Vis kilden til Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Seksjonering


<big>'''Seksjonering'''</big>

= Hensikt og omfang =
Dette kapittelet stiller krav vedrørende seksjonering og oppdeling av kontaktledningsnettet. 

Kontaktledningsnettet deles inn i seksjoner slik at hver enkelt seksjon kan frakobles for arbeid. I tillegg er det i noen tilfeller nødvendig med mulighet for driftsmessig oppdeling av kontaktledningsnettet ved bruk av nøytralseksjoner. Seksjonering av kontaktledningsanlegget er avhengig av utforming av kontaktledning ([[Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Elektrisk_utforming|🔗elektrisk]] og [[Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Mekanisk_utforming|🔗mekanisk]]), samt
koblingskonsept (for dobbeltspor er konseptene [[Banestrømforsyning/Prosjektering_og_bygging/Kraftsystem/Koblingskonsept_2L|🔗2L]] og [[Banestrømforsyning/Prosjektering_og_bygging/Kraftsystem/Koblingskonsept_2M|🔗2M]] utarbeidet) strekningen er planlagt for/bygges med.

For seksjonering av alle typer kontaktledningsnett gjelder krav i [[Banestrømforsyning/Prosjektering_og_bygging/Kraftsystem|🔗 Banestrømforsyning, Prosjektering og bygging, Kraftsystem]], spesielt er avsnittene og sårbarhet, redundans og systemkrav viktige.

= Skilting =
For å tydeliggjøre elektrisk oppdeling for trafikkal avvikling samt for arbeider i høyspenningsanlegget settes det opp en del skilter langs traséen, dette avsnittet lister de mest vanlige skiltene.

{|
|-
| colspan="2"  align="center" | '''Konvensjonelle lyssignal'''
|-
| 
* Jordet seksjon,
| [[Skilt/Plassering_av_skilt_langs_sporet/Skiltoversikt#Signal_65_A_.C2.ABJordet_seksjon.C2.BB|&#128279; signal 65A]]
|-
| 
* Varselsignal for kontaktledningssignal,
| [[Skilt/Plassering_av_skilt_langs_sporet/Skiltoversikt#Signal_65_B_.C2.ABVarselsignal_for_kontaktledningssignal.C2.BB|&#128279; signal 65B]]
|-
| 
* Utkopling foran nøytralseksjon,
| [[Skilt/Plassering_av_skilt_langs_sporet/Skiltoversikt#Signal_65_C_.C2.ABUtkopling_foran_d.C3.B8dseksjon.C2.BB|&#128279; signal 65C]]
|-
| 
* Innkopling etter nøytralseksjon,
| [[Skilt/Plassering_av_skilt_langs_sporet/Skiltoversikt#Signal_65_D_.C2.ABInnkopling_etter_d.C3.B8dseksjon.C2.BB|&#128279; signal 65D]]
|-
| 
* Senking av strømavtaker,
| [[Skilt/Plassering_av_skilt_langs_sporet/Skiltoversikt#Signal_65_E_.C2.ABSenking_av_str.C3.B8mavtaker.C2.BB|&#128279; signal 65E]]
|-
| 
* Heving av strømavtaker,
| [[Skilt/Plassering_av_skilt_langs_sporet/Skiltoversikt#Signal_65_F_.C2.ABHeving_av_str.C3.B8mavtaker.C2.BB|&#128279; signal 65F]]
|-
| 
* Stopp for elektrisk lokomotiv,
| [[Skilt/Plassering_av_skilt_langs_sporet/Skiltoversikt#Signal_65_G_.C2.ABStopp_for_elektrisk_lokomotiv.C2.BB|&#128279; signal 65G]]
|-
| 
* Grense-/innkoblingsstolpe,
| [[Skilt/Plassering_av_skilt_langs_sporet/Skiltoversikt#Signal_64A_.C2.ABGrense-.2Finnkoblingsstolpe.C2.BB|&#128279; signal 64A]]
|-
| 
* Seksjoneringsstolpe,
| [[Skilt/Plassering_av_skilt_langs_sporet/Skiltoversikt#Signal_64B_.C2.ABSeksjoneringsstolpe.C2.BB|&#128279; signal 64B]]
|-
| colspan="2"  align="center" | '''ERTMS signal'''
|-
|
* Stoppskilt
| [[Signal/Prosjektering/ETCS#Stoppskilt_2|&#128279; signal E35]]
|-
|
* Stopp for skift
| [[Skilt/Plassering_av_skilt_langs_sporet/Skiltoversikt#Signal_106_.C2.ABStopp_for_skift.C2.BB|&#128279; signal 106A]]
|}

= Seksjoneringer =
For å dele kontaktledningsanlegget opp i elektrisk adskilte deler benyttes seksjonsfelt eller seksjonsisolatorer.

