Omfang

Kapittelet gir utløsende krav for vedlikehold på Bane NORs kontaktledningsanlegg.

For dokumentasjon av vedlikehold kan 🔗 vedlegg 4.j og 🔗 vedlegg 4.k benyttes som hjelpemiddel.

Krav til sporbarhet er gitt i vedlegg 🔗 Sporbarhet for komponenter/systemer.

Generiske arbeidsrutiner er gitt i 🔗 vedlegg 4.m.

Krav til kompetanse er gitt i vedlegg 🔗 Kompetansekrav vedlikehold kontaktledningsanlegg.

Regelverket for prosjektering og bygging gjelder også for større 🔗 fornyelser og vedlikeholdsoppgaver så langt det passer.

Kapittelet omfatter følgende:

Sporbarhet
Belastning
Samsvarserklæring
Befaring av luftledninger
Utjevning (Jording)
Isolasjonstilstand
Feilrapportering
Kortslutning
Termografering
Rust/Råtekontroll
Impedansemåling
Vegetasjonskontroll
Beskyttelse mot høyspenning
Skilt

Krav til utførelse av vedlikehold

Sporbarhet for komponenter /systemer

I vedlegg 🔗 Sporbarhet for komponenter/systemer er det vist en oversikt over komponenter i kontaktledningsanlegget som det kreves sporbarhet for.

TRV:01211

a) Komponentene listet i vedlegg 🔗 Sporbarhet for komponenter/systemer skal merkes og registreres i henhold til 🔗 Felles bestemmelser, Generelle bestemmelser.

Jording

Krav til ledende del innenfor 🔗 sone for kontaktledning se 🔗 Felles elektro, Prosjektering og bygging, Jording og utjevning.

TRV:01251

▶ a) Utbedring av utjevningsforbindelse: Manglende/ødelagt utjevningsforbindelse skal utbedres umiddelbart.

Normal belastning

Alle typer systemer og komponenter slites og eldes raskere ved høy belastning. Samtidig fører maksimal utnyttelse av systemer og komponenter til begrenset mulighet for å håndtere kortere perioder med høy belastning ved uforutsette hendelser.

TRV:01212

a) Enkeltkomponenter eller systemer bør ved normal belastning ikke belastes mer enn 80 % av hva de er dimensjonert for.

Samsvarserklæring

TRV:01213

a) Den som utfører vedlikehold bør utstede samsvarserklæring som bekrefter at arbeidet er utført i henhold til gjeldende krav og forutsetninger. 🔗 Vedlegg 4.h kan benyttes som mal for samsvarserklæring for vedlikehold.

Godkjenning av tekniske systemer og komponenter.

TRV:01214

a) For krav til godkjenning av tekniske systemer og komponenter vises det til 🔗 Kontaktledning, Prosjektering og Bygging, Generelle tekniske krav.

Utløsende krav

Linjebefaring, FEF § 6-8

TRV:01215

▶ a) Luftledninger skal befares når de har vært utsatt for unormale påkjenninger og minst en gang i året – normalt etter hvert vinterhalvår og etter uværsperioder.

Jording

Jordforbindelser og jordledere

TRV:01216

a) Krav til jordledere og utjevningsforbindelser er gitt i 🔗 Felles elektro, Prosjektering og bygging, Jording.

TRV:01217

b) Forbindelsen fra kontaktledningsmast til skinnestreng skal ikke overskride 2 Ω.

For tremaster gjelder kravet fra øvre konsoll til skinnestreng

Kontrollmålingen av jordforbindelsen bør foretas ved spenningløs kontaktledningsanlegg. Det bør vurderes om kontrollen kan utføres fra revisjonsvogn ved måling fra jordet del på taket av revisjonsvognen til konsoll på mast (konstruksjon).

Kontroll av jordingsanlegg, FEF § 4-11

TRV:01218

a) Viktige og utsatte deler av jordingssystemet skal kontrolleres periodisk, og minst hvert tiende år. For å kontrollere jordingselektroders tilstand og deres tilhørende forbindelser skal det foretas måling av jordingselektrodenes overgangsmotstand. Se vedlegg 6.g og 6.h i 🔗 Felles elektro, Prosjektering og bygging, Jording.

