Felles elektro/Prosjektering og bygging/Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Teknisk regelverk utgitt 8. oktober 2024
(Fjerner revisjon 24333 av Special:Contributions/Klep (diskusjon | bidrag))
m (Tilbakestilte endringer av Jcs (brukerdiskusjon) til siste versjon av Backan)
Tagg: Tilbakestilling
 
(93 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
__NUMBEREDHEADINGS__
 
= Hensikt og omfang =
= Hensikt og omfang =
Kapittelets hensikt er å optimalisere alle elektroanleggene i infrastrukturen slik at feil, som oppstår på grunn av driftsfrekvente eller atmosfærisk overspenninger, begrenses til et minimum. Kapittelet omfatter alle elektroanleggene i infrastrukturen.  
Kapittelet setter krav for å begrense – eller aller helst å unngå – skader på utstyr som følge av koblingsoverspenninger og atmosfæriske overspenninger i elektriske anlegg.  


Isolasjonskoordineringen omfattes av koordinering i jordingsanlegget, bestemmelse av isolasjonsnivå, isolasjonsavstander og bruk av overspenningsbeskyttelse. Krav til jording av anleggene er gitt i [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording|kapittel 6]].
Skader unngås ved å tilpasse spenningsholdfasthet for utstyr med anleggets utførelse, slik at utstyret ikke utsettes for større overspenninger enn det som det er dimensjonert for.


Til dette kapitelet hører også [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse/Vedlegg - Isolasjonskoordinering 15 kV, installasjoner og luftlinjer|Vedlegg 7a]] som gir en oppsummering av hvilke krav som finnes til isolasjonskoordinering i <nowiki> [FEF] og i internasjonale standarder. Vedlegget er å betrakte som informativt, alle gjeldende krav er dekket i hovedkapittelet.</nowiki>
Deler av anlegg som er eksponert for atmosfæriske overspenninger og koblingsoverspenninger, kan beskyttes ved isolasjonskoordinering og/eller ved bruk av beskyttelseskomponenter.


= Krav til isolasjon =
{{lærebokstoff|Isolasjonskoordinering innebærer bevisst bruk av isolasjonsnivåer for ulike anleggsdeler, slik at overslag vil opptre på steder der de(t) gir minst skade på utstyr.}}


a)  På sekundærsiden av høyspenningstransformatorer skal lederne enten være sikret eller så skal lederne ha jord- og kortslutningssikker forlegning (se definisjon i [NEK 400]) frem til første vern.
Til dette kapittelet hører også [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse/Vedlegg - Isolasjonskoordinering 15 kV, installasjoner og luftlinjer|Vedlegg 7a]] som gir en oppsummering av hvilke krav som finnes til isolasjonskoordinering i <nowiki>[FEF]</nowiki> og i internasjonale standarder. Vedlegget er å betrakte som informativt siden alle kravene er inkludert i dette kapittelet.


== Høyspenningsanlegg  ==
= Krav til isolasjon =


a)  Bevegelige avspente ledninger og tilhørende utstyr i 15 kV-kontaktledningsanlegg ''skal'' tilfredsstille krav til isolasjon gitt i FEF § 8-3.
[[TRV:02925|'''''TRV:02925''''']]<br /><br />{{:TRV:02925}}
# Når det gjelder krav til isolasjonsavstander, se kravene gitt i avsnitt 2.1.3.
== Høyspenningsanlegg ==


b)  Fast avspente ledninger og tilhørende utstyr i 15 kV-anlegg ''skal'' tilfredsstille krav til isolasjon gitt i FEF § 4-2.
=== Generelt ===


c)   Høyspenningsanlegg med andre spenningsnivåer enn 15 kV ''skal'' tilfredsstille krav til isolasjon gitt i FEF § 4-2.
Forskrift for elektriske forsyningsanlegg (FEF) har krav til isolasjon for høyspenningsanlegg:
* §4-2: høyspenningsinstallasjoner
* §6-3: høyspenningsluftlinjer
* §8-3: jernbaneanlegg


{{lærebokstoff|I FEF er det opplyst at ”jernbane” er unntatt fra § 4-2. Med dette menes at bevegelig avspente ledninger og tilhørende utstyr er unntatt.}}
§4-2 og §6-3 er unntatt for jernbane, men i henhold til [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav/Vedlegg/Bane NORs kommentarer til FEF|Bane NORs kommentarer til FEF]] forstår Bane NOR at unntaket kun gjelder for de anleggene som er omfattet av §8-3.  


=== Isolasjonsnivå i 15 kV – anlegget ===
FEF henviser til følgende standarder for:
* dimensjonering for driftsspenning i 15 kV-anleggene: EN 50163
* dimensjonering for temporære overspenninger: EN 50124-1 og EN 50124-2
* bevegelig avspente ledninger i kontaktledningsanlegget: EN 50119
* fast avspente ledninger: EN 50341.


a)  Spenningsvariasjonene i banestrømmens hovedkrets skal ligge innenfor kravene til U<sub>n</sub>, U<sub>max1</sub>, U<sub>min1</sub>, U<sub>max2</sub> og U<sub>min2</sub><nowiki> i [EN 50163]. </nowiki>
=== Isolasjonsnivå i kontaktledningsnettet og tilhørende anlegg med nominell spenning på 15 kV ===
Definerte spenningsbegreper:
*  '''Nominell spenning U<sub>n</sub>:''' Nominell spenning for kontaktledningsnettet og tilknyttede anlegg er ifølge [[Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem#Egenskaper|Banestrømforsyning, Prosjektering og bygging, Kraftsystem]] 15 kV.
*  '''Merkeisolasjonsspenning U<sub>Nm</sub>:''' EN 50124-1 anviser at laveste merkeisolasjonsspenning U<sub>Nm</sub> mellom fase og jord for kontaktledningsnettet og tilknyttede anlegg, settes lik maksimal kontinuerlig driftsspenning, U<sub>max1</sub>. I henhold til EN 50163 er U<sub>max1</sub> = 17,25 kV.
*  '''Impulsholdespenning U<sub>Ni</sub>:''' For kontaktlendingsnettet og tilknyttede anlegg er impulsholdespenningen U<sub>Ni</sub> mellom fase og jord eller mellom forskjellige faser. <br>


{{lærebokstoff|Den nominelle driftsspenningen er i normen definert som U<sub>n</sub>, og for Jernbaneverket er U<sub>n </sub>lik 15 kV.}}
{{lærebokstoff|I Bane NORs autotransformatorsystem med balansert spenning +/- 15kV er merkeisolasjonsspenningen for faselederne lik som for kontaktledningnettet (17,25kV)}}


b)  Alt utstyr som inngår i faste 15 kV-installasjoner skal minimum dimensjoneres for 17,25 kV (U<sub>max1</sub>) kontinuerlig spenning fase-jord.
[[TRV:02926|'''''TRV:02926''''']]<br /><br />{{:TRV:02926}}
# Dersom utstyrets isolasjonsnivå er gitt som fase-fase-verdier, skal den korresponderende fase-jord-verdien legges til grunn i dimensjoneringen. <br> {{lærebokstoff|Se også [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse/Vedlegg - Isolasjonskoordinering 15 kV, installasjoner og luftlinjer|Vedlegg 7a]].}}


c)  Kortvarig (t ≤ 60 s) holdespenning ved driftsfrekvens (effektivverdi):
{{lærebokstoff|Spesielt sårbare anleggsdeler omfatter transformatorer, kabler og områder med brannfarlige omgivelser. Ubeskyttet PE-skum i tunneler anses å utgjøre brannfarlige omgivelser.}}
# Isolasjon for utstyr og komponenter skal være 70 kV.
# Luftgap i brytere skal ha en holdespenning som er et nivå høyere enn for isolasjon, dvs. 95 kV. <br> {{lærebokstoff|Se også [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse/Vedlegg - Isolasjonskoordinering 15 kV, installasjoner og luftlinjer|Vedlegg 7a]].}}


d)  Lynimpuls holdespenning (maks verdi), U<sub>Ni</sub>, skal for utstyr og ledninger være:
[[TRV:02927|'''''TRV:02927''''']]<br /><br />{{:TRV:02927}}
* minst 170 kV utendørs (overspenningsklasse OV4).
* <nowiki>minst 145 kV innendørs, dersom det er installert overspenningsbeskyttelse ved innføringen til bygget (overspenningsklasse OV3, ref. tabell A-2 i [EN 50124], avlest for U</nowiki><sub>Nm</sub><nowiki>= 24 kV).</nowiki>
[[TRV:02928|'''''TRV:02928''''']]<br /><br />{{:TRV:02928}}


=== Isolasjonsnivå i banestrømmens returkrets ===
{{lærebokstoff|Overslag i luft oppstår der det elektriske feltet er høyere enn luftens dielektriske holdfasthet. Eventuell tilleggsbskyttelse må etableres slik at det elektriske feltet i luft ikke blir så sterkt at det oppstår overslag. Tilleggsisolasjon vil også kunne føre til at et eventuelt overslag i luft vil føre så lav strøm at overslaget blir ufarlig.}}
{{lærebokstoff|Banestrømmens returkrets er en del av kontaktledningsanlegget, og beskrives derfor i dette avsnittet, selv om isolasjonsnivået ikke er det samme som for høyspenningsanlegg.}}


a)  Banestrømmens returkrets skal ha isolasjonsnivå 1000 V mellom returledning og jord. Kravet gjelder hele returkretsen, unntatt selve skinnestrengene, og tilkoblingsklemmene under lokk på filterimpedanser.
[[TRV:02929|'''''TRV:02929''''']]<br /><br />{{:TRV:02929}}


b) For beskyttelse mot tilfeldig berøring med returledning (luftstrekk og kabel) skal isolasjonsnivået være U<sub>0</sub> / U = 600 / 1000 V.
{{lærebokstoff|Med disse klaringene unngår man overslag ved sannsynlige koplingsoverspenninger. Det forventes likevel at lynspenninger kan gi overslag. I brannfarlige omgivelser må klaringene økes og koordineres med bruk av overspenningsavleder og/eller tilleggsisolasjon som angitt i krav a) og c). En praktisk tilnærming vil være å etablere overspenningsavleder ved hver tunnelmunning i tilfeller med kort avstand til ubeskyttet PE-skum.}}


