Underbygning/Vedlikehold/Banelegeme

< Underbygning‎ | Vedlikehold(Omdirigert fra 522/6)

1 Hensikt og omfang

Kapittelet beskriver funksjonskrav for:

  • Raskartlegging i skjæringer og sideterreng
  • Vedlikehold i naboterreng
  • Fyllinger
  • Løsmasseskjæringer og -skråninger
  • Bergskjæringer og -skråninger

For mer omfattende vedlikehold vises det til Underbygning/Prosjektering og bygging#Stabilitet og Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost.

For vegetasjonskontroll i fyllinger og skjæringer vises det til Underbygning/Vedlikehold/Sideterreng#Vegetasjonskontroll i sideterreng.

2 Generelt

TRV:02780

Stabilitet: Vedlikeholdsarbeider skal ikke redusere stabiliteten til banelegemet, fyllinger og skjæringer.

TRV:02781

Telehiv: Ved problemer knyttet til telehiv bør avbøtende tiltak iverksettes.

Aktuelle tiltak ved telehiv kan være: Vedrørende frostproblematikk vises generelt til Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost.
Sporfeil som oppstår regelmessig på samme sted etter gjentatte justeringer kan ha sin årsak i underbygningen. En del slike feil med mulige årsaker og tiltak er gitt i vedlegg Feilsøking.

TRV:02785

Kartlegging av rasfare: Ved kartlegging av rasfare skal kartleggingsverktøy for vurdering av ras i skjæringer/sideterreng benyttes. Risikovurdering og kost-nytte-analyse basert på sannsynligheten for ras, slik den er vurdert av skredekspert, sammen med konsekvensberegninger, legges til grunn for å komme fram til hvor det vil være størst effekt av tiltak.

TRV:02786

Vedlikehold i naboterreng: Ved behov skal nødvendig vedlikehold også utføres i naboterreng. Spesielt risikofylte forhold det skal rettes oppmerksomhet mot er gitt i Tabell: Risikofylte forhold.

Tabell: Risikofylt virksomhet i naboterrenget
Risikofylt virksomhet i naboterrenget Inngrep, risiko og sikkerhetstiltak vedrørende naboforhold
Generelt angående anleggsarbeider Det skal foreligge nabovarsel og godkjennelse i henhold til plan- og bygningsloven eller avtale i henhold til jernbaneloven.
Utlegging av fylling Skal vurderes ut fra grunnforholdene. Hvis det er bløt leire, skrånende terreng e.l., skal det utføres geoteknisk undersøkelse.
Utgraving av mindre byggegrop Ved alle slags grunnforhold, skal endring av vannløp og dreneringsforhold vurderes. Ved kvikkleire skal det utføres geotekniske undersøkelser. For øvrig skal det utføres en geoteknisk vurdering.
Utgraving av større byggegrop Uttalelse fra geoteknisk sakkyndig skal foreligge.
Bakkeplanering Ved større planeringsarbeider skal uttalelse fra geoteknisk sakkyndig foreligge.
Endring av bekkeløp eller drensledning Endringen skal ikke føre til overbelastning av jernbanens drenssystem eller stikkrenner. Endringen skal ikke føre til ukontrollert oppbløting og erosjon av nabogrunn eller skjæringer.
Tilførsel av spillvann til jernbanens drensløp eller stikkrenner Nektes med hjemmel i plan- og bygningsloven.
Grøfting av myrer i jernbanens nedslagsfelt Arbeidet skal varsles vedkommende landbruksnemd for vurdering hvis det er risiko for overbelastning av drensledninger eller stikkrenner.
Hogstfelter langs jernbanen Ved større hogstfelt (over 50 mål), skal risiko for økt vanntilsig eller utglidning (også snøskred) vurderes.
Nyanlegg av veger Godkjennelse må foreligge i henhold til plan- og bygningsloven. Geoteknisk undersøkelse må foreligge for større planeringsarbeider.
Økt vanntilførsel ved nyanlegg eller utvidelse av veger Det skal undersøkes om drenssystemet kan motta de mere konsentrerte vannmengder som må forventes. Spesiell oppmerksomhet skal rettes mot økning av vannmengder fra avrenning som følge av fast dekke på veiene.
Utlegging av steinfyllinger langs linjen Stein skal ikke kunne falle på sporet.
Sprengning langs linjen Steinsprut på linjen skal ikke forekomme.
Graving av grøfter Det skal vurderes om arbeidet kan medføre fare for sporets stabilitet eller om arbeidet på annen måte kan gjøre skade på Bane NORs grunn.

3 Fyllinger

TRV:02782

Vurdering av fyllingens stabilitet: Ved endringer som økt aksellast, breddeutvidelse, inngrep i naboterreng, endrede dreneringsforhold eller andre forhold som kan påvirke fyllingens stabilitet, bør hver fylling vurderes spesielt.

TRV:02783

Fyllingsutvidelse: Ved fyllingsutvidelse skal en geoteknisk vurdering av forholdene på stedet foreligge før fyllingsutvidelsen kan iverksettes.

Aktuelle tiltak ved stabilitetsproblemer og setninger i fyllinger kan være:
  • masseutskifting med grus i fyllingsskråning/-fot
  • masseutskifting med lettklinker eller annen lett masse
  • legge filterfylling utenfor og mot fyllingen på nedstrøms side
  • legge motfylling
  • oppstramming av fylling med geonett, gabioner eller tørrmur
  • breddeutvidelse med ”overbredde”
  • grunnforsterkning
Tiltakene er nærmere beskrevet i vedlegg Beskrivelse av tiltak.

4 Løsmasseskjæring og –skråning

TRV:02784

Langtidsstabilitet: Løsmasseskjæringers langtidsstabilitet bør sikres ved å ha godt fungerende dreneringsanlegg, samt kontroll på overflatestabiliteten.

Fare for utglidninger i skjæringer øker dersom dreneringsanleggene forfaller, eller ved tele og teleløsning i frostaktive jordarter.

Aktuelle tiltak kan være:

  • utslaking av skråning dersom terreng- og naboforhold ligger til rette
  • masseskifting med stabile grusmasser, eventuelt pukkstein og fiberduk i skråningen
  • anlegge lukkede drensgrøfter i skråningen og eventuelt overvannsgrøft på toppen av skjæringen
  • grunnforsterkning og forstøtninger (støttemurer, spuntvegger)
  • vedlikehold og kontroll av dreneringssystem
Prinsipper for stabilisering av løsmasseskjæringer er også beskrevet i Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet.

5 Bergskjæring

Skjæringsstabiliteten vil vanligvis avta med tiden, primært som følge av vann og frost. Tilsig av vann i sprekker og påfølgende frostsprengning vil over tid kunne utløse steinsprang og nedfall av løse blokker. Ellers vil stabiliteten også påvirkes både av vegetasjon ved rotsprengning og av generell forvitring.

I bergskjæringer vil det vanligvis være sikrere å foreta forstrekning av eksisterende bergoverflate enn å utføre nye sprengningsarbeider som kan medføre nye svekkelser av bergoverflaten. De mest benyttede sikringsmetodene vil være:

6 Vedlegg

Beskrivelse av tiltak

Feilsøking