546 2021 Endringsartikkel 3023
Innhold
- 1 Endringsinformasjon
- 2 Systemdefinisjon
- 3 Vurdering av endringen
- 4 Innstilling fra fagansvarlig
- 4.1 Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav
- 4.2 Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem
- 4.3 Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Andre kapitler
- 4.4 Banestrømforsyning eller Felles elektro/Prosjektering/Driftskontrollsystemer
- 4.5 Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav
- 4.6 Felles elektro/Prosjektering og bygging/Elektrotekniske bygninger og rom
- 4.7 Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Generelle tekniske krav
- 4.8 Kontaktledning/Prosjektering og bygging/Andre kapitler
- 4.9 Tele/Prosjektering og bygging/Transmisjonssystemer#Transmisjonssystemets anvendelse for sikkerhetsrelatert kommunikasjon
- 5 Behandling i godkjenningsrådet
1 Endringsinformasjon
| EndringsID | 3023 |
| Forslagsdato | 15.06.2021 |
| Forslagsstiller | Stenvig Johan Ingolf |
| Klassifisering | Kravendring |
| Bok | 546 Banestrømforsyning, prosjektering og bygging |
| Kapittel | 18 Kraftsystem |
| Avsnitt | 3.2 Sårbarhet |
| Forslagstekst | TRV:03190 e) Sikring:
Jeg ser behov for endring av trv , i Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem kapitell 3.2 pga vårt forhold til beredskapsforskriften. Dette er kun et første innspill, jeg har ike lett etter ytterligere områder hvor dette får konsekvenser. Siden jeg ikke har bruker i TRV, så sender jeg dette til deg. |
| Referansedokumenter |
Endringsforsklag TRV kbf jist.pdf |
2 Systemdefinisjon
Hjelpetekst: Definisjon av systemet regelendringen gjelder, hvilke funksjoner systemet har som berøres av endringen, hvordan disse funksjonene påvirker og påvirkes av systemets omgivelser, og hvilke betingelser som må være oppfylt for at systemet skal fungere som påkrevd. Systemet er objektet reglene er assosiert med, det være seg et teknisk system, en konstruksjon, en profil, skilting, naturinngrep, utstyr, en prosess, en fremgangsmåte, en måte å organisere noe på, etc. Systemets funksjoner er de eksterne egenskapene systemet har som gir den ønskede virkning på omgivelsene, bestemt ut fra systemets formål og hensikt.
Bane NOR har anlegg for forsyning av elektrisk energi til sine kunder, det vil si jernbaneforetakene. Leverandør/kundeforholdet er hjemlet gjennom tjenestene beskrevet i Jernbaneforskriften (jbf) utgitt av Statens jernbanetilsyn (SJT). Kraftberedskapsforskriften (kbf) utgitt av Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) krever i hjemmel av Energiloven at anlegg til produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av elektrisk energi som ikke er til rene industriformål eller som eies av virksomhet som selv ikke er eneste sluttbruker av energien fra anlegget skal risikovurderes, klassifiseres, sikres mot ekstraordinære forhold og meldes. NVE angir at Bane NOR er KBO-enhet etter forskriften.
Med KBO-enhet menes virksomheter som eier eller driver anlegg, system eller annet som etter forskriften er klassifisert eller andre enheter etter enkeltvedtak er med i kraftforsyningens beredskapsorganisasjon. Ekstraordinære forhold kan være uvær og annen naturskade, brann og eksplosjoner, alvorlig teknisk svikt og innbrudd, hærverk sabotasje og andre kriminelle handlinger. Bane NORs anlegg som brukes til ekstern tjenesteproduksjon er banestrømforsyningsanlegg (matestasjoner, koblingsanlegg og fjernledning) inklusive kontaktledningsanlegget samt togvarmeanlegg med eventuell forsyning. I tillegg omfatter forskriften Bane NORs driftskontrollsystem Fjernstyring av elkraftanlegg (FJEL) og sambandet som benyttes av dette, dvs. telekommunikasjonsanlegg inklusive Bane NORs fiberkabelanlegg.
Det er Bane Energi i Drift og teknologi som internt i Bane NOR har ansvar for håndtering av kbf og som har stilt endringsforslaget.