{{lærebokstoff|U<sub>0</sub><nowiki>: effektivverdi av spenningen mellom isolert leder og jord, U: effektivverdi av spenningen mellom to ledere i en flerlederkabel eller i et system med en-lederkabler, [EN 50264-1].</nowiki>}}
[[TRV:02930|'''''TRV:02930''''']]<br /><br />{{:TRV:02930}}
[[TRV:02931|'''''TRV:02931''''']]<br /><br />{{:TRV:02931}}
{{lærebokstoff|Normal faseavstand på 1000 mm er satt på bakgrunn av forenklede beregninger i henhold til NEK 445:2016 tillegg F samt beregninger i rapporten ''Faseavstander og belastningsstrømmer i nytt kontaktlednignsnett'' utført av Statnett, EB.800032, som viser at det da blir noe margin mot fasesammenslag.}}


c)  Isolasjonen for utjevningsforbindelser til sporet skal være minst U<sub>0</sub><nowiki> / U = 450 / 750 V. Krav til isolasjonsholdfasthet og isolasjonsavstander skal være i henhold til [EN 50124] og [IEC 60664].</nowiki>
[[TRV:02932|'''''TRV:02932''''']]<br /><br />g) {{:TRV:02932}}


=== Isolasjonsavstander i bevegelige avspente ledninger og tilhørende utstyr i 15 kV- kontaktledning ===
{{lærebokstoff| Tabell: [[TABELL:Anbefalte minste krypstrømsavstander for U Nm = 17,25 kV som angitt i EN 50124-1|Anbefalte minste krypstrømsavstander]] gir anbefalt minste krypstrømsavstand for isolatorer basert på EN 50124-1.


a)  Ved bygging og prosjektering av kontaktledning skal anlegget dimensjoneres med <nowiki>minimum 250 mm statisk og minimum 150 mm dynamisk isolasjonsavstand, ref. [IEC 60913], tabell II.</nowiki>
De viktigste karakteristiske miljøbetingelsene i jernbaneanlegg er:
* innendørs: rent miljø
* utendørs: forurenset, men med naturlig vask
* tunneler: sterkt forurenset uten naturlig vask
}}


{{lærebokstoff|<nowiki>Minimumskravet fra [EN 50119] er økt for å ta hensyn til spesielle vanskelige klimatiske forhold i Norge (vind, snø og isforhold).</nowiki>
{{:TABELL:Anbefalte minste krypstrømsavstander for U_Nm = 17,25 kV som angitt i EN 50124-1}}


Definisjon på dynamisk isolasjonsavstand: Den minste avstanden som kan forekomme mellom en spenningsførende del og en ikke spenningsførende del, når den ene eller begge er i bevegelse.


Definisjon på statisk isolasjonsavstand: Den minste avstanden som kan forekomme mellom en spenningsførende del og en ikke spenningsførende del når begge er i ro.
[[TRV:02933|'''''TRV:02933''''']]<br /><br />{{:TRV:02933}}
[[TRV:02934|'''''TRV:02934''''']]<br /><br />{{:TRV:02934}}


Dynamisk og statisk isolasjonsavstand har betydning for utformingen av isolatorer og ledningsføring spesielt på steder der det er begrensninger med hensyn på plass, f.eks. skjæringer og tunneler.}}
=== Isolasjonsnivå for returledere ===
#  Krav til minimum statisk isolasjonsavstand skal være oppfylt på alle steder ved ubelastet anlegg.
#  Krav til dynamiske isolasjonsavstander skal være oppfylt på alle steder ved påvirkning av krefter som normalt kan oppstå.
#  For kontaktledning skal krav til minimum dynamisk isolasjonsavstand være oppfylt på alle steder ved en kraft på minimum 200 N mellom strømavtaker og kontakttråd.
#  Ved bygging/fornyelse av kontaktledning i eksisterende tunneler, bruer, snøoverbygg, mv. kan det søkes om dispensasjon fra infrastrukturdirektøren for minimum isolasjonsavstand mellom kontakttråd/spenningsførende del og faste/jordede deler ned til henholdsvis 220 mm statisk og 120 mm dynamisk.
#  <nowiki>Ved seksjonering skal isolasjonsavstanden mellom spenningssatt del og frakoblet/jordet del være minst 150 mm [NEK EN 50122-1].</nowiki>


b) Faste konstruksjoner over jernbanen, for eksempel bruer, bygninger, kulverter, osv., bør ikke bygges nærmere enn 400 mm fra spenningsførende deler i kontaktledningsanlegget på grunn av hensyn til fremtidige justeringsmuligheter.
[[TRV:02935|'''''TRV:02935''''']]<br /><br />{{:TRV:02935}}
   
=== Øvrige høyspenningsanlegg ===


c)  For isolasjonsavstander i AT-system skal krav i vedlegg 5.d til [[Kontaktledning/Prosjektering/Kontaktledningssystemer#Vedlegg|[540], Kontaktledningssystemer]] følges.
[[TRV:02936|'''''TRV:02936''''']]<br /><br />{{:TRV:02936}}
 
=== Isolasjonsavstander i fast avspent høyspenningsanlegg ===
 
a)  Andre høyspenningsanlegg enn det som er nevnt i avsnitt 2.1.3<nowiki>, skal tilfredsstille krav til isolasjonsavstander som er gitt i tabell A.3 til [EN 50124-1].</nowiki>
 
b)  For autotransformator (AT)-system skal minimumskravene til avstander i ledningssystemet gitt i <xr id="tab:Tab 1" /> følges.
 
c)  For bryterarrangementer i AT-system og ved innføring til autotransformatorer skal avstander gitt i <xr id="tab:Tab 2" /> følges.
 
{{lærebokstoff|AT-system er å betrakte som et 2-fasesystem (U<sub>PL</sub>-U<sub>NL</sub><nowiki>= ±15 kV). Tilsvarende vil også spenningen over luftgapet i en kontaktledningsseksjon oppfattes som 2-fase, der spenningen over på de to ulike kontaktledningene i verste fall kan være i direkte motfase.</nowiki>}}
 
<figtable id="tab:Tab 1">
{| class="wikitable"
|+ <caption>Minimumskrav til avstander mellom fast avspente ledninger i AT-system</caption>
|-
! Avstand mellom !! Minimumskrav
|-
| Positiv leder (PL) og jord || <center>250 mm</center>
|-
| Negativ leder (NL) og jord || <center>250 mm</center>
|-
| Positiv leder (PL) og negativ leder (NL) || <center>400 mm</center>
|-
| Negativ leder (NL) og kontaktledning (KL) || <center>400 mm</center>
|-
| Positiv leder (PL) og kontaktledning (KL) || <center>250 mm</center>
|-
|}
</figtable>
 
<figtable id="tab:Tab 2">
{| class="wikitable"
|+ <caption>Minimumskrav til avstander i bryterarrangementer og ved innføring til transformatorer i AT-system</caption>
|-
! Avstand mellom !! Minimumskrav
|-
| Positiv leder || <center>250 mm</center>
|-
| Negativ leder (NL) og jord || <center>250 mm</center>
|-
| Positiv leder (PL) og negativ leder (NL) || <center>320 mm</center>
|-
| Negativ leder (NL) og kontaktledning (KL) || <center>320 mm</center>
|-
| Positiv leder (PL) og kontaktledning (KL) || <center>250 mm</center>
|}
</figtable>
 
{{lærebokstoff|Avstandskravene i <xr id="tab:Tab 1" /> og <xr id="tab:Tab 2" /> er gitt av rapporten ”Autotransformatorsystem for norske forhold” (EK800118-000).}}
 
=== Krypstrømsvei for isolatorer og brytere ===
 
a)  <nowiki>Isolatorer og brytere i faste installasjoner skal ha krypstrømsvei som minst tilfredsstiller [EN 50124-1, avsnitt 6.3.2]. Se </nowiki><xr id="tab:Tab 3" />.
#  <nowiki>Normen oppgir kravene i [mm/kV]. For 15 kV jernbaneanlegg skal maksimal kontinuerlig driftsspenning legges til grunn (U</nowiki><sub>max1</sub> = 17,25 kV).
 
