Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Seksjonering


Seksjonering

1 Hensikt og omfang

Dette kapittelet stiller krav vedrørende seksjonering og oppdeling av kontaktledningsnettet.

Kontaktledningsnettet deles inn i seksjoner slik at hver enkelt seksjon kan frakobles for arbeid. I tillegg er det i noen tilfeller nødvendig med mulighet for driftsmessig oppdeling av kontaktledningsnettet ved bruk av nøytralseksjoner. Seksjonering av kontaktledningsanlegget er avhengig av utforming av kontaktledning (🔗elektrisk og 🔗mekanisk), samt koblingskonsept (for dobbeltspor er konseptene 🔗2L og 🔗2M utarbeidet) strekningen er planlagt for/bygges med.

For seksjonering av alle typer kontaktledningsnett gjelder krav i 🔗 Banestrømforsyning, Prosjektering og bygging, Kraftsystem, spesielt er avsnittene og sårbarhet, redundans og systemkrav viktige.

2 Skilting

For å tydeliggjøre elektrisk oppdeling for trafikkal avvikling samt for arbeider i høyspenningsanlegget settes det opp en del skilter langs traséen, dette avsnittet lister de mest vanlige skiltene.

Konvensjonelle lyssignal
  • Jordet seksjon,
🔗 signal 65A
  • Varselsignal for kontaktledningssignal,
🔗 signal 65B
  • Utkopling foran nøytralseksjon,
🔗 signal 65C
  • Innkopling etter nøytralseksjon,
🔗 signal 65D
  • Senking av strømavtaker,
🔗 signal 65E
  • Heving av strømavtaker,
🔗 signal 65F
  • Stopp for elektrisk lokomotiv,
🔗 signal 65G
  • Grense-/innkoblingsstolpe,
🔗 signal 64A
  • Seksjoneringsstolpe,
🔗 signal 64B
ERTMS signal
  • Stoppskilt
🔗 signal E35
  • Stopp skifting
[[|🔗 signal SH]]

3 Seksjoneringer

For å dele kontaktledningsanlegget opp i elektrisk adskilte deler benyttes seksjonsfelt eller seksjonsisolatorer.

3.1 Seksjonsfelt

a) Seksjonsfelt: 🔗 Seksjonsfelt skal utføres i henhold til den aktuelle kontaktledningsutformingens beskrivelse.

  1. Utførelse: På rett linje og kurvatur med R ≥ 1500 m, skal seksjonsfeltet prosjekteres og bygges over tre spennlengder.
  2. Utførelse: I kurvatur med R < 1500 m, skal seksjonsfeltet prosjekteres og bygges over fem spennlengder.
  3. Unntak: Det kan prosjekteres seksjonsfelt over fire spennlengder.

b) Utforming av seksjonsfelt: Prinsipiell utforming av seksjonsfelt skal være som vist i Figur 1 for seksjonsfelt med seksjonering over 3 spenn, og i Figur 2 for seksjonsfelt med seksjonering over 5 spenn.

  1. Utførelse: Avstand "a" skal være 1,85 m fra senterlinje mast for seksjonsutligger, med toleranse +0,50 m.
  2. Utførelse: Avstand "b" skal være 17,05 m fra senterlinje avspenningsmast, med toleranse +0,50 m og hensyntatt montasjevariasjon i henhold til temperatur ved installasjon.
  3. Utførelse: Mellom trinse i hjulwire og stavisolator ved avspenningsmast skal det være montert en justeringstamp av bæreline med en lengde på 5,00 m, med minst en stresskonus avspenningsklemme og en kileklemme.
  4. Utførelse: Strømbruer skal utføres i henhold til tegningene EH-707255-000 og EH-707256-000.
Figur 1: Prinsippskisse for seksjonering over 3-spenn
Figur 2: Prinsippskisse for seksjonering over 5-spenn

c) Isolasjonsholdfasthet: Seksjonsfelt skal ha avspenningsisolatorer med impulsholdespenning UNi minst 145 kV, tilsvarende en minste direkte avstand mellom spenningsførende deler på hver side av seksjonsfeltet på 270 mm. Se 🔗 Felles elektro, Prosjektering og bygging, Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse, Høyspenningsanlegg.

  1. Utførelse: Den horisontale avstanden mellom kontakttrådene og bærelinene i et seksjonsfelt skal være 450 mm der ledningene er utsatt for sidevind.
  2. Utførelse: Den horisontale avstanden mellom kontakttrådene og bærelinene i et seksjonsfelt kan være 270 mm der ledningene ikke er utsatt for sidevind (tunnel).
  3. Utførelse: Seksjonsutliggere i samme mast som har forskjellig spenning skal opprettholde tilstrekkelig isolasjonsavstand for hele det dimensjonerende temperaturintervallet.
Den angitte minste impulsholdespenningen UNi på 145 kV med tilhørende isolasjonsavstand på 270 mm er angitt med bakgrunn i krav til minste avstand over bryterpoler fra EN 50124-1 og EN 50152-2. Dette forutsetter at utliggerisolatorer og støtteisolatorer på strekningen har en impulsholdespenning UNi på 125 kV.

d) Isolatorer: Isolatorer i kontaktledningen og bærelinen i et seksjonsfelt skal være av typen stavisolator.

e) Elektrisk tilkobling i seksjonsfelt: Elektrisk tilkobling i seksjonsfelt skal prosjekteres på en slik måte at tilleggsvekt for den kjørbare kontakttråden og bærelinen blir så lav som mulig.

