Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Teknisk regelverk utgitt 8. oktober 2024
(Endret tilbake. Må konferere med A. Vik)
(Presisering av ordlyd og setningsforbedring.)
 
(190 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
__NUMBEREDHEADINGS__
 


= Hensikt og omfang =
= Hensikt og omfang =
Kapittelet fastlegger krav til prosjektering av laster på vannsikringsløsninger og tekniske installasjoner. Med tekniske installasjoner menes det som er listet i avsnitt [[Tunneler/Prosjektering_og_bygging/Laster#Tekniske_installasjoner.2C_vindlast_p.C3.A5_frittst.C3.A5ende_utstyr|Tekniske installasjoner og vindlast på frittstående utstyr]] i dette kapitlet.


= Konstruksjoner for vann- og frostsikring =
For prosjektering av [[definisjon:Bærende_konstruksjon|bærende konstruksjoner]] som skredoverbygg (snø og ras), tunnelportaler og løsmassetunneler, gjelder regelverket for [[Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging|Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging]].
== Generelt ==
Generelt er laster, grensetilstander, symboler m.v. definert i [http://www.standard.no/no/Sok-og-kjop/produktkatalogen/Produktpresentasjon/?ProductId=324900 NS-EN 1990 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner] og [http://www.standard.no/no/Sok-og-kjop/produktkatalogen/Produktpresentasjon/?ProductID=324902 NS-EN 1991 Laster på konstruksjoner]
 
Lastkoeffisienter er gitt i [[Underbygning/Prosjektering og bygging/Tunneler#Dimensjonerende lastvirkning|dimensjonerende lastvirkning]].


Normalt opptrer følgende laster:
For prosjektering av stabilitetssikring av tunneler, se [[Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving_og_stabilitetssikring#Stabilitetssikring|Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Stabilitetssikring]].


* Egenlast
= Laster på vannsikringsløsninger=
* Nyttelast
== Generelt ==
* Laster fra produksjon, transport og montasje
Som hovedprinsipp skal det velges en vannsikringsløsning som installeres i kontakt med bergsikringen slik at den bidrar til stabilitessikring av bergmassen. Slike løsninger gir god oversikt over tilstanden på primærkonstruksjonen og global stabilitet, og oppsprekking vil kunne oppdages fra trafikkrommet. Installert har slike løsninger få mekaniske komponenter som kan feile, og gir med det god kontroll på både sikkerhet og korrektivt vedlikehold. For oversikt over aktuelle vannsikringsløsninger, se [[TRV:00148]].
 
a) Konstruksjonene skal tilfredsstille de statiske og dynamiske dimensjoneringsforutsetningene.
 
b) Det skal velges konstruksjoner og forbindelser som er godt egnet for vekslende lastvirkning/vibrasjoner. Dette omfatter beregninger som viser at alle krav gitt i de aktuelle konstruksjonsstandarder og spesielle krav gitt i disse dimensjoneringsreglene er oppfylt.
 
c) Gitte funksjonskrav skal dokumenteres. Dokumentert langtidserfaring kan erstatte teoretisk dokumentasjon.
 
d) For forhold som ikke automatisk er dekket av Norsk Standard eller hvor bruksfunksjonen er vesentlig endret i forhold til Norsk Standard, skal det kreves en spesiell vurdering.
 
For egenlast og laster fra produksjon, transport og montasje henvises til [http://www.standard.no/no/Sok-og-kjop/produktkatalogen/Produktpresentasjon/?ProductId=324900 NS-EN 1990] og [http://www.standard.no/no/Sok-og-kjop/produktkatalogen/Produktpresentasjon/?ProductID=324902 NS-EN 1991-1]. I [[Underbygning/Prosjektering og bygging/Tunneler#Dimensjonerende lastvirkning|dimensjonerende lastvirkning]] og [[Underbygning/Prosjektering og bygging/Tunneler#Nyttelast|nyttelast]] er angitt ekvivalente laster for nyttelast. De ekvivalente lastene erstatter tilsvarende laster i [http://www.standard.no/no/Sok-og-kjop/produktkatalogen/Produktpresentasjon/?ProductId=324900 NS-EN 1990] og [http://www.standard.no/no/Sok-og-kjop/produktkatalogen/Produktpresentasjon/?ProductId=245289 NS-EN 3491]. Lastene skal bl.a. benyttes til dimensjonering av [[Underbygning/Prosjektering og bygging/Tunneler#Vann- og frostsikring ved avskjerming|vann- og frostsikring ved avskjerming]].
 
