Felles bestemmelser/Generelle bestemmelser/Vedlegg/Samsvar mellom Teknisk regelverk og TSI Energi
Dette vedlegget gir en oversikt over alle krav til grunnleggende parametere ENE TSI, henvisning til hvor kravene ivaretas i Teknisk regelverk og anbefaling til hvordan prosjektene bør håndtere oppfyllelse og samsvarsvurdering. Vedlegget bygger i stor grad på rapporten "IMPLEMENTERING AV ENE TSI" (EB.800132-000).
Innhold
- 1 Samsvarsliste Teknisk regelverk
- 2 Anbefalt praksis for oppfyllelse, dokumentasjon og vurdering av samsvar
- 2.1 Spenning og frekvens (4.2.3)
- 2.2 Parametere relatert til forsyningssystemets yteevne (4.2.4)
- 2.3 Strømkapasitet, likestrømsystemer, stillestående tog (4.2.5)
- 2.4 Regenerativ bremsing (4.2.6)
- 2.5 Samordning av elektrisk beskyttelse (4.2.7)
- 2.6 Oversvingninger og dynamiske virkninger for vekselstrømsystemer (4.2.8)
- 2.7 Kontaktledningsanleggets geometri (4.2.9)
- 2.8 Fritt profil for strømavtaker (4.2.10)
- 2.9 Gjennomsnittlig kontakt kraft (4.2.11)
- 2.10 Dynamisk atferd og kvalitet på strømavtaking (4.2.12)
- 2.11 Avstand mellom strømavtakere (4.2.13)
- 2.12 Kontakttrådmateriale (4.2.14)
- 2.13 Faseskille seksjoner (4.2.15)
- 2.14 Systemskille seksjoner (4.2.16)
- 2.15 Bakkebasert datainnsamlingssystem for energiforbruksmåling(4.2.17)
- 2.16 Beskyttelsestiltak mot elektrisk støt (4.2.18)
- 2.17 Vedlikeholdsregler (4.5)
- 2.18 EF-samsvarserklæring for samtrafikkomponenten kontaktledning (6.1.5)
- 2.19 Fotnoter
1 Samsvarsliste Teknisk regelverk
Krav nr. (TSI) | Parameter | Kapittel/avsnitt i Teknisk regelverk | TSI-krav oppfylt | Merknad |
---|---|---|---|---|
4.2.3 | Spenning og frekvens |
|
Ja | |
4.2.4 | Parametere for forsyningssystemets ytelse |
|
Ja | |
4.2.5 | Strømkapasitet, likestrømsystemer, stillestående tog | Ikke relevant for Bane NOR som har vekselstrømsystem | ||
4.2.6 | Regenerativ bremsing |
|
Ja | |
4.2.7 | Samordning av elektrisk beskyttelse |
|
Ja | |
4.2.8 | Oversvingninger og dynamiske virkninger for vekselstrømsystemer |
|
Ja | |
4.2.9 | Kontaktledningsanleggets geometri | Ja | ||
4.2.9.1 | Kontakttråd høyde |
🔗 Kontaktledning, Mekanisk utforming, Kontakttrådhøyde og kontakttrådhøydeendring |
Ja | |
4.2.9.2 | Maksimalt sideavvik | Ja | ||
4.2.10 | Fritt profil for strømavtaker | Ja | 1 | |
4.2.11 | Gjennomsnittlig kontakt kraft | Ja | 2 | |
4.2.12 | Dynamisk atferd og kvalitet på strømavtaking |
🔗 Kontaktledning, Mekanisk utforming, Dynamiske egenskaper 🔗 Kontaktledning, Krav til krefter mellom strømavtaker og kontakttråd |
Ja | 3 |
4.2.13 | Avstand mellom strømavtakere |
🔗 Kontaktledning, Mekanisk utforming, Samspill mellom strømavtaker og kontaktledning |
Ja | 4 |
4.2.14 | Kontakttråd materiale |
🔗 Kontaktledning, Mekanisk utforming, Standarder for liner og tråd |
Ja | |
4.2.15 | Faseskille seksjoner | Ja | ||
4.2.15.1 | Generelt | Ja | ||
4.2.15.2 | Linjer med hastighet v ≥ 250 km/h | Ja | ||
4.2.15.3 | Linjer med hastighet v < 250 km/h | Ja | ||
4.2.16 | Systemskille seksjoner | Bane NOR har og skal ikke ha systemskilleseksjoner | ||
4.2.16.1 | Generelt | N/A | ||
4.2.16.2 | Med strømavtaker hevet | N/A | ||
4.2.16.3 | Med strømavtaker senket | N/A | ||
4.2.17 | Bakkebasert datainnsamlingssystem for energiforbruksmåling |
Omfattes ikke av Teknisk regelverk. |
||
4.2.18 | Beskyttelsestiltak mot elektrisk støt |