== Seksjonsfelt ==
[[TRV:00918|'''''TRV:00918''''']]<br /><br />{{:TRV:00918}}
 

[[TRV:00919|'''''TRV:00919''''']]<br /><br />{{:TRV:00919}}
 

<figure id="fig:Seksjonering over 3-spenn">
[[Bilde:Seksjonsfelt - 3 felt v 000.svg|thumb|none|485px|
<caption>Prinsippskisse for seksjonering over 3-spenn</caption><br>
{|
|-
| 
a: Avstand fra senterlinje mast til stavisolator i bæreline og kontakttråd
|-
|
b: Avstand fra senterlinje mast til stavisolator i bæreline og kontakttråd
|}
]]
</figure>

<figure id="fig:Seksjonering over 5-spenn">
[[Bilde:Seksjonsfelt - 5 felt v 000.svg|thumb|none|600px|
<caption>Prinsippskisse for seksjonering over 5-spenn</caption><br>
{|
|-
| 
a: Avstand fra senterlinje mast til stavisolator i bæreline og kontakttråd
|-
|
b: Avstand fra senterlinje mast til stavisolator i bæreline og kontakttråd
|}
]]
</figure>

[[TRV:00920|'''''TRV:00920''''']]<br /><br />{{:TRV:00920}}
 
{{lærebokstoff|Den angitte minste impulsholdespenningen U<sub>Ni</sub> på 145 kV med tilhørende isolasjonsavstand på 270 mm er angitt med bakgrunn i krav til minste avstand over bryterpoler fra EN 50124-1 og EN 50152-2. Dette forutsetter at utliggerisolatorer og støtteisolatorer på strekningen har en impulsholdespenning U<sub>Ni</sub> på 125 kV.}}

[[TRV:00921|'''''TRV:00921''''']]<br /><br />{{:TRV:00921}}
 

[[TRV:00922|'''''TRV:00922''''']]<br /><br />{{:TRV:00922}}
 
{{lærebokstoff|Det vil normalt være en fordel om seksjonsfelt plasseres på rettlinje eller på steder med så stor sporradius som mulig. En slik plassering gir fordeler ved enklere drift og vedlikeholdsbetingelser samt færre seksjonsfelt som må bygges over flere enn tre spennlengder.}}

{{lærebokstoff|Referanser:
*[[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse#Isolasjonsnivå i kontaktledningsnettet og tilhørende anlegg med nominell spenning på 15 kV|&#128279; Felles elektro, Prosjektering og bygging, Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse, Isolasjonsnivå i kontaktledningsnettet og tilhørende anlegg med nominell spenning på 15 kV]],

*[[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse#Krav til overspenningsvern i anlegg med 15 kV og 11.2F22_kV|&#128279; Felles elektro, Prosjektering og bygging, Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse, Krav til overspenningsvern i anlegg med 15 kV og 11/22 kV]] og

*[[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse/Vedlegg - Isolasjonskoordinering 15 kV, installasjoner og luftlinjer|&#128279; Felles elektro, Prosjektering og byggting, Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskytelse, Vedlegg - Isolasjonskoordinering 15 kV, installasjoner og luftlinjer]]}}

== Seksjonsisolator ==
Seksjonsisolator er en type stavisolator som kan monteres i kontakttråd og passeres av elektrisk trekkraftmateriell med strømavtaker hevet. Denne type isolator brukes gjerne på stasjoner med mange elektriske spor hvor oppdeling med seksjonsfelt vil være vanskelig å gjennomføre, samt i forbindelse med overkjøringssløyfer, hensettingsområder og toghaller.

Det er begrenset hvor stor klaring i luft som er mulig for en seksjonsisolator sammenliknet med seksjonsfelt.

[[TRV:00923|'''''TRV:00923''''']]<br /><br />{{:TRV:00923}}
 

[[TRV:00924|'''''TRV:00924''''']]<br /><br />{{:TRV:00924}}
 

[[TRV:00925|'''''TRV:00925''''']]<br /><br />{{:TRV:00925}}
 
<figure id="Prinsipp for strømstige ved seksjonsisolator">[[Fil:Seksjonsisolator - strømstige.png|thumb|none|350px|<caption>Prinsipp for strømstige ved seksjonsisolator (SI).<br>
 Merk at det i dette tilfelle brukes skrudd forbindelse til kontaktledningen slik at det blir mulig å justere i ettertid.</caption>]]</figure>

= Seksjonering og koordinering med signalplassering =

== Generelt ==
Kontaktledningsanlegget inndeles i seksjoner for etablering av arbeidsområder, der hver seksjon kan frakoples for arbeid. En fare ved arbeid på frakoblet kontaktledning er overkjøring, der elektrisk trekkraftmateriell med hevet strømavtaker kan passere seksjonsdelet og på den måten kortslutte fra spenningssatt til frakoblet og jordet seksjon.