e) Beregning av temperaturpåvirkninger, svinn, kryp m.v. skal utføres i henhold til de gitte konstruksjonsstandarder.
 
f) Ulykkesituasjonen skal vurderes som beskrevet i [[Underbygning/Prosjektering og bygging/Tunneler#Ulykke|ulykke]].
 
g) I hvert enkelt tilfelle skal det vurderes om det opptrer andre laster eller om det skal benyttes høyere verdi for angitte laster.
 
== Dimensjonerende lastvirkning ==
Usikkerheter i laster og kombinasjoner uttrykkes ved at lastene multipliseres med lastkoeffisientene i <xr id="tab:Lastkoeffisienter" />. Hvilken lastkombinasjon som skal benyttes er angitt under den enkelte grensetilstand.
 
<figtable id="tab:Lastkoeffisienter">
{| class="wikitable" style="text-align:center"
|+ <caption>Lastkoeffisienter</caption>
|-
! Kombinasjon !! Permanente laster !! Variable laster
|-
| a || 1,2 || 1,6
|-
| b || 1,0 || 1,0
|}
</figtable>
 
Reduksjonen av lastfaktorer ved kombinasjon av flere variable laster som gitt i [http://www.standard.no/no/Sok-og-kjop/produktkatalogen/Produktpresentasjon/?ProductID=269683 NS 3490], tabell 5, skal ikke benyttes.
 
'''Bruddgrensetilstanden'''
 
a) For dimensjonering i bruddgrensetilstanden skal kombinasjon a i <xr id="tab:Lastkoeffisienter" /> benyttes.
 
'''Utmattingsgrensetilstanden'''
 
b) For dimensjonering i utmattingsgrensetilstanden skal lastkoeffisienter iht. kombinasjon b i <xr id="tab:Lastkoeffisienter" /> benyttes. Karakteristiske trykk- og suglaster er gitt i <xr id="tab:Karakteristiske trykk- og suglaster" />.
 
c) For enkeltsporet tunnel skal konstruksjonen dimensjoneres for det antall lastvekslinger som er gitt i <xr id="tab:Lastvekslinger for enkeltsporet tunnel" />.
 
d) For dobbeltsporet tunnel skal konstruksjonen dimensjoneres uavhengig av togtetthet for 1<sup>.</sup>10<sup>7</sup> lastvekslinger. Vekslingstallet er en ekvivalent togtetthet, hvor det er tatt hensyn til at togmøter har vesentlig betydning.
 
<figtable id="tab:Lastvekslinger for enkeltsporet tunnel">
{| class="wikitable" style="text-align:center"
|+ <caption>Lastvekslinger for enkeltsporet tunnel</caption>
|-
! <nowiki>Togtetthet (antall tog pr. døgn)</nowiki> !! Antall lastvekslinger
|-
| inntil 50 || 2•10<sup>6</sup>
|-
| 50-150 || 5•10<sup>6</sup>
|-
| over 150 || 1•10<sup>7</sup>
|}
</figtable>
 
I spesielle tilfeller kan det kreves at utmattingskapasiteten for detaljer også dokumenteres ved forsøk.
 
'''Ulykkesgrensetilstanden'''


a) For dimensjonering i ulykkesgrensetilstanden skal kombinasjon b i <xr id="tab:Lastkoeffisienter" /> benyttes.
[[TRV:00069|'''''TRV:00069''''']]<br /><br />{{:TRV:00069}}


'''Bruksgrensetilstanden'''
[[TRV:00070|'''''TRV:00070''''']]<br /><br />{{:TRV:00070}}


b) For dimensjonering i bruksgrensetilstanden skal kombinasjon b i <xr id="tab:Lastkoeffisienter" /> benyttes.
[[TRV:00072|'''''TRV:00072''''']]<br /><br />{{:TRV:00072}}


==Nyttelast==
[[TRV:00073|'''''TRV:00073''''']]<br /><br />{{:TRV:00073}}


'''Trykk- og suglaster fra togtrafikk'''
== Dimensjonerende lastvirkninger ==
For de ulike grensetilstander henvises det til NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA2016.