<figtable id="tab:Tab 3">
{| class="wikitable"
|+ <caption>Minstekrav til krypstrømsvei i henhold til [EN 50124-1]</caption>
|-
! Foruresningsgrad !! Minimum krypstrømsvei !! Minimum krypstrømsvei <br>for 17,25 kV
|-
| Ugunstige forhold (Forurensning, 10-20 km fra sjøen, naturlig vask) || <center>40 mm/kV</center> || <center>690 mm</center>
|-
| Ekstremt ugunstig forhold (Kraftig forurensning, industri, saltvann, tettbebygde områder, naturlig vask) || <center>48 mm/kV</center> || <center>828 mm</center>
|-
| Ekstremt ugunstige forhold (tunnel, ikke naturlig vask) || <center>52 mm/kV</center> || <center>897 mm</center>
|}
</figtable>


== Lavspenningsanlegg ==
== Lavspenningsanlegg ==
=== Isolasjonsnivå i lavspenningsanlegg ===
=== Isolasjonsnivå i lavspenningsanlegg ===


a)  Anlegg, utstyr og komponenter skal bygges slik at isolasjonsnivåene i <xr id="tab:Tab 4" /> oppfylles.
[[TRV:02937|'''''TRV:02937''''']]<br /><br />{{:TRV:02937}}
# Verdiene gjelder for 230/400 V system, og det skilles ikke mellom isolasjonsholdfasthet for fase-fase og fase-jord.
{{lærebokstoff|Kravene til isolasjonsnivå gjelder for isolasjonsholdfasthet ved 1,2/50 μs-støt og 8/20 μs-støt.}}


{{lærebokstoff|Kravene til isolasjonsnivå gjelder for isolasjonsholdfasthet ved 1,2/50 μs-støt og 8/20 μs-støt}}.
{{:TABELL:Isolasjonsnivå for lavspenningsanlegg}}
 
<figtable id="tab:Tab 4">
{| class="wikitable"
|+ <caption>Standard isolasjonsnivå for lavspenningsanlegg i henhold til tabell 44B [NEK 400:2006]</caption>
|-
! Impulsholdespenning, U<sub>Ni</sub> !! Anleggsbeskrivelse !! Jernbaneverkets tilleggskommentar
|-
| <center>6 kV</center> || Hovedfordeling, strøminntak, inklusiv måler || Inntak fra everk,<br>inntak fra reservestrømstransformator
|-
| <center>4 kV</center> || Fast opplegg inkl. ledninger og stikkontakter || 
|-
| <center>2,5 kV</center> || Vanlig utstyr || Signalanlegg, lavspente installasjoner
|-
| <center>1,5 kV</center> || Elektronikk || Signal- og teleanlegg
|}
</figtable>


=== Isolasjonsavstander i lavspenningsanlegg ===
=== Isolasjonsavstander i lavspenningsanlegg ===


a)  Med bakgrunn i verdien for impulsholdespenning i <xr id="tab:Tab 4" /> skal isolasjonsavstander i luft være i henhold til <xr id="tab:Tab 5" />.
[[TRV:02938|'''''TRV:02938''''']]<br /><br />{{:TRV:02938}}
 
{{lærebokstoff|<nowiki>Avstandene er avhengig av lokalisering og forurensningsgrad. Ref. tabell A3 [EN 50124-1].</nowiki>}}
{| class="wikitable"
 
|+ Tabell: Impulsholdespenning U<sub>Ni</sub> for lavspenningskretser som ikke er direkte forsynt fra lavspenningsanlegg
<figtable id="tab:Tab 5">
! rowspan="2"| Nominell spenning
{| class="wikitable" style="text-align:center"
! colspan="4"| Impulsholdespenning <br>U<sub>Ni<br> kV
|+ <caption>Minimum avstand i luft for ulike impulsholdespenninger i lavspenningsanlegg avhengig av lokalisering</caption>,
|- align="center"
|-
| OV1
! Impulsholdespenning<br> U<sub>Ni</sub>  
| OV2
!  colspan="3" |Minimum isolasjonsavstand<br> [mm]
| OV3
|-
| OV4
|   || Innendørs <br>i kapsling || Innendørs <br>uten kapsling || Utendørs
|- align="center"
|-
| '''230/400'''
| 6 kV || 5,5 || 10,0 || 19,0
| 1,5
|-
| 2,5
| 4 kV || 3,0 || 7,0 || 15,0
| 4,0
|-
| 6,0
| 2,5 kV || 1,5<sup>*)</sup> || 5,5 || 11,5
|- align="center"
|-
| '''400/690'''
| 1,5 kV || 0,5<sup>**)</sup> || 5,5 || —
| 2,5
|}
| 4,0
</figtable>
| 6,0
 
| 8,0
<nowiki></nowiki><sup>*)</sup> 1,6 mm i PD4
|- align="center"
 
| '''1 000'''
<nowiki></nowiki><sup>**)</sup> 0,8 mm i PD3
| 4,0
| 6,0
| 8,0
| 12,0


= Krav til overspenningsbeskyttelse =
= Krav til overspenningsbeskyttelse =
{{lærebokstoff|I tillegg til bruk av overspenningsvern oppnås bedre beskyttelse mot overspenninger ved hensiktsmessig jording og tilstrekkelig isolasjon, slik som beskrevet tidligere i dette kapittelet og i [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording|kapittel 6]].}}
{{lærebokstoff|I tillegg til bruk av overspenningsvern oppnås bedre beskyttelse mot overspenninger ved hensiktsmessig jording og tilstrekkelig isolasjon, slik som beskrevet tidligere i dette kapittelet og i [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning|Felles elektro, Prosjektering og bygging, Jording og utjevning]].}}
 
a)  Anlegg med overspenningsvern bør ha beskyttelse mot serielyn.
 
{{lærebokstoff|Dette kan oppnås ved å dublere alle vern, det vil si at det bør installeres to like vern ved siden av hverandre som gjensidig reserve.}}


b) Vern for spesielt viktige og utsatte installasjoner bør ha alarmkontakt for melding ved defekte vern.
[[TRV:02939|'''''TRV:02939''''']]<br /><br />{{:TRV:02939}}
   
{{lærebokstoff|Dette kan oppnås med enten en mer robust type vernekomponent eller ved å sette inn to vernekomponenter av samme type i parallell.}}


[[TRV:02940|'''''TRV:02940''''']]<br /><br />{{:TRV:02940}}
== Overspenningsvern ==
== Overspenningsvern ==
=== Funksjonskrav ===
=== Funksjonskrav ===


a)  Normal drift: Overspenningsvernet skal være høyohmig og ikke representere en feilkilde ved nominell spenning.
[[TRV:02941|'''''TRV:02941''''']]<br /><br />{{:TRV:02941}}
 
   
{{lærebokstoff|Betingelsen er bestemmende for vernets laveste vernenivå, se kommentarer til <xr id="tab:Tab 6" />.}}
{{lærebokstoff|Betingelsen er bestemmende for vernets laveste vernenivå, se kommentarer til Tabell: [[TABELL:Dimensjonerende spenninger for valg av overspenningsvern i anlegg med 15 kV, 11 kV eller 22 kV|Dimensjonerende spenninger for valg av overspenningsvern]].}}
 
b) Ved overspenninger: Vernet skal være anleggets “svakeste punkt”, dvs. at vernet skal uskadeliggjøre overspenninger før isolasjonen skades.
 
{{lærebokstoff|Betingelsen er bestemmende for vernets høyeste vernenivå, se kommentarer til <xr id="tab:Tab 6" />.}}


c)  Ved havari: Havarerte/defekte vern skal ha varsel som er godt synlig ved inspeksjon.
[[TRV:02942|'''''TRV:02942''''']]<br /><br />{{:TRV:02942}}
# Defekte vern skal skiftes ut snarest.
{{lærebokstoff|Betingelsen er bestemmende for vernets høyeste vernenivå, se kommentarer til Tabell: [[TABELL:Dimensjonerende spenninger for valg av overspenningsvern i anlegg med 15 kV, 11 kV eller 22 kV|Dimensjonerende spenninger for valg av overspenningsvern]].}}


d) Overspenningsvern i kontaktledningsanlegg skal ha egenskaper, både i normal drift og ved eventuelt havari, som ikke hindrer de utkoblings- og gjeninnkoblingsrutinene som er gitt i [[Banestrømforsyning/Bygging|[546]]].
[[TRV:02943|'''''TRV:02943''''']]<br /><br />{{:TRV:02943}}
   
[[TRV:02944|'''''TRV:02944''''']]<br /><br />{{:TRV:02944}}


=== Plassering av overspenningsvern ===
=== Plassering av overspenningsvern ===


a)  Overspenningsvern skal plasseres foran og så nær som mulig det objektet som skal beskyttes.
[[TRV:02945|'''''TRV:02945''''']]<br /><br />{{:TRV:02945}}
 
   
b) Det skal alltid være en jordelektrode med gode høyfrekvente egenskaper (impulselektrode) i forbindelse med overspenningsvern.
Se også [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning#Beskyttelse mot lynspenninger|Felles elektro, Prosjektering og bygging, Jording og utjevning, Beskyttelse mot lynspenninger]].
# Avstanden mellom vern og jordelektrode skal være kortest mulig.
# Overgangsmotstanden til jordelektroden bør være lavest mulig, se [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording|kapittel 6]].
 
c)  Ledningsføring mellom spenningsførende leder og vern og mellom vern og impulselektrode skal være så kort som mulig og mest mulig rettlinjet – eventuelt i bue med stor radius (> 30 cm). Ledninger skal ikke legges i skarpe vinkler.
 
d)  Overspenningsvern i kontaktledingsanlegg (metalloksidavledere) bør ha isolert ledningsføring hele veien ned til jordelektroden. Se også krav til jordingsutførelse i avsnitt 3.2.1.
 
== Krav til overspenningsvern i 15 kV-anlegg ==
 
a)  Det skal monteres overspenningsvern (metalloksidavleder) ved punkter i nettet hvor det kan forventes å opptre skade på utstyr eller kabler som følge overspenninger.
# Som et minimum skal det monteres overspenningsvern ved de stedene som er beskrevet i avsnittene 3.2.2 - 3.2.5 nedenfor.


