Felles elektro/Prosjektering og bygging/Kabellegging og kabelkanaler

__NUMBEREDHEADINGS__

Hensikt og omfang

Kapittelet setter krav til permanent forlegning av utvendige kabler og kabelkanaler langs sporet. Videre stilles det krav til innbyrdes plassering ved fellesføring av kabler for alle fagområder.

Utvendig kabelanlegg omfatter all fysisk kabling mellom tekniske installasjoner langs sporet, inklusive inntakspunkt i rom for elektrotekniske anlegg.

Generelle krav

Avsnittet omhandler spesifikke krav til ulike anlegg ved legging av kabler langs eller ved kryssing av jernbanetraseen.

TRV:00453

a) Varsling: Ved enhver kabellegging langs skinnegangen skal eier av banestrekningen kontaktes.

TRV:00454

b) Gravemelding: Før eventuell graving iverksettes, skal gravemelding sendes og godkjenning foreligge.

TRV:00455

c) Grunnforhold: Banestrekningens eier skal vurdere foreliggende planer og vil om nødvendig foreta en geoteknisk vurdering av traseen. Eventuelle spesielle krav vedrørende grøftene og plasseringen av disse, spesifiseres i nødvendig utstrekning.

TRV:00456

d) Krav til prosjektering: Kabelanlegg skal generelt følge bestemmelsene i [FEL], [FEF], [NEK EN 50122-1] og veiledningene i [REN-blad 9000 m.fl.].

TRV:00457

e) Reservekapasitet: All kabellegging og alle kabelanlegg skal bygges slik at det gis mulighet for senere utvidelser.

1. Utførelse: Ved etablering og oppgradering av føringsvei (slik som legging av rør/kabelkanal) bør føringsveien ha en reservekapasitet på minimum 30 %.
2. Utførelse: Før siste rør tas i bruk, bør det vurderes om en eller flere eksisterende kabler kan flyttes/saneres/fjernes, slik at det frigjøres plass.

Dimensjoner for fremtiden.
Ved supplering av krysningsrør under spor og varerør i plattform er materialutgifter til rør minimale sammenlignet med sportilgang og graving. Sjekk forventet kapasitetsbehov også for andre fagmiljøer (utjevning, lavspenning, kontaktledning, tele, signal, stasjonsdrift, belysning, overvåking/målesensorer, kundeinfo, tjenesteyting for reisende etc.)!

Kabelfritt profil

Definisjon: Kabelfritt profil: Kabelfritt profil omfatter kabler og alle former for kabelbeskyttelse og er fastsatt til 2,5 m ut til hver side for spormidt og ned til en dybde av 0,9 m under skinneoverkant (SOK), se <xr id="fig:figno 1"/>.
Se ytterligere detaljer om plassering i Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Plassering og legging av kabelkanal.

TRV:00458

a) Kabelfritt profil: Kabelkanaler og kabler skal plasseres utenfor kabelfritt profil.

1. Unntak: Tilførselskabler til sporfelter, akseltellere, baliser, drivmaskiner, varmeelementer, utjevningsforbindelser, tverrforbindere m.m. som skal tilkobles utstyr i eller tett ved sporet, må nødvendigvis komme innenfor kabelfritt profil, se <xr id="fig:figno 2"/>. Det er alternativt mulig å feste kabelen høyt opp på sideflaten til sville for å nå kjøreskinnen på den andre siden av sporet. Løse kabler inn mot sporet bør legges med ekstra beskyttelse ((mer eller mindre synlig) plastrør, ”panserslange” eller lignende).
2. Unntak: Kabler med tyngre beskyttelse (betong/stål) kan plasseres innenfor kabelfritt profil, forutsatt at disse ikke ødelegges ved maskinelt sporarbeid som ballastrens, sporombygging og lignende. Minsteavstanden bør være minst 2,3 m fra spormidt over en strekning på inntil 10 m, samtidig som normalt krav til kabelfritt profil er tilfredsstilt på den andre siden av sporet.
3. Unntak: Kabelkummer kan unntaksvis plasseres innenfor kabelfritt profil, forutsatt at disse ikke ødelegges ved maskinelt sporarbeid som ballastrens, sporombygging og lignende. Minsteavstanden bør være minst 2,3 m fra spormidt, samtidig som normalt krav til kabelfritt profil er tilfredsstilt på den andre siden av sporet.
4. Unntak: I tunneler, på bruer og i kulverter der ballastsporet er plassert i et trau, se Overbygning/Prosjektering/Ballast#Profiler på hardt underlag.
5. Unntak: Bestemmelsene for kabelfritt profil er ikke relevant for ballastfritt spor.