Trykk og sug fra trafikk er en variabel last.
For utmattingsgrensetilstand gjelder følgende i tillegg:


a) Konstruksjonen skal dimensjoneres for trykk-/suglast som virker over hele tverrsnittet.
[[TRV:00074|'''''TRV:00074''''']]<br /><br />{{:TRV:00074}}


Karakteristiske trykk-/suglaster er gitt i tabell <xr id="tab:Karakteristiske trykk- og suglaster" />.
[[TRV:00096|'''''TRV:00096''''']]<br /><br />{{:TRV:00096}}


<figtable id="tab:Karakteristiske trykk- og suglaster">
== Permanente laster ==
{| class="wikitable"
For dimensjonering av permanente laster henvises det til NS-EN 1990-2002+A1-2005+NA-2016 1.5.3.3 og 4.1.1 og NS-EN 1991-1-1:2002+NA:2008 pkt.5.
|+ <caption>Karakteristiske trykk- og suglaster</caption>
==Variable laster==
|-
[[TRV:00075|'''''TRV:00075''''']]<br /><br />{{:TRV:00075}}
! Last fra togtrafikk !! Enkeltsporet tunnel (kN/m<sup>2</sup>) !! Dobbeltsporet tunnel (kN/m<sup>2</sup>)
|-
| V ≤ 200 km/h || <center>±3</center> || <center>±4</center>
|-
| 200 < V ≤ 250 km/h || <center>±4</center> || <center>±5</center>
|}
</figtable>


Forutsetninger:
[[TRV:00077|'''''TRV:00077''''']]<br /><br />{{:TRV:00077}}
* Enkeltsporet tunnel med tverrsnitt 50-60 m<sup>2</sup>
* Dobbeltsporet tunnel med tverrsnitt 90-100 m<sup>2</sup>
* Ballastspor
* Helisolert såle
* Ingen trykkavlastning


b) Størrelsene av trykk- og suglaster skal vurderes spesielt ved:
[[TRV:00080|'''''TRV:00080''''']]<br /><br />{{:TRV:00080}}
* Fastspor
* Avvik fra forutsatt tunneltverrsnitt
* Avvik fra forutsatt hastighet
* Traktformede portalsoner og/eller sjakter


'''Generell nyttelast'''
[[TRV:00081|'''''TRV:00081''''']]<br /><br />{{:TRV:00081}}


a) Generell nyttelast skal sikre en økt kapasitet i konstruksjonen for å ivareta forhold som islast, fallast og spesielle forhold knyttet til trykk-/suglaster fra trafikk.
[[TRV:00082|'''''TRV:00082''''']]<br /><br />{{:TRV:00082}}


b) Generell nyttelast defineres som variabel last. Størrelsen settes til q<sub>g</sub> = 3,0 kN/m<sup>2</sup>
[[TRV:00083|'''''TRV:00083''''']]<br /><br />{{:TRV:00083}}


c) Lasten skal regnes som en jevnt fordelt last virkende på horisontal- og/eller vertikal­projeksjonen av konstruksjonen.
[[TRV:00084|'''''TRV:00084''''']]<br /><br />{{:TRV:00084}}


d) Lasten skal påføres symmetrisk og kun på den ene halvdelen av tverrsnittet.
[[TRV:00085|'''''TRV:00085''''']]<br /><br />{{:TRV:00085}}


'''Innhengt last'''
[[TRV:00086|'''''TRV:00086''''']]<br /><br />{{:TRV:00086}}


Innhengte laster er laster fra kontaktledning, skilt og annet utstyr som henges opp i konstruksjonene. Innhengt last defineres som variabel last.
== Deformasjonslaster ==
For krav til deformasjonslaster, se NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016, pkt. 4.1.1.
== Ulykkeslaster ==
[[TRV:00087|'''''TRV:00087''''']]<br /><br />{{:TRV:00087}}
[[TRV:00088|'''''TRV:00088''''']]<br /><br />{{:TRV:00088}}