Generelt
Beskyttelse mot direkte berøring av spenningsførende deler: EN 50122-1:2011+A1:2011, avsnitt 5.2.1, 5.3.1 og 5.3.2 Beskyttelse mot indirekte berøring: EN 50122-1:2011+A1:2011, avsnitt 6.1 og 6.2 Potensial i returkretsen: EN 50122-1:2011+A1:2011, avsnitt 9.2.2.1 og 9.2.2.2: Vedlikeholdskrav:
I tillegg er kravene i ENE TSI dekket av Forskrift for elektrisk forsyningsanlegg. |
Ja | |
4.5 | Vedlikeholdsregler | |||
4.5 | Vedlikeholdsregler |
|
Ja | |
Merknader | ||||
1 | Er også spesifisert i «Network Statement» under NO1 | |||
2 | For eldre kl-anlegg har Norge avvikende krav satt iht. normal kontaktkraft på 55 N | |||
3 | For eldre kl-anlegg har Norge avvikende krav satt iht. normal kontaktkraft på 55 N | |||
4 | Avstander gitt i tabell 5.1, avviker for kontaktledningsanlegg bygget før 1990 |
2 Anbefalt praksis for oppfyllelse, dokumentasjon og vurdering av samsvar
Teknisk kontrollorgan (NoBo) skal vurdere samsvar med TSIens krav for delsystemet Energi på bakgrunn av :
- Gjennomgang av prosjektert løsning
- Bygging og montering av anlegg
- Montasje før idriftsettelse av anlegg
- Vurdering av anlegg under normale driftsforhold
- Gjennomgang av prosjekteringsunderlag
- Innebærer kontroll av at anvendte verdier og parametere i prosjekteringen er i samsvar med kravene satt i TSIen kapittel 4.
- Bygging og montering av anlegg
- Montasje før idriftsettelse av anlegg
- Vurdering av anlegg under normale driftsforhold
- Dersom søker kan demonstrere at tester eller verifikasjoner av ett delsystem energi har været vellykket ved tidligere søknader for ett prosjekt med like betingelser/forhold skal dette vektlegges ved EU bekreftelse/kontroll.
- Prosedyrer for vurdering av spesielle krav til delsystemet er beskrevet i TSIens avsnitt 6.2.4
Informasjonen i avsnittene under bygger på
- TSI Enegy (1301/2014 of 18 November 2014) – avsnitt 6.2 og vedlegg B
- Guide for the application of the ENE TSI
2.1 Spenning og frekvens (4.2.3)
|
Ja |
|
Nei |
|
Nei |
|
Nei |
Bane NORs banestrømforsyning med nominelt 16 2/3 Hz 15 000 V er allerede ett av de tillatte systemene.
Selve kravene i ENE TSI og Teknisk regelverk er angitt over. Ettersom det ikke eksisterer egnede krav til verifisering av kravene i ENE TSI, tilhørende standard eller i RFU-er kan infrastrukturforvalter å foreslå verifikasjonsmetode.
Tilfredsstillelse av disse kravene til maksimal og minimal spenning verifiseres ved trafikksimuleringer ved design av banestrømforsyningen. Kontakt Energi for dokumentasjon.
Immunitet mot påregnelig spenning og frekvens må fremgå av leverandørens designdokumenter. Detaljer om dette er ikke viktig for samtrafikkevnen, og bør ikke være relevant å vurdere her. Manglende immunitet vil kun føre til dårligere tilgjengelighet for infrastrukturen.
Det kan skilles på tre forskjellige typer prosjekter:
- Matestasjoner: Mateenhetene setter spenning og frekvens i nettet, både i samkjøring og øydrift. I samkjøring vil en matestasjon som ikke tilfredsstiller kravene ikke kunne fungere. Fremvisning av leverandørens designdokumenter må være tilstrekkelig som dokumentasjon for prosjekteringskontroll. Matestasjonen vil normalt være utredet ved hjelp av trafikksimuleringer som viser om grenseverdier for spenning for togene er oppfylt eller ikke, dette vil være dokumentert i en rapport som kan fremvises.