[[TRV:00926|'''''TRV:00926''''']]<br /><br />{{:TRV:00926}}
 
{{lærebokstoff|Overkjøring innebærer brudd på en av sikkerhetsbarrierene som skal etableres for personell som jobber på en frakoblet seksjon.}}

<figure id="Prinsipp - arbeidsområder og seksjonering">
[[Fil:Seksjonering figur1.svg|thumb|none|600px| <caption> Prinsipp for arbeidsområder ved seksjonering. <br>
{|
|-
| style="background:  rgba(0, 169, 51, 0.5)"|''Grønn:'' || I dette området kan det ved frakobling utføres arbeider på høyspenningsanlegget
|-
| style="background: rgba(0, 160, 252, 0.5)"|''Blå:'' || I dette området kan det ved frakobling kjøres tog
|-
| style="background: rgba(255, 255, 0, 0.5)"|''Gul:'' || I dette området kan det ved frakobling verken utføres arbeider eller kjøre tog </caption>
|}
]]
</figure>

== Seksjonering på stasjonsområder ==

=== Generelt ===
Prinsipielt seksjoneres stasjonsområder ved stasjonens innkjørhovedsignaler. Ved større stasjonsområder kan kontaktledningsanlegget oppdeles i grupper avhengig av stasjonens størrelse og etter behov for å kunne gjøre enkelte spor eller grupper av spor spenningsløse. Dette kapitlet viser noen prinsipper for etableing av seksjonering og stiller krav til utførelse.
Det er gjort skille mellom strekninger med konvensjonelle lyssignaler (NSI-63) og strekninger med «markerboard» (ERTMS).

[[TRV:00927|'''''TRV:00927''''']]<br /><br />{{:TRV:00927}}
 
{{lærebokstoff|Se også krav om beskyttelse slik at det kan arbeides på noen spor mens andre spor er spenningsførende i [[Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Elektrisk_utforming#Beskyttelse_mot_direkte_ber.C3.B8ring_av_spenningsf.C3.B8rende_deler|&#128279; Kontaktledning, Prosjektering og bygging, Elektrisk utforming]]}}

[[TRV:00928|'''''TRV:00928''''']]<br /><br />{{:TRV:00928}}
 

=== Seksjonering ved innkjørstoppskilt på stasjonsområder – ERTMS ===
Prinsipp for etablering av seksjonsfelt i forbindelse med «markerboard» på strekninger med signalanlegg ERTMS.

[[TRV:00929|'''''TRV:00929''''']]<br /><br />{{:TRV:00929}}
 
<figure id="Seksjonsfelt - Prinsipp plassering ved innkjørstoppskilt">[[Fil:Seksjonsfelt - Prinsipp plassering ved innkjørstoppskilt_rev_01.svg|thumb|none|650px|<caption>Seksjonsfelt - Prinsipp plassering ved innkjørstoppskilt</caption>]]</figure>


{{lærebokstoff|Fargekode for strekningen er den samme som angitt i <xr id="Prinsipp - arbeidsområder og seksjonering"/> beskrevet i kapitlet [[Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Seksjonering#Seksjonering_og_koordinering_med_signalplassering|&#128279; Seksjonering og koordinering med signalplassering]]}}

=== Seksjonering ved innkjørhovedsignal på stasjonsområder – Konvensjonelle lyssignaler ===
Prinsipp for etablering av seksjonsfelt i forbindelse med innkjørhovedsignal på strekninger med signalanlegg med konvensjonelle lyssignaler.