Laster fra ventilatorer blir normalt ført til berg.
== Seismisk påvirkning ==
 
For vurdering av seismisk påvirkning, se {{Statens vegvesen N-V521 Geologi og bergsikring i tunnel (februar 2023)}}, avsnitt 2.6 Seismisk påvirkning.
d) I tillegg til egenlast skal det tas hensyn til vindlast som følger av vindtrykk på utstyret.
 
e) Vindlasten skal beregnes iht. [[Underbygning/Prosjektering og bygging/Tunneler#Tekniske installasjoner, vindlast på frittstående utstyr|tekniske installasjoner, vindlast på frittstående utstyr]].
 
== Ulykke ==
a) Det skal foretas en helhetsvurdering av konsekvenser og konstruksjonens virkemåte i ulykkessituasjonen. Her inngår også en vurdering av konsekvenser når deler av konstruksjonen fjernes (brutt sammen).
 
b) Konstruksjonen skal være utformet på en slik måte at skadeomfanget er begrenset til ulykkesstedet.
 
c) I tilfeller der tunneler kan føre til sammenbrudd av viktige nærliggende sturkturer, skal tunnelens ferdige overflate motstå temperaturen i en brann i en gitt periode som tillater evakuering av de truede tunnelområder og nærliggende strukturer. Denne tidsperioden skal avklares i beredskapsplanen. Den angitte kurven for temperatur/tid (EUREKA-kurven) for evaluering av motstand av tunnelen, er vist i figuren nedenfor. Denne skal bare benyttes til betongkonstruksjoner.
 
<figure id="fig:Temperatur-tid kurve (EUREKA-kurve)">
[[Bilde:JD520 12 fig005.png|thumb|center|700px|<caption>Temperatur-tid kurve (EUREKA-kurve)</caption>]]
</figure>
 
=== Ekstrem blokklast ===
Hvis vann- og frostsikringskonstruksjonen umuliggjør inspeksjon av det bærende hovedsystemet, skal konstruksjonen dimensjoneres for lasten av en ekstrem blokk. Lasten forutsettes vertikal med størrelse 60 kN.


= Tekniske installasjoner, vindlast på frittstående utstyr =
= Tekniske installasjoner, vindlast på frittstående utstyr =
== Generelt ==
[[TRV:00089|'''''TRV:00089''''']]<br /><br />{{:TRV:00089}}
a) Alt utstyr som monteres i tunneler skal dimensjoneres for egenlast og nyttelast fra de vindlaster som oppstår ved passering av tog.
 
 
[[TRV:00091|'''''TRV:00091''''']]<br /><br />{{:TRV:00091}}
b) I hvert enkelt tilfelle skal det vurderes om det opptrer andre nyttelaster.
 
[[TRV:00093|'''''TRV:00093''''']]<br /><br />{{:TRV:00093}}
c) Vindlastene skal beregnes ut fra opptredende lufthastigheter. Det må tas hensyn til lufthastigheten i tunnelens lengderetning og i tverretningen.
 
Følgende konstruksjoner i tunneler er utsatt for vindlaster:
 
* Kontaktledning og kontaktledningsoppheng
* Signallys
* Skilt
* Lysarmatur
* Andre konstruksjoner
 
Vindlaster er en variabel last.
 
d) Dimensjonerende statisk vindlast på konstruksjoner skal beregnes etter NS 3491 "Prosjektering av konstruksjoner. Dimensjonerende laster".
 
e) Kraft på konstruksjonselementet skal beregnes etter følgende formel: F <nowiki>=</nowiki> μ • q • A(N)
 
μ er en formfaktor
 
{|
|-
| kontaktledning: || μ <nowiki>=</nowiki> 1,2
|-
| kontaktledningsoppheng: || μ <nowiki>=</nowiki> 0,9
|-
| skilt/signallys: || μ <nowiki>=</nowiki> 1,15
|-
| skiltstang: || μ <nowiki>=</nowiki> 1,2
|}
 
q er hastighetstrykket: q <nowiki>=</nowiki> 0,5 • ρ • U<sup>2</sup><sub>dim</sub>
 