{{lærebokstoff|Øvrig behov for overspenningsvern må sees i sammenheng med muligheten for å få redusert overgangsmotstand til jord ved kontaktledningsmastene: Lav overgangsmotstand gir mindre omfattende behov for overspenningsvern. Se krav for dette i [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording|kapittel 6]].}}
== Krav til overspenningsvern i anlegg med 15 kV og 11/22 kV  ==


b)  Ved valg av overspenningsvern i 15 kV-anlegg skal de dimensjonerende spenninger gitt i <xr id="tab:Tab 6" /> følges.
[[TRV:02946|'''''TRV:02946''''']]<br /><br />{{:TRV:02946}}
 
<figtable id="tab:Tab 6">
[[TRV:02947|'''''TRV:02947''''']]<br /><br />{{:TRV:02947}}
{| class="wikitable" style="text-align:center"
|+ <caption>Dimensjonerende spenninger for valg av overspenningsvern i 15 kV-anlegg</caption>
{{:TABELL:Dimensjonerende spenninger for valg av overspenningsvern i anlegg med 15 kV, 11 kV eller 22 kV}}
|-
! 15 kV-anlegg <sup>1)</sup> !! Maks. kont. driftsspenning <sup>2)</sup> !! Isolasjons-holdespenning <sup>3)</sup> !! Impuls-holdespenning (U<sub>Ni</sub>) <sup>3)</sup> !! Laveste U<sub>res</sub> <sup>4)</sup> !! Høyeste U<sub>res</sub> <sup>5)</sup>
|-
| OV 4 utendørs/ubeskyttet || 17,25 kV || 24 kV || 170 kV || 29,3 kV || 85 kV
|-
| OV 3 innendørs/beskyttet || 17,25 kV || 24 kV || 145 kV || 29,3 kV || 72,5 kV
|}
</figtable>
 
Noter til tabellen:
 
<sup>1)</sup> inndelt etter overspenningskategorier (OV) i henhold til <nowiki>[EN 50124-1].</nowiki> <br>
<sup>2)</sup> U<sub>maks1</sub><nowiki>, i henhold til [EN 50163].</nowiki> <br>
<sup>3)</sup> I henhold til <nowiki>[En 50124-1].</nowiki> <br>
<sup>4)</sup> Laveste vernenivå (U<sub>res </sub>) bør være større enn maksimal driftspenning (amplitudeverdi) + 20 %. <br>
<sup>5)</sup> Høyeste vernenivå (U<sub>res</sub> ) bør være mindre enn halvparten av anleggets isolasjonsnivå.


[[TRV:02948|'''''TRV:02948''''']]<br /><br />{{:TRV:02948}}
{{lærebokstoff|Overspenningsvern betegnes ofte med sin merkespenning (U<sub>r</sub>) eller sin kontinuerlige driftspenning (U<sub>C</sub>). Ut ifra dette kontrolleres i produktspesifikasjonen hvilken U<sub>r</sub> eller U<sub>C</sub> som gir U<sub>res</sub> (vernenivå/restspenning) innenfor akseptable verdier.}}
{{lærebokstoff|Overspenningsvern betegnes ofte med sin merkespenning (U<sub>r</sub>) eller sin kontinuerlige driftspenning (U<sub>C</sub>). Ut ifra dette kontrolleres i produktspesifikasjonen hvilken U<sub>r</sub> eller U<sub>C</sub> som gir U<sub>res</sub> (vernenivå/restspenning) innenfor akseptable verdier.}}
=== Jordingsutførelse for overspenningsvern ===
a)  Overspenningsvern skal monteres med isolert nullpunkt mot mast, se <xr id="fig:figno 1"/>.
{{lærebokstoff|Ved utisolering må man ta hensyn til at det kan være potensialforskjell mellom mast/konsoll koblet til spor eller langsgående jordleder og vernets jordpunkt koblet til egen jordelektrode.}}
b)  Alle overspenningsvern som er koblet mellom spenningsførende del og jord, skal ha egen jordelektrode med gode høyfrekvente egenskaper (kråkefot eller tilsvarende) i umiddelbar nærhet. Ledningsføringen skal være kort og med tilpassede buer (ingen skarp knekk).
# Det skal være en egen isolert leder (gul/grønn) fra overspenningsvernets jordpunkt til jordelektroden.
c)  Jordelektroden bør ha egen utjevningsforbindelse til banestrømmens returkrets, utført etter ett av følgende alternativer.
# Der det er langsgående jordleder kobles utjevningsforbindelsen til denne.
# Utjevningsforbindelsen kobles til nullpunktet på filterimpedans, hvis det finnes på stedet.
# Utjevningsforbindelsen kan kobles til sporet over en liten spole for å lage høyohmig forbindelse for høyfrekvente lynimpulser.
# Dersom det ikke er mulig å koble jordelektroden til sporet av hensyn til sporfelter (se [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording|kapittel 6]]), skal det etablerers tilgjengelige tilkoplingspunkter på jordelektroden og på mast/konsoll for å koble en midlertidig utjevningsforbindelse ved arbeid på stedet.
<figure id="fig:figno 1">
[[Bilde:JD510 07 fig001.png|thumb|center|350px|<caption>Overspenningsvern ved sugetransformator, reservestrømstransformator og kabelendemuffe</caption>]]
</figure>
{{lærebokstoff|Siden det her ikke er noen permanent utjevning til mast, er hensikten med impulselektroden å beskytte utstyr (sugetransformator, reservestrømstransformator etc.) mot lynskade. Anbefalt overgangsmotstand mot jord bør være mindre enn 100 ohm.}}


=== Overspenningsvern ved sugetransformator ===
=== Overspenningsvern ved sugetransformator ===


a)  Det skal installeres overspenningsvern på begge sider av hver sugetransformator mellom kontaktledningen og en felles impulselektrode. <br> Unntak: For sugetransformator i tunneler installeres overspenningsvern i kontaktledningsanlegget utenfor begge tunnelmunningene.
[[TRV:02949|'''''TRV:02949''''']]<br /><br />{{:TRV:02949}}
 
=== Overspenningsvern ved reservestrømstransformator ===
=== Overspenningsvern ved reservestrømstransformator ===


a) Tilsvarende som ved sugetransformator skal det installeres vern ved reservestrømstrans­formatorer mellom kontaktledningen og en impulselektrode på stedet.
[[TRV:02950|'''''TRV:02950''''']]<br /><br />{{:TRV:02950}}
# Vernet bør tilkobles kontaktledningen mellom eventuell skillebryter og sikring for enklere utskifting av defekt avleder, se også [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Lavspent strømforsyning|kapittel 8]].
   
 
For utførelse, se [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning#Beskyttelse mot lynspenninger|Felles elektro, Prosjektering og bygging, Jording og utjevning, Beskyttelse mot lynspenning]]. <br>Se også [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Lavspent strømforsyning|Felles elektro, Prosjektering og bygging, Lavspent strømforsyning]].
Se veiledning i avsnitt 3.2.2 når reservestrømstransformator plasseres i tunnel.


=== Overspenningsvern ved høyspenningskabler ===
=== Overspenningsvern ved høyspenningskabler ===


a)  For høyspenningskabler lengre enn 70 m skal det monteres overspenningsvern i begge ender.
[[TRV:02951|'''''TRV:02951''''']]<br /><br />{{:TRV:02951}}
# Kabler som ligger langs sporet, eller som fører inn mot sporet, skal jordes i henhold til [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording|kapittel 6]]. I slike tilfeller skal det benyttes gjennomslagssikring i den ikke-jordede enden, mellom ”åpen” skjerm og jord. Se <xr id="fig:figno 2"/> og <xr id="fig:figno 3"/>.
 
{{lærebokstoff|Relevant kabel med spenningsfasthet ''U''<sub>m</sub> {{=}} 52 kV: <br>''U''<sub>0</sub> {{=}} 26 kV, ''U'' {{=}} 45 kV, ''U''<sub>m</sub> {{=}} 52 kV, ''U''<sub>Ni</sub> {{=}} 250 kV <br>Forklaring: <br>''U''<sub>0</sub> {{=}} merkespenning mellom faseledere og skjerm <br>''U'' {{=}} merkespenning mellom faseledere gitt et flerfasesystem <br>''U''<sub>m</sub> {{=}}  høyeste kontinuerlige spenning mellom faseledere gitt et flerfasesystem <br>''U''<sub>Ni</sub> {{=}} impulsholdespenning mellom faseleder og skjerm, det vil si hvor stor lynimpuls som kabelen er typetestet for.}}
{{lærebokstoff|Merk også veiledning til Forskrift om elektriske forsyningsanlegg [FEF, §4-4] om "Koplingspunkter og avslutninger for kabler" for den ikke-jordede kabelskjermen.}}
 
{{lærebokstoff|Gjennomslagssikringen er viktig for å unngå at en overspenning overskrider vernenivået (restspenningen). Spenningen mellom leder og skjerm i kabelendemuffe i den åpne enden kan i verste fall (uten gjennomslagssikring) bli dobbelt så stor som vernenivået.}}  
 
{{lærebokstoff|<xr id="fig:figno 2"/> og <xr id="fig:figno 3"/> viser eksempler på overspenningsbeskyttelse ved lengre høyspenningskabel (matekabel, forbigangskabel m.v.). Kabelskjermen er jordet ved forsyningsenden, og i den andre enden er kabelskjermen koblet til jord over et gjennomslagsvern. Figurene viser kun skjematisk prinsipp i forbindelse med overspenningsvernene. Se [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording|kapittel 6]] for ytterligere detaljer vedrørende jording.}}