- Andre stasjonsanlegg: Etablering av koblingsanlegg og sonegrensebryter påvirker ikke nominell spenning og frekvens i kraftsystemet og har normalt ikke negativ innvirkning på kravene og egen dokumentasjon synes unødvendig.
- Ledningsanlegg: Kontaktledningsanlegg (inklusive autotransformatorsystem) påvirker ikke nominell spenning og frekvens for togene, heller ikke faktisk frekvens. Større nybygg eller oppgradering av ledningsanlegget er normalt hensyntatt i trafikksimuleringer som viser om grenseverdier for spenning for togene er oppfylt eller ikke (kontakt Energi). Overholdelse av grenseverdiene for spenning påvirkes ikke negativt dersom impedansen i ledningsanlegget er lik eller mindre enn tidligere impedans.
2.2 Parametere relatert til forsyningssystemets yteevne (4.2.4)
|
Ja |
|
Nei |
|
Nei |
|
Nei |
Tilfredsstillelse av disse kravene verifiseres normalt ved trafikksimuleringer ved design av banestrømforsyningen. Kontakt Energi for dokumentasjon.
Kun på den måten kan anlegget dimensjoneres etter påregnelige påkjenninger iht. FEF §2-1. Dimensjonerende belastning må fremkomme av dokumentasjon som i strekningsvis utredning eller for større anlegg i egen hovedplan. Det bør da være tilstrekkelig som prosjekteringskontroll å vise at valgte merkedata etc. for anlegget er basert på påregnelig påkjenning.
Merk at vurdering av Umean useful kun er nødvendig ved nybygg eller oppgradering. Slike endringer er for mange anlegg allerede undersøkt ved trafikksimuleringer der en simuleringsrapport kan fungere som dokumentasjon. For mindre oppgraderinger bør det være mulig å argumentere kvalitativt i henhold til særtilfellet som Bane NOR er innrømmet, se ENE TSI. Omsøkt særtilfelle gir forslag til alternative måter å verifisere tilstrekkelig spenningskvalitet på.
Bytte av omformere i Energi sine anlegg er i henhold til omforent oppfatning med Statens jernbanetilsyn et vedlikeholdstiltak: Flytting av de eksisterende, mobile omformerne anses normalt som drift og vedlikehold (av strømforsyningssystemet), og håndteres av Bane NOR gjennom deres sikkerhetsstyringssystem. Altså er det normalt ikke behov for melding om dette. Kommentar: Forutsetningen om eksisterende betyr at omformerne skal være tilpasset plassering på det ønskede stedet, dvs. teknisk forenelige med resten av systemet de plasseres i, altså at samtrafikkevnen beholdes gjennom at ENE TSI fremdeles tilfredsstilles for andre krav til grunnleggende parametere, for eksempel Oversvigninger og dynamiske virkninger for vekselstrømsystemer (4.2.8).
2.3 Strømkapasitet, likestrømsystemer, stillestående tog (4.2.5)
|
Ja[1] |
|
Nei |
|
Nei |
|
Nei |
Norge har AC system for banestrømforsyning.Dette kravet er derfor ikke gjeldende for norske kontaktledningsanlegg.
2.4 Regenerativ bremsing (4.2.6)
|
Ja |
|
Nei |
|
Nei |
|
Nei |
Ved dimensjonering av nye anlegg vil beregninger som tar hensyn til regenerativ effekt fra togene være en naturlig del av kraftsystemplanleggingen og spesifiseringen av nye anlegg og komponenter. Erfaringsmessig kan dette være en viktig spesifikasjon i den grad en søker å benytte komponenter, anlegg og kompetanse fra den generelle energiforsyningen der problemstillingen med effektflyt i begge retninger er mindre eller fraværende.
Koordinering av innstilling av vern og tilbakematet effekt skal tas hensyn til ved dimensjonering av anleggene. Prosjekteringskontroll av releplan vil være tilstrekkelig for å verifisere overholdelse, eventuelt i tillegg til planlagt koblingsbilde og dokumentasjon av tilbakematingsegenskapene til omformerne.
2.5 Samordning av elektrisk beskyttelse (4.2.7)
|
Ja |
|
Nei |
|
Ja |
|
Nei |
Ved utarbeidelse av kraftsystemplan eller lignende må det sikres at en ikke legger opp til høyere kortslutningsstrøm enn tillatt. Overholdelse må også sikres ved nye eller oppgraderte matestasjoner.