*ρ <nowiki>=</nowiki> 1,25 kg/m<sup>3</sup>
 
A er arealet av konstruksjonen
 
== Lufthastighet i tunnelens lengderetning ==
Lufthastighet i lengderetningen U<sub>dim</sub> finnes i <xr id="fig:Maksimal lufthastighet i enkelt- og dobbeltsporet tunnel" />. Blokkeringsgraden, β, er gitt som arealforholdet mellom tog og tunnel:
 
β er arealforholdet A<sub>tog</sub>/A<sub>tun</sub>  
 
For dobbeltsporet tunnel er blokkeringsgraden gitt som:
 
β = (A<sub>tog1 </sub>+ A<sub>tog2</sub>)/A<sub>tun</sub>
 
Vindhastigheten skifter retning for hver togpassering.
 
<xr id="fig:Maksimal lufthastighet i enkelt- og dobbeltsporet tunnel" /> gjelder når de tekniske installasjoner ikke står nærmere enn 0,5 m fra minste tverrsnitt, jf. kapittel 5. For utstyr montert nærmere enn 0,5 m fra minste tverrsnitt øker vindhastigheten i togretningen lineært opp til toghastigheten.
 
Vindhastigheten mot togretningen skal ikke økes.
 
Antall lastvekslinger tas ut fra <xr id="tab:Lastvekslinger for vindlast på tekniske installasjoner" />. Tabellen gjelder både for enkelt- og dobbeltsporet tunnel.
 
<figtable id="tab:Lastvekslinger for vindlast på tekniske installasjoner">
{| class="wikitable" style="text-align:center"
|+ <caption>Lastvekslinger for vindlast på tekniske installasjoner</caption>
|-
! Togtetthet. Antall tog pr. døgn. !! Antall lastvekslinger
|-
| Inntil 50 || 2 . 10<sup>6</sup>
|-
| 50 – 150 || 5 . 10<sup>6</sup>
|-
| Over 150 || 1 . 10<sup>7</sup>
|}
</figtable>
 
<figure id="fig:Maksimal lufthastighet i enkelt- og dobbeltsporet tunnel">
[[Bilde:JD520 12 fig003.png|thumb|center|700px|<caption>Maksimal lufthastighet i enkelt- og dobbeltsporet tunnel</caption>]]
</figure>
 
== Lufthastighet i tunnelens tverretning ==
a) Lufthastigheten i tverretning skal settes lik 30&nbsp;% av toghastigheten. Dette gjelder uavhengig av avstanden mellom tog og tekniske installasjoner.


b) Vindlasten skal regnes virkende over en lengde på 10 m i hver ende av toget, som trykk ut fra toget ved front og sug inn mot toget ved togets ende.
[[TRV:08539|'''''TRV:08539''''']]<br /><br />{{:TRV:08539}}


Antall lastvekslinger tas ut fra <xr id="tab:Lastvekslinger for vindlast på tekniske installasjoner" />.
[[TRV:00094|'''''TRV:00094''''']]<br /><br />{{:TRV:00094}}
[[TRV:00095|'''''TRV:00095''''']]<br /><br />{{:TRV:00095}}

Siste sideversjon per 20. mar. 2025 kl. 11:57


Hensikt og omfang

Kapittelet fastlegger krav til prosjektering av laster på vannsikringsløsninger og tekniske installasjoner. Med tekniske installasjoner menes det som er listet i avsnitt Tekniske installasjoner og vindlast på frittstående utstyr i dette kapitlet.

For prosjektering av bærende konstruksjoner som skredoverbygg (snø og ras), tunnelportaler og løsmassetunneler, gjelder regelverket for Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging.

For prosjektering av stabilitetssikring av tunneler, se Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Stabilitetssikring.