TRV:01219

b) 🔗 Disneuter og annet nullpunktsvern skal kontrolleres årlig.

Feilrapportering

TRV:01220

a) Alle feil, driftsforstyrrelser i Bane NORs høyspenningsanlegg skal rapporteres i Banedata.

For registrering av feil kan vedlegg 4.l benyttes.

TRV:01221

b) Bytte av komponenter som følge av skade eller slitasje skal registreres i Banedata.

Inspeksjon etter kortslutning

Kortslutninger medfører uønskede elektriske og mekaniske belastninger og derved også økt fare for feil.

TRV:01222

a) Inspeksjon av anlegget bør utføres etter 20 registrerte kortslutninger per linjeavgang.

for rapportering av kontroll etter kortslutning kan vedlegg 4.c benyttes.

Overtemperatur i elektriske komponenter.

Gjennom termografering kan en avdekke slitasje, monteringsfeil og lignende i elektriske anlegg ved at en oppdager varmgang før feilen utvikler seg til å bli kritisk. Termografering kan være enklere og raskere å utføre enn måling av overgangsmotstand.

TRV:01223

a) Elektriske komponenter skal ikke i ha en temperatur som overskrider det de er godkjent og dimensjoner for gitt i <xr id="tab:tabno 1" />.

Kontroll av temperatur i bør gjøres ved hjelp av termografering, se vedlegg 🔗 Termografering av kontaktledningsanlegg.
Termografering bør utføres regelmessig og etter større arbeider og vedlikehold.
Termografering skal utføres av en sertifisert termografør med faglig relevant utdanning/erfaring.
Anlegget bør belastes med minimum 50 % av nominell belastning i 30 minutter før termografering starter. Dersom det ikke blir benyttet nominell strøm under testen skal den objekttemperatur som komponenten vil kunne anta når den blir belastet med kontinuerlig nominell strøm beregnes.
Termografering skal dokumenteres med en rapport i henhold til [NS 3424] med bilder som viser kritiske punkter og anbefalte tiltak.
Dersom termografør ikke anbefaler annet bør krav til tiltak på bakgrunn av overtemperaturer gitt i <xr id="tab:tabno 2" /> følges.

{{{1}}}


Komponent	Maksimal tillatt temperatur
Forsølvede kopperkontakter i luft	105 °C
Kopperkontakter for øvrig	75 °C
Tilkoplingspunkter for effektbrytere, skillebrytere, strømtransformatorer, gjennomføringer og lignende.	90 °C
Al- og Cu-skjøter og loopklemmer skal ikke ha høyere temperatur enn lederen for øvrig, normalt litt lavere på grunn av økt kjøleflate.	80 °C

</figtable>


Avvikskategori	Overtemperatur	Krav til utbedring
A	>50 °C	Utbedres umiddelbart
B	20—50 °C	Utbedres innen 1 måned etter at Infrastruktureier har mottatt termograferingsrapporten
C	0—20 °C	Utbedres innen 3 måneder etter at Infrastruktureier har mottatt termograferingsrapporten
D	-20—0 °C	Ikke feil (maksimaltemperatur ikke overskredet, men liten margin), men holdes under oppsikt
E	<-20 °C	Ikke feil

</figtable>

Rust

Stålkonstruksjoner som benyttes i kontaktledningsanleggene kontrolleres og klassifiseres i henhold til standard ISO 8501-1:2007 og rustgrader angis med bokstavene A-D i henhold til standardens paragraf 2

Standarden beskriver ulike rustgrader på følgende måte (se også standardens fargebilder detaljert i den trykte standardens paragraf 5):

A: Ståloverflaten er stort sett dekket med fastsittende valsehud, med lite, om noen, rust.
B: Ståloverflate som har begynt å ruste og hvorfra valsehuden har begynt å flake av.
C: Ståloverflate hvor valsehuden har rustet bort eller hvorfra den kan skrapes vekk, men med lett synlig groptæring .
D: Ståloverflate hvor valsehuden har rustet bort og hvor generell synlig groptæring forekommer i stor utstrekning.

TRV:01224

a) Utendørs rustgrad B: Viktige bærende konstruksjoner bør ikke forringes ut over rustgrad B eller ha tynnere sinkbelegg enn 50 μm.

