg på et tog som kjører i konstant hastighet, samt passeringstid for veifarende. For planoverganger hvor tog ikke holder konstant hastighet, dvs. hvor fartsgrensen endres, beregnes siktlengdekravet basert på den høyeste av de to hastighetene.

Tabell: Nødvendig siktlengde [m] ved planoverganger

Toghastighet [km/h]	Passeringstid t [s]
	5	10	15
20	28	56	84
30	42	84	125
40	56	112	167
45	63	125	188
50	70	139	209
55	77	153	230
60	84	167	250
65	91	181	271
70	98	195	292
75	105	209	313
80	112	223	334
85	119	237	355
90	125	250	375
95	132	264	396
100	139	278	417
105	146	292	438
110	153	306	459
115	160	320	480
120	167	334	500
125	174	348	521
130	181	362	542

Siktlengdekrav beregnes etter følgende formel: [math]\displaystyle{ S = \frac{V}{3.6}\cdot t }[/math], hvor V er høyeste skiltede toghastighet gitt i kilometer i timen, og t er passeringstid i sekunder.

Tabell: Passeringstid over planoverganger

Trafikant	Passeringstid, t [s]
Myke trafikanter	5 1)
Moped, motorsykkel Snøscooter, ATV Personbil med og uten henger (P) Varebil	5
Lastebiler (inkl. brannbiler med stige) (L)	10 2)
Traktor med og uten henger Andre landbruks- og skogbruksmaskiner Buss Vogntog (VT)	15 2) 3)

¹) Ved fotgjengerovergang med over 50 passeringer per døgn (større arbeidsplasser, idrettsanlegg, badeplasser, pleiehjem, skoler eller lignende) skal det gjøres en særskilt vurdering av om det er behov for økt passeringstid.

²) Innføring av ringerutine krever unntak fra Jernbaneinfrastrukturforskriften §3-6 i hvert enkelt tilfelle. Ringerutinen utformes i henhold til Krav i operativt regelverk for togframføring.

³) Ved dimensjonering for denne klassen skal man i tillegg vurdere følgende forhold knyttet til sikker passering:

• veigeometri (bør være horisontalt lengdeprofil og vinkelrett kryssing, se Utforming av vei ved planovergang)
• behov for ringerutine eller hovedsikkerhetsvakt (siktkrav bortfaller ved ringerutine eller bevoktning. Husk å ivareta sikt for andre trafikantgrupper)
• midlertidig lavere kjørehastighet for tog (siktkrav endres i henhold til ny kjørehastighet for tog)

Det er viktig å påse ved høringer av reguleringsplaner at siktsoner er tegnet inn på reguleringsplaner. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner for bolig, næring eller annet nær eksisterende planovergang (eller som innbefatter planovergangen), bør siktsoner for planoverganger tegnes inn på plankartet.

2.1.1 Siktlengdekrav for planoverganger over flere spor

TRV:08313

Dersom planovergangen krysser over flere spor skal siktlengdekravet vurderes i risikoanalyse. Denne vurderingen bør ta høyde for:

• Brukere over planovergangen
• Avstand mellom sporene som skal krysses (kan trafikanten stoppe mellom sporene uten at dette utgjør noen fare)
• Togenes kjøremønster i de forskjellige sporene (kryssingsinstruks på stasjon)

2.1.2 Måling av sikt

TRV:04398

Det skal måles sikt fra veien i alle fire siktsoner, fra midt i veien på hver side av planovergangen mot sporet i begge retninger.

Siktsoner ved planovergang

I forbindelse med siktmåling benyttes følgende begreper, der referansen er i retning av stigende kilometer for sporet:

HH: Til høyre for sporet, ser mot høyre
HV: Til høyre for sporet, ser mot venstre
VH: Til venstre for sporet, ser mot høyre
VV: Til venstre for sporet, ser mot venstre

Avhengig av hvilke trafikanter som benytter planovergangen, måles sikten inn fra forskjellige målepunkter.

TRV:04397

Ved måling av sikt for målekategori A

• Myke trafikanter

skal sikt måles i avstand 2,5 m fra spormidt og i høyde 1,5 m (ved planovergangen), og mot et siktepunkt 2,0 m over skinnetopp.

TRV:04393

Ved måling av sikt for målekategori B

• Moped, motorsykkel
• Snøscooter, ATV
• Personbil med og uten henger
• Varebil

skal sikt måles i avstand 6,0 m fra spormidt (~ 5,25 fra nærmeste skinne) i det aktuelle kjørefeltet. Sikt skal måles i høyde 1,1 m over veibanen (ved planovergangen) og mot et siktepunkt 2,0 m over skinnetopp.

TRV:04394

Ved måling av sikt for målekategori C

• Lastebil (inkl. brannbil med stige) (L)
• Buss
• Vogntog (VT)

skal sikt måles i avstand 6,0 m fra spormidt (~ 5,25 fra nærmeste skinne) i det aktuelle kjørefeltet. Sikt skal måles 2,0 m over veibanen (ved planovergangen), og mot et siktepunkt 2,0 m over skinnetopp.