Laster på vannsikringsløsninger

Generelt

Som hovedprinsipp skal det velges en vannsikringsløsning som installeres i kontakt med bergsikringen slik at den bidrar til stabilitessikring av bergmassen. Slike løsninger gir god oversikt over tilstanden på primærkonstruksjonen og global stabilitet, og oppsprekking vil kunne oppdages fra trafikkrommet. Installert har slike løsninger få mekaniske komponenter som kan feile, og gir med det god kontroll på både sikkerhet og korrektivt vedlikehold. For oversikt over aktuelle vannsikringsløsninger, se TRV:00148.

TRV:00069

Beregninger av laster: Det skal utarbeides beregninger som viser at konstruksjonen oppfyller krav gitt i følgende dimensjoneringsregler og de aktuelle konstruksjonsstandardene.

Dersom vannsikringskonstruksjonen inngår som et bærende element i tunnelkonstruksjonen, skal den godkjennes iht. Bruer og konstruksjoner/Prosjekteringskontroll og teknisk godkjenning.

TRV:00070

Dimensjoneringsforutsetninger: Konstruksjonene skal tilfredsstille de statiske og dynamiske dimensjoneringsforutsetningene.

TRV:00072

Laster: Laster og grensetilstander mv. skal defineres i samsvar med NS-EN 1990 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og NS-EN 1991 Laster på konstruksjoner.

TRV:00073

Lastvurderinger: Følgende laster skal vurderes:

  • Permanente laster
    • Egenlast
    • Egenlast i midlertidige faser (produksjon, transport og montasje)
    • Innhengt last (laster fra utstyr som skal henges opp i konstruksjonen)
  • Variable laster
    • Trykk- og suglaster
    • Generell variabel last
    • Temperaturendringer
    • Laster i midlertidige faser (produksjon, transport og montasje)
    • Vanntrykk i udrenerte tunneler
  • Ulykkeslaster
    • Brannlast
    • Vanntrykk i drenerte tunneler
    • Påkjøringslast

I hvert tilfelle vurderes det om det kan opptre andre laster, eller om høyere karakteristiske verdier for angitte laster benyttes.

Dimensjonerende lastvirkninger

For de ulike grensetilstander henvises det til NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA2016.

For utmattingsgrensetilstand gjelder følgende i tillegg:

TRV:00074

Dimensjonerende lastvekslinger for enkeltsporede tunneler: For enkeltsporet tunnel skal konstruksjonen dimensjoneres for det antall lastvekslinger som er gitt i Tabell: Lastvekslinger for enkeltsporet tunnel.

Tabell: Lastvekslinger for enkeltsporet tunnel
Togtetthet (antall tog pr. døgn) Antall lastvekslinger
inntil 50 2•106
50-150 5•106
over 150 1•107

TRV:00096

Dimensjonerende lastvekslinger for dobbeltsporede tunneler: For dobbeltsporet tunnel skal konstruksjonen dimensjoneres uavhengig av togtetthet for 1.106 lastvekslinger. Vekslingstallet er en ekvivalent togtetthet, hvor det er tatt hensyn til at togmøter har vesentlig betydning.

Permanente laster

For dimensjonering av permanente laster henvises det til NS-EN 1990-2002+A1-2005+NA-2016 1.5.3.3 og 4.1.1 og NS-EN 1991-1-1:2002+NA:2008 pkt.5.

Variable laster

TRV:00075

Trykk- og suglaster: Karakteristiske trykk- og suglaster er gitt i Tabell: Karakteristiske trykk- og suglaster.

Tabell: Karakteristiske trykk- og suglaster
Last fra togtrafikk Enkeltsporet tunnel (kN/m2) Dobbeltsporet tunnel (kN/m2)
V ≤ 200 km/h
±3
±4
200 < V ≤ 250 km/h
±4
±5

Forutsetninger:

  • Enkeltsporet tunnel med tverrsnitt 50-60 m2
  • Dobbeltsporet tunnel med tverrsnitt 90-100 m2
  • Ballastspor
  • Ingen trykkavlastning

Størrelsene av trykk- og suglaster skal vurderes spesielt ved:

  • Fastspor
  • Avvik fra forutsatt tunneltverrsnitt
  • Avvik fra forutsatt hastighet

TRV:00077

Generell variabel last: Generell variabel last skal settes til qg = 3,0 kN/m2. Lasten skal regnes som en jevnt fordelt last virkende på horisontal- og/eller vertikalprojeksjonen av konstruksjonen. Lasten påføres symmetrisk, eller kun på den ene halvdelen av tverrsnittet.