{{lærebokstoff|Som gjennomslagssikring kan det her brukes samme type komponent som brukes for overspenningsvern.}}  
[[TRV:02952|'''''TRV:02952''''']]<br /><br />{{:TRV:02952}}
{{lærebokstoff|Merk også veiledning til Forskrift om elektriske forsyningsanlegg [FEF, §4-4] om "Koblingspunkter og avslutninger for kabler" for den ikke-jordede kabelskjermen. Dette er også relevant med "åpen jording" med overspenningsvern.}}


b)  For korte kabelføringer (≤70 m) (forbigangskabel ved bruer og lignende) kan det være nok med overspenningsvern i den ene enden, avhengig av lengde og lokale forhold.  
{{lærebokstoff|Overspenningsvern er viktig for å unngå at en overspenning overskrider vernenivået (restspenningen). Spenningen mellom leder og skjerm i kabelendemuffe i den åpne enden kan i verste fall (uten overspenningsvern) bli dobbelt så stor som vernenivået.}}


c) Det skal dokumenteres at kabelen tåler de spenningspåkjenninger som kan oppstå dersom overspenningsvern ikke monteres.
{{lærebokstoff|Figur: [[FIGUR:Eksempel på overspenningsbeskyttelse av en lang matekabel (over 70 m), med åpen jording i forsyningsenden|Eksempel på overspenningsbeskyttelse av en lang matekabel]] viser et eksempel på overspenningsbeskyttelse av en lang høyspenningskabel (matekabel, forbigangskabel m.v.). Kabelskjermen har "åpen jording" ved forsyningsenden, og i den andre enden er kabelskjermen koblet direkte til jord. Figuren viser kun skjematisk prinsipp i forbindelse med overspenningsvernene. Se [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning#Beskyttelse mot lynspenninger|Felles elektro, Prosjektering og bygging, Jording og utjevning, Beskyttelse mot lynspenninger]] for ytterligere detaljer vedrørende jording.}}


<figure id="fig:figno 2">
{{:TABELL:Overspenningsvern for kabelskjerm}}
[[Bilde:JD510 07 fig002.png|thumb|center|700px|<caption>Eksempel på overspenningsbeskyttelse av matekabel, med overspennings­vern og nullpunktssikring / spenningsbegrenser i overgang mellom kabel og kontaktledning, og overspenningsvern i forsyningsenden</caption>]]
</figure>


<figure id="fig:figno 3">
{{:FIGUR:Eksempel på overspenningsbeskyttelse av en lang matekabel (over 70 m), med åpen jording i forsyningsenden}}
[[Bilde:JD510 07 fig003.png|thumb|center|700px|<caption>Eksempel på overspenningsbeskyttelse av matekabel, med overspennings­vern i overgang mellom kabel og kontaktledning, og overspenningsvern og nullpunktssikring / spenningsbegrenser i forsyningsenden -  alternativ løsning</caption>]]
</figure>


=== Overspenningsvern ved autotransformatorer ===
=== Overspenningsvern ved autotransformatorer ===


a)  Det skal monteres overspenningsvern ved kabelavgreining fra luftlinje (PL/NL) til autotransformator.
Det brukes kabel mellom autotransformator og tilkopling til luftkurs med NL og PL.  
#  Dersom kabelen er lengre enn 60 m skal det monteres overspenningsvern i begge ender av kabelen.


b) Overspenningsvernene for PL-jord og NL-jord kan ha felles jordelektrode.
[[TRV:02953|'''''TRV:02953''''']]<br /><br />{{:TRV:02953}}
   
[[TRV:02954|'''''TRV:02954''''']]<br /><br />{{:TRV:02954}}


== Krav til overspenningsavledere i lavspenningsanlegg ==
== Krav til overspenningsavledere i lavspenningsanlegg ==
{{lærebokstoff|<nowiki>Avsnittet omhandler vern mot overspenninger fra strømforsyningssiden til teknisk utstyr. Klassebetegnelsen angir hvor stor påkjenning vernene skal testes etter, ref. [REN blad 8021]</nowiki>}}
{{lærebokstoff|<nowiki>Avsnittet omhandler vern mot overspenninger fra strømforsyningssiden til teknisk utstyr. Klassebetegnelsen angir hvor stor påkjenning vernene skal testes etter, ref. [RENblad 8021]</nowiki>}}


{{lærebokstoff|Grovvernert avleder størstedelen av den innkommende overspenningen. Finvernet skal avlede det som slipper forbi grovvernet og ikke dempes i tilledningene.}}  
{{lærebokstoff|Grovvernert avleder størstedelen av den innkommende overspenningen. Finvernet skal avlede det som slipper forbi grovvernet og ikke dempes i tilledningene.}}  


a)  Ved valg av overspenningsavledere i lavspenningsanlegg skal de dimensjonerende spenningene gitt i <xr id="tab:Tab 7" /> følges.
[[TRV:02955|'''''TRV:02955''''']]<br /><br />{{:TRV:02955}}
 
b)  Grovvern (klasse 1) skal installeres ved avgrening fra everket til Jernbaneverket.
[[TRV:02956|'''''TRV:02956''''']]<br /><br />{{:TRV:02956}}
# Vernene bør dubleres.
 
[[TRV:02957|'''''TRV:02957''''']]<br /><br />{{:TRV:02957}}
c)  Finvern eller “mellomvern” (klasse 2) skal installeres i hovedfordeling (“omformerrom”) ved alle innkommende linjer/kabler.
   
# Vernene bør dubleres.
[[TRV:02958|'''''TRV:02958''''']]<br /><br />{{:TRV:02958}}
 
d)  Finvern (klasse 3) skal installeres i de respektive fordelingsskap for signal-, fjernkontroll- og teleanlegg, se også avsnitt 3.3.1.
[[TRV:02959|'''''TRV:02959''''']]<br /><br />{{:TRV:02959}}
 
e)  Finvernet skal ha minst 5-10 % høyere vernenivå enn grovvernet, mens grovvernet skal ha høyest energiopptaksevne.
[[TRV:02960|'''''TRV:02960''''']]<br /><br />{{:TRV:02960}}
 
f)  Vern skal være montert slik at det ikke medfører berøringsfare (IP20) eller skade på annet utstyr.
[[TRV:02961|'''''TRV:02961''''']]<br /><br />{{:TRV:02961}}
 
g)  Det skal ved montering tas hensyn til nødvendig sikkerhetsavstand til annet utstyr, spennings­førende deler eller jord for å hindre overslag ved utblåsninger fra vern som tenner og avleder overspenninger.
[[TRV:02962|'''''TRV:02962''''']]<br /><br />{{:TRV:02962}}
 
h)  Det bør benyttes pluggbare vern med godt synlig varsel ved havari. Vern for spesielt viktige installasjoner bør ha alarmkontakt for fjernavlesning ved defekte vern.
[[TRV:02963|'''''TRV:02963''''']]<br /><br />{{:TRV:02963}}
 
i)  Alarmkontakt bør også monteres for egne sikringer foran overspenningsvern. Dersom sikringene kobler ut, vil ikke alarmkretsen fra vernet gi noen indikasjon på denne funksjonssvikten. <br> Det er viktig at eventuelt egne sikringer for overspenningsvern er selektive i forhold til forankoblede sikringer/vern, slik at feil ved overspenningsvern ikke gir utkobling av en hel installasjon.
{{:TABELL:Dimensjonerende spenninger for valg av avledere i lavspenningsanlegg}}
 
<figtable id="tab:Tab 7">
{| class="wikitable" style="text-align:center"
|+ <caption>Dimensjonerende spenninger for valg av avledere i lavspenningsanlegg</caption>
|-
!  !! Nominell spenning, U<sub>n,fase-fase</sub> !! Støtspennings-holdfastehet, U<sub>m</sub> <sup>1)</sup> !! Kontinuerlig driftsspenning, U<sub>c</sub>, merkespenning, U<sub>r</sub> <sup>2)</sup> !! Anbefalt avleder-spenning, U<sub>p</sub> <sup>3)</sup>
|-
| Kategori 1: <br>Elektrisk utstyr med elektronikk <br>signal/tele || TN 400 V <br> TT 230 V <br> IT 230 V <sup>4)</sup> || 1500 V || 280 V <br> 280 V <br> 320 V eller 420 V || < 1200 V
|-
| Kategori 2: <br>Elektrisk utstyr <br>signal/elektrisk || TN 400 V <br> TT 230 V <br> IT 230 V <sup>4)</sup> || 2500 V || 280 V <br> 280 V <br> 320 V eller 420 V || < 2000 V
|-
| Kategori 3: <br>Lavspent fast opplegg <br>ledning, stikk ++ || TN 400 V <br> TT 230 V <br> IT 230 V <sup>4)</sup> || 4000 V || 280 V <br> 280 V <br> 320 V eller 420 V || < 3200 V
|-
| Kategori 4: <br>Lavspent nett  || TN 400 V <br> TT 230 V <br> IT 230 V <sup>4)</sup> || 6000 V || 280 V <br> 280 V <br> 320 V eller 420 V || < 4800 V
|}
</figtable>
 
Noter til tabellen:
 
<sup>1)</sup> <nowiki>I henhold til [NEK 400:2006], tabell 44B, og [REN blad 8021].</nowiki>
 
<sup>2)</sup> For lavspenningsanlegg er U<sub>c</sub> = U<sub>r</sub><nowiki> i henhold til [REN blad 8021]. Verdiene oppgitt er den korresponderende fase-jordspenningen + 10 %.</nowiki>
 
<sup>3)</sup> <nowiki>I henhold til [REN blad 8021] anbefales å bruk en avlederspenning som er 20 % lavere enn støtspenningsholdfastheten.</nowiki>
 
<sup>4)</sup> For IT-nett anbefales høyere U<sub>c</sub> for å ta hensyn til at det kan forekomme overspenning fra enpolt induktiv jordfeil.


=== Overspenningsvern for kommunikasjons- og signalutstyr ===
=== Overspenningsvern for kommunikasjons- og signalutstyr ===


a)  <nowiki>I tillegg til overspenningsvern på strømforsyningssiden av utstyret skal det monteres egne vern for inn- og utgående kabler og linjer i sikrings-, tele,- og fjernstyringsanlegg som beskrevet i respektive regelverk [5XX].</nowiki>
[[TRV:02964|'''''TRV:02964''''']]<br /><br />{{:TRV:02964}}
 
b)  Generelt bør det monteres overspenningsvern ved terminering av linjer på alle ut- og inngående ledere/par for kabelføringer som er:
[[TRV:02965|'''''TRV:02965''''']]<br /><br />{{:TRV:02965}}
* forlagt langs jernbanetraseen og er utsatt for induserte spenninger fra banestrøm
* tilkoblet utstyr i skap/kapslinger koblet til banestrømmens returkrets (se [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording|kapittel 6]])
[[TRV:02966|'''''TRV:02966''''']]<br /><br />{{:TRV:02966}}
* koblet til luftstrekk nær termineringssted
* koblet til utstyr utsatt for lynnedslag (antennemaster og lignende)
 
c)  Overspenningsvern skal settes opp også på udisponerte ledere/par.