[[TRV:00930|'''''TRV:00930''''']]<br /><br />{{:TRV:00930}}
 
<figure id="Seksjonsfelt - Prinsipp plassering ved innkjørhovedsignal">[[Fil:Seksjonsfelt - Prinsipp plassering ved innkjørhovedsignal.svg|thumb|none|650px|<caption>Seksjonsfelt - Prinsipp plassering ved innkjørhovedsignal</caption>]]</figure>


{{lærebokstoff|Fargekode for strekningen er den samme som angitt i <xr id="Prinsipp - arbeidsområder og seksjonering"/> beskrevet i kapitlet [[Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Seksjonering#Seksjonering_og_koordinering_med_signalplassering|&#128279; Seksjonering og koordinering med signalplassering]]}}

=== Seksjonering ved innkjørhovedsignal på stasjonsområder – Konvensjonelle lyssignaler, symmetrisk plassering ===
Prinsipp for etablering av seksjonsfelt i forbindelse med innkjørhovedsignal på strekninger med konvensjonelle lyssignaler der seksjonsfelt er plassert symmetrisk om innkjørhovedsignal. Dette er en praksis det i hovedsak er gått bort fra å bygge etter desember 2005. En av årsakene til å gå bort fra denne byggemåten er at denne utførelsen lett fører til at togets strømavtaker kortslutter seksjonsfeltet og spenningssetter frakoblet anlegg ved arbeid på høyspenningsanlegget.

[[TRV:00931|'''''TRV:00931''''']]<br /><br />{{:TRV:00931}}
 
<figure id="Seksjonsfelt - Prinsipp plassering symmetrisk innkjørhovedsignal">[[Fil:Seksjonsfelt - Prinsipp plassering symmetrisk innkjørhovedsignal.svg|thumb|none|650px|<caption>Seksjonsfelt - Prinsipp plassering symmetrisk innkjørhovedsignal</caption>]]</figure>

{{lærebokstoff|Fargekode for strekningen er den samme som angitt i <xr id="Prinsipp - arbeidsområder og seksjonering"/> beskrevet i kapitlet [[Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Seksjonering#Seksjonering_og_koordinering_med_signalplassering|&#128279; Seksjonering og koordinering med signalplassering]]}}

== Seksjonering ved hovedsignal/stoppskilt plassert rygg mot rygg ==
Prinsipp for etablering av seksjonsfelt i forbindelse med hovedsignal eller stoppskilt plassert rygg mot rygg. Ettersom prosjekteringsveilederen for ERTMS «Engieneering Guidelines» legger til grunn at stoppskilt rygg mot rygg skal ha samme kilometer plassering er det derfor viktig at kontaktledningens seksjonsfelt plasseres slik at tog stopp ved signalet ikke medfører at togets strømavtakere kortslutter kontaktledningens seksjonsfelt. Det må da sørges for at tilstrekkelig avstand etableres mellom stoppsignalene og seksjonsfeltet.
{{lærebokstoff|Kravene i dette avsnittet er ment å gjelde for blokkposter på fri linje. Hensikten er ment for å forhindre lysbuedannelse grunnet spenningsforskjell over seksjonsfeltet i kontaktledningen kombinert med effektpådrag fra igangkjøring av elektrisk traksjonsmateriell dersom tog har fått stoppordre ved signalet.}}

[[TRV:00932|'''''TRV:00932''''']]<br /><br />{{:TRV:00932}}
 
<figure id="Seksjonsfelt - Prinsipp plassering ved hovedsignal rygg mot rygg">[[Fil:Seksjonsfelt - Prinsipp plassering ved hovedsignal rygg mot rygg.svg|thumb|none|650px|<caption>Seksjonsfelt - Prinsipp plassering ved hovedsignal rygg mot rygg</caption>]]</figure>

[[TRV:00933|'''''TRV:00933''''']]<br /><br />{{:TRV:00933}}
 
<figure id="Seksjonsfelt - Prinsipp plassering ved stoppskilt rygg mot rygg">[[Fil:Seksjonsfelt - Prinsipp plassering ved stoppskilt rygg mot rygg_rev_01.svg|thumb|none|650px|<caption>Seksjonsfelt - Prinsipp plassering ved stoppskilt rygg mot rygg</caption>]]</figure>

{{lærebokstoff|Fargekode for strekningen er den samme som angitt i <xr id="Prinsipp - arbeidsområder og seksjonering"/> beskrevet i kapitlet [[Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Seksjonering#Seksjonering_og_koordinering_med_signalplassering|&#128279; Seksjonering og koordinering med signalplassering]]}}

== Flytting av hovedsignal/stoppskilt som står sammen med seksjonsfelt ==
[[TRV:00934|'''''TRV:00934''''']]<br /><br />{{:TRV:00934}}
 
{{lærebokstoff|Flytting av hovedsignal/stoppskilt og seksjonsfelt som hører sammen må koordineres i det prosjektet som initierer en flytting. Dette har innvirkning på operasjonelle forhold i trafikkavviklingen og økonomiske forhold for andre fagområder enn kun for den som initierer flyttingen. Fagområder som minimum må koordinere seg er Infrastruktur Område, Trafikk og marked, Signal og Kontaktledning.}}