For å unngå ødeleggelser kan sporet i enkelte tilfeller flyttes vekk fra de aktuelle kablene og lignende før sporarbeidene påbegynnes, for deretter å flyttes tilbake etter gjennomføring.

<figure id="fig:figno 1">

Kabelfritt profil

</figure>

<figure id="fig:figno 2">

Kabelforlegging inn mot spor

</figure>

Høyspenningskabler

Forlegning og dimensjonering

TRV:00459

a) (Trekant-)forlegning: Høyspenningskabler, inkludert retur- og matekabler skal alltid legges tett sammen, og mest mulig symmetrisk (for eksempel i trekant), med matekabler og eventuelle forbigangskabler, slik at det totale elektromagnetiske feltbildet rundt kablene minimaliseres. Kablene bør ikke ligge i nærheten av andre kabler som kan påvirkes av magnetfeltet rundt strømkretsen, og bør ligge på motsatt side av sporet i forhold til andre kabelføringer.

Returkabel i kabelkanal på motsatt side av sporet vil øke induksjonsavstanden til utsatte kabler. EMC-forholdene forbedres litt ved at strømmen i skinnene reduseres. Ytterligere reduksjon av magnetfeltet oppnås der returledningen flyttes opp i mastene sammen med kl-anlegget.

TRV:00460

b) Dimensjoner: For dimensjonering av matekabler og krav til forlegningsmåter henvises det også til Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Mate- og returforbindelser.

TRV:00461

c) Frakoblet kabel: Høyspenningskabler som ikke er i bruk, skal være kortsluttet mellom leder og skjerm i begge ender og utjevnet til returkretsen i den ene enden.

TRV:00462

d) Annen veiledning: Det vises for øvrig til [FEF] og ulike REN-blad [REN-blad 9000] for forlegning av høyspenningskabler og avstand til øvrige kabler.

Kontroll av skade på ytterkappe av høyspenningskabel

TRV:00463

a) Visuell inspeksjon: Høyspenningskabler som installeres, skal undersøkes for skade på ytterkappe ved visuell inspeksjon.

TRV:00464

b) Test for skade: Høyspenningskabel som skal forlegges direkte i grøft, skal testes for skade før gjenfylling.

1. Utførelse: Test foretas tidligst ett døgn etter at det er lagt omfyllingsmasse rundt kabelen og før grøft fylles igjen.
2. Utførelse: Test utføres med påtrykt DC-spenning på skjerm med referanse i en halvledende ytterkappe. Har kabelen isolerende ytterkappe, brukes i stedet et jordspyd som referanse. Spenningen økes trinnvis etter 1 minutt med 1 kV inntil en spenning på 10 kV (se også veiledning i REN-blad (9113, 1040)).
3. Presisering: Tilsvarende test av kabel som forlegges i (betong-)kanal eller trekkes i rør, er upålitelig eller lite relevant og kan med fordel utelates.

Beskyttelsesledere

Beskyttelsesledere omfatter jordledere og utjevningsforbindelser direkte koblet til banestrøm­forsyningens returkrets, se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning.

Tillatte konfigurasjoner av kabler

TRV:00465

a) Forlegning av ulike kabler: Sikkerhet og sårbarhet (se overordnede prinsipper for sårbarhet i kapittel 4) er bestemmende for hvilke kabler som kan legges inntil hverandre:

1. Utførelse: Kabler i høyspenningsforsyning skal ikke legges sammen med andre kabler.
2. Utførelse: Kabler med vital informasjonsoverføring skal ikke legges sammen med kabler som er eller kan bli utsatt for varmegang og selvantennelse.
3. Utførelse: EMC-krav kan legge restriksjoner på innplassering av kabler.
4. Utførelse: Kabler med ledende kappe (METF) eller ledende ytterskikt (TSLF) skal ikke legges i kanal med lokkutførelse eller føres inn i bygninger. (Fare for kabelskade eller farespenninger.)
   * METF- eller TSLF-kabler kan legges i grøft.
   * METF- eller TSLF-kabler kan eventuelt legges i rør eller kanalanlegg med innstøpte rør, men må tilpasses med hensyn på farespenninger og tilfeldige jordforbindelser.