= Vedlegg =
= Vedlegg =


[[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse/Vedlegg - Isolasjonskoordinering 15 kV, installasjoner og luftlinjer|Vedlegg 7a - Isolasjonskoordinering 15 kV, installasjoner og luftlinjer]]
[[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse/Vedlegg - Isolasjonskoordinering 15 kV, installasjoner og luftlinjer|Vedlegg 7a - Isolasjonskoordinering 15 kV, installasjoner og luftlinjer]]
[[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse/Vedlegg - Spenningsbegrensende komponenter – VLD|Vedlegg - Spenningsbegrensende komponenter – VLD]]

Siste sideversjon per 26. feb. 2025 kl. 14:07

Hensikt og omfang

Kapittelet setter krav for å begrense – eller aller helst å unngå – skader på utstyr som følge av koblingsoverspenninger og atmosfæriske overspenninger i elektriske anlegg.

Skader unngås ved å tilpasse spenningsholdfasthet for utstyr med anleggets utførelse, slik at utstyret ikke utsettes for større overspenninger enn det som det er dimensjonert for.

Deler av anlegg som er eksponert for atmosfæriske overspenninger og koblingsoverspenninger, kan beskyttes ved isolasjonskoordinering og/eller ved bruk av beskyttelseskomponenter.

Isolasjonskoordinering innebærer bevisst bruk av isolasjonsnivåer for ulike anleggsdeler, slik at overslag vil opptre på steder der de(t) gir minst skade på utstyr.

Til dette kapittelet hører også Vedlegg 7a som gir en oppsummering av hvilke krav som finnes til isolasjonskoordinering i [FEF] og i internasjonale standarder. Vedlegget er å betrakte som informativt siden alle kravene er inkludert i dette kapittelet.

Krav til isolasjon

TRV:02925

a) Isolasjonskrav: På sekundærsiden av høyspenningstransformatorer skal lederne enten være sikret, eller så skal lederne ha jord- og kortslutningssikker forlegning (se definisjon i [NEK 400]) frem til første vern.

Høyspenningsanlegg

Generelt

Forskrift for elektriske forsyningsanlegg (FEF) har krav til isolasjon for høyspenningsanlegg:

  • §4-2: høyspenningsinstallasjoner
  • §6-3: høyspenningsluftlinjer
  • §8-3: jernbaneanlegg

§4-2 og §6-3 er unntatt for jernbane, men i henhold til Bane NORs kommentarer til FEF forstår Bane NOR at unntaket kun gjelder for de anleggene som er omfattet av §8-3.

FEF henviser til følgende standarder for:

  • dimensjonering for driftsspenning i 15 kV-anleggene: EN 50163
  • dimensjonering for temporære overspenninger: EN 50124-1 og EN 50124-2
  • bevegelig avspente ledninger i kontaktledningsanlegget: EN 50119
  • fast avspente ledninger: EN 50341.

Isolasjonsnivå i kontaktledningsnettet og tilhørende anlegg med nominell spenning på 15 kV

Definerte spenningsbegreper:

  • Nominell spenning Un: Nominell spenning for kontaktledningsnettet og tilknyttede anlegg er ifølge Banestrømforsyning, Prosjektering og bygging, Kraftsystem 15 kV.
  • Merkeisolasjonsspenning UNm: EN 50124-1 anviser at laveste merkeisolasjonsspenning UNm mellom fase og jord for kontaktledningsnettet og tilknyttede anlegg, settes lik maksimal kontinuerlig driftsspenning, Umax1. I henhold til EN 50163 er Umax1 = 17,25 kV.
  • Impulsholdespenning UNi: For kontaktlendingsnettet og tilknyttede anlegg er impulsholdespenningen UNi mellom fase og jord eller mellom forskjellige faser.
I Bane NORs autotransformatorsystem med balansert spenning +/- 15kV er merkeisolasjonsspenningen for faselederne lik som for kontaktledningnettet (17,25kV)

TRV:02926

a) Impulsholdespenning: Impulsholdespenning skal være UNi = 125 kV.

  1. Utførelse: For spesielt sårbare anleggsdeler bør impulsholdespenningen settes til 170 kV, eller minst ett nivå høyere enn overspenningsavlederens restspenning for å oppnå margin, med referanse til de opplistede nivåene i krav c) (TRV:02928).
  2. Utførelse: Krav til impulsholdespenning for en anleggsdel kan reduseres ved bruk av overspenningsavleder som begrenser restspenningen til et definert nivå.
Spesielt sårbare anleggsdeler omfatter transformatorer, kabler og områder med brannfarlige omgivelser. Ubeskyttet PE-skum i tunneler anses å utgjøre brannfarlige omgivelser.

TRV:02927

b) Impulsholdespenning over bryterkontakter: Minste impulsholdespenning over bryterkontakter skal i henhold til EN 50124-1 økes ett nivå, til 145 kV.

TRV:02928

c) Klaringer i luft: Minste klaring mot jord i luft skal i samsvar med EN 50124-1 settes lik:

  • 150 mm ved impulsholdespenning UNi = 75 kV,
  • 180 mm ved impulsholdespenning UNi = 95 kV,
  • 235 mm ved impulsholdespenning UNi = 125 kV,
  • 270 mm ved impulsholdespenning UNi = 145 kV,
  • 310 mm ved impulsholdespenning UNi = 170 kV, og
  • 380 mm ved impulsholdespenning UNi = 200 kV.
  1. Utførelse: Der tilstrekkelig klaring ikke kan oppnås, kan det benyttes tilleggsbeskyttelse for å hindre lysbuedannelse.
  2. Verifikasjon: Verifikasjon av tilstrekkelig klaring skal gjennomføres ved måling av klaringen, eller ved test.
  3. Verifikasjon: Der tilstrekkelig klaring for komponenter verifiseres med test, skal lynimpulstest i henhold til EN 50124-1 utføres som typetest hos produsent eller tredjepart, og kraftfrekvenstest i henhold til EN 50124-1 utføres som rutinetest.
  4. Verifikasjon: Der tilstrekkelig klaring for et sammensatt anlegg verifiseres med test, skal testen utføres som en kraftfrekvenstest i henhold til EN 50124-1.
Overslag i luft oppstår der det elektriske feltet er høyere enn luftens dielektriske holdfasthet. Eventuell tilleggsbskyttelse må etableres slik at det elektriske feltet i luft ikke blir så sterkt at det oppstår overslag. Tilleggsisolasjon vil også kunne føre til at et eventuelt overslag i luft vil føre så lav strøm at overslaget blir ufarlig.

TRV:02929

d) Klaringer i luft for bevegelig avspente liner: For bevegelig avspente liner i kontaktledningsanlegget kan følgende klaringer benyttes, i henhold til EN 50119:

  • 150 mm (statisk klaring) og
  • 100 mm (dynamisk klaring).
  1. Betingelse: Disse klaringene tillates ikke benyttet uten tilleggsbeskyttelse i brannfarlige omgivelser.
  2. Utførelse: Ved seksjonering med bruk av seksjonsisolator skal isolasjonsavstanden mellom spenningssatt del og frakoblet/jordet del i henhold til veiledningen til FEF §8-3 være minst 150 mm.
  3. Utførelse: Krav til dynamisk klaring skal overholdes ved en kraft på 200 N mellom strømavtaker og kontakttråd.
Med disse klaringene unngår man overslag ved sannsynlige koplingsoverspenninger. Det forventes likevel at lynspenninger kan gi overslag. I brannfarlige omgivelser må klaringene økes og koordineres med bruk av overspenningsavleder og/eller tilleggsisolasjon som angitt i krav a) og c). En praktisk tilnærming vil være å etablere overspenningsavleder ved hver tunnelmunning i tilfeller med kort avstand til ubeskyttet PE-skum.

TRV:02930

e) Klaringer i AT-system: Minste klaring mellom ledende deler i AT-system skal være som angitt i EN 50119, det vil si:

  • 300 mm (statisk klaring) og
  • 200 mm (dynamisk klaring).

TRV:02931

f) Luftspenn med AT-system: Faseavstanden mellom PL og NL i luftspenn skal være stor nok til at sammenslag unngås ved normale driftsforhold.

  1. Utførelse: Normal faseavstand skal være 1000 mm.
  2. Utførelse: For spesifikke spenn og i tunneler og kulverter kan mindre faseavstand benyttes etter en dokumentert vurdering og beregning som viser en lav risiko for sammenslag.
  3. Utførelse: Større faseavstand enn 1000 mm kan benyttes der en risikovurdering tilsier behov for det, for eksempel på vindutsatte strekninger eller ved lange spenn.
Normal faseavstand på 1000 mm er satt på bakgrunn av forenklede beregninger i henhold til NEK 445:2016 tillegg F samt beregninger i rapporten Faseavstander og belastningsstrømmer i nytt kontaktlednignsnett utført av Statnett, EB.800032, som viser at det da blir noe margin mot fasesammenslag.

TRV:02932

g) Krypstrømsavstand: Minste krypstrømsavstand for isolatorer skal dimensjoneres i henhold til EN 50124-1 basert på høyeste kontinuerlige driftsspenning UNm = 17,25 kV og relevante miljøbetingelser.