= Seksjonering ved hensettingsområder og lastespor =
[[TRV:00935|'''''TRV:00935''''']]<br /><br />{{:TRV:00935}}

Variantene er vist i <xr id="Arrangement ved hensettingspor"/>. Avstandene det vises til i <xr id="Arrangement ved hensettingspor"/>, er regnet fra [[Skilt/Plassering_av_skilt_langs_sporet/Skiltoversikt#Middelmerke|&#128279; middelmerke]]/midt sporsperre til den festeklemmen mellom seksjonsisolator og kontakttråd som er nærmest middelmerke/sporsperre.

<figure id="Arrangement ved hensettingspor">[[Fil:Seksjonering - Hensettingspor.png|thumb|none|650px|<caption>Arrangement ved hensettingspor</caption>]]</figure>

[[TRV:00936|'''''TRV:00936''''']]<br /><br />{{:TRV:00936}}

Variantene er vist i <xr id="Arrangement ved lastespor, sidespor mv." />. Avstandene det vises til i <xr id="Arrangement ved lastespor, sidespor mv." />, er regnet fra [[Skilt/Plassering_av_skilt_langs_sporet/Skiltoversikt#Middelmerke|&#128279; middelmerke]]/midt sporsperre til den festeklemmen mellom seksjonsisolator og kontakttråd som er nærmest middelmerke/sporsperre.

<figure id="Arrangement ved lastespor, sidespor mv.">
[[Fil:Seksjonering - Lastespor mv.png|thumb|none|650px|<caption>Arrangement ved lastespor, sidespor mv.</caption>]]
</figure>

[[TRV:07909|'''''TRV:07909''''']]<br /><br />{{:TRV:07909}}

Eksempel på utførelse er vist i <xr id="Arrangement ved delvis elektrifisert lastespor"/>, til venstre for signal 65G er det ingen kontaktledning.

<figure id="Arrangement ved delvis elektrifisert lastespor">
[[Fil:Seksjonering_delvis_elektrifisert_spor.png|thumb|none|300px|<caption>Arrangement ved delvis elektrifisert lastespor.</caption>]]
</figure>
{{lærebokstoff|For å unngå at kjøretøy som ikke har kjøretøy sikring vil bli stående under spenningsatt kontaktledning bygges en seksjon på minst 35 meter lengde utstyrt med en håndstilt skillebryter.}}


{{lærebokstoff|Middelmerke markeres også med [[Skilt/Plassering_av_skilt_langs_sporet/Skiltoversikt#Signal_64A_.C2.ABGrense-.2Finnkoblingsstolpe.C2.BB|&#128279; grensestolpe]] som gjør det lettere for lokomotivfører å se at togmateriell er innenfor middel}}

= Seksjonering ved sugetransformator =
Ved sugetransformatorer er det seksjonsfelt på grunn av spenningsforskjellen som opptrer over sugetransformatoren.

[[TRV:00937|'''''TRV:00937''''']]<br /><br />{{:TRV:00937}}
 

[[TRV:00938|'''''TRV:00938''''']]<br /><br />{{:TRV:00938}}

= Seksjonering ved doble sporsløyfer =
<big><big><big><span style="color:#ff0000">  OBS: Dette avsnittet vil flyttes til regelverket for overbygning ved neste revisjon.</SPAN></big></big></big> <br>
Hensikten med elektrisk seksjonering ved doble [[Definisjon:Sporsløyfe|&#128279; sporsløyfer]] er å sikre at kontaktledningsanlegget kan frakobles samtidig som det gis mulighet for redusert togtrafikk. Slik kan feil eller planlagte arbeider på kontaktledningsanlegget muliggjøre trafikkavvikling med noe redusert kapasitet, forutsatt god prosjektering og koordinering med de andre jernbanetekniske fagene signal og overbygning.