TRV:00466

b) Krav til felles forlegning: I kabelkanal- eller jordkabelanlegg tillates kabler forlagt sammen i felles grøft, felles rør eller i felles rom i kabelkanal som vist i <xr id="tab:Tab 1" />.

1. Unntak: På strekninger med én ettløpskanal kan utjevningskabel fra et objekt føres i en korrugert slange/rør i kabelkanalen frem til nærmeste kontaktledningsmast.
2. Vurdering: Dersom det gjennom en vurdering av risiko kan godtgjøres at det i det nasjonale nettet finnes minst to mulige, alternative fysiske føringer helt uten noe felles feilsted (f.eks. samme grøft/kanal, felles kabelskade, svikt i felles energiforsyning), kan en fiberoptisk kabel med samband i det nasjonale nettet forlegges sammen med andre kabler – inkludert høyspenningskabler. Tilsvarende krav for fiberoptisk kabel i regionalt nett er minst en alternativ føring uten felles feilsted. Det anbefales at fiberoptisk kabel trekkes i eget rør. Se også merknad 6 i <xr id="tab:Tab 1" />.

Utjevningsforbindelser fører normalt ikke strøm annet enn ved kortslutninger, slik at det under normale forhold ikke blir noen oppvarming fra utjevningsforbindelsen.

<figtable id="tab:Tab 1">

Tillatt forlegning av kabler i felles rør eller felles rom i kanal

	Fiberoptisk kabel, telekabel 1, 6	Signalkabel 3	Energiforsyning (≤ 1000 V)	Utjevnings- ledere	Returledninger	U >1000 V
Fiberoptisk kabel, telekabel 1, 6	X	X 2
Signalkabel 3	X 2	X	X 5
Energiforsyning (≤ 1000 V)		X 5	X	X 4
Utjevnings- ledere			X 4	X	X	X
Returledninger				X	X	X
U >1000 V				X	X	X
1 En mulig metallarmering i fiberoptiske kabler skal jordes i endepunktene og eventuelt på mellomliggende punkter. I utgangspunktet ønskes metallfri kabel. 2 På komplekse anlegg der det er mange parallelle signalkabler i samme kanalkammer, bør telekabler om mulig legges i et eget separat kammer. 3 Signalkabel brukes i sikringsanlegg o.l. Det forutsettes at lederne har sikring med en utkoplingsstrøm på inntil 10 A. 4 Anbefalt plassering av utjevningsleder er sammen med mate- og returkabler. 5 Merk! Anbefalt plassering av følsomme signalkabler (balisekabler) er sammen med fiberoptiske kabler og telekabler. 6 Lokal fiberoptisk kabel som ikke har funksjoner som er kritisk for togfremføringen, kan forlegges sammen med andre kabler. Med bruk av konfeksjonert kabel (ferdig påsatte kontakter) blir overført spenning til eventuelle metalliske elementer i kabelen ikke tilgjengelig for berøring.

</figtable>

REN har anbefalinger (REN-blad) for hvordan ulike kabler bør plasseres i grøft.

TRV:00467

c) Krav til isolasjon: Det forutsettes at kablene som legges sammen, tilfredsstiller [FEL] og [NEK 400] som stiller krav til isolasjonsnivå for ulike kabler i samme ledningssystem.

Ledningssystem: Montasje av kabler og/eller skinner m.v. samt deler som beskytter og eventuelt kapsler inn kabler, skinner m.v., omfatter også rør, kanal og lignende. [NEK 400]
Matekabel (kontaktledning) og AT-ledere er i samme ledningssystem.

TRV:00468

d) Høyspenningskabler: Dersom høyspenningskabler med ulikt spenningsnivå legges sammen, skal de skilles fra hverandre med plate.

TRV:00469

e) Plass for høyspenningskabler: Der det brukes flerløpskanal skal høyspenningskabler og returledere plasseres lengst unna sporet.