3 Vurdering av endringen
Hjelpetekst: For hver RAMSLØK-parameter gis en selvstendig vurdering, underbygget med argumentasjon, av hvordan endringen vil påvirke aspektene listet nedenfor for den aktuelle parameteren, sammen med eventuelle antakelser, forutsetninger eller kompenserende tiltak.
Kraftberedskapsforskriften av 2019 erstatter beredskapforskriftene fra 2002 (BfK) og 2013 (bfe) samt tidligere retningslinjer for sikring av kraftforsyningsanlegg (RSK). I veiledningen til bfe fra 2013 sto det eksplisitt om klassifisering av omformerstasjoner at «bestemmelsen omfatter i praksis ikke lenger omforming for jernbane og sporveisdrift, men her gir bestemmelsen i § 5-7 (jf. energiloven § 9-2) hjemmel til å treffe enkeltvedtak om sikringstiltak». Det var klart at forskriften ikke var skrevet for jernbane og Jernbaneverket (JBV)/Bane NOR var tilsynelatende ikke omfattet av den. Dette ble understøttet av kommunikasjon med NVE og saksbehandling fra deres side, se 546 2017 Endringsartikkel 1625 med underlag (f.eks. 201700616-1). JBV mente imidlertid at forskriften har flere rimelige krav, gode formuleringer og standardiserte beskrivelser av tiltak som JBV kan lære av og følge så langt som rimelig der vi ikke har etablert egne tilpassede krav.
Kraftberedskapsforskriftens omfang er i stor grad uendret fra bereskapsforskriften. Forskriftens veiledning ble imidlertid utgitt i desember 2020 med angivelse av at «sikring i henhold til klasse omfatter like-/vekselretting med transformering, koblingsanlegg og annen utrustning, og omfatter større (samlet ytelse på minst 10 MVA) AC/DC anlegg for HVDC kabler og for jernbanedrift». NVE har tydelig kommunisert i brev og møter at de mener at Bane NOR omfattes av forskriften når vi ikke lenger er eneste sluttbruker av den elektriske energien som forsynes gjennom anleggene. Spesielt har det vært viktig for NVE å klassifisere FJEL. Bane NOR har fryktet at omfattelse av forskriften kan være kostbart. NVE har tilbudt ytterligere avklaringer. Bane NOR har ved Energi akseptert å være underlagt forskriften og være KBO-enhet uten videre behov for avklaring mot NVE. Se dokumenter på sak 201727910.
Endringsforslaget er å iverksette at forskriften gjelder for Bane NORs banestrømforsyningsanlegg. Forslaget kommer fra den i organisasjonen som har ansvaret for å håndtere forskriften. Derfor er nærmere RAMSLØK-vurdering av forslaget underordnet. Det er likevel identifisert flere punkter i forskriften hvor det kunne vært hensiktsmessig å avklare hvordan forskriften skal etterleves av Bane NOR. For eksempel i hvilket omfang kontaktledningen skal sikres som kraftledning etter risikovurdering og koblingshus synes ofte lavt klassifisert sammenlignet med konsekvensen et utfall har på togtrafikken, spesielt uten dødseksjoner (15 kV koblingshus her uklassifisert og Oslo S koblingshus er klassifisert lavere enn matekablene fra Follobanen). Gjentatte forespørsler om innsyn i vurderingen som er lagt til grunn for aksept av forskriften i Bane NOR, både tjenestevei og direkte, er ikke besvart. Derfor innføres kravene direkte etter forskriftens bokstav. Teknisk Elkraft er heller ikke kjent med risikovurderinger som er utført iht. forskriften og hvorvidt det er tiltak som må uttrykkes som tekniske krav i regelverket.
Forskriften omfatter mer enn tekniske krav til jernbanetekniske anlegg. Teknisk Elkraft forutsetter at disse kravene innføres i organisasjonen av andre. De tekniske sikringskravene har også tilbakevirkende kraft for eksisterende anlegg. Teknisk Elkraft forutsetter at nødvendige eventuelle endringer i eksisterende anlegg identifiseres og håndteres av andre i organisasjonen.
Endringsforslaget gjelder Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem der kontaktledningsanlegget og mate- og returforbindelser inngår. Hovedsikringskravet for disse ledningsanleggene er en risikovurdering. En slik vurdering må gjennomføres dersom den ennå ikke er utført i organisasjonen. Teknisk Elkraft har ikke kjennskap til at en slik vurdering er gjennomført. Togvarmeanlegg omfattes ikke av endringsforslaget og behandles derfor ikke videre.