TRV:00080

Termisk påvirkning: For termiske påvirkninger gjelder NS-EN 1991-1-5:2003+NA:2008 for estimat av laveste gjennomsnittlige utelufttemperatur over 4 døgn. Temperaturforløpet i hver enkelt tunnel skal i tillegg vurderes basert på analyser der følgende faktorer legges til grunn:

  • tunneltverrsnitt
  • togbevegelser
  • tunnelens lengdeprofil
  • bergmassetemperatur

TRV:00081

Laster i midlertidige faser: Karakteristiske verdier av egenlast og laster i midlertidige faser som produksjon, transport og montasje skal bestemmes i henhold til NS-EN 1991-1-6:2005+NA:2008.

TRV:00082

Vanntrykk i udrenert tunnel: For udrenerte tunneler skal det dimensjoneres for fullt hydrostatisk vanntrykk i alle kombinasjonstilfeller.

TRV:00083

Vanntrykk i drenert tunnel og drenert vannsikringskonstruksjon i borede tunneler: For drenerte vannsikringskonstruksjoner skal vanntrykksinduserte laster anses som neglisjerbare.

TRV:00084

Vanntrykk i drenert tunnel og udrenert vannsikringskonstruksjon i borede tunneler: For udrenerte vannsikringskonstruksjoner skal det i utgangspunktet dimensjoneres for fullt statisk vanntrykk. For tekniske løsninger med selektive drenstiltak (f.eks. drenskanaler, drensstriper, drenshull o.l.) skal en analyse av vanntrykkssituasjonen legges til grunn for dimensjoneringen.

TRV:00085

Vanntrykk i drenert tunnel og drenert vannsikringskonstruksjon i sprengte tunneler: For drenerte vannsikringskonstruksjoner anses vanntrykksinduserte laster som neglisjerbare.

TRV:00086

Vanntrykk i drenert tunnel og udrenert vannsikringskonstruksjon i sprengte tunneler: For udrenerte vannsikringskonstruksjoner (f.eks. sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran) skal det i utgangspunktet dimensjoneres for et sprekkevannstrykk i bergmassen nær tunnelkonturen på 200 kPa for teoretisk hydrostatisk trykk 1 MPa. For større hydrostatiske trykk skal sprekkevannstrykket nær tunnelkonturen verifiseres ved feltforsøk eller spesielle analyser.

Sprekkevannstrykket, p, nær tunnelkonturen i en sprengt tunnel vil påvirkes av den hydrauliske konduktiviteten, k, i sprengningsskadesonen (Excavation Damaged Zone, EDZ). Målinger viser at k i EDZ øker betydelig innenfor en avstand på ca. 1 m fra tunnelkonturen. Dette vil gi en reduksjon av p.

Deformasjonslaster

For krav til deformasjonslaster, se NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016, pkt. 4.1.1.

Ulykkeslaster

TRV:00087

Brannlast: Ved brann skal vannsikringskonstruksjonen være brannbestandig i et tidsrom som er tilstrekkelig langt til at passasjerer og personale kan redde seg selv eller evakueres, og til at redningstjenestene kan utføre sitt arbeid. Dette tidsrommet skal være i samsvar med evakueringsscenarioene som er inntatt og beskrevet i beredskapsplanen, ref. TSI SRT 4.2.1.2 a) angitt i TRV:00619 i Tunneler/Prosjektering og bygging#Sikkerhetskrav.

For vurdering av opprettholdelse av løsmassetunneler, kulverter, snø- og rasoverbygg og tunnelportaler ved brann, se Bruer/Prosjektering og bygging/Laster#Ulykkeslaster fra brann. For vurdering av tidsrom og temperatur-/tidkurve, se Bane NORs veileder for tunnelsikkerhet, Tidsrom for opprettholdelse av tunnelstrukturen ved brann ved fare for tap av konstruksjon.