  1. Utførelse: Nedføring til kontaktledning og bæreline skal utføres som droppledning i den enden av parallellfeltet der den løftede ledningen ligger nærmest masten, dette gjelder både for alle elektriske utforminger se 🔗 Kontaktledning, Prosjektering og Bygging, Elektrisk utforming, Elektrisk utforming.
Det vil normalt være en fordel om seksjonsfelt plasseres på rettlinje eller på steder med så stor sporradius som mulig. En slik plassering gir fordeler ved enklere drift og vedlikeholdsbetingelser samt færre seksjonsfelt som må bygges over flere enn tre spennlengder.

3.2 Seksjonsisolator

hevet. Denne type isolator brukes gjerne på stasjoner med mange elektriske spor hvor oppdeling med seksjonsfelt vil være vanskelig å gjennomføre, samt i forbindelse med overkjøringssløyfer, hensettingsområder og toghaller.

Det er begrenset hvor stor klaring i luft som er mulig for en seksjonsisolator sammenliknet med seksjonsfelt.

a) Krav til seksjonsisolator: Seksjonsisolator skal være utformet med bakgrunn i følgende parametre:

  • stekningshastighet,
  • krypstrømsavstand,
  • klaring i luft,
  1. Utførelse: Seksjonsisolatoren skal være testet for en hastighet som minst tilsvarer hastigheten på stedet.
  2. Utførelse: Seksjonsisolatoren skal være utformet slik at kontaktkrefter som angitt EN 50119 blir overholdt ved passering i høyeste tillatte hastighet.
  3. Utførelse: Seksjonsisolatoren skal ha en krypstrømsavstand i samsvar med Felles Elektro.
  4. Utførelse: Seksjonsisolatoren skal ha en klaring i luft på minst 150 mm. Referanse: Veiledning til FEF.

b) Plassering av seksjonsisolator: Seksjonsisolatorer skal ikke etableres i hovedspor.

c) Montasje av seksjonsisolator: Type seksjonsisolator skal velges avhengig av strekningshastigheten.

  1. Utførelse: Avstanden mellom kontakttråd og bæreline bør være størst mulig for å oppnå best mulig dynamisk stabilitet for seksjonsisolatoren.
  2. Utførelse: For hastigheter > 100 km/h skal kontakttrådens sikksakk ved seksjonsisolatoren være lik 0.
    1. Utførelse: Montasjetoleranse skal være ± 50 mm.
  3. Utførelse: Seksjonsisolatorer montert i spor med overhøyde bør unngås da dette medfører særlig ettersyn av isolatoren og er en typisk feilkilde.
    1. Utførelse: Om seksjonsisolator likevel må etableres i spor med overhøyde skal den kunne justeres slik at strømavtageren berører begge meiene samtidig.
  4. Utførelse: Bæreline og kontakttråd skal forbindes med strømstige, se Figur 3, på begge sider av seksjonsisolatoren for utjevning av potensialforskjeller mellom de strømførende elementene i kontaktledningsparten.
  5. Utførelse: Føring av strømforbindelser skal gjøres slik at det ikke tilføres unødig massekonsentrasjon på kontaktledningen. Dette gir «harde punkter» dynamisk sett og økt slitasje.
  6. Betingelse: I spesielle tilfeller hvor det er ønskelig bare å isolere en del av sporet, kan seksjonsisolatorer monteres innenfor 🔗 sporets middel.
  7. Utførelse: Seksjonsisolator kan ved behov utstyres med bryterarrangement.
  8. Utførelse: Produsentens anvisninger for montasje skal følges. (Funksjonelt montasjekrav for montasje i linje med høy hastighet.)
Figur 3: Prinsipp for strømstige ved seksjonsisolator (SI).
Merk at det i dette tilfelle brukes skrudd forbindelse til kontaktledningen slik at det blir mulig å justere i ettertid.

4 Seksjonering og koordinering med signalplassering

4.1 Generelt

Kontaktledningsanlegget inndeles i seksjoner for etablering av arbeidsområder, der hver seksjon kan frakoples for arbeid. En fare ved arbeid på frakoblet kontaktledning er overkjøring, der elektrisk trekkraftmateriell med hevet strømavtaker kan passere seksjonsdelet og på den måten kortslutte fra spenningssatt til frakoblet og jordet seksjon.

a) Koordinering mellom seksjonering og signalplassering: Inndeling av kontaktledningsanlegget i seksjoner skal koordineres med spor og signalplassering slik at elektrisk trekkraftmateriell ikke medfører fare for overkjøring ved arbeid på en seksjon.