Endring av spesifikke tekniske krav til jernbaneinfrastruktur som følge av forskriftsanvendelsen og denne regelverksendringen må eventuelt vurderes og implementeres senere basert på en gjennomgang og risikovurdering.
3.1 R - pålitelighet
Hjelpetekst: Systemets evne til å fungere som påkrevd, betingelsene som må være oppfylt for at systemet skal fungere som påkrevd, og måtene systemet kan svikte på.
3.2 A - tilgjengelighet
Hjelpetekst: Hvor stor del av tiden systemet vil fungere som påkrevd.
3.3 M - vedlikeholdbarhet
Hjelpetekst: Vedlikeholdet som må utføres for at systemet skal kunne opprettholde og gjenopprette sin evne til å fungere som påkrevd.
3.4 S - sikkerhet
Hjelpetekst: Systemets evne til å kontrollere farer på overordnet jernbanesystemnivå.
Hjelpetekst: Muligheten for at farer kan oppstå dersom systemet svikter.
3.5 L - levetid og kapasitet
Hjelpetekst: Systemets forventede levetid.
Hjelpetekst: Relevante kapasitetsfaktorer (antall tog/skift, hastighet, hastighetsprofil, bremsekurver, kryssingstid, punktlighet, toglengde, plattformadkomst, aksellast, sportilgang, fleksibilitet, hensetting, strømforsyning, databehandling, kommunikasjon, kabelføringsveier, menneskelige faktorer, belastningsmotstand, robusthet, arbeid i og ved spor, etc.).
3.6 Ø - økonomi
Hjelpetekst: Systemets livsløpskostnader.
3.7 K - klima og miljø
Hjelpetekst: Betingelsene knyttet til klimatiske forhold.
Hjelpetekst: Miljøbelastninger.
3.8 Oversikt over dokumenter som er relevante for vurderingen av endringen
- Kraftberedskapsforskriften med veiledning
- 546 2017 Endringsartikkel 1625 for håndtering av BFE i TRV.
- 201700616-1 som underlag for endringsartikkel 1625
- 201727910 med dokumenter for håndtering av kbf, spesielt dokument 11 med intern saksbehandling
- 201700616-17 med høringsdokumenter for revidert teknisk regelverk for driftskontrollanlegg (inkl. FJEL) etter kbf.
- 201700616-19 med underlag for herværende endringsforslag.
3.9 Høringskommentarer
Innføringen av forskriftskrav har ikke vært på høring.
4 Innstilling fra fagansvarlig
Fagansvarlige for
- Banestrømforsyning: --Steinar Danielsen (diskusjon) 30. aug. 2021 kl. 12:52 (CEST)
- Kontaktledning: Bjørn Ivar Olsen er på ferie når endringsartikkelen skrives, men har vært konferert under utarbeidelsen av den uten motforestillinger.
- Felles elektro: --Per Klepsland (diskusjon) 30. aug. 2021 kl. 21:34 (CEST)
- Tele: --Aasarn (diskusjon) 31. aug. 2021 kl. 10:30 (CEST)
innstiller på følgende endringer i de neste avsnittene:
4.1 Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav
TRV:NY
3.2 Energiforsyningsanlegg
Anlegg for produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi er underlagt energilovgivningen til Norges vassdrags- og energidirektorat. Formålet er å sikre at aktiviteten skjer på en samfunnsmessig rasjonell måte. Energiloven hjemler flere Energilovforskriften og Kraftberedskapsforskriften. Bane NORs banestrømforsyningsanlegg inklusive kontaktledningsanlegget brukes i hovedsak til forsyning av eksterne sluttbrukere (jernbaneforetakene) iht. tjenestedefinisjonene i Jernbaneforskriften.
a) Sikring: Banestrømforsyningsanlegg med driftskontrollsystemer skal sikres etter Kraftberedskapsforskriften §5 og §7.
- Utførelse: Se nærmere typisk klassifisering i Banestrømforsying/Prosjektering og bygging/Kraftsystem#Robusthet/Sårbarhet.