Utførelse: For å redusere rustangrepet og forlenge konstruksjonens levetid bør konstruksjonen vedlikeholdsmales.
Utførelse: Før vedlikeholdsmaling skal konstruksjonen forbehandles med skraping eller stålbørsting for hånd etter metode B, C eller D St 2 eller ved hjelp av sandblåsing etter metode B, C eller D Sa 2 1/2.

TRV:01225

b) Utendørs rustgrad C: Viktige bærende stålkonstruksjoner som har oppnådd rustgrad C skal byttes dersom det er fare for skader som kan føre til reduksjon i sikkerhet generelt eller tilgjengelighet for togframføring.

TRV:01226

c) Utendørs utover rustgrad C: Andre konstruksjoner og komponenter av stål bør ikke forringes utover rustgrad C.

TRV:01227

d) Innendørs rustgrad B: Innendørs bør ikke komponenter og konstruksjoner av stål ha rustgrad B eller dårligere.

Utførelse: Dersom det oppdages rust innendørs bør årsaken til rustangrepet kartlegges og rettes.

Se vedlegg 🔗 Vurdering av rust for vurdering av rustangrep, måling av sinkbelegg og vedlikeholdsmaling.

For rapportering av rustvurderingen kan vedlegg 🔗 Rapportskjema for rustvurdering benyttes.

Råte

TRV:01228

▶ a) Viktige bærende trekonstruksjoner som har mer enn 20 % råte i konstruksjonens tverrsnitt skal byttes dersom det er fare for skader som kan føre til reduksjon i sikkerhet generelt eller tilgjengelighet for togframføring.

Tremaster skal kontrolleres med en metode som tilfører masten minimal skade. PURL 1 (Purl: Ultrasonic Rot Locator) kan benyttes til råtekontroll av tremaster.
Det skal vurderes om det må utføres råtekontroll i forbindelse med hull etter hakkespett eller andre påførte skader.

TRV:01229

b) Andre bærende trekonstruksjoner bør ikke ha mer enn 20 % råte i konstruksjonens tverrsnitt.

Impedansemåling

Impedanseverdien for strømkretsen vil være dimensjonerende for korrekt innstilling av vern og dermed også sikker utkopling ved feil.

TRV:01230

a) Impedansemåling av hele strømkretsen (kontaktledningsanlegg pluss returkrets) skal utføres ved:

Endring av skinnetverrsnitt
Endring av isolasjon mellom skinner og 🔗 sviller
Endring av svilletype
Endring av returkrets
Endring av jordingssystem
Endring av tverrsnitt i primærkrets

Ved måling av impedanseverdier skal den aktuelle strekningen deles inn på en slik måte at måleresultatene kan benyttes ved vurdering av vern og selektivitetsinnstilling.
Måling av kontaktledningsimpedans bør utføres i henhold til vedlegg 4.n og rapporteres ved hjelp av skjema i vedlegg 4.g.

TRV:01231

b) Dersom impedanseverdien endrer seg vesentlig som følge av ovenstående eller andre forhold skal enhet for innstilling av vern varsles slik at vurdering av endret vern-innstilling kan gjøres.

Vegetasjonskontroll

TRV:01232

a) Vegetasjonskontroll skal utføres i henhold til § 6-4 [FEF]. Se også 🔗 Underbygning, Vedlikehold, Vegetasjonskontroll i sideterreng

Vern, kontroll og hjelpesystemer, FEF § 4-10

Installasjoner skal ha nødvendige hjelpesystemer og utstyr for overvåking, kontroll, regulering og beskyttelse, slik at drift, gjenoppretting av funksjon og vedlikehold kan gjennomføres på en effektiv og sikker måte.

TRV:01233

▶ a) I henhold til § 4-10 [FEF] skal vern og kontrollutrustning innstilles og funksjonstestes rutinemessig.

TRV:01234

▶ b) I henhold til § 4-3 [FEF] skal kortslutning kobles ut hurtig og automatisk.