TRV:00088

Påkjøringslast: Risiko og konsekvens ved en eventuell avsporing skal vurderes spesielt for det enkelte prosjekt. For krav til laster, se NS-EN 1991-1-2-2003+NA-2010 6.7 og NS-EN 1991-1-7:2006+NA:2008, 4.5 og Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster#Ulykkeslaster.

Seismisk påvirkning

For vurdering av seismisk påvirkning, se Statens vegvesen N-V521 Geologi og bergsikring i tunnel (februar 2023), avsnitt 2.6 Seismisk påvirkning.

Tekniske installasjoner, vindlast på frittstående utstyr

TRV:00089

Dimensjonering: Alt utstyr som monteres i tunneler skal dimensjoneres for egenlast og nyttelast fra de vindlaster som oppstår ved passering av tog. I hvert enkelt tilfelle skal det vurderes om det opptrer andre nyttelaster.

TRV:00091

Beregning av vindlast: Vindlastene skal beregnes ut fra opptredende lufthastigheter. Det må tas hensyn til lufthastigheten i tunnelens lengderetning og i tverretningen.

Følgende konstruksjoner inkl. innfesting i tunneler er utsatt for vindlaster (listen er ikke uttømmende):

  • kontaktledning og kontaktledningsoppheng
  • signallys
  • skilt
  • lysarmatur
  • viftekonstruksjoner
  • andre konstruksjoner, som ikke-bærende paneler og annet utstyr, ref. TSI SRT 4.2.1.3 b) og c)

TRV:00093

Beregning av kraft på konstruksjonselement: Kraft på konstruksjonselementet skal beregnes etter NS-EN 1991-1-4, og følgende formel skal benyttes:

F = c • q • A

c er en formfaktor:

  • kontaktledning: c = 1,2
  • kontaktledningsoppheng: c = 0,9
  • skilt/signallys: c = 1,15
  • skiltstang: c = 1,2

q er hastighetstrykket: q = 0,5 • ρ • U2dim

  • ρ = 1,25 kg/m3
  • Udim er lufthastighet i lengderetningen, ref. TRV:08539

A er arealet av konstruksjonen

TRV:08539

Lufthastighet i tunnelens lengderetning: Lufthastighet i lengderetningen Udim er gitt i Figur: Maksimal lufthastighet i enkelt- og dobbeltsporet tunnel. Den gjelder når de tekniske installasjonene ikke står nærmere enn 0,5 m fra minste tverrsnitt, jf. Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt. For utstyr montert nærmere enn 0,5 m fra minste tverrsnitt øker vindhastigheten i togretningen lineært opp til toghastigheten.

Figur: Maksimal lufthastighet i enkelt- og dobbeltsporet tunnel

Blokkeringsgraden, β, er gitt som arealforholdet mellom tog og tunnel: Atog/Atun

For dobbeltsporet tunnel er blokkeringsgraden, β, gitt som: (Atog1 + Atog2)/Atun

Vindhastigheten skifter retning for hver togpassering. Vindhastigheten mot togretningen skal ikke økes.

Antall lastvekslinger er gitt i Tabell: Lastvekslinger for vindlast på tekniske installasjoner. Tabellen gjelder både for enkelt- og dobbeltsporet tunnel.


Tabell: Lastvekslinger for vindlast på tekniske installasjoner
Togtetthet. Antall tog pr. døgn. Antall lastvekslinger
Inntil 50 2 . 106
50 – 150 5 . 106
Over 150 1 . 107

TRV:00094

Lufthastighet i tunnelens tverretning: Lufthastigheten i tverretning skal settes lik 30 % av toghastigheten. Dette gjelder uavhengig av avstanden mellom tog og tekniske installasjoner.

TRV:00095

Vindlast i tunnelens tverretning: Vindlasten skal regnes virkende over en lengde på 10 m i hver ende av toget, som trykk ut fra toget ved front og sug inn mot toget ved togets ende. Antall lastvekslinger tas ut fra Tabell: Lastvekslinger for vindlast på tekniske installasjoner.

Hentet fra «https://trv.banenor.no/w/index.php?title=Tunneler/Prosjektering_og_bygging/Laster&oldid=132516»