<figure id="Prinsippskisse for doble sporsløyfer">[[Fil:Prinsipp for doble sporsløyfer.svg|thumb|none|500px|<caption>Prinsippskisse for doble sporsløyfer</caption>]]</figure>

[[TRV:00939|'''''TRV:00939''''']]<br /><br />{{:TRV:00939}}
 
[[TRV:00940|'''''TRV:00940''''']]<br /><br />{{:TRV:00940}}
 
<figure id="Sekjsonsfelt - Prinsippskisse for plassering ved doble sporsløyfer">[[Fil:Seksjonsfelt - Prinsipp plassering ved doble sporsløyfer.svg|thumb|none|950px|<caption>Sekjsonsfelt - Prinsippskisse for plassering ved doble sporsløyfer</caption>]]</figure>

<figtable id="tab:Forklaring til forkortelse brukt i prinsippskisse for doble sporsløyfer.>
{| class="wikitable"
|+<caption>Forklaring til forkortelse brukt i prinsippskisse for doble sporsløyfer</caption>
|-
! Symbol !! width="46%"|Beskrivelse !! width="46%"|Referanser
|-
| L<sub>1</sub> || Lengde fra stokkskinneskjøt (SS) til bakkant sporveksel (BK) || Ref. [[Overbygning/Prosjektering/Sporveksler#Hovedmål|&#128279; Overbygning, Sporveksler, Hovedmål]]
|-
| L<sub>2</sub> || Totallengden til sporsløyfe fra stokkskinnesjøt i ett spor til stokkskinneskjøt i nabospor || Ref. [[Overbygning/Prosjektering/Sporveksler#Hovedmål|&#128279; Overbygning, Sporveksler, Hovedmål]],<br>
[[Overbygning/Prosjektering/Sporets_trasé#Sporveksler_og_sporforbindelser|&#128279; Overbygning, Sporets trasé,Sporveksler og
 sporforbindelser]] og<br>
[[Overbygning/Prosjektering/Sporets_trasé#Sporavstander|&#128279; Overbygning, Sporets trasé, Sporavstander]]
|-
| L<sub>3</sub> || Totallengden til komplett dobbel sporsløyfe fra stokkskinneskjøt til motsatt rettet stokkskinneskjøt || Ref. [[Overbygning/Prosjektering/Sporveksler#Hovedmål|&#128279; Overbygning, Sporveksler, Hovedmål]],<br>
[[Overbygning/Prosjektering/Sporets_trasé#Sporveksler_og_sporforbindelser|&#128279; Overbygning, Sporets trasé,Sporveksler og sporforbindelser]] og<br>
[[Overbygning/Prosjektering/Sporets_trasé#Sporavstander|&#128279; Overbygning, Sporets trasé, Sporavstander]]
|-
| M<sub>1</sub> || Minste avstand mellom etterfølgende sporveksler || Ref. [[Overbygning/Prosjektering/Sporets_trasé#Sporveksler_og_sporforbindelser|&#128279; Overbygning, Sporets trasé,Sporveksler og sporforbindelser]]
|-
| M<sub>2</sub> || Avstand mellom etterfølgende bakkanter for sporveksler som funksjon av stigningsforhold og sporavstand || Ref. [[Overbygning/Prosjektering/Sporveksler#Hovedmål|&#128279; Overbygning, Sporveksler, Hovedmål]],<br>
[[Overbygning/Prosjektering/Sporets_trasé#Sporveksler_og_sporforbindelser|&#128279; Overbygning, Sporets trasé,Sporveksler og sporforbindelser]] og<br>
[[Overbygning/Prosjektering/Sporets_trasé#Sporavstander|&#128279; Overbygning, Sporets trasé, Sporavstander]]
|-
| S<sub>p</sub> || Sporavstand på dobbelt- eller flersporede strekninger || Ref. [[Overbygning/Prosjektering/Sporets_trasé#Sporavstander|&#128279; Overbygning, Sporets trasé, Sporavstander]]
|}
</figtable>

{{lærebokstoff|'''Eksempel på  hvordan en finner totallengden til en dobbel sporsløyfe (<xr id="Prinsippskisse for doble sporsløyfer"/>) gitt følgende forutsetninger fra prosjekteringsregler for Overbygninng:'''
* Rettlinjet strekning
* Sporveksler 1:9, R300
* S<sub>p</sub> <nowiki>=</nowiki> 4,40 m
* L<sub>1</sub> <nowiki>=</nowiki> 33,232 m
* M<sub>1</sub> <nowiki>=</nowiki> 6,0 m
* Dette vil resultere i en totallengde (L<sub>3</sub>) på 85,20 m
Utregningen av totallengden vil være gitt av følgende, L<sub>2</sub> <nowiki>=</nowiki> L<sub>1</sub> + 9×S<sub>p</sub> dette gir videre 2×L<sub>2</sub> + M<sub>1</sub>

