Banestrømforsyning/Vedlikehold/Energiforsyning

Omfang

Dette kapitlet stiller overordnede krav til energiforsyningen 16 2/3 Hz for togframføring og dens delfunksjoner.

Anlegg som har innvirkning på energiforsyningen er gitt i <xr id="tab:objektmatrise" />.

<figtable id="tab:objektmatrise">

Anlegg som har innvirkning på energiforsyningen

</figtable >

Generelle tekniske krav til energiforsyningen

Energiforsyningens kvalitet

Tilfredsstillende kvalitet på den elektriske energiforsyningen er viktig for at togframføringen skal kunne skje i henhold til ruteplanen.

TRV:04202

a) Den elektriske energiforsyningens kvalitet med tanke på spenning på togs strømavtaker, redundans, reserver/marginer og tilgjengelighet skal være i henhold til Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem.

1. Før det utføres endringer som kan føre til at kravene ikke oppfylles, skal det gjøres vurderinger av hvordan energiforsyningens kvalitet påvirkes. Slike endringer kan være:
   1. Endringer i infrastrukturen (seksjonering av kontaktledningen, installert ytelse i matestasjoner og så videre)
   2. Endringer i trafikken (endret ruteplan, økte togvekter, annen trekkraft og så videre)

Kraftsystemets tilstand

Kraftsystemet består av alle banestrømforsyningens komponenter og anlegg samt overføringsnett (kontaktledninger, mateledninger, fjernledninger, AT-ledninger og så videre). Samspillet mellom produksjon, overføring og last er av stor betydning for hvordan en kan betegne tilstanden til kraftsystemet. Overliggende trefasenett kan også ha en betydning for dette. Med last menes her i hovedsak tog, og med produksjon menes matestasjoner. Endringer i lasten kan være endret lastvekt, endret frekvens/togtetthet, endret effektuttak (rullende materiell med endret ytelse) eller endret lastkarakteristikk.

TRV:04203

a) Endring av installert ytelse, kortslutningsytelse, vinkelkarakteristikk, spenningskarakteristikk eller utskifting av komponenter, bør ikke forringe kraftsystemet.

1. Slike endringer kan være endret:
   1. Installert ytelse i matestasjoner
   2. Type aggregater/teknologi i matestasjoner
   3. Kortslutningsytelse
   4. Overføringsimpedans
   5. Spenningskarakteristikk
   6. Trafikk (ruteplan og rullende materiell/trekkraft)
   7. Enkeltkomponenter og –systemer
   8. Samkjøring eller seksjonering av kontaktledning, fjernledninger etc.
2. Med forringelse av kraftsystemet menes:
   1. Uønsket effektflyt i kraftsystemet, både aktiv og reaktiv.
   2. Unødvendige tap i overføringsnett og matestasjoner.
   3. Unødvendig lav virkningsgrad.
   4. Kortslutningsstrøm som overstiger den ytelsen som kontaktledningsanleggets komponenter er dimensjonert for.
   5. Redusert kortslutningsstrøm som vanskeliggjør vernutkobling.
   6. Redusert kvalitet på energiforsyningen, se avsnitt om energiforsyningens kvalitet.
   7. Overskridelse av kravene til EMC, se Felles bestemmelser/Generelle bestemmelser.
   8. Ustabilitet eller lav demping (pendlinger og resonanser ved alle frekvenser)
   9. Overspenninger (skal ihht. [EN50388] ikke overstige 30 kV)
3. Vurdering av ovennevnte punkter bør gjøres før endringene gjennomføres på bakgrunn av beregninger eller simuleringer for å finne en samlet optimal løsning.
   1. Vurdering av kompatibiliteten mellom rullende materiell og infrastruktur skal utføres ved mindre endringer.
   2. Kompatibilitetsstudie som beskrevet i [EN50388] (clause 10.3) skal gjennomføres ved større endringer.
   3. Kompatibilitetsstudie ved innføring av nytt rullende materiell skal for øvrig også gjøres i henhold til Jernbanekjøretøyforskriftens vedlegg punkt 8.4.2.1.4 og Rolling stock/Supplementary information and regulations#System energy disturbances.