TRV:00470

f) EMC:Spesiell vurdering av elektrisk interferens, både elektromagnetisk og elektrostatisk, kan være nødvendig for telekommunikasjonskretser, dataoverføringer og lignende.

TRV:00471

g) Skille mellom telekabel og høyspenningskabler: Det skal være fast mekanisk skille mellom telekabel og sterkstrømskabel når avstanden mellom de ulike kablene er mindre enn 0,3 m. <xr id="fig:figno 3"/> og <xr id="fig:figno 4"/> viser eksempel på tillatt forlegning av kabler i kabelkanal med fast mekanisk skille mellom ulike kabler.

1. Horisontal atskillelse (sand og lokk) av kabel forlagt i kanal skal unngås.

<figure id="fig:figno 3">

Eksempel 1. Tillatt konfigurasjon for kabelkanal med kabler som oppfyller kravene i tabell 5.2. Det kan alternativt brukes én treløpskanal.

</figure>

<figure id="fig:figno 4">

Eksempel 2. Tillatt konfigurasjon for kabelkanal med kabler som oppfyller kravene i tabell 5.2.

</figure>

TRV:00472

h) Skille i grøft: I grøft skal avstanden mellom telekabler (inkludert signalkabler) og lavspenningskabler være minimum 0,3 m.

1. Utførelse: Med et fast skille kan avstanden reduseres. Egnet skillemateriale kan være plastklosser, skillestein eller plastplater forlagt på en slik måte at den nødvendig avstanden mellom kablene oppnås.

NEK EN 50174-3:2003 krever et fast skille på minimum 100 mm. (Kravet på 100 mm er ikke relevant i røranlegg eller i betongkanaler med flere kammer atskilt med faste skillevegger.)

Kabler og føringsveier

Sårbarhet

TRV:00473

a) Føringsveier: Kabler skal ha beskyttet forlegning i føringsveier.

1. Utførelse: Kabler skal ikke legges løst på bakken.
2. Utførelse: På stasjonsområder skal kabler legges i kabelkanal eller i rør.
3. Utførelse: Utenfor stasjonsområder skal kabler normalt også forlegges i kabelkanal eller i rør, men kan forlegges i grøft eller på skinnefot der en teknisk/økonomisk vurdering tilsier at dette er hensiktsmessig.

Merk krav til vedlikehold av eksisterende anlegg for drenering ved prosjektering og bygging av føringsveier og kummer. Se Underbygning/Vedlikehold/Drenering#Generelt.

TRV:00474

b) Beskyttelse av fiberoptisk kabel: Fiberoptiske kabler skal ikke graves ned, men trekkes eller blåses inn i varerør eller i subkanalisering.

TRV:00475

c) Høyspenningskabel: Høyspenningskabel og annen kabel skal ikke forlegges i samme rør.

TRV:00476

d) Påvisning: Alle føringsveier skal være sporbare og påvisbare.

1. Overdekte (nedgravde) varerør eller rørgater skal forsynes med en markørkabel 5 - 10 cm over rør.
2. Utførelse: Som markørkabel kan brukes en enkel kobberkabel (telekabel), isolert (korrosjonsbeskyttet) tråd eller wire av stål, aluminium eller et annet godt ledende metall.
3. Utførelse: Et eventuelt brudd på markørkabelen kompenseres med å legge minst 1 m overlapp med fast sammenstripsing.

TRV:00477

e) Sårkanter: Føringsveier skal være fri for skadelige sårkanter.

1. Utførelse: Sårkanter kan fjernes ved nedsliping, avretting eller på annen måte.
2. Utførelse: Sårkanter kan dekkes til, polstres eller lignende.
3. Utførelse: Sårkanter kan unngås ved bruk av egnet materiell for innfesting.

TRV:00478

f) Miljøtilpasset kabeltype: Det skal velges en kabeltype som er egnet for den aktuelle anvendelsen og det aktuelle miljøet:

1. Vurdering: Telekabler (parsnodde kabler) med metallisk armering har gode EMC-egenskaper.
2. Utførelse: Kobberkabler forlagt i utemiljø (nedgravd, i kanal eller opphengt) bør være fylt (f.eks. med vaselin). Kabler uten fylling (vaselin/fett eller lignende) er mer utsatt for skade og vanninntrengning.
3. Utførelse: Kabler forlagt i kanaler på bakken bør ha kappe/skjerm som hemmer angrep fra gnagere (stålbåndarmering eller armering med aluminiumstråder gir ”musesikre” kabler).