  1. Utførelse: Koordineringen skal utføres slik at der det er hovedsignaler ved seksjonsdeler skal signalplasseringen tillate togbevegelser på seksjoner som ikke er frakoblet for arbeid.
Overkjøring innebærer brudd på en av sikkerhetsbarrierene som skal etableres for personell som jobber på en frakoblet seksjon.
Figur 4: Prinsipp for arbeidsområder ved seksjonering.
Grønn: I dette området kan det ved frakobling utføres arbeider på høyspenningsanlegget
Blå: I dette området kan det ved frakobling kjøres tog
Gul: I dette området kan det ved frakobling verken utføres arbeider eller kjøre tog

4.2 Seksjonering på stasjonsområder

4.2.1 Generelt

Prinsipielt seksjoneres stasjonsområder ved stasjonens innkjørhovedsignaler. Ved større stasjonsområder kan kontaktledningsanlegget oppdeles i grupper avhengig av stasjonens størrelse og etter behov for å kunne gjøre enkelte spor eller grupper av spor spenningsløse. Dette kapitlet viser noen prinsipper for etableing av seksjonering og stiller krav til utførelse. Det er gjort skille mellom strekninger med konvensjonelle lyssignaler (NSI-63) og strekninger med «markerboard» (ERTMS).

a) Elektrisk oppdeling: Den elektriske oppdelingen av et stasjonsområde skal koordineres med planlagte arbeidsområder og signalplassering.

Se også krav om beskyttelse slik at det kan arbeides på noen spor mens andre spor er spenningsførende i 🔗 Kontaktledning, Prosjektering og bygging, Elektrisk utforming

b) Seksjonering av kontaktledning: Seksjonering av kontaktledning for stasjonsområder bør utføres i korridorer for å forenkle fremføring av tog ved frakobling av spenning på deler av anlegget.

4.2.2 Seksjonering ved innkjørstoppskilt på stasjonsområder – ERTMS

Prinsipp for etablering av seksjonsfelt i forbindelse med «markerboard» på strekninger med signalanlegg ERTMS.

a) Seksjonsfelt plassert ved innkjørstoppskilt: Seksjonsfelt plassert ved innkjørstoppskilt skal plasseres mellom innkjørstoppskilt og ytre sporveksel, se Figur 5.

  1. Utførelse: Avstand «a» mellom innkjørstoppskilt og ytterste mast for seksjonsutligger (Mn) skal være 10 m.
  2. Utførelse: Avstanden «b» mellom ytterste mast for seksjonsutligger (Mn) og innerste mast for seksjonsutligger (Mn+m) skal være i henhold til kontaktledningsanleggets utforming og vil være mellom 47 og 188 m.
  3. Utførelsee: Avstand «a+b+a» mellom innkjørstoppskilt og stoppskilt (grense for skifting) skal koordineres med signalanlegget slik at avstand «a» mellom innerste mast for seksjonsutligger (Mn+m) og stoppskilt blir 10 m.
  4. Verifikasjon: Avstand «c» mellom innkjørstoppskilt og innkjørtogveiens første sentralstilte, motrettede sporveksel skal verifiseres å være i samsvar med avstandskrav gitt i 🔗 Signal, Prosjektering, ECTS, Stoppskilt, Plassering - krav d) som angir ≥ 200 m.
Figur 5: Seksjonsfelt - Prinsipp plassering ved innkjørstoppskilt


Fargekode for strekningen er den samme som angitt i Figur 4 beskrevet i kapitlet 🔗 Seksjonering og koordinering med signalplassering

4.2.3 Seksjonering ved innkjørhovedsignal på stasjonsområder – Konvensjonelle lyssignaler

Prinsipp for etablering av seksjonsfelt i forbindelse med innkjørhovedsignal på strekninger med signalanlegg med konvensjonelle lyssignaler.

a) Seksjonsfelt plassert ved innkjørhovedsignal: Seksjonsfelt plassert ved innkjørhovedsignal skal plasseres mellom innkjørhovedsignal og ytre sporveksel, se Figur 6.

  1. Utførelse: Avstand «a» fra innkjørhovedsignal til ytterste mast for seksjonsutligger (Mn) skal være 10 m.
  2. Utførelse: Avstanden «b» mellom ytterste mast for seksjonsutligger (Mn) og innerste mast for seksjonsutligger (Mn+m) skal være i henhold til kontaktledningsanleggets utforming og vil være mellom 47 og 188 m.
  3. Utførelse: Avstand «a+b» mellom innkjørhovedsignal og grensestolpe (signal 64A) skal koordineres med signalanlegget slik at grensestolpene plasseres ved innerste seksjonsmastens (Mn+m) innerste utligger (ca. 1 m fra kl-mast).
  4. Verifikasjon: Avstand «c» mellom innkjørhovedsignal og innkjørtogveiens første sentralstilte, motrettede sporveksel skal verifiseres å være i samsvar med avstandskrav gitt i 🔗 Signal, Prosjektering, Lyssignal, Hovedsignal - krav j) som angir ≥ 200 m.
Figur 6: Seksjonsfelt - Prinsipp plassering ved innkjørhovedsignal