TRV:04204

b) Fallende spenningsstatikk: Tomgangsspenningen for matestasjoner med egen spenningsregulering skal være 16,5 kV og spenningskarakteristikken (statikk) bør være -8 % (fallende) ved nominell reaktiv belastningsstrøm og alle aggregater i drift.

1. Utførelse: Ved utfall av ett aggregat bør spenningen falle til det dobbelte.
2. Unntak: For stasjoner i Oslo-området (Asker, Holmlia, Alnabru, Lillestrøm, Jessheim, Smørbekk og Nordagutu, samt Rudshøgda og Otta) gjelder egne anbefalinger basert på kraftsystemstudier.

TRV:04205

c) Bane NORs kraftsystem bør ikke forringe matende trefasenett utover de krav som er satt til grensesnittet mellom Bane NOR og øvrige everk.

1. Omformeraggregatenes motor bør driftes nøytralt magnetisert (0 MVAr) og ikke overmagnetisert for å redusere forsterkningen av lavfrekvente pendlinger.

Energimåling og -avregning

Energiavregning

Totalt forbruk av 16 2/3 Hz energi finnes ved måling av levert energi på trefasesiden til omformerstasjoner og levert energi fra kraftstasjoner. Fordeling av energikostnadene for de enkelte forbrukerne gjøres etter egne regler på bakgrunn av målinger, beregninger og stipuleringer.

For mer detaljerte opplysninger om energiavregning vises det til Bane NORs standardvilkår for avregning av 16 2/3 Hz energi.

Energimåling

For å sikre en riktig fordeling av energikostnadene er det viktig at utstyret som brukes i energimålingen har tilfredsstillende nøyaktighet. Bane NORs forbruk av energi med frekvens 50 Hz måles med elektrisitetsmålere som eies, vedlikeholdes og eventuelt kalibreres av netteier.

Elektrisitetsmålere i lavspennings distribusjonsnett som benyttes som grunnlag for beregning av økonomisk oppgjør omfattes av Forskrift om krav til elektrisitetsmålere når det gjelder både utløsende krav til vedlikehold (nøyaktighet), utførelse av tilstandskontroll og dokumentasjon.

TRV:04206

a) Målenøyaktighet: Elektrisitetsmålere som ikke omfattes av Forskrift om krav til elektrisitetsmålere skal opprettholde oppgitt nøyaktighet for måleren, alternativt i maksimalt i størrelsesorden 3 % dersom ikke noe er oppgitt.

1. Utførelse: Ved overskridelse av dette bør de enkelte komponenter kalibreres på ny eller skiftes ut.

TRV:04207

b) Kontrollordning høyspenningsmålere: For elektrisitetsmålere i høyspenningsanlegg som benyttes som grunnlag for beregning av økonomisk oppgjør eller beregning av tariffer skal det finnes en tilsvarende kontrollordning som for målere omfattet av Forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

TRV:04208

c) Energiuttak: Dersom uttak av energi fra kontaktledningen eller anlegg i tilknytning til kontaktledningen eller matestasjonsanlegg er over 15 000 kWh per forbrukspunkt per kalenderår, skal energiforbruket iht. Bane NORs standardvilkår for avregning av 16 2/3 Hz energi måles ved bruk av elektrisitetsmåler.

1. Utførelse: Se Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Krav til elektrisitetsmålere.

Reléplaner

En reléplan beskriver hvordan vern i kraftsystemet er stilt inn. Distansevernet brukes normalt som hovedvern, mens overstrømsvernet brukes som reserververn på utgående linjeavganger. Endringer i kontaktledningsanlegg, mateutrustning, koblings- eller belastningssituasjon kan påvirke vernenes dekningsområde eller selektivitet.

TRV:04209

a) Det skal til enhver tid finnes oppdatert reléplan for hver matestasjon og koblingshus.

1. Releplaner skal utføres i henhold til Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Vern#Vernplanlegging

TRV:04210

▶ b) Ved endringer i en vernet enhet skal berørte reléplaner oppdateres dersom endringen er av en slik art at den påvirker dekningsområde eller selektivitet.

1. Vernene skal stilles om etter revidert reléplan.

Vedlegg

Vedlegg a: Fjernet

Vedlegg b: Fjernet