Det er flere eksempler på skade i kabelanlegg, og noen er spesielt godt dokumentert av Statens havarikommisjon for transport. I de listede tilfellene har vanninntrengning i kabel og kabelskjøt ført til korrosjon og elektrisk feil, som igjen har gitt meget alvorlige hendelser, og minst ett tilfelle med stort skadeomfang:

• Avsporing av godsvogner på Skogn stasjon
• Alvorlig jernbanehendelse på Sjoa stasjon
• Kabelfeil hovedsignal A, Larvik 08.07.2012

Kvaliteten i signal- og tele-kabler er kritisk for pålitelig togfremføring. Bane NOR har tekniske spesifikasjoner på kabler for signal- og tele-formål med lave livssykluskostnader, og som har en god beskyttelse mot skade som kan føre til alvorlige jernbanehendelser. Det er også en åpen kabelspesifikasjon for kobberkabler der antall ledere/par og de elektriske egenskapene kan spesifiseres fritt.

Se også Skjøting og terminering av kabel.

Kabelkanaler

TRV:00479

a) Forlegning: Kabelkanaler skal forlegges på formasjonsplanet som beskrevet i Underbygning, Prosjektering og bygging, Profiler og minste tverrsnitt, Plassering og legging av kabelkanal.

1. Unntak: Andre forlegningsmetoder kan benyttes der det ikke er tilstrekkelig plass på formasjonsplanet. Eksempler er bruer, tunneler, skjæringer og andre trange partier, da spesielt langs eksisterende baner.

TRV:00480

b) Styrke: Kabelkanaler bør tåle belastning fra brøyteutstyr og lignende som kan forventes benyttet.

1. Utførelse: På steder der det ikke forventes bruk av slikt tungt utstyr, for eksempel ved installasjon i terreng, på bruer, opphengt på vegger og i skjæringer, skal det velges en kanal som tåler forventet belastning på stedet gjennom kabelkanalens levetid.

Påregnelig belastning av en lett anleggsmaskin er i størrelsesorden 5 tonn. TIPS: På sted hvor det er tilrettelagt for å kjøre anleggsmaskiner inn på skinner kan det, som en permanent beskyttelse, plasseres stålplater e.l. over kabelkanal eller lokk. For kabelkanaler som etableres på bakkeplan men det ikke forventes bruk av tungt utstyr, er belastning fra personell som går på kabelkanalen i mange tilfeller et rimelig dimensjoneringskriterium.

TRV:00481

c) Lokk på kabelkanal: Kabelkanaler skal ha solide lokk som er vanskelig å forskyve.

1. Utførelse: Dette kan oppnås ved at lokkene er tunge, eller at de er festet på en slik måte at de ikke kan forskyves eller åpnes uten bruk av verktøy.

Det anbefales at lokk utformes med to små utsparringer på hver langside for å lette avløfting med redskap eller anleggsmaskin. I tunneler oppstår det trykk- og sug-krefter som kan gi løft og vandring av lokk. På åpne strekninger der allmenn ferdsel ikke kan utelukkes, er det god praksis å begrense tilgang til kabler i kanaler i størst mulig grad.

TRV:00482

d) Brannbeskyttelse: Ved åpen forlegning der en kabelkanal kan bli utsatt for brann i omkringliggende vegetasjon, skal kabelkanalen beskytte kabler mot brannen.

1. Utførelse: Tilstrekkelig beskyttelse kan oppnås ved en av følgende:

• forlegning av kabelkanalen slik at den ikke er eksponert for vegetasjonsbrann,
• bruk av kabelkanal i betong med betonglokk,
• bruk av kabelkanal som oppfyller krav til termiske påkjenninger og brannegenskaper i IEC 61084-1:2017, klasse "non-flame-propagating", eller
• spesifikke tester eller bruk av andre relevante standarder som viser at kabelkanalen gir god termisk beskyttelse og at kabelkanalen ikke selv opprettholder eller sprer flammer. I dette tilfellet skal det godtgjøres at valgte tester eller standarder er relevante for å demonstrere beskyttelse av kabler mot vegetasjonsbrann.