Fargekode for strekningen er den samme som angitt i Figur 4 beskrevet i kapitlet 🔗 Seksjonering og koordinering med signalplassering

4.2.4 Seksjonering ved innkjørhovedsignal på stasjonsområder – Konvensjonelle lyssignaler, symmetrisk plassering

Prinsipp for etablering av seksjonsfelt i forbindelse med innkjørhovedsignal på strekninger med konvensjonelle lyssignaler der seksjonsfelt er plassert symmetrisk om innkjørhovedsignal. Dette er en praksis det i hovedsak er gått bort fra å bygge etter desember 2005. En av årsakene til å gå bort fra denne byggemåten er at denne utførelsen lett fører til at togets strømavteker kortslutter seksjonsfeltet og spenningssetter frakoblet anlegg ved arbeid på høyspenningsanlegget.

a) Seksjonsfelt plassert symmetrisk om innkjørhovedsignal: Seksjonsfelt skal ikke plasseres symmetrisk om innkjørhovedsignal.

  1. Unntak: Midlertidig ombygging hvor det ikke samtidig skal gjøres endringer i signalplassering, se Figur 7
    1. Utførelse: For å sikre at tog stopper før strømavtaker kan kortslutte seksjonsdelet og spenningssette frakoblet høyspenningsanlegg, skal det etableres seksjoneringsstolpe (Signal 64B).
    2. Utførelse: Avstand «a» fra seksjoneringsstolpe til ytterste mast for seksjonsutligger (Mn) skal være 10 m.
    3. Utførelse: Avstanden «b» mellom ytterste mast for seksjonsutligger (Mn) og innerste mast for seksjonsutligger (Mn+m) skal være i henhold til kontaktledningsanleggets utforming og vil være mellom 47 og 188 m.
    4. Utførelse: Avstanden «b/2» skal koordineres med signalanlegget slik at innkjørhovedsignal står plassert midt i seksjonsfeltets utstrekning avstand «b».
  2. Verifikasjon: Avstand «c» mellom seksjoneringsstolpe og innkjørtogveiens første sentralstilte, motrettede sporveksel skal verifiseres å være i samsvar med avstandskrav gitt i 🔗 Signal, Prosjektering, Lyssignal, Hovedsignal - krav j) som angir ≥ 200 m.
Figur 7: Seksjonsfelt - Prinsipp plassering symmetrisk innkjørhovedsignal


Fargekode for strekningen er den samme som angitt i Figur 4 beskrevet i kapitlet 🔗 Seksjonering og koordinering med signalplassering

4.3 Seksjonering ved hovedsignal/stoppskilt plassert rygg mot rygg

Prinsipp for etablering av seksjonsfelt i forbindelse med hovedsignal eller stoppskilt plassert rygg mot rygg.

a) Seksjonsfelt plassert ved hovedsignal rygg mot rygg: Seksjonsfelt plassert ved hovedsignal som står rygg mot rygg skal plasseres mellom hovedsignalene, se Figur 8.

  1. Betingelse: Avstanden mellom hovedsignalene skal koordineres med fagmiljøet Signal, slik at avstanden er tilpasset seksjonsfeltets utstrekning vist i Figur 8.
  2. Utførelse: Avstand «a» fra hovedsignal til mast for seksjonsutligger (Mn) skal være 10 m.
  3. Utførelse: Avstanden «b» mellom mast for seksjonsutligger (Mn) og mast for seksjonsutligger (Mn+m) skal være i henhold til kontaktledningsanleggets utforming og vil være mellom 47 og 188 m.
Figur 8: Seksjonsfelt - Prinsipp plassering ved hovedsignal rygg mot rygg

b) Seksjonsfelt plassert ved stoppskilt rygg mot rygg: Seksjonsfelt plassert ved stoppskilt som står rygg mot rygg skal plasseres mellom stoppskiltene, se Figur 9.

  1. Betingelse: Avstanden mellom stoppskiltene skal koordineres med fagmiljøet Signal, slik at avstanden er tilpasset seksjonsfeltets utstrekning vist i Figur 9.
  2. Utførelse: Avstand «a» fra stoppskilt til ytterste mast for seksjonsutligger (Mn) skal være 10 m.
  3. Utførelse: Avstanden «b» mellom mast for seksjonsutligger (Mn) og mast for seksjonsutligger (Mn+m) skal være i henhold til kontaktledningsanleggets utforming og vil være mellom 47 og 188 m.
Figur 9: Seksjonsfelt - Prinsipp plassering ved stoppskilt rygg mot rygg
Fargekode for strekningen er den samme som angitt i Figur 4 beskrevet i kapitlet 🔗 Seksjonering og koordinering med signalplassering

4.4 Flytting av hovedsignal/stoppskilt som står sammen med seksjonsfelt

a) Flytting av hovedsignal/stoppskilt som står sammen med et seksjonsfelt: Dersom hovedsignal/stoppskilt som står sammen med et seksjonsfelt i eksisterende anlegg flyttes, skal seksjonsfeltet flyttes til den nye signalplasseringen.