4.2 Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem
- uvær og annen naturskade,
- brann og eksplosjoner,
- alvorlig teknisk svikt og
- innbrudd, hærverk, sabotasje og andre kriminelle handlinger
e) Sikring: Kraftsystemet skal sikres mot ekstraordinære forhold etter risiko og sårbarhetsvurderinger hjemlet i Forskrift om sikring på jernbane (Krav til utførelse av Sikringsrisikovurdering
ID: R004K16), FEF §2-2, Jernbaneinfrastrukturforskriften §3-1 (RAMS), Kraftberedskapsforskriften §2-3 og krav i Teknisk regelverk for øvrig.
- Utførelse: Teknisk regelverk Banestrømforsyning og Felles elektro stiller relevante krav til sikring av elektrotekniske anlegg med tanke på overspenninger, reservestrømforsyning og utforming av elektrotekniske bygninger og rom.
- Utførelse: Kraftberedskapsforskriften
Beredskapsforskriftenmed veiledning, spesielt §5, inneholderrelevantekrav til sikring av energiforsyningsanleggog bør følges så langt som rimelig for banestrømforsyningsanlegg (inklusive kontaktledning) der Teknisk regelverk eller andre kravsamlinger ikke stiller andre krav.Forskriftens krav for ulike klasser kan være strengere enn de generelle kravene i Teknisk regelverk både for banestrømforsyning, kontaktledning og felles elektro. Det er strengeste krav som gjelder.
Følgende tabell gir forslag til typisk klassifisering av anleggene som utgangspunkt for den spesifikke risikovurderingen (jf. Kraftberedskapsforskriften §5-8Beredskapsforskriften §5-8).
| Klasse iht. Kraftberedskapsforskriften |
Anlegg | |
|---|---|---|
| Uklassifisert |
| |
| 1 |
| |
| 2 |
| |
| 3 | Ingen |
4.3 Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Andre kapitler
Må eventuelt vurderes etter nærmere gjennomgang og/eller risikovurdering.
4.4 Banestrømforsyning eller Felles elektro/Prosjektering/Driftskontrollsystemer
Se forslag sendt på høring 201700616-17 og som planlegges innført i neste revisjon av Teknisk regelverk.
4.5 Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav
TRV:08078
d) Meldeplikt om sikringstiltak: Bygging, endring og utvidelse av elektriske forsyningsanlegg omfattet av Kraftberedskapsforskriften skal meldes NVE iht. § 5-9. Anlegg som typisk omfattes er:
- Banestrømforsyningsanlegg (matestasjoner, koblingshus, mate- og returforbindelser)
- Kontaktledningsanlegg
- Driftskontrollsystemer inklusive samband (dvs. ekom-nett)
4.6 Felles elektro/Prosjektering og bygging/Elektrotekniske bygninger og rom
TRV:08079
b) Kraftberedskapsforskriften: For energiforsyningsanlegg (banestrømforsyning og kontaktledning) omfattet av Kraftberedskapsforskriften kan denne stille strengere krav til enkelte klassifiserte anlegg enn de generelle kravene i dette kapittelet. Da er det denne forskriftens krav som gjelder med eventuelt Teknisk regelverks forslag til bedriftsintern løsning. Forskriften omfatter også driftskontrollsystemer og samband som en del av dette, dvs. ekom-nett.
4.7 Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Generelle tekniske krav
Identiske krav som for Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem
4.8 Kontaktledning/Prosjektering og bygging/Andre kapitler
Eventuelle endringer baseres på en risikovurdering som må utføres.
4.9 Tele/Prosjektering og bygging/Transmisjonssystemer#Transmisjonssystemets anvendelse for sikkerhetsrelatert kommunikasjon
5 Behandling i godkjenningsrådet
5.1 Trafikk
ok--Erik Borgersen (diskusjon) 2. sep. 2021 kl. 09:09 (CEST)
5.2 Prosjekter
ok --Nerbre (diskusjon) 2. sep. 2021 kl. 21:39 (CEST) ok--Magheg (diskusjon) 3. sep. 2021 kl. 08:32 (CEST) OK--Jse (diskusjon) 3. sep. 2021 kl. 09:02 (CEST)
5.3 Infrastruktureier
ok--Tbr (diskusjon) 2. sep. 2021 kl. 21:22 (CEST)
5.4 Teknologi
ok--Christopher Schive (diskusjon) 3. sep. 2021 kl. 09:54 (CEST)
5.5 Konklusjon
Endringen gjennomføres
Hjelpetekst: Husk å endre kategori til \"Endringsartikler til godkjenning\" når forslaget er klart!