TRV:07822

e) Utførelse av kabelkanaler: Kabelkanaler skal utføres slik at de beskytter kabler mot skader.

1. Utførelse: Avhengig av konstruksjon og plassering kan det omfatte:
   • Beskyttelse mot inntrengning av fremmedlegemer og løsmasse i kanalen.
   • Vannavrenning slik at kabler ikke blir liggende i vann over tid.
   • Beskyttelse mot skader på kabler som følge av skarpe kanter inne i kanalen, for eksempel ved horisontal eller vertikal forskyvning av elementer i forhold til hverandre.

Det anbefales at det ikke brukes ressurser på å tette kabelkanaler mot inntrengning av skadedyr, fordi det i praksis vil være utfordrende å oppnå.

Rørgater

TRV:00483

a) Trase for rørgater: Rørgater kan ha omfylling eller være innstøpt og bestå av flere varerør eller kanalprofil med flere kammer.

1. Utførelse: Rørgater skal legges uten vesentlige knekker/skarpe svinger.
2. Utførelse: Avstanden mellom kummer anbefales å ikke overstige 50 m.
3. Utførelse: Uten innstøping skal rørgater etableres på en dybde på minimum 0,5 m.
4. Utførelse: Det kan være aktuelt med noe grunnere forlegning av varerør enn 0,5 m, og det skal da kompenseres ved bruk av varerør med mindre diameter og/eller større ringstivhet (SN > 30) og/eller eventuell innstøping.

For innstøping kan det brukes betong B30 med tilslag av singel. Armering er normalt ikke nødvendig, og kan gi uønsket økning av tap i kabler for energiforsyning.
I tunnel kan innstøpte varerør i PVC eller annet egnet materiale benyttes, men eksponerte rør skal være halogenfrie.

TRV:00484

b) Rør og reservekapasitet: Ved prosjektering av rørgater bør 1/3 av rørene være ledig til fremtidig bruk.

1. Utførelse: Nødvendig omfang av rørkapasitet for teleformål er beskrevet i Tele/Prosjektering og bygging/Kabelanlegg#Kanal/røranlegg for fiberkabel ved bygging av nye jernbanestrekninger.
2. Utførelse: Rørene skal være laget av elektrisk ikke-ledende materiale, og innvendig overflate, enten plan eller korrugert, skal være utformet for å gi liten friksjon ved inntrekking av kabler.
3. Utførelse: Installerte varerør som er eksponert for dagslys, bør være resistente mot UV-stråling.
4. Utførelse: For innblåsing av fiberoptisk kabel skal det benyttes varerør med diameter på 40 mm med en indre trykkfasthet på 12 bar og en ringstivhet på minimum 64.
5. Utførelse: For andre formål skal det benyttes varerør med ytre diameter på minst 110 mm, og veggtykkelse på minst 2,5 mm.

TRV:00485

c) Kryssing: Ved kryssing av jernbane, offentlig vei, stasjonsområder eller områder med tung trafikk (brøyteutstyr etc.) skal det benyttes varerør med minst 3,2 mm veggtykkelse.

TRV:00486

d) Tetting av rør: Rørgjennomføring i kabelkum, trekkekum og innføring i bygninger, med eller uten kabel, skal tettes mot gnagere og mot vanninntrengning.

1. Utførelse: Egnede tettemetoder er diffusjonstett tettemasse, lokk, propp, pakninger, eller liknende.
2. Utførelse: Ekspanderende byggeskum er uegnet og skal ikke benyttes.

TRV:00487

e) Trekkesnor: Det skal alltid ligge trekkesnor i rør, også i rør med kabler og noe restkapasitet.

Trekking av kabler i et rør over en noe lengre strekning der det er flere kabler fra før, kan medføre fastkiling. For å forebygge skade kan en av følgende metoder benyttes:

• trekke inn subrør over kablene (disse er lettere og mindre utsatt for fastkiling)
• trekke ut eksisterende kabler og påfølgende subkanalisering
• trekke ut kablene og trekke samtlige (eksisterende og nye) kabler inn i en samlet operasjon.

Om mulig anbefales det å tette også rør der det er trekt inn kabler. Dette må gjøres på en slik måte at det ikke etableres en permanent propp i røret.