  1. Utføresle: For plassering av seksjonsfelt ved hovedsignal/stoppskilt se prinsippskissene, Figur 5 - Figur 9.
Flytting av hovedsignal/stoppskilt og seksjonsfelt som hører sammen må koordineres i det prosjektet som initierer en flytting. Dette har innvirkning på operasjonelle forhold i trafikkavviklingen og økonomiske forhold for andre fagområder enn kun for den som initierer flyttingen. Fagområder som minimum må koordinere seg er Infrastruktur Område, Trafikk og marked, Signal og Kontaktledning.

5 Seksjonering ved hensettingsområder og lastespor

a) Seksjonering av hensettingsspor: Det skal være mulig å frakoble spenningen på kontaktledningen for hensettingspor.

  1. Utførelse: Bryterens normalstilling skal være i lukket posisjon.
  2. Utførelse: Seksjoneringen kan utføres med seksjonsisolatorer.
    1. Utførelse: Seksjonsisolator skal plasseres minst 2,5 m utenfor 🔗 sporets middel mot nabospor.
    2. Utførelse: Seksjonsisolator skal der hvor det er 🔗 sporsperre moteres minst 5,5 m utenfor denne.
  3. Vurdering: Det skal gjennomføres en vurdering av hvorvidt det er behov for at alle hensettingsspor utstyres med separat bryter.

Variantene er vist i Figur 10. Avstandene det vises til i Figur 10, er regnet fra 🔗 middelmerke/midt sporsperre til den festeklemmen mellom seksjonsisolator og kontakttråd som er nærmest middelmerke/sporsperre.

Figur 10: Arrangement ved hensettingspor

b) Seksjonering av lastespor, m.v.: Det skal være mulig å frakoble spenningen og jorde kontaktledningen for lastespor og sidespor.

  1. Utførelse: Frakobling av spenning og jording av kontaktledning skal utføres ved hjelp av 🔗 jordingsbryter.
  2. Utførelse: Seksjoneringen skal utføres med seksjonsisolatorer.
  3. Utførelse: Seksjonsisolator skal plasseres minst 2,5 m utenfor 🔗 sporets middel mot nabospor.
  4. Utførelse: Seksjonsisolator skal der hvor det er 🔗 sporsperre moteres minst 5,5 m utenfor denne.

Variantene er vist i Figur 11. Avstandene det vises til i Figur 11, er regnet fra 🔗 middelmerke/midt sporsperre til den festeklemmen mellom seksjonsisolator og kontakttråd som er nærmest middelmerke/sporsperre.

Figur 11: Arrangement ved lastespor, sidespor mv.
Middelmerke markeres også med 🔗 grensestolpe som gjør det lettere for lokomotivfører å se at togmateriell er innenfor middel

6 Seksjonering ved sugetransformator

Ved sugetransformatorer er det seksjonsfelt på grunn av spenningsforskjellen som opptrer over sugetransformatoren.

a) Plassering av seksjonsfelt ved sugetransformatorer med nullfelt: Ved sugetransformatorer med nullfelt (Elektrisk utforming B og D) bør seksjonsfelt plasseres i rettlinje eller ved radius større enn 800 m, for å unngå kjøreskinner med 🔗 isolert skjøt i kurver.

b) Flytting av signal plassert ved seksjonsfelt for sugetransformator: Der signal er plassert ved seksjonsfelt for sugetransformator, og signalet flyttes, kan tilhørende flytting av seksjonsfelt og sugetransformator utelates, på grunn av de høye kostnadene dette vil medføre.

7 Seksjonering ved doble sporsløyfer

OBS: Dette avsnittet vil flyttes til regelverket for overbygning ved neste revisjon.
Hensikten med elektrisk seksjonering ved doble 🔗 sporsløyfer er å sikre at kontaktledningsanlegget kan frakobles samtidig som det gis mulighet for redusert togtrafikk. Slik kan feil eller planlagte arbeider på kontaktledningsanlegget muliggjøre trafikkavvikling med noe redusert kapasitet, forutsatt god prosjektering og koordinering med de andre jernbanetekniske fagene signal og overbygning.

Figur 12: Prinsippskisse for doble sporsløyfer

a) Avstand mellom etterfølgende motsatt rettede sporveksler: Avstanden mellom møtende stokkskinneskjøter bør ikke være mindre enn 30 m for å unngå kontaktledningsmaster med mer enn to utliggere ved ledningsføring over sporvekselen.

  1. Utførelse: Prosjekteringen skal koordineres med de jernbanetekniske fagene Overbygning og Signal for å sikre optimal løsning.

b) Avstand mellom etterfølgende sporveksler: Ved hastighet V > 120 km/h skal avstand mellom to sporvekslers teoretiske kryss være så lang, målt langs samme gjennomgående spor, at det avsettes plass til kontaktledningsmaster og seksjonering av kontaktledningsanlegget.