TRV:04396

Ved måling av sikt for målekategori D

• Traktor med og uten henger
• Landbruk- og skogbruksmaskiner

skal sikt måles i avstand 7,8 m fra spormidt (~ 7,05 m fra nærmeste skinne) i det aktuelle kjørefeltet. Sikt skal måles i høyde 2,0 m over veibanen (ved planovergangen), og mot et siktepunkt 2,0 m over skinnetopp.

Målepunkter og passeringstid er oppsummert i TABELL:Måling av sikt ved planoverganger.

Tabell: Måling av sikt ved planoverganger

Målekategori	Trafikanter	Målepunkt		Passeringstid [s]
		Avstand fra spormidt [m]	Høyde over veibane [m]
A	Myke trafikanter	2,5	1,5	5
B	Moped	6,0	1,1	5
	Motorsykkel
	Snøscooter
	Personbil med og uten henger
	Varebil
C	Lastebil	6,0	2,0	10
	Buss	6,0	2,0	15
	Vogntog
D	Traktor med og uten henger	7,8	2,0	15
	Andre landbruks- og skogbruksmaskiner

2.1.3 Kontroll av sikt

TRV:08314

Ved kontroll av sikt ved planoverganger uten teknisk sikring kan det benyttes siktmerker. Bruk av siktmerker er beskrevet i Vedlegg/Veileder siktmerker

2.2 Skilting av vei ved planoverganger

Det er utarbeidet en egen veileder for skilting av vei ved planoverganger i samarbeide med bl.a. Statens vegvesen og Vegdirektoratet. Denne veilederen er tatt inn som Vedlegg/Skilting av planoverganger.

2.3 Skilting for tog

2.3.1 Orienteringssignal for tog

TRV:04399

a) I tillegg til skilt beskrevet i Vedlegg/Skilting av planoverganger, stilles det også krav til at følgende skilt og orienteringssignaler benyttes ved usikrede planoverganger :

• Signal 67 enten B eller D (evt. også E) ”Orienteringssignal”.

For plassering, inspeksjonsrutiner, vedlikehold, registreringsskjema mv. for denne type skilt, se Skilt/Plassering av skilt langs sporet.

2.3.2 Skilting for tog ved nedsatt hastighet

TRV:07865

I de tilfellene hvor eksisterende siktlengde ikke oppfyller siktkravet med skiltet toghastighet, skal toghastigheten reduseres. Ny tillatt hastighet bestemmes ut fra Tabell: Nødvendig siktlengde [m] ved planoverganger og hvor mye sikt som kan oppnås ved planovergangen.

TRV:07866

b) Nedsatt hastighet skal gjelde fra enden av eksisterende siktlengde, dvs. fra det punktet hvor toget først blir synlig for den veifarende.

Dersom signalanlegget tillater det, kan toget øke hastigheten med en gang togfronten har passert planovergangen.

2.4 Bruk av speil ved planovergang

Det er ønskelig å måle sikt til tog direkte fremfor via speil. Dette skyldes både at det er vanskeligere å anslå avstander via et speil og at speilets funksjon kan være svekket (is, dugg, hærverk). Tiltaket benyttes derfor kun i situasjoner hvor utbedring av siktforholdene er uforholdsmessig kostbart (f. eks. sprengning av store fjellmasser eler fjerning av boliger).

For bruk av speil ved planovergang, se Vedlegg/Veileder bruk av speil

2.5 Grinder

2.5.1 Bruk av grinder

Grinder benyttes som veistengsler der vei krysser jernbane (planovergangsgrinder). Grinder deles i hengslet grind og båsgrind.

TRV:08315

Grinder i elektrisk ledende materiale skal utføres i tråd med krav i TRV:01041.

2.5.2 Hengslet grind

TRV:04400

▶ Dersom det benyttes grind, er eier ansvarlig for å holde grinda lukket når kryssing ikke finner sted, i henhold til Jernbaneloven §9.

Grinda skal ivareta gjerdets funksjon og skal kunne stenges og låses.

Krav til utforming:

1. En grindstolpe skal ikke tjene som endestolpe for gjerdet.
2. Gjerdet inn mot grinda skal avsluttes med en egen gjerdestolpe plassert tett inntil grindstolpen.
3. Det skal ikke være passasje mellom grindstolpen og gjerdestolpen.
4. Grinda skal ikke komme inn i minste tverrsnitt i åpen posisjon.

TRV:08316

Grinda skal være utstyrt med skilt: Lukk grinden.

TRV:04401

Når grind fjernes, skal det vurderes om andre tiltak skal gjennomføres, f.eks. oppsetting av skilt eller at planovergangen fjernes.

2.5.2.1 Låst grind

Låst grind benyttes for å begrense bruken av en planovergang.

TRV:08317

Jernbaneinfrastruktureier skal ha mulighet til å åpne låst grind.

2.5.2.2 Ulåst grind

Ulåst grind benyttes ved planoverganger der beitende dyr kan komme seg ut i sporet. Ved avvikling av dyrehold, kan grinda fjernes.