Kabelkummer

Kabelkummer brukes der kabler må krysse under spor og ellers der det er et større behov for å tilpasse føringsvei for mange kabler og å skjøte fiberoptiske kabler. Se også Trekkekummer.

TRV:00488

a) Vurdering av behov: Behov for føringskapasitet skal vurderes og avveies mot kostnader.

1. Vurdering: En trekkekum kan være tilstrekkelig der det ikke er kryssing av kabler under spor.
   1. En trekkekum kan ha fordeler i områder med høy grunnvannstand.
   2. Store dimensjoner på kabelkummer er kostnadsdrivende ved krevende grunnforhold (ved etablering på eksisterende stasjonsområder, trange fjellskjæringer eller eksisterende tunneler).
   3. Modularitet med et fåtall utførelser gir fordeler relatert til logistikk/kostnader.
   4. Dersom skjøting av fiberoptiske kabler forventes, kreves plass for skjøtebokser og tilhørende kabelkveiler.

TRV:00489

b) Kabelkummer: Kabelkummer med tilhørende rør skal legges slik at vann ikke samles, men blir drenert bort.

1. Utførelse: Innføringene av rør i kabelkummen skal tettes med et bestandig materiale (f.eks. sementstøp. Vanlig byggeskum skal ikke brukes).
2. Utførelse: Det skal vurderes bruk av pumpe for kabelkummer som er plassert helt eller delvis under normal grunnvannstand.

TRV:00490

c) Underhøyde: Det bør være 0,5 m mellom bunn i kabelkummen og nederste rør for å unngå at oppsamlede eller inntrengende løsmasser og søl kommer inn i varerørene.

TRV:00491

d) Høyspenningskabler: Høyspenningskabler kan forlegges i en separat kabelkum, se figur 6, sammen med tilhørende returledning og beskyttelsesledere.

1. Utførelse: Dersom høyspenningskabler har halvledende kappe, skal ytterkappen tildekkes med isolerende materialer før kabler for andre formål (signal, tele, lavspenning etc.) forlegges i denne kabelkummen.

TRV:00492

e) Utforming: Kabelkummen kan ha en sylindrisk eller rektangulær/kvadratisk form.

1. Vurdering: Størrelse og form på kabelkum skal dimensjoneres på grunnlag av forventet antall kabler, nødvendig bøyediameter på høyspenningskabler og/eller behov for innplasering av skjøtebokser for fiberoptiske kabler.
2. Utførelse: Kum som har to eller flere seksjoner stablet i høyden, skal ha en utforming (f.eks. not og fjær, fals) som forhindrer at seksjonen over forskyver seg sidelengs.
3. Utførelse: I flere tilfeller kreves det stedlig tilpasning av kabelkum:
   * Innsnevring av diameter i toppen av kum.
   * En eller flere utsparringer for inntak av kabler i kabelkummen.
   * Redusert bredde i øverste delen av en kabelkum plassert mellom spor, og der avstanden mellom sporene er begrensende.
   * Redusert bredde i hele kummen ved trange fjellskjæringer eller andre hindringer.
   * I tunnel er det ofte begrensninger på kabelkummens dybde eller bredde.

TRV:00493

f) Lokk: Kabelkummer skal ha lokk med tilstrekkelig styrke for å tåle påregnelige belastninger.

1. Utførelse: Kumlokk som utsettes for lette kjøretøy (f.eks. anleggsmaskiner som skal inn på spor eller brukes nær spor), skal være dimensjoneres deretter.

<figure id="fig:figno 5">

Minimumsmål for kabelkum. Alle mål i mm.

</figure>

<figure id="fig:figno 5b">

Separat kum med høyspenningskabler.

</figure>

Trekkekummer

Trekkekummer er grunne og ofte rektangulære.

TRV:00494

a) Drenering: Trekkekummer med tilhørende rør skal legges slik at vann ikke samles, men blir drenert bort.

1. Utførelse: Innføringene av rør i trekkekummen skal tettes med et bestandig materiale (f.eks. sementpuss; - vanlig byggeskum skal ikke brukes).

TRV:00495

b) Underhøyde: Det bør være 25 cm fra bunnen av trekkekummen opp til nedkant av nederste rør. Se Rørgater om krav til forlegning av rør.