  1. Utførelse: Prosjekteringen skal koordineres med de jernbanetekniske fagene Overbygning og Signal for å sikre optimal løsning.
  2. Utførelse: Prosjekteringen skal koordineres spesielt med jernbaneteknisk fag Signal slik at elektrisk oppdeling og signalplassering gjør det mulig å operere togtrafikken over på uriktig kjøring samtidig som det foregår frakobling og arbeid på kontaktledningsanlegget.
Figur 13: Sekjsonsfelt - Prinsippskisse for plassering ved doble sporsløyfer

Tabell 1: Forklaring til forkortelse brukt i prinsippskisse for doble sporsløyfer
Symbol Beskrivelse Referanser
L1 Lengde fra stokkskinneskjøt (SS) til bakkant sporveksel (BK) Ref. 🔗 Overbygning, Sporveksler, Hovedmål
L2 Totallengden til sporsløyfe fra stokkskinnesjøt i ett spor til stokkskinneskjøt i nabospor Ref. 🔗 Overbygning, Sporveksler, Hovedmål,

🔗 Overbygning, Sporets trasé,Sporveksler og sporforbindelser og
🔗 Overbygning, Sporets trasé, Sporavstander

L3 Totallengden til komplett dobbel sporsløyfe fra stokkskinneskjøt til motsatt rettet stokkskinneskjøt Ref. 🔗 Overbygning, Sporveksler, Hovedmål,

🔗 Overbygning, Sporets trasé,Sporveksler og sporforbindelser og
🔗 Overbygning, Sporets trasé, Sporavstander

M1 Minste avstand mellom etterfølgende sporveksler Ref. 🔗 Overbygning, Sporets trasé,Sporveksler og sporforbindelser
M2 Avstand mellom etterfølgende bakkanter for sporveksler som funksjon av stigningsforhold og sporavstand Ref. 🔗 Overbygning, Sporveksler, Hovedmål,

🔗 Overbygning, Sporets trasé,Sporveksler og sporforbindelser og
🔗 Overbygning, Sporets trasé, Sporavstander

Sp Sporavstand på dobbelt- eller flersporede strekninger Ref. 🔗 Overbygning, Sporets trasé, Sporavstander
Eksempel på hvordan en finner totallengden til en dobbel sporsløyfe (Figur 12) gitt følgende forutsetninger fra prosjekteringsregler for Overbygninng:
  • Rettlinjet strekning
  • Sporveksler 1:9, R300
  • Sp = 4,40 m
  • L1 = 33,232 m
  • M1 = 6,0 m
  • Dette vil resultere i en totallengde (L3) på 85,20 m

Utregningen av totallengden vil være gitt av følgende, L2 = L1 + 9×Sp dette gir videre 2×L2 + M1

Eksemplet vil bli som følger gitt forutsetninger fra prosjekteringsregler for Kontaktledning:

  • Rettlinjet strekning
  • Sporveksler 1:9, R300
  • Sp = 4,40 m
  • L1 = 33,232 m
  • M1 = 30,0 m
  • Dette vil resultere i en totallengde (L3) på 109,20 m

M1 må økes til 30 m for å kunne få en optimal plassering av master og ledningsføring for kontaktledningsanlegget. Videre må det sjekkes om avstanden M2 er lang nok til å ha ett 3-felts seksjonsfelt med lengde 60,0 m. Dersom det er behov for 5-felts seksjonsfelt må avstanden til M2 økes til å dekke nødvendig utstrekning av seksjonsfeltet.

L3 - 2×L1 = 42,736 m. Ettersom korteste seksjonsfelt kan være 47,0 m må totallengden økes med 4,264 m til 113,464 m

8 Seksjonering i tunneler

a) Kontaktledninger i tunnel: Kontaktledninger eller strømskinner som kontaktledning i tunneler kan være oppdelt i seksjoner.

  1. Utførelse: Plassering av seksjoneringer og brytere skal ordnes i samsvar med tunnelens beredskapsplan og slik at det blir færrest mulig brytere i tunnelen.
  2. Utførelse: Brytere i tunneler skal være fjernstyrt.
Teknisk spesifikasjon for samtrafikkevne, sikkerhet i jernbanetunneler (TSI SRT), har i siste versjon fra 2019 endret krav om seksjonering av kontaktledning i tunneler fra skal til kan. Kravet over er en tilpasning etter den siste versjonen av TSI SRT.

9 Seksjonering ved lokomotivstaller

Der hvor kontaktledning føres inn i lokomotivstall eller verkstedhall vil det være naturlig å anordne faste beskyttelsestiltak og oppdeling av banestrømforsyningen. Dette gjøres for å sikre at arbeidsområde (lokstall/servicehall) ikke spenningssettes grunnet tilfeldige togbevegelser på kontaktledningsanlegget utenfor lokstall(er)/servicehall(er).


a) Kontaktledning inn i lokomotivstall: Kontaktledning som føres inn i lokomotivstall/servicehall skal ha 🔗 beskyttelsesseksjon og 🔗 jordingsbryter.