Krav til utløsetider ved kortslutning (100 og 300 ms) skal dokumenteres i releplan for den respektive strekning før den idriftsettes. Innstillingene skal minimum være dokumentert verifisert ved releprøveapparat, og i noen tilfeller med primærtest (kortslutning på linjen).
Krav til tider for automatisk gjenninnkobling og linjetest skal dokumenteres i releplan og ved releprøveapparat. For nye anlegg skal tidene også testes i virkeligheten ihht. kravene i ENE TSI. Logg fra en eller flere reelle kortslutninger og gjenninnkoblinger kan sannsynligvis fungere som dokumentasjon.
Kontakt Energi for dokumentasjon.
2.6 Oversvingninger og dynamiske virkninger for vekselstrømsystemer (4.2.8)
|
Ja |
|
Nei |
|
Nei |
|
Nei |
Utarbeidelse av kraftsystemplan, strekningsvis utredning eller lignende bør også inkludere en kompatibilitetsvurdering av foreslått løsning gitt kravene i Teknisk regelverk. Vurderingen bør minimum berøre punktene i karakteristikkene over og søke å redusere disse. Ved en vurdering på overordnet nivå og tidlig stadium iht. Teknisk regelverk vil dette redusere sannsynligheten for fastlåste situasjoner i konkrete prosjekter.
For nye matestasjoner m.v. skal det gjennomføres en kompatibilitetsstudie som beskrevet i Teknisk regelverk og ENE TSI.
For nybygg, fornyelse og oppgradering av kontaktledningsanlegg er det viktig å begrense bruk av kabler så mye som mulig for ikke å påvirke elektrisk resonansfrekvens unødvendig. Teknisk regelverk gir noen tommelfingerregler for hva som er kritisk. Ved større andel kabel må dette vurderes særskilt, gjerne med beregninger. En generisk kompatibilitetsstudie av autotransformatorsystemet for norske forhold er gitt i dokument EB.800110.000_000_004 med modellunderlag i EB.800110.000_000_003.
Et eksempel på hvordan kompatibilitetsstudien kan håndteres med tanke på dokumentasjon overfor teknisk kontrollorgan er gitt i Figur 1.
2.7 Kontaktledningsanleggets geometri (4.2.9)
|
Ja[1] |
|
Nei |
|
Nei[2] |
|
Nei |
Vurdering av samsvar for kontaktledningsanleggets geometri gjøres ved å følge krav satt i TSIens tabell 4.9.2.1 og tabell 4.2.9.2, samt krav satt til strømavtakerens profil satt i Lok&Pas TSI avnitt 4.2.8.2.9.2 samtidig som en tar hensyn til regler satt i ENE TSI avsnitt 7.2.3.
2.8 Fritt profil for strømavtaker (4.2.10)
|
Ja |
|
Nei |
|
Nei |
|
Nei |
Vurdering av samsvar for fritt profil for strømavtaker vises gjennom å kontrollere at delsystemet energi med unntak av kontakttråd og lett direksjonstag ikke entrer fritt profil for strømavtaker. (Se vedlegg D figur D.2)
Vurdering av fritt profil for strømavtaker ved gjennomgang av prosjekteringsunderlag skal vises ved beregninger mot følgende karakteristiske verdier:
- Metode vist i TSIens vedlegg D.1.2
- Strømavtakerprofiler definert i Loc&Pas TSI avsnitt 4.2.8.2.9.2.1 og avsnitt 4.2.8.2.9.2.2, samt verdiene spesifisert i denne TSIens avsnitt 4.2.10 punkt 3
2.9 Gjennomsnittlig kontakt kraft (4.2.11)
|
Ja[1] |
|
Nei |
|
Nei |
|
Nei |
Vurdering av samsvar for gjennomsnittlig kontakt kraft (Fm) oppnås ved å følge krav satt i EN 50367:2012.
Bruksbetingelser oppnås ved å tilfredsstille følgende opplysninger:
- Kontaktledningen skal prosjekteres for å tilfredsstille øvre grense for Fm gitt i EN 50367:2012 tabell 6 for hastigheter ≤ 320 km/h
- For hastigheter > 320 km/h skal prosedyre beskrevet i TSIens avsnitt 6.1.3 følges
2.10 Dynamisk atferd og kvalitet på strømavtaking (4.2.12)
|
Ja[1] |
|
Nei |
|
Ja[2][3] |
|
Nei[2] |
Vurdering av dynamisk atferd og kvalitet på strømavtaking skal være å identifisere prosjekterings- og konstruksjons feil, dette gjøres ved å kjøre målevogn.