  1. Utførelse: Krypstrømsavstanden kan overdimensjoneres uten at det gir negative konsekvenser for det elektriske anlegget.
Tabell: Anbefalte minste krypstrømsavstander gir anbefalt minste krypstrømsavstand for isolatorer basert på EN 50124-1.

De viktigste karakteristiske miljøbetingelsene i jernbaneanlegg er:

  • innendørs: rent miljø
  • utendørs: forurenset, men med naturlig vask
  • tunneler: sterkt forurenset uten naturlig vask


Tabell: Anbefalte minste krypstrømsavstander for UNm = 17,25 kV som angitt i EN 50124-1
Krypstrømavstand Beskrivelse Kommentar
Minimum 414 mm Beskyttet miljø eller ved planlagt regelmessig vask av isolatorer Benyttes normalt kun i innendørs anlegg, for eksempel koplingsanlegg, med ventilasjon av ren eller filtrert luft.
Minimum 621 mm
Anbefalt 690 mm
Ugunstige forhold (forurensning, industri, tåke, tettbygde områder) Normalt valg i utendørs anlegg med lav forurensning.
Mer enn 828 mm Ekstremt ugunstige forhold (kraftig forurensning, tåke i kombinasjon med sjø eller forurensning) Velges ved sterk forurensning, fare for sjøsprøyt, og i tunneler/kulverter/overbygg der isolatorene ikke får naturlig vask.


TRV:02933

h) Avstand til konstruksjoner over jernbanen: Faste konstruksjoner over jernbanen, for eksempel bruer, bygninger, kulverter, osv., bør ikke bygges nærmere enn 400 mm fra spenningsførende deler i kontaktledningsanlegget av hensyn til fremtidige justeringsmuligheter, og for å hindre at fugler kortslutter mellom kontaktledningsanlegget og konstruksjonen.

TRV:02934

i) Kabler: Kabler for 15 kV-anlegg skal ha et isolasjonsnivå, i henhold til IEC 60502-2, på U0/U(Um ) = 18/30 (36) kV.

Isolasjonsnivå for returledere

TRV:02935

a) Returledning: Returledning som er seriekoblet med sugetransformator, skal ha et isolasjonsnivå på 1000 V mot jord.

Øvrige høyspenningsanlegg

TRV:02936

a) Isolasjonskrav: Krav til isolasjon i øvrige høyspenningsanlegg skal følge bestemmelsene i FEF (§4.2 og §6.3).

Lavspenningsanlegg

Isolasjonsnivå i lavspenningsanlegg

TRV:02937

a) Isolasjonsnivå: Anlegg, utstyr og komponenter skal bygges slik at isolasjonsnivåene i Tabell: Isolasjonsnivå for lavspenningsanlegg oppfylles.

  1. Utførelse: Verdiene gjelder for 230/400 V system, og med referanse til NEK 400 skilles det ikke mellom isolasjonsholdfasthet for fase-fase og fase-jord.
Kravene til isolasjonsnivå gjelder for isolasjonsholdfasthet ved 1,2/50 μs-støt og 8/20 μs-støt.


Tabell: Isolasjonsnivå for lavspenningsanlegg
Impulsholdespenning, UNi Anleggsbeskrivelse Kommentar
6 kV
Hovedfordeling, strøminntak, inklusiv måler Inntak fra lokal netteier [NEK 400:2014, tabell 44C]
Inntak fra reservestrømstransformator
4 kV
Fast opplegg inkl. ledninger og stikkontakter [NEK 400:2014, tabell 44C]
Signal og telekommunikasjon [EN 50121-4]
2,5 kV
Vanlig utstyr [NEK 400:2014, tabell 44C]
2 kV
(fase-fase: 1 kV)
Vanlig utstyr [EN 50121-5]
1,5 kV
Spesielt beskyttet utstyr [NEK 400:2014, tabell 44C]
[NEK 400:2014, tabell 44C] har også andre spenningsverdier (400/690 V, 1000 V).
[EN 50121-serien] anvendes for faste jernbaneinstallasjoner (inkludert rullende materiell).

Isolasjonsavstander i lavspenningsanlegg

TRV:02938

a) Med bakgrunn i verdien for impulsholdespenning i Tabell: Isolasjonsnivå for lavspenningsanlegg skal isolasjonsavstander i luft være i henhold til Tabell: Minimum avstand i luft for ulike impulsholdespenninger i lavspenningsanlegg.

Tabell: Impulsholdespenning UNi for lavspenningskretser som ikke er direkte forsynt fra lavspenningsanlegg
Nominell spenning Impulsholdespenning
UNi
kV
OV1 OV2 OV3 OV4
230/400 1,5 2,5 4,0 6,0
400/690 2,5 4,0 6,0 8,0
1 000 4,0 6,0 8,0 12,0

Krav til overspenningsbeskyttelse

I tillegg til bruk av overspenningsvern oppnås bedre beskyttelse mot overspenninger ved hensiktsmessig jording og tilstrekkelig isolasjon, slik som beskrevet tidligere i dette kapittelet og i Felles elektro, Prosjektering og bygging, Jording og utjevning.

TRV:02939

a) Krav til vern: Anlegg med overspenningsvern bør ha beskyttelse mot serielyn.

Dette kan oppnås med enten en mer robust type vernekomponent eller ved å sette inn to vernekomponenter av samme type i parallell.

TRV:02940

b) Overvåking: Vern for spesielt viktige og utsatte installasjoner bør ha alarmkontakt for melding ved defekte vern.

Overspenningsvern

Funksjonskrav

TRV:02941

a) Normal drift: Overspenningsvernet skal være høyohmig og ikke representere en feilkilde ved nominell driftsspenning.

Betingelsen er bestemmende for vernets laveste vernenivå, se kommentarer til Tabell: Dimensjonerende spenninger for valg av overspenningsvern.

TRV:02942

b) Ved overspenninger: Vernet skal være anleggets “svakeste punkt”, dvs. at vernet skal uskadeliggjøre overspenninger før isolasjonen skades.

Betingelsen er bestemmende for vernets høyeste vernenivå, se kommentarer til Tabell: Dimensjonerende spenninger for valg av overspenningsvern.

TRV:02943

c) Ved havari: Havarerte/defekte vern skal ha varsel som er godt synlig ved inspeksjon.

  1. Defekte vern skal skiftes ut snarest.

TRV:02944

d) Egenskaper: Overspenningsvern i kontaktledningsanlegg skal ha egenskaper, både i normal drift og ved eventuelt havari, som ikke hindrer de utkoblings- og gjeninnkoblingsrutinene som er gitt i [546].

Plassering av overspenningsvern

TRV:02945

a) Plassering: Overspenningsvern skal plasseres foran og så nær som mulig det objektet som skal beskyttes.

Se også Felles elektro, Prosjektering og bygging, Jording og utjevning, Beskyttelse mot lynspenninger.

Krav til overspenningsvern i anlegg med 15 kV og 11/22 kV

TRV:02946

a) Overspenningsvern: Det skal monteres overspenningsvern (metalloksidavleder) ved punkter i nettet der det er risiko for skade på utstyr eller kabler som følge av overspenninger.

  1. Utførelse: Som et minimum skal det monteres overspenningsvern ved de stedene som er beskrevet i avsnittene 3.2.1 - 3.2.4 nedenfor.

TRV:02947

b) Krav til overspenningsvern: Ved valg av overspenningsvern i anlegg med 15 kV, 11 kV eller 22 kV skal de dimensjonerende spenninger gitt i Tabell: Dimensjonerende spenninger for valg av overspenningsvern følges.


Tabell: Dimensjonerende spenninger for valg av overspenningsvern i anlegg med 15 kV, 11 kV eller 22 kV
Parameter (EN 60099-4) KL-anlegg, 15 kV 11 kV 22 kV
Kontinuerlig driftsspenning Uc 17,25 kV 12 kV 24 kV
Merkespenning Ur > 22,0 kV 15 kV 30 kV
Vernenivå Upl 0,5*UNi < Upl < 0,7*UNi
Impulsholdespenning UNi 125 kV Vurderes: 60/75/95 kV Vurderes: 95/125/145 kV

TRV:02948

c) Verifikasjon av metalloksidavledere: Ved bruk av metalloksidavleder skal beskyttelsen simuleres som spesifisert i EN 50124-2.

  1. Utførelse: Simuleringen kan utføres som del av type- eller systemdokumentasjonen av produsent eller av tredjepart.
Overspenningsvern betegnes ofte med sin merkespenning (Ur) eller sin kontinuerlige driftspenning (UC). Ut ifra dette kontrolleres i produktspesifikasjonen hvilken Ur eller UC som gir Ures (vernenivå/restspenning) innenfor akseptable verdier.

Overspenningsvern ved sugetransformator

TRV:02949

a) Plassering: Det skal installeres overspenningsvern på begge sider av hver sugetransformator mellom kontaktledningen og en felles jordingselektrode.

  1. Unntak: For sugetransformator i tunneler installeres overspenningsvern i kontaktledningsanlegget utenfor begge tunnelmunningene.

Overspenningsvern ved reservestrømstransformator

TRV:02950

a) Reservestrømstransformatorer skal beskyttes med overspenningsvern.

  1. Vernet bør tilkobles kontaktledningen mellom eventuell skillebryter og sikring for enklere utskifting av defekt avleder.
  2. Unntak: For reservestrømstransformator i tunneler installeres overspenningsvern i kontaktledningsanlegget utenfor begge tunnelmunningene.

For utførelse, se Felles elektro, Prosjektering og bygging, Jording og utjevning, Beskyttelse mot lynspenning.
Se også Felles elektro, Prosjektering og bygging, Lavspent strømforsyning.

Overspenningsvern ved høyspenningskabler

TRV:02951

Overspenningsvern: Høyspenningskabler skal beskyttes mot overspenninger med overspenningsvern i overgang til utendørs opphengt line.