  1. Utførelse: Beskyttelsesseksjonen skal utføres med to seksjonsisolatrorer.
  2. Utførelse: Ved beskyttelsesseksjon skal det benyttes to-polet bryter.
    1. Utførelse: To-polet bryter bør være utrustet med lokal motorbetjening.
  3. Utførelse: Jordingsbryteren skal normalt ligge i jordet stilling.
  4. Utførelse: Denne beskyttelsesseksjon skal, hvis ikke annet er bestemt, være 10–20 m lang.
    1. Betingelse: Prosjektering av beskyttelsesseksjonen skal sikre funksjonell utnyttelse av utenforliggende område og samtidig sikre arbeidsområdet på en hensiktsmessig måte.
    2. Verifisering: Beskyttelsesseksjonens utforming skal avklares med anleggseier.
  5. Utførelse: Beskyttelsesseksjonen skal koples til den ikke jordede bryterpolen, ledningen som fører inn i arbeidsområdet (hallen) skal kobles til den jordede bryterpolen. Se Figur 14
  6. Utførelse: På spor hvor det kan kjøres inn i lokomotivstallen/servicehallen fra begge ender skal det være beskyttelsesseksjon ved hver ende tilkoplet samme bryter. Se Figur 15


Figur 14: Beskyttelsesseksjonering ved lokomotivstall med innkjøring fra en ende.
Grønn: Spenningsatt område
Gul: Beskyttelsesseksjon
Svart: Sikkert område


Figur 15: Beskyttelsesseksjonering ved lokomotivstall med innkjør fra to ender.
Grønn: Spenningsatt område
Gul: Beskyttelsesseksjon
Svart: Sikkert område

10 Nøytralseksjon

I Norge brukes 🔗nøytralseksjoner der det er fare for stor driftsmessig spennings- eller faseforskjell mellom kontaktledningsseksjoner samtidig som tog skal passere seksjoneringen. Slike driftsmessig spennings- eller faseforskjeller oppstår primært i sammenheng med samkjøringsbrudd mellom matestasjoner, men kan også oppstå for seksjoner med lange separate innmatinger og høy belastning.

Det er besluttet å endre terminologien Død-seksjon til Nøytralseksjon slik at norsk terminologi henger mer sammen med terminologibruken i resten av europeisk og internasjonal faglitteratur.

a) Bruk av nøytralseksjoner: Nøytralseksjoner skal etableres på følgende steder:

  • Der det legges til rette for driftsmessig samkjøringsbrudd mellom matestasjoner.
  • Der det kan opptre spenningsforskjell inntil 1 200 V over et seksjonsdele.
En spenningsforskjell på 1 200 V kan opptre der det er enfaset mateforbindelse mellom et banestrømforsyningsanlegg og kontaktledningen overstiger ca. 5 km. Her er det også mulig å dimensjonere opp mateforbindelsen for å unngå den store spenningsforskjellen.

b) Plassering av nøytralseksjoner: Nøytralseksjoner skal plasseres slik at elektrisk trekkraftmateriell kan rulle forbi uten at hastigheten faller uakseptabelt. For å oppnå dette gjelder:

  1. Utførelse: Skiltet hastighet på stedet skal ikke være lavere enn 40 km/h.
  2. Utførelse: Nøytralseksjoner skal etableres utenfor forsignal slik at det er stor sannsynlighet for at tog holder skiltet hastighet ved passering.
  3. Utførelse: Stigningen på stedet bør ikke overstige halvparten av stigningen som er bestemmende for togvekten på aktuell strekning.
  4. Utførelse: Valg av plassering skal også hensynta muligheten for skilting av nøytralseksjonen.

c) Utforming av nøytralseksjoner: Nøytralseksjoner skal utformes som angitt i EN 50367:2012 avsnitt 5.2.7 og vedlegg A.1, etter følgende prinsipper. Se Tabell 2 for angivelse av typer nøytralseksjoner.

  1. Utførelse: Nøytralseksjonen skal være type A.1.1 (mellomlang nøytralseksjon) eller A.1.2 (lang nøytralseksjon).
    1. Unntak (til 1): Der de angitte typene er vanskelig gjennomførbare kan type A.1.4 (delt nøytralseksjon med konfigurasjon I) velges etter avklaring med infrastruktureier.
    2. Unntak (til 1): Der de angitte typene er vanskelig gjennomførbare og skiltet hastighet er maksimalt 80 km/h kan type A.1.3 (kort nøytralseksjon) velges etter avklaring med infrastruktureier.
  2. Operative tiltak: Det skal finnes operative rutiner som sikrer at passering av en nøytralseksjon type A.1.4 med elektrisk trekkraftmateriell som har tre strømavtakere med kortere avstand mellom fremre og bakre strømavtaker enn 142 m, gjøres enten med innkoblet nøytralseksjon eller med minst en strømavtaker senket.