'''Eksemplet vil bli som følger gitt forutsetninger fra prosjekteringsregler for Kontaktledning:'''
* Rettlinjet strekning
* Sporveksler 1:9, R300
* S<sub>p</sub> <nowiki>=</nowiki> 4,40 m
* L<sub>1</sub> <nowiki>=</nowiki> 33,232 m
* M<sub>1</sub> <nowiki>=</nowiki> 30,0 m
* Dette vil resultere i en totallengde (L<sub>3</sub>) på 109,20 m
M<sub>1</sub> må økes til 30 m for å kunne få en optimal plassering av master og ledningsføring for kontaktledningsanlegget. Videre må det sjekkes om avstanden M<sub>2</sub> er lang nok til å ha ett 3-felts seksjonsfelt med lengde 60,0 m. Dersom det er behov for 5-felts seksjonsfelt må avstanden til M<sub>2</sub> økes til å dekke nødvendig utstrekning av seksjonsfeltet.

L<sub>3</sub> - 2×L<sub>1</sub> <nowiki>=</nowiki> 42,736 m. Ettersom korteste seksjonsfelt kan være 47,0 m må totallengden økes med 4,264 m til 113,464 m
}}

= Seksjonering i tunneler =
[[TRV:00941|'''''TRV:00941''''']]<br /><br />{{:TRV:00941}}
 
{{lærebokstoff|Teknisk spesifikasjon for samtrafikkevne, sikkerhet i jernbanetunneler (TSI SRT), har i siste versjon fra 2019 endret krav om seksjonering av kontaktledning i tunneler fra ''skal'' til ''kan''. Kravet over er en tilpasning etter den siste versjonen av TSI SRT.}}

= Seksjonering ved lokomotivstaller =
Der hvor kontaktledning føres inn i lokomotivstall eller verkstedhall vil det være naturlig å anordne faste beskyttelsestiltak og oppdeling av banestrømforsyningen. Dette gjøres for å sikre at arbeidsområde (lokstall/servicehall) ikke spenningssettes grunnet tilfeldige togbevegelser på kontaktledningsanlegget utenfor lokstall(er)/servicehall(er).


[[TRV:00942|'''''TRV:00942''''']]<br /><br />{{:TRV:00942}}
 
<figure id="Beskyttelsesseksjonering ved lokomotivstall med innkjøring fra en ende.">
[[Fil:Beskyttelsesseksjon - lokstall en ende.svg|thumb|none|450px|<caption>Beskyttelsesseksjonering ved lokomotivstall med innkjøring fra en ende.<br>
{|
|-
| style="background:#00a933"|''Grønn:'' || Spenningsatt område
|-
| style="background:#ffbf00"|''Gul:'' || Beskyttelsesseksjon
|-
| style="color:#FFFFFF;background:#000000"|''Svart:'' || Sikkert område
|}</caption>]]
</figure>



<figure id="Beskyttelsesseksjonering ved lokomotivstall med innkjør fra to ender.">
[[Fil:Beskyttelsesseksjon - lokstall begge ender.svg|thumb|none|850px|<caption>Beskyttelsesseksjonering ved lokomotivstall med innkjør fra to ender.<br>
{|
|-
| style="background:#00a933"|''Grønn:'' || Spenningsatt område
|-
| style="background:#ffbf00"|''Gul:'' || Beskyttelsesseksjon
|-
| style="color:#FFFFFF;background:#000000"|''Svart:'' || Sikkert område
|}</caption>]]
</figure>

= Nøytralseksjon =
I Norge brukes [[Definisjon:Nøytralseksjon|&#128279;nøytralseksjoner]] der det er fare for stor driftsmessig spennings- eller faseforskjell mellom kontaktledningsseksjoner samtidig som tog skal passere seksjoneringen. Slike driftsmessig spennings- eller faseforskjeller oppstår primært i sammenheng med samkjøringsbrudd mellom matestasjoner, men kan også oppstå for seksjoner med lange separate innmatinger og høy belastning.
{{lærebokstoff|Det er besluttet å endre terminologien '''Død-seksjon''' til '''Nøytralseksjon''' slik at norsk terminologi henger mer sammen med terminologibruken i resten av europeisk og internasjonal faglitteratur.}}

[[TRV:00943|'''''TRV:00943''''']]<br /><br />{{:TRV:00943}}
 
{{lærebokstoff|En spenningsforskjell på 1 200 V kan opptre der det er enfaset mateforbindelse mellom et banestrømforsyningsanlegg og kontaktledningen overstiger ca. 5 km. Her er det også mulig å dimensjonere opp mateforbindelsen for å unngå den store spenningsforskjellen.}}

