Overbygning/Vedlikehold/Sporveksler/Vedlegg/Ultralyd- og visuell kontroll av sporveksler
1 OMFANG
Dette vedlegget angir metode og omfang av periodisk ikke destruktiv testing av skinnematerialet i sporveksler, herunder skinner, stokkskinner, tunger og skinnekryss.
1.1 Kompetansekrav
Operatører som skal utføre ultralydkontroll skal være sertifisert til nivå 2 i henhold til EN 473 eller ASNT- SNT-TC 1A. Operatørene skal kunne dokumentere nødvendig opplæring i kontroll av skinner.
2 Skinner i sporveksler
Med skinner menes her kjøreskinner i sporvekselens midtparti og kryssparti samt stokkskinner.
2.1 Testmetode
Ved periodisk ultralydkontroll av skinner anvendes normalt automatisk kontroll med ultralydtog og etterfølgende manuell verifisering visuelt og med håndsøkere. Alternativt kan manuell ultralydtralle anvendes.
Normalt vil ultralydtoget teste skinnene i hele sin lengde i det sporet toget kjører. Dersom togets søkere imidlertid er løftet over et parti i sporvekselen, må dette partiet testes manuelt.
Manuell testing utføres iht. Arbeidsanvisning for ultralydkontroll av skinner.
2.2 Klassifisering av feil
Skinnefeil i sporvekselens skinner blir klassifisert på samme måte som skinner på fri linje. Regler for klassifisering er gitt i Overbygning/Vedlikehold/Skinner og Katalog over feil og brudd i skinner.
3 SKINNEKRYSS
3.1 Testmetode
Ved periodisk ultralydkontroll av skinner med ultralydtog vil søkerene normalt bli løftet over et lite parti rundt krysspiss. Testing av skinnekryss må derfor utføres manuelt med ultralyd og visuell kontroll. For helstøpte skinnekryss i manganstål utføres bare visuell kontroll.
Ultralydkontroll utføres iht.Arbeidsanvisning for ultralydkontroll av skinner.
3.2 Klassifisering av feil i skinnekryss
Regler for klassifisering av feil i skinnekryss er gitt i vedlegg 11.i
4 SPORVEKSELTUNGER
4.1 Testmetode
Ved periodisk ultralydkontroll av skinner med ultralydtog vil tungene bare bli avsøkt i området med tilstrekkelig skinnehodebredde. Testing av sporvekseltunger må derfor i tillegg utføres manuelt med ultralyd og visuell kontroll.
Kontroll av tilpassning mellom tunge og stokkskinne utføres i henhold til Undersøkelse av tungeanordninger.
Generelt utføres ultralydkontroll iht. Arbeidsanvisning for ultralydkontroll av skinner. Tungen kontrolleres fra kjøreflaten med ultralydtralle eller med håndsøker så langt mot tungespiss som tungens hodebredde tillater. Ved feilindikasjon utføres kompletterende avsøking med håndsøker fra tungens steg og overside av fotflens.
4.1.1 Kontroll av kjørekantsprekker.
Dersom visuell kontroll avdekker kjørekantsprekker skal det utføres kompletterende ultralydkontroll. Avsøking utføres fra tungens kjørebane med 4Mhz 700 miniatyrsøker.
Avsøkning utføres over hele området hvor man visuelt kan se kjørekantsprekker. Søkeren føres langs tungens lengderetning med og mot kjøreretningen. Søkeren kalibreres slik at amplituden fra referansefeil CBH 1mm i referanselegemet i figur .3 når opp til 80% av skjermbildehøyde. Deretter økes forsterkningen med 6dB.
4.1.2 Kontroll av tunger med hensyn på fotsprekker
For sporvekseltunger i kryssveksler kan det være aktuelt med spesiell avsøking for å detektere sprekker i fotflensen. Testintervall og hvilke sporveksler dette gjelder bestemmes med utgangspunkt i Generiske arbeidsrutiner.
Det er området fra tungesveisen til andre svillemellomrom etter tungesveisen hvor fotflensen skal avsøkes. Det skraverte området i Figur 1 angir dette området i en dobbel kryssveksel.
Tungene avsøkes fra oversiden av fotflensen med 4Mhz 700 og 450 miniatyrsøkere. Søkerene kalibreres mot 5 mm flatbunnet referansehull FBH nr.5 i referanseskinnen som er vist i vedlegg 7.c. Maks ekko stilles til 80% av skjermbildehøyden. Avsøking skal skje med langsom bevegelse i begge retninger og på begge sider, se Figur 2.
4.2 Klassifisering av feil i sporvekseltunger
Feil i sporvekseltunger klassifiseres i tre feilgrupper, 0, 1 og 2a avhengig av alvorlighetsgraden. Tabell 1 angir hvordan ulike feiltyper og feilstørrelser skal klassifiseres.
- Feil som klassifiseres i gruppe 0 skal medføre at sporvekselen umiddelbart blir stengt for trafikk over sporet med den defekte tungen inntil feilen er utbedret.
- Feil som klassifiseres i gruppe 1 skal utbedres innen 2 uker etter feilrapportering. I tiden mellom feilrapportering og utbedring settes hastigheten ned til maks 40 km/h.
- Feil som klassifiseres i i klasse 2a skal utbedres innenfor et planlagt vedlikeholdsprogram. I tiden mellom feilrapportering og utbedring skal feilen inspiseres med maks intervall på 1 MGT.
Feilgruppe | Feilkode | Type feil | Størrelse |
---|---|---|---|
0 | Brudd i sporvekseltungen |
| |
1 | 811
(211) |
Tverrsprekk i hodet |
|
1 | 831 | Tverrsprekk i steg |
|
1 | 851 | Tverrsprekk i fot |
|
1 | 812
(212) |
Horisontalsprekk i steg |
|
2a | 812
(212 |
Horisontalsprekk i steg |
|
1 | 813
(213) |
Vertikalsprekk i steg |
|
2a | 813
(213) |
Vertikalsprekk i steg |
|
1 | 853
(253) |
Vertikalsprekk i fot |
|
1 | 835
(235) |
Sprekker fra hull i steg |
|
2a | 835
(235) |
Sprekker fra hull i steg |
|
1 | 836
(236) |
Diagonalsprekker i steg |
|
2a | 836
(236) |
Diagonalsprekker i steg |
|
1 | 8223
(2223) |
Kjørekantsprekker |
|
2a | 8223
(2223) |
Kjørekantsprekker |
|
1 | 8221
(2221) |
Avskalling på kjørekant |
|
2a | 8221
(2221) |
Avskalling på kjørekant |
|
Koder i parentes er tilsvarende feil i skinner på fri linje, se Katalog over feil og brudd i skinner.
5 RAPPORTERING OG MERKING
Feil skal rapporteres ved hjelp av Rapport for ultralydkontroll av skinner
Feil skal merkes iht. Arbeidsanvisning for ultralydkontroll av skinner#Merking