Tabell 2: Nøytralseksjoner
Type ref.
EN 50367:2012, vedlegg A
Betegnelse Lengde Konfigurasjon av strømavtakere
A.1.1 Mellomlang nøytralseksjon D > 47 m
D' < 85 m
(1) Ved hastighet > 120 km/h er kun en strømavtaker innenfor nøytralseksjonen av gangen.
(2) Multippelkoplete lokomotiver med hastighet inntil 120 km/h kan ha avstand mellom strømavtakere inntil 35 m, og da er alle strømavtakerne inne på nøytralseksjonen samtidig.
A.1.2 Lang nøytralseksjon D' > 400 m Alle strømavtakere er innenfor nøytralseksjonen samtidig.
A.1.3 Kort nøytralseksjon D ≤ 8 m Kun en strømavtaker er innenfor nøytralseksjonen av gangen.
A.1.4 Delt nøytralseksjon Konfigurasjon I
D < 142 m
Konfigurasjon I innebærer at for togsett med 3 eller flere operative strømavtakere er avstanden mellom første og siste strømavtaker større enn 142 m.
Kravene til lengde for nøytralseksjoner har til hensikt å sikre at rullende materiell med flere hevede strømavtakere ikke kan ha nøyaktig like stor avstand mellom operative strømavtakere som lengden for nøytralseksjonen, ettersom det vil føre til at strømavtakerne kortslutter seksjonsfeltet i begge ender av nøytralseksjonen samtidig. Kravene innebærer en forutsetning om at rullende materiell ikke har avstand mellom operative strømavtakere mellom 35 og 85 m, og heller ikke større avstand mellom fremre og bakre strømavtaker enn 400 m. Dette underbygges på følgende måte:
  • EN 50367 krever at største tillatte avstand mellom fremre og bakre strømavtaker for et tog er 400 m.
  • I Norge følges kolonne B for AC i tabell 8 i EN 50367, som innebærer at tog som har høyere hastighet enn 120 km/h ikke har lov til å ha kortere avstand mellom to påfølgende operative strømavtakere enn 85 m.
  • Multippelkoplete lokomotiver med hastighet inntil 120 km/h kan ha inntil 35 m mellom fremre og bakre strømavtaker.
  • Andre konfigurasjoner kan oppstå, for eksempel trippelkoplete lokomotiver. Slike tilfeller må i noen tilfeller håndteres operativt ved krav om innkoplet nøytralseksjon dersom disse skal kjøre forbi nøytralseksjonen med alle strømavtakerne hevet.

d) Bryterutrustning: Nøytralseksjoner skal utrustes med brytere slik at nøytralseksjonen er spenningssatt i normal drift, men blir uten spenning ved samkjøringsbrudd.

  1. Utførelse: Bryterne skal normalt betjenes synkront, men de skal også kunne styres individuelt slik at eventuelle elektriske tog som stopper på nøytralseksjonen kan kjøres i gang igjen.
  2. Vurdering: Det skal vurderes om det skal bygges sonegrensebryter i tilknytning til nøytralseksjonen (🔗 Se Banestrømforsyning, Sonegrensebryter).
  3. Unntak: Ved bruk av EN 50367:2012 Vedlegg A.1.3, kort nøytralseksjon, kan bryterutrustningen utformes slik at nøytralseksjonen ikke har egen mulighet for spenningssetting ved samkjøringsbrudd.
  4. Utførelse: Utførelsen avhenger av elektrisk utforming og type nøytralseksjon. Se figur a-h for aktuelle varianter. Merknad: Figurer er under utarbeidelse.

11 Elektrisk separasjon

Der avspenning eller lignende liner krysser over spor og disse kan seksjoneres uavhengig, må det sikres at sporene separeres elektrisk slik at arbeider i høyspenningsanlegget kan utføres på en sikker måte ved delvis frakobling i anlegget.

a) Elektrisk separasjon: Ved avspenning eller lignende der liner krysser over spor som kan seksjoneres uavhengig, skal det være en del midt mellom sporene som er utjevnet til returkretsen.

  1. Utførelse: Dette utføres ved at det monteres isolatorer ved svillekant for begge spor og føringen i åk eller lignende tilkobles til returkrets (ledende del). Se Figur 16
Figur 16: Elektrisk separasjon av kryssende ledninger

12 Isolator ved sporstopper

a) Avstand fra sporstopper til spenningsførende deler: Ved etablering av sporstopper på elektrifisert bane skal det monteres inn en isolator i kontaktledningen som beskyttelse mot direkte berøring av spenningsførende deler.

  1. Utførelse: Sporstopper plassert på allment tilgjengelig område skal ha en avstand fra sporstopperen til isolatorens 0-potensial på 4,30 m, se Figur 17.
  2. Utførelse: Sporstopper plassert på begrenset tilgjengelig område skal ha en avstand fra sporstopperen til isolatorens 0-potensial på 2,75 m, se Figur 17.

Avstandene er hentet fra 🔗 Kontaktledning, Prosjektering og Bygging, Generelle tekniske krav, Beskyttelse mot direkte berøring av spenningsførende deler.

Bane nor velger å benytte avstanden 4,30 m for allment tilgjengelig område da snømengder på sporstoppere vil være minimale og personer som klatrer opp på disse vil fjerne mesteparten av eventuell snø som ligger på sporstopperen.
Figur 17: Plassering av stavisolator ved sporstopper