Med nødvendig utstrekning menes regelmessig og etter for eksempel utførte utvidelser av høyspenningsanlegget samt etter vedlikehold og revisjoner av overvåknings- og varslingsutstyret. Anbefaler at kontroll utføres hver 3. måned. Dersom en i løpet av en slik periode har hatt feil eller hendelser som har ført til utkopling og vern og kontrollutrustning har fungert, regnes dette som kontroll god nok.

Beskyttelse mot høyspenning

Avstand til spenningssatt del

TRV:01235

▶ a) Avstand til spenningssatt del skal være i henhold til 🔗 Kontaktledning, Prosjektering og Bygging, Elektrisk utforming, Beskyttelse mot direkte berøring av spenningsførende deler.

Klatrevern

TRV:01236

▶ a) 🔗 Klatrevern skal være hele og funksjonsdyktige og være påsatt advarselsskilt for høyspenning. For bestemmelser om skilt se 🔗 Skilt.

TRV:01237

▶ b) Ved endrede forutsetninger skal det vurderes om det er behov for oppsetting av nye klatrevern. Eksempelvis ved boligområder, skoler og lignende. Se også 🔗 Kontaktledning, Prosjektering og Bygging, Elektrisk utforming, Beskyttelse mot direkte berøring av spenningsførende deler.

Beskyttelsesskjerm

TRV:01238

▶ a) 🔗 Beskyttelsesskjermer skal være hele og funksjonsdyktige og være påsatt advarselsskilt for høyspenning.

TRV:01239

▶ b) Ved endrede forutsetninger skal det vurderes om det er behov for oppsetting av nye beskyttelsesskjermer. Se også 🔗 Kontaktledning, Prosjektering og Bygging, Elektrisk utforming, Beskyttelse mot direkte berøring av spenningsførende deler.

Beskyttelsesgjerde

TRV:01240

▶ a) Gjerder skal være hele og funksjonsdyktige og være påsatt advarselsskilt for høyspenning.

TRV:01241

▶ b) Ved endrede forutsetninger skal det vurderes om det er behov for oppsetting av nye gjerder. Se også 🔗 Kontaktledning, Prosjektering og Bygging, Elektrisk utforming, Beskyttelse mot direkte berøring av spenningsførende deler.

Overspenningsvern

Ventilavleder

Ventilavlederen skal ved feil være anleggets svakeste punkt slik at overspenninger ledes til jord og isolasjonen og komponenter ikke skades.

TRV:01242

a) Defekte ventilavledere skal byttes.

TRV:01243

b) Ventilavlederen bør ikke være utsatt for flere gjennomslag enn leverandøren anbefaler. Der hvor det ikke er installert telleverk bør det gjøres en stedlig vurdering.

TRV:01244

c) Ventilavlederen skal være tilknyttet jordingselektrode med en hel og feilfri kobling.

TRV:01245

d) Ventilavlederens alder bør ikke overskride leverandørens anbefalinger.

Gnistgap

TRV:01246

a) 🔗 Gnistgap bør ikke være deformert.

Skilt

TRV:01247

a) Advarsels- og nummerskilt skal være hele, lesbare og satt opp i henhold til § 2-12 og § 8-5 [FEF].

TRV:01248

b) Øvrige skilt for kontaktledningsanlegget skal være hele og lesbare. Se også 🔗 Skilt.

TRV:01249

c) Skilt som ikke vedkommer ledningsanlegget skal ikke festes i kontaktledningsmaster.

Det skal plasseres skilt på følgene steder:

På alle plattformer, ved lastespor og ved alle ramper.
På tak eller vegg som er nær høyspenningsledning eller andre spenningsførende deler.
På samtlige dører/porter inn til høyspenningsanlegg.
På skjermer i kontaktledningsmaster som står nær beferdet steder.
På transformatormaster.
På alle konstruksjoner hvor det er lett å klatre opp i farlig nærhet av spenningsførende deler.
På den siste form for avsperring foran høyspenningsførende deler, så som gitter, bom osv.
På beskyttelsesgjerder på overgangsbroer. Skiltene skal plasseres på hver ende av beskyttelsesgjerdet, vendt mot veibanen. På lange broer plasseres flere skilt, det skal være maks. 15 meter mellom hvert skilt.
På alle beskyttelsesgjerder som er satt opp på grunn av høyspente ledninger eller konstruksjoner.