  1. Utførelse: Kabler ≥ 70 m skal ha overspenningsvern i begge ender.
  2. Utførelse: Kabler < 70 m skal ha overspenningsvern i en ende.
  3. Utførelse: Kabler ut fra omformerstasjoner skal ha overspenningsvern i begge ender, uavhengig av lengde på kabel.
  4. Unntak: En kort kabel lokalt i KL-mast/åk kan installeres uten vernekomponenter dersom kabelen har en spenningsfasthet på minimum Um = 52 kV.
Relevant kabel med spenningsfasthet Um = 52 kV:
U0 = 26 kV, U = 45 kV, Um = 52 kV, UNi = 250 kV
Forklaring:
U0 = merkespenning mellom faseledere og skjerm
U = merkespenning mellom faseledere gitt et flerfasesystem
Um = høyeste kontinuerlige spenning mellom faseledere gitt et flerfasesystem
UNi = impulsholdespenning mellom faseleder og skjerm, det vil si hvor stor lynimpuls som kabelen er typetestet for.

TRV:02952

b) Jording: Kabelens skjerm skal jordes og utjevnes til returkretsen i minst en ende, fortrinnsvis i den enden der det er overspenningsvern for faselederen.

  1. Vurdering: Dersom kabelens skjerm ikke har tilstrekkelig strømføringsevne, skal skjermen i den andre enden enten utisoleres eller ha en åpen jording – i motsatt fall kan skjermen jordes og utjevnes til returkretsen.
  2. Utførelse: Åpen jording utføres med et overspenningsvern mellom kabelskjerm og jord, se Figur: Eksempel på overspenningsbeskyttelse av en lang matekabel. Se verdier for merkespenning i Tabell: Overspenningsvern for kabelskjerm for overspenningsvernet brukt i åpen jording.
  3. Utførelse: Ved utisolering eller åpen jording skal skjermen skjermes mot berøring.
  4. Utførelse: Ved utisolering eller åpen jording skal kabelen merkes med varsel om farlig spenning på kabelskjermen.
  5. Utførelse: Ved utisolering eller åpen jording kan kabelskjermen brettes tilbake over ytterkappen og beskyttes/isoleres med en strømpe.
Merk også veiledning til Forskrift om elektriske forsyningsanlegg [FEF, §4-4] om "Koblingspunkter og avslutninger for kabler" for den ikke-jordede kabelskjermen. Dette er også relevant med "åpen jording" med overspenningsvern.
Overspenningsvern er viktig for å unngå at en overspenning overskrider vernenivået (restspenningen). Spenningen mellom leder og skjerm i kabelendemuffe i den åpne enden kan i verste fall (uten overspenningsvern) bli dobbelt så stor som vernenivået.
Figur: Eksempel på overspenningsbeskyttelse av en lang matekabel viser et eksempel på overspenningsbeskyttelse av en lang høyspenningskabel (matekabel, forbigangskabel m.v.). Kabelskjermen har "åpen jording" ved forsyningsenden, og i den andre enden er kabelskjermen koblet direkte til jord. Figuren viser kun skjematisk prinsipp i forbindelse med overspenningsvernene. Se Felles elektro, Prosjektering og bygging, Jording og utjevning, Beskyttelse mot lynspenninger for ytterligere detaljer vedrørende jording.


Tabell: Overspenningsvern for kabelskjerm
Kabellengde
m
Merkespenning
(12,5 kA kortslutningsstrøm)
Merkespenning
(31,5 kA kortslutningsstrøm)
under 70 ---- ----
70 til 100 3 kV 3 kV
101 til 500 3 kV 6 kV
501 til 1 000 6 kV 9 kV
1 001 til 2 000 6 kV 10 kV
2 001 til 3 000 9 kV 10 kV
3 001 til 4 000 9 kV ----
4 001 til 5 000 10 kV ----
5 001 til 6 000 10 kV ----
6 001 til 7 000 10 kV ----
Figur: Eksempel på overspenningsbeskyttelse av en lang matekabel (> 70 m), med åpen jording i forsyningsenden.
(Er kabelen kortere enn 70 m, installeres bare ett overspenningsvern (som vist på høyre side i figuren).

Overspenningsvern ved autotransformatorer

Det brukes kabel mellom autotransformator og tilkopling til luftkurs med NL og PL.

TRV:02953

a) Vern: I mast med overgangen mellom luftkurs og kabel skal det være overspenningsbeskyttelse.

TRV:02954

b) Vern på AT: Når kablene for NL og PL er over 70 m, skal autotransformatoren beskyttes med overspenningsvern mellom henholdsvis NL-tilkoplingen og midtuttaket på autotransformatoren og PL-tilkoplingen og midtuttaket på autotransformatoren.

  1. Utførelse: Når det er overspenningsvern i AT-kiosken, skal det være en impulselektrode i tillegg til ringjord.

Krav til overspenningsavledere i lavspenningsanlegg

Avsnittet omhandler vern mot overspenninger fra strømforsyningssiden til teknisk utstyr. Klassebetegnelsen angir hvor stor påkjenning vernene skal testes etter, ref. [RENblad 8021]
Grovvernert avleder størstedelen av den innkommende overspenningen. Finvernet skal avlede det som slipper forbi grovvernet og ikke dempes i tilledningene.

TRV:02955

a) Dimensjonerende spenninger: Ved valg av overspenningsavledere i lavspenningsanlegg skal de dimensjonerende spenningene gitt i Tabell: Dimensjonerende spenninger for valg av avledere i lavspenningsanlegg følges.

TRV:02956

b) Grovvern: Grovvern (klasse 1) skal installeres ved avgrening fra lokal netteier til Bane NOR.

  1. Vernene bør dubleres.

TRV:02957

c) Finvern (klasse 2): Finvern eller “mellomvern” (klasse 2) skal installeres i hovedfordeling (“omformerrom”) ved alle innkommende linjer/kabler.

  1. Utførelse: Vernene bør dubleres.

TRV:02958

d) Finvern (klasse 3): Finvern (klasse 3) skal installeres i de respektive fordelingsskap for signal-, fjernkontroll- og utstyr til ekomnett for togfremføring, se også avsnitt 3.3.1.

TRV:02959

e) Vernenivå: Finvernet skal ha minst 5-10 % høyere vernenivå enn grovvernet, mens grovvernet skal ha høyest energiopptaksevne.

TRV:02960

f) Kapsling: Vern skal være montert slik at det ikke medfører berøringsfare (IP20) eller skade på annet utstyr.

TRV:02961

g) Klaring: Det skal ved montering tas hensyn til nødvendig sikkerhetsavstand til annet utstyr, spennings­førende deler eller jord for å hindre overslag ved utblåsninger fra vern som tenner og avleder overspenninger.

TRV:02962

h) Indikasjon av feil: Det bør benyttes pluggbare vern med godt synlig varsel ved havari. Vern for spesielt viktige installasjoner bør ha alarmkontakt for fjernavlesning ved defekte vern.

TRV:02963

i) Alarmkontakt bør også monteres for egne sikringer foran overspenningsvern. Dersom sikringene kobler ut, vil ikke alarmkretsen fra vernet gi noen indikasjon på denne funksjonssvikten.

  1. Utførelse: Egne sikringer for overspenningsvern skal være selektive i forhold til forankoblede sikringer/vern, slik at feil ved overspenningsvern ikke gir utkobling av en hel installasjon.


Tabell: Dimensjonerende spenninger for valg av avledere i lavspenningsanlegg
Nominell spenning, Un,fase-fase Støtspennings-holdfastehet, Um 1) Kontinuerlig driftsspenning, Uc, merkespenning, Ur 2) Anbefalt avleder-spenning, Up 3)
Kategori 1:
Elektrisk utstyr med elektronikk
signal/ekom
TN 400 V
TT 230 V
IT 230 V 4)
1500 V 280 V
280 V
320 V eller 420 V
< 1200 V
Kategori 2:
Elektrisk utstyr
signal/elektrisk
TN 400 V
TT 230 V
IT 230 V 4)
2500 V 280 V
280 V
320 V eller 420 V
< 2000 V
Kategori 3:
Lavspent fast opplegg
ledning, stikk ++
TN 400 V
TT 230 V
IT 230 V 4)
4000 V 280 V
280 V
320 V eller 420 V
< 3200 V
Kategori 4:
Lavspent nett
TN 400 V
TT 230 V
IT 230 V 4)
6000 V 280 V
280 V
320 V eller 420 V
< 4800 V

1) I henhold til [NEK 400:2006], tabell 44B, og [REN blad 8021].
2) For lavspenningsanlegg er Uc = Ur i henhold til [REN blad 8021]. Verdiene oppgitt er den korresponderende fase-jordspenningen + 10 %.
3) I henhold til [REN blad 8021] anbefales å bruk en avlederspenning som er 20 % lavere enn støtspenningsholdfastheten.
4) For IT-nett anbefales høyere Uc for å ta hensyn til at det kan forekomme overspenning fra enpolt induktiv jordfeil.

Overspenningsvern for kommunikasjons- og signalutstyr

TRV:02964

a) Sikring av kabler: I tillegg til overspenningsvern på strømforsyningssiden av utstyret skal det monteres egne vern for inn- og utgående kabler og linjer i sikrings-, Ekom-,- og fjernstyringsanlegg.

TRV:02965

b) Sikring av kabler: Generelt bør det monteres overspenningsvern ved terminering av linjer på alle ut- og inngående ledere/par for kabelføringer som er:

TRV:02966

c) Omfang av vern: Overspenningsvern skal settes opp også på udisponerte ledere/par.

Vedlegg

Vedlegg 7a - Isolasjonskoordinering 15 kV, installasjoner og luftlinjer

Vedlegg - Spenningsbegrensende komponenter – VLD