Tunneler/Prosjektering og bygging/Profil

1 Hensikt og omfang

Kapittelet fastlegger krav til normalprofil for tunneler og teoretisk sprengningsprofil.

2 Normalprofil

Normalprofil for tunneler er gitt i Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Normalprofil for tunneler

3 Teoretisk sprengningsprofil

Teoretisk sprengningsprofil av tunnel er det profil som angir begrensningene for sprengning av tunnelen, jf. normalprofil for tunneler. I sålen bestemmes teoretisk sprengningsprofil av overbygningstykkelse, valgt underbygning og krav til tverrfall på tunnelsålen. Krav til underbygning i tunnel er gitt i Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Underbygning i tunnel. Krav til overbygning er gitt i Overbygning/Prosjektering.

TRV:00044

Plass til stabilitetssikring og vannsikring: Mellom omgrensingen for teoretisk sprengningsprofil og normalprofil skal det være avsatt plass for stabilitetssikring inkludert vannsikring. Denne avstanden skal vurderes i hvert enkelt tilfelle, men ligger normalt i området 400-600 mm.

TRV:00046

Tverrfall: Råsprengt såle skal ha et tverrfall på minst 5 % mot hovedgrøft.

TRV:00047

Vertikal høydeforskjell: Vertikal høydeforskjell mellom laveste og høyeste utsprengte punkt på tunnelsålen ved ballastspor angitt på Figur: Høydeforskjell mellom laveste og høyeste punkt på tunnelsålen, skal ikke overstige høyden h, der h for hastighet V er gitt ved :

• For V ≤ 160 km/h: h ≤ 0,5 m

• For 160 km/h < V ≤ 250 km/h: h ≤ 0,25 m

1. Unntak: Ved at ballasttykkelsen økes med minst 20 cm over de høyeste punktene bortfaller kravet til vertikal høydeforskjell. For krav til maksimal ballasthøyde, se TRV:07923.

2. Unntak: Ved at massene under formasjonsplanet økes med minst 20 cm over de høyeste punktene bortfaller kravet til vertikal høydeforskjell. For krav til oppbygging, se Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Oppbygging opp til formasjonsplan

Figur: Høydeforskjell mellom laveste og høyeste punkt på tunnelsålen

Kravet til begrensning av høyde er relatert til at det faktum at det kan oppstå bølgelengder i skinnene med amplitudehøyder. I konvensjonell drivmetode er opparbeidelsen av stuff ca. 5,50 m. Dersom høydeforskjellen blir for stor vil, på grunn av variasjon av elastisiteten for sporet i tunnelsåle, amplitudehøyden i bølgelengden til skinnene kunne bli for stor. Dette kan gi heftige resonansbevegelser på tog (også vognkasse) i høy hastighet og også føre til hurtigere nedbrytning av sporet. Aspektet gjelder ved normal høyde på ballastlaget under sville.

Vertikal høydeforskjell kan reduseres ved at fjellknølene sprenges/pigges bort, og/eller at gropene støpes igjen.

Verdiene for høydene gjelder for alle fjellknøler, og måles over hele tunnelens lengde. Dette betyr at kravet skal overholdes mellom alle naboknøler på hvert sted i tunnelen, og dermed også mellom hver vilkårlig valgt knøl i tunnelens lengde.

For å få dette til, og for at kravet blir overholdt, kan det ut fra stedlige forhold velges en egnet referanselinje (kan være svilleunderkant, svilleoverkant, topp skinnehode).