Overbygning/Vedlikehold/Ballast

1 Omfang

Kapittelet beskriver utløsende krav (toleranser) for ballast for følgende feilmoder:

• Ustabilt spor pga. ballastens kvalitet
• Manglende oppfyllelse av krav til kornform og fraksjon.

2 Ballastfornyelse

2.1 Utløsende krav

Det bør tas prøver av ballastlaget når:

• det er problemer med å få justeringen til å stå, og årsaken til dette ikke kan tilskrives ustabile fyllinger.
• man har problemer med vaskesviller, frost og tele i ballasten

Høydefeil med bølgelengder mellom 3,5 og 30 m stammer i hovedsak fra dårlig ballast.

TRV:04456

Ballastrensing bør utføres når pukkprøver viser at masse av nedknust materiale (0/22,4 mm) overstiger 30% av prøvens totale masse.

• Unntak: På Ofotbanen bør ballastrensing utføres når pukkprøver viser at masse av nedknust materiale (0/16 mm) overstiger 18 % av prøvens totale masse.

2.2 Krav til utførelse

TRV:04457

▶ Ballastfornyelse skal ikke foretas ved skinnetemperaturer over 30⁰C i helsveist spor.

TRV:04458

I hovedspor og hovedtogspor der ballastlaget ikke er bygd etter gjeldende regler, bør det gjennomføres systematisk ballastrensing. På andre spor bør det gjennomføres ballastrensing bare på steder med store problemer.

TRV:04459

På godstrafikkbaner bør ballasten byttes på spesielle problemsteder. Totalbytte gjøres bare etter økonomisk analyse som viser lønnsomhet.

TRV:08307

Ved fornyelse av eksisterende overbygning skal ballast byttes ned til formasjonsplan i minst bredde som vist i Overbygning/Prosjektering/Ballast#Profiler.

• Unntak: Dersom prøver av eksisterende ballast under svillene og ved formasjonsplan viser ballast av høy kvalitet, dvs. tilsvarende ny ballastpukk som vist i Overbygning/Prosjektering/Ballast#Ballastpukk, kan det vurderes om kun øvre ballastlag skal skiftes ut.

Dokumentet Prøvetaking av ballastpukk i spor gir veiledning i hvordan pukkprøver bør utføres og evalueres

2.3 Ballastrensing i sporveksler

TRV:04460

Når ballasten i sporveksler skal renses og fornyes, bør ballastrensingen også utføres 15 m foran og bak selve sporvekselen. Dette vil være med å hindre uheldige høydefeil med tanke på slitasje og drift av sporvekselen.

3 Rutiner for håndtering av ballastavfall

TRV:04461

Ballastavfall er alle masser som er tatt ut fra ballastlaget og defineres som næringsavfall etter forurensningslovens kapittel 5 og disponeres iht. §32. Gjenbruk i tiltaksområdet tillates kun dersom det utføres en miljøfaglig risikovurdering av videre forurensning. Ballastavfall kan gjenbrukes som ballast dersom den tilfredsstiller krav til ny ballast, gitt i Teknisk spesifikasjon. Ballastavfall skal aldri legges igjen som ballastutvidelse eller ned i linjegrøfta.

• Ballastavfall kan kun deponeres iht. forurensningsgrad, gjenbrukes som fyllmasse i tiltaksområdet iht. forurensningsgrad eller selges videre etter hensiktsmessig rensing.
• Ballastavfall skal analyseres og sammenlignes med TA-2553/2009 og normverdiene til Arsen, tungmetaller og PAH i forurensningsforskriften kapittel 2, vedlegg 1, i tillegg til olje. Ved vurdering av forurensningsgrad av massene skal det tas utgangspunkt i konsentrasjonene i fraksjonen mindre enn 4 mm. Dersom ikke dette ikke lar seg sortere ut av ballastavfallet, må alt avfallet anses som forurenset.
• Graving og eventuelt uttak av ballastmasser, som kun skjer i ballastlaget, regnes ikke som et terrenginngrep etter forurensningsforskriften kap. 2 og utløser dermed ikke krav om opprettelse og saksbehandling av tiltaksplan for forurenset grunn.
• Mellomlagring av ballastavfall skal gjennomføres i henhold til miljøfaglig risikovurdering ut ifra forurensingslovens §7 og §28, og kan være søknadspliktig hos statsforvalteren.