Bruksbetingelser oppnåes ved å spesifisere følgende:
- Gjennomsnittlig kontaktkraft i henhold til TSIens avsnitt 4.2.11
- Målinger av samspill parametere i henhold til EN 50317:2012
- Målinger utført med SK-strømavaker som anbefalt i TSIens avsnitt 4.2.11
- For kjørehastigheter < 120 km/h er ovennevnte måling ikke obligatorisk. Det kan utføres kontroll i henhold til TSIens avsnitt 4.2.9 i stede.
- Målinger i henhold til TSIens avsnitt 4.2.12 skal gi aksept for bruk kontaktledningen.
- Kontroll for integrasjon med strømavtaker på rullende materiell utføres i henhold til Lok&Pas TSI avsnitt 6.2.3.20
Teknisk kontrollorgan (NoBo) skal ikke kontrollere dette dersom kontaktledningen allerede er EU-sertifisert
2.11 Avstand mellom strømavtakere (4.2.13)
|
Ja[1] |
|
Nei |
|
Nei |
|
Nei |
Vurdering av samsvar med avstand mellom strømavtakere for ikke EU-sertifiserte kontaktledninger oppnås ved å vise at kontaktledningen er dimensjonert for et minimum av to tilstøtende hevede strømavtakere på en slik måte at minimumsavstand fra senterlinje til senterlinje for de tilstøtende strømavtakervippene er mindre eller lik verdiene i kolonne A i TSIens tabell 4.2.13.
2.12 Kontakttrådmateriale (4.2.14)
|
Ja[1] |
|
Nei |
|
Nei |
|
Nei |
Vurdering av kontakttrådmateriale ved gjennomgang av prosjekteringsunderlag skal vises ved følgende karakteristika:
- Strømavtakerens slepekull skal være i henhold til krav satt i Loc&Pas TSI avsnitt 4.2.8.29.4.2
- Tillate materialer i kontakttråden er kopper og kopperlegeringer. Kontakttråden skal etterkomme krav stilt i EN 50149:2012 avsnitt 4.2 (med unntak av referanse til vedlegg B i standarden), avsnitt 4.3 og avsnittene 4.6 til 4.8
2.13 Faseskille seksjoner (4.2.15)
|
Ja |
|
Nei |
|
Nei |
|
Nei |
Vurdering av samsvar for faseskille seksjoner utføres ved å vise at tog som kan kjøre fra en seksjon til en tilstøtende seksjon uten å kortslutte de to fasene.
For faseskilleseksjoner (iallfall de som normalt er spenningssatt) kan tilstrekkelig tiltak til å sikre at et tog som har stanset innenfor faseskilleseksjonen kan startes igjen være at Elkraftsentralen etablerer en midlertidig dødseksjon et annet sted i nettet (for eksempel på en stasjon eller en AT-seksjon) for så å spenningsette dødseksjonen toget har stanset på ettersom situasjonen forventes svært sjelden.
Bruksbetingelser skal defineres ved å angi følgende opplysninger:
- Strekninger med hastighet v ≥ 250 km/h.
- To typer utforming kan benyttes.
- Faseskille seksjon hvor totallengden til nøytral seksjonen er minst 402 m, se detaljerte krav i EN 50367:2012 vedlegg A.1.2.
- En kortere faseskille seksjon med tre isolerte seksjonsfelt vist i EN 50367:2012 vedlegg A.1.4. Hvor totallengden av nøytral seksjonen er mindre enn 142 m inkludert isolasjonsavstander og toleranser.
- To typer utforming kan benyttes.
- Strekninger med hastighet v < 250 km/h.
- Utføres som beskrevet i EN 50367:2012 vedlegg A.1. Benyttes annen løsning enn den forran beskrevne skal det demonstreres at denne løsningen er minst like pålitelig.
2.14 Systemskille seksjoner (4.2.16)
|
Ja |
|
Nei |
|
Nei |
|
Nei |
Norge har ikke systemskille seksjoner, dette kravet er derfor ikke gjeldende for norske kontaktledningsanlegg. Skulle det i fremtiden bli behov for bygging av systemskilleseksjoner i Norge må disse utformes i henhold til kravene satt i ENE TSI.
Teknisk kontrollorgan (NoBo) skal ikke vurdere samsvar her.
2.15 Bakkebasert datainnsamlingssystem for energiforbruksmåling(4.2.17)
|
Nei |
|
Nei |
|
Nei |
|
Nei |
Dette er et punkt i TSIen hvor Teknisk kontrollorgan (NoBo) ikke skal vurdere samsvar.