2.5.3 Båsgrind

Båsgrinder benyttes ved planoverganger som utelukkende benyttes av myke trafikanter, eller ved siden av ordinære grinder med høy gangtrafikk. Båsgrindas utforming øker trafikantens oppmerksomhet ved kryssing av planovergangen. Grinda har også som funksjon å bremse trafikanter med høy fart, f. eks. syklister.

TRV:08318

Båsgrind skal benyttes på begge sider av sporet.

Utforming:

1. Båsgrinda skal plasseres så nær sporet at grindas bremsende funksjon ivaretas.
2. Sperrene i båsgrinda skal overlappe.
3. Gangbredde i båsgrind skal være minimum 1,0 m (Bredde på barnevogner, sykkel med vogn, rullestol (V129_Universell_utforming_veger_gater_2014)).

Krav til båsgrind

2.6 Andre tiltak for å øke sikkerheten

TRV:04402

Tiltak som kan øke sikkerheten utover kravene gitt i avsnitt 2.1 - 2.5 er blant annet:

• Nedleggelse / fjerning av planovergangen
• Forbedring av vegkvalitet/veggeometri
• Utbedring av siktforhold
• Avtale om bruksbegrensninger
• Reduksjon av toghastighet
• Ringerutine
• Varsellampe
• Montering av veisikringsanlegg ved planoverganger som kun benyttes av fotgjenger og syklister

Under er noen av de mulige tiltakene beskrevet nærmere. Det vises for øvrig til Vedlegg/Veiledning sikringsmetoder og tiltak hvor veiledende oversikt over sikringsmetoder og tiltak er beskrevet. Det vises også til egne veiledere for Snørydding ved planovergang og Plassering av orienteringssignal.

2.6.1 Forbedring av vegkvalitet

• Utbedring / omlegging av veg (både horisontal- og vertikal linjeføring)
• Økt vedlikehold av kryssende veier (inkludert planovergangselementer)
• Strøkasser

For anbefalt veigeometri, se Vedlegg/Veiledning veigeometri.

2.6.2 Utbedring av siktforhold

Utbedrede siktforhold i form av økt siktlengde for de veifarende vil kunne bedre sikkerheten.

2.6.3 Avtale om bruksbegrensninger

Avtale med bruksberettiget av planoverganger ift. bruksbegrensninger vil kunne bedre sikkerheten ved den enkelte planovergang. Dette kan være bruksbegrensninger knyttet til forhold som :

• avtale om bruk
• bruker varsler Bane NOR om kjøring over planovergang
• låsing av grind
• låsbar bom
• fjerning av lemmer utenom sesong (typisk jordbruk)
• bruksbegrensning for spesifikke kjøretøy (redusert behov for sikt)
• parkeringsplass på ”riktig side” av sporet, kryssing av spor til fots
• vakt etter avtale (hovedsikkerhetsvakt har kontakt med togleder)

TRV:04403

a) Ved avtale om bruksendringer, settes krav til sikkerhetstiltak ut fra avtalt / ny tilstand.

2.6.4 Reduksjon av toghastighet

TRV:04404

a) Ved bruk av hastighetsreduksjon, skal siktkrav beregnes ut fra ny toghastighet.

2.6.5 Ringerutine

Ringerutine for store og tunge kjøretøy benyttes unntaksvis for å kompensere for manglende sikt. Sikkerhetstiltaket består i at førere av store og tunge kjøretøy ringer et nummer oppgitt ved planovergangen. Vedkommende settes da i kontakt med togleder som gir tillatelse til å krysse sporet dersom det vurderes som trygt.

TRV:08319

Planovergang med ringerutine skal skiltes i henhold til krav i Skiltoversikt/Opplysningsskilt for lange eller tunge kjøretøy.

TRV:08320

På planoverganger med ringerutine skal sikten være ivaretatt for trafikanter som ikke omfattes av rutinen.

2.6.6 Varsellampe

Varsellampe benyttes unntaksvis for å kompensere for manglende sikt. Dette forutsetter at planovergangen har få brukere, og at de som krysser sporet er kjent med lampens funksjon. Det er ikke tillatt å sette opp nye varsellamper, og de eksisterende lampene erstattes ved overgang til ERTMS.

TRV:08321

Varsellampe skal skiltes i henhold til krav i Skiltoversikt/Varsellampe.

TRV:08322

Siktlengden fra planovergang med varsellampe til tog skal aldri være mindre enn 50 m.

2.7 Sidespor

For planoverganger på sidespor gjelder Trafikkregler for jernbanenettet (TJN), kapittel 3 Skifting og Strekningsbeskrivelse for jernbanenettet (SJN), Særbestemmelser. Egne regler for skifting er beskrevet i SJN for den enkelte banestrekning og sidespor.

Aktuelle krav for sidespor kan være:

• maks hastighet (ofte 40 km/t)
• stopp foran planovergang
• flaggmann foran tog på særlige steder

Minste sikt anbefales til 50 meter.

3 Vedlegg

Veiledning sikringsmetoder og tiltak

Skilting av planoverganger

Veiledning veigeometri

Visitasjonsrutiner

Veileder siktmerker

Veileder bruk av speil

Veileder Snørydding ved planovergang

Veileder for bruk av orienteringssignal ved planovergang