[[TRV:00944|'''''TRV:00944''''']]<br /><br />{{:TRV:00944}}
 
[[TRV:00945|'''''TRV:00945''''']]<br /><br />{{:TRV:00945}}
 
<figtable id="tab:Nøytralseksjoner">
{| class="wikitable"
|+ <caption>Nøytralseksjoner</caption>
|-
! Type ref. </br>EN 50367:2012, vedlegg A !! Betegnelse !! Lengde !! Konfigurasjon av strømavtakere
|-
| A.1.1 || Mellomlang nøytralseksjon || ''D'' > 47 m <br> ''D''' < 85 m || (1) Ved hastighet > 120 km/h er kun en strømavtaker innenfor nøytralseksjonen av gangen. <br> (2) Multippelkoplete lokomotiver med hastighet inntil 120 km/h kan ha avstand mellom strømavtakere inntil 35 m, og da er alle strømavtakerne inne på nøytralseksjonen samtidig.
|-
| A.1.2 || Lang nøytralseksjon || ''D''' > 400 m || Alle strømavtakere er innenfor nøytralseksjonen samtidig.
|-
| A.1.3 || Kort nøytralseksjon || ''D'' ≤ 8 m || Kun en strømavtaker er innenfor nøytralseksjonen av gangen.
|-
| A.1.4 || Delt nøytralseksjon || Konfigurasjon&nbsp;I <br> ''D'' < 142 m || Konfigurasjon I innebærer at for togsett med 3 eller flere operative strømavtakere er avstanden mellom første og siste strømavtaker større enn 142 m.
|}
</figtable>

{{lærebokstoff|Kravene til lengde for nøytralseksjoner har til hensikt å sikre at rullende materiell med flere hevede strømavtakere ikke kan ha nøyaktig like stor avstand mellom operative strømavtakere som lengden for nøytralseksjonen, ettersom det vil føre til at strømavtakerne kortslutter seksjonsfeltet i begge ender av nøytralseksjonen samtidig. Kravene innebærer en forutsetning om at rullende materiell ikke har avstand mellom operative strømavtakere mellom 35 og 85 m, og heller ikke større avstand mellom fremre og bakre strømavtaker enn 400 m. Dette underbygges på følgende måte:
* EN 50367 krever at største tillatte avstand mellom fremre og bakre strømavtaker for et tog er 400 m.
* I Norge følges kolonne B for AC i tabell 8 i EN 50367, som innebærer at tog som har høyere hastighet enn 120 km/h ikke har lov til å ha kortere avstand mellom to påfølgende operative strømavtakere enn 85 m.
* Multippelkoplete lokomotiver med hastighet inntil 120 km/h kan ha inntil 35 m mellom fremre og bakre strømavtaker.
* Andre konfigurasjoner kan oppstå, for eksempel trippelkoplete lokomotiver. Slike tilfeller må i noen tilfeller håndteres operativt ved krav om innkoplet nøytralseksjon dersom disse skal kjøre forbi nøytralseksjonen med alle strømavtakerne hevet.}}

[[TRV:00946|'''''TRV:00946''''']]<br /><br />{{:TRV:00946}}
 

= Elektrisk separasjon =
Der avspenning eller lignende liner krysser over spor og disse kan seksjoneres uavhengig, må det sikres at sporene separeres elektrisk slik at arbeider i høyspenningsanlegget kan utføres på en sikker måte ved delvis frakobling i anlegget.

[[TRV:00947|'''''TRV:00947''''']]<br /><br />{{:TRV:00947}}
 
<figure id="Elektrisk separasjon av kryssende ledninger">[[Fil:JD541 06 fig007.png|thumb|none|550px|<caption>Elektrisk separasjon av kryssende ledninger</caption>]]</figure>

= Isolator ved sporstopper =
[[TRV:00948|'''''TRV:00948''''']]<br /><br />{{:TRV:00948}}
 
Avstandene er hentet fra [[Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Generelle tekniske krav#Beskyttelse mot direkte berøring av spenningsførende deler|&#128279; Kontaktledning, Prosjektering og Bygging, Generelle tekniske krav, Beskyttelse mot direkte berøring av spenningsførende deler]].

{{lærebokstoff|Bane NOR velger å benytte avstanden 4,30 m for allment tilgjengelig område da snømengder på sporstoppere vil være minimale og personer som klatrer opp på disse vil fjerne mesteparten av eventuell snø som ligger på sporstopperen.}}

<figure id="fig:fignr 8">
[[Bilde:JD540 06 fig009.png|thumb|none|450px|<caption>Plassering av stavisolator ved sporstopper</caption>]]
</figure>