Prosjektene trenger ikke håndtere dette, det håndteres av Energi og Teknologi.
2.16 Beskyttelsestiltak mot elektrisk støt (4.2.18)
|
Ja |
|
Ja[4] |
|
Ja[4] |
|
Nei |
Vurdering av samsvar for beskyttelses utrustning mot elektrisk sjokk skal oppnås ved etterlevelse av EN 50122-1:2011+A1:2011 (NEK 900) avsnitt 5.2.1 (kun tilgjengelig område), avsnitt 5.3.1, avsnitt 5.3.2, Avsnitt 6.1, avsnitt 6.2 og med hensyn på AC spenningsgrenser for sikkerheten til personer ved etterlevelse av avsnitt 9.2.2.1 og avsnitt 9.2.2.2 i standarden.
Alle prosjekter skal følge både ENE TSI, Forskrift om elektriske forsyningsanlegg og Teknisk regelverk. Alle henviser til EN 50122-1 (NEK 900) for krav og utførelse.
Ved prosjektering og bygging av anlegg i henhold til Teknisk regelverk/Prosjektering og bygging/Felles elektro/Jording avsnitt 3 sikres samsvar med EN 50122-1:2011+A1:2011 avsnitt 6.1, 6.2, 9.2.2.1 og 9.2.2.2.
2.17 Vedlikeholdsregler (4.5)
|
Nei |
|
Nei |
|
Ja |
|
Nei |
Teknisk regelverk er delt opp i tre hoveddeler, krav som gjelder ved prosjektering og bygging samt utløsende krav til vedlikehold. Vedlikeholdsregelverket inneholder dermed krav til grenseverdier som skal utløse tiltak for å bringe anlegg eller systemet innenfor grensene igjen. For hvert krav tidligere i dokumentet er det angitt hvor tilhørende utløsende krav til vedlikehold finnes. Disse kravene er så underlag for generiske arbeidsrutiner som beskriver hvilken vedlikeholdsaktivitet som skal utføres og med hvilket tidsintervall. Hvert registrert objekt i Bane NORs infrastrukturdatabase har tilknyttet relevante arbeidsrutiner. Arbeidsrutinene er i utgangspunktet utarbeidet generisk for hele jernbanenettet, men kan med behov tilpasses spesielle lokale forhold. I tillegg gjelder Håndbok for vedlikehold som beskriver hele Bane NORs vedlikeholdstyring.
Alle prosjekter:
- Utarbeider vedlikeholdsplan for anleggene som bygges, fornyes eller oppgraderes og leverer denne til Teknologi og Vedlikeholdsenheten slik at utløsende krav og arbeidsrutiner kan utarbeides/oppdateres. Spesielt gjelder dette nye komponenter.
- Registrerer (alternativt oppdaterer) anlegg og komponenter i infrastrukturdatabasen.
2.18 EF-samsvarserklæring for samtrafikkomponenten kontaktledning (6.1.5)
|
Ja[5] |
|
Ja[5] |
|
Ja[5] |
|
Ja[5] |
Vurdering av samsvar med etter direktivet 2010/713/EU utført etter modul CA, dette er i samsvar med direktiv 1301/2014/EU (TSI ENE).
Dokumetet (EH-800405-000) om vudering av samsvar gjelder samtrafikkomponenten kontaktledning og er gyldig for kontaktlednings designene S20 (A/B/C) for hastigheter ≤ 200 km/h og S25 ≤ 250 km/h.
Dokumentet teknisk rapport er arkivert i Bane NORs arkivsystem for teknisk dokumentasjon (ProArc) med dokumentnummer EH-800406-000 og kan bli tilsendt ved forespørsel til Bane NOR.
2.19 Fotnoter
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Skal bare gjennomføres dersom kontaktledningen ikke har blitt kontrollert som en samtrafikk komponent (SK).
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Skal gjennomføres som en alternativ kontroll metode dersom dynamisk atferd for KL integrert i delsystemet ikke er målt (se avsnitt 6.2.4.5).
- ↑ Validering under full operasjonell drift skal bare gjennomføres dersom validering ved montasje før idriftssettelse ikke er gjennomførbart.
- ↑ 4,0 4,1 Utføres dersom utsjekk ikke utføres av annet uavhengig kontrollorgan
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 Skal bare gjennomføres dersom verifikasjon ikke allerede er utført