TRV:00496

c) Lokk: Trekkekummer skal ha lokk med tilstrekkelig styrke for å tåle påregnelig maskinell snørydding og lettere anleggsmaskiner.

Krav til sikring av telekabelanlegg kan medføre behov for fysisk sikring av teleutstyr i trekkekummer. I de tilfellene der det stilles et slikt krav er en mulig løsning for fysisk sikring bruk av låsbart underlokk i trekkekummen.

TRV:00497

d) Anvendelse: Trekkekummer er anvendelige på plattform, og skal fortrinnsvis brukes til andre kabler enn høyspenningskabler og returkabler. Om en høyspenningskabel føres gjennom en trekkekum, forutsettes det at den føres gjennom trekkekummen til motstående vegg - det vil si uten nevneverdig endring av retning.

Alternativ underhøyde i kabelkum og trekkekum

TRV:00498

a) Begrenset plass: Der det er vanskelig å oppnå tilstrekkelig underhøyde (50 cm i kabelkum og 25 cm i trekkekum), kan denne reduseres til 5 cm når samtlige tiltak iverksettes:

1. Utførelse: Kummen har drenering
2. Utførelse: Kummen har fast bunn
3. Utførelse: Det er tilstrekkelig tetting mellom bunn og vegg for å hindre inntrengning av finmasser og andre løsmasser.

TRV:00499

b) Endringer: Ved etablering av trekkekum i ettertid over rørgater lagt umiddelbart på plattformelement, skal området rundt rørene rengjøres, innføringene i trekkekummen skal tettes (f.eks. sementpuss eller vannfast lim (ballastlim)), og det skal sørges for nødvendig drenering.

1. Utførelse: Om det tas hull på et eksisterende rør, skal dette foretas på en måte som hindrer skade på kabel og innsig av løsmasse/vann i eksisterende rør.

Kabel i grøft

TRV:00500

a) Kabelgrøft: Kabler skal legges i minimum 0,5 m dybde.

1. Utførelse: Kablene kan unntaksvis legges i en dybde av 0,3 m, men skal da beskyttes med plastrør, plastplater eller tilsvarende, utført og prøvet i henhold til gjeldende bestemmelser.
2. Utførelse: For høyspenningskabler gjelder krav i [FEF].
3. Utførelse: For fellesføring med telekabler gjelder også bestemmelsene i [NEK EN 50174-3].

TRV:00501

b) Merkebånd: Det skal legges minimum markeringsbånd (OBS: ”Kabeltype”) over kabler i alle kabelgrøfter.

1. Utførelse: Over høyspenningskabel skal det i tillegg benyttes mekanisk beskyttelse.

TRV:00502

c) REN-blad: For øvrig vises det til [REN-blad 9000] for grøftedimensjoner, krav til omfyllingsmasse, skille mellom kabler m.m.

TRV:00503

d) Tips for åpen grøftetrasé: Graving av grøft eller etablering av kabelkanal på terreng koster. Vurdér nytteverdien av å installere varerør for senere inntrekking/innblåsing i en grøftetrasé som enten er åpen, eller som skal graves opp av andre årsaker.

Kabel på skinnefot

TRV:00504

a) Kabel på kjøreskinne: På ikke-elektrifiserte baner der det ikke er etablert kabelkanal, kan en enkelt lokal kabel forlegges på skinnefot med mindre dette kommer i konflikt med vedlikeholdet på banestrekningen.

1. Utførelse: Forlegning på skinnefot skal godkjennes av eier til infrastrukturen.
2. Utførelse: Kabelen forlegges på skinnefot på utsiden av kjøreskinne.
3. Utførelse: Den aktuelle kabelen skal dimensjoneres for et utvidet temperaturområde fra -40 °C til +60 °C (sterk soloppvarming og eventuelt spenningstap).
4. Utførelse: Kabelen skal forlegges slik at nødvendige lengdeutvidelser på grunn av temperatursvingninger ikke gir strekkpåkjenning på kabelen.
5. Utførelse: Kabelen skal forlegges slik at kabelen har tilstrekkelig slakk for å gi tilgang til arbeid på skinnestreng.

Termisk utvidelse for

• skinnestreng er 11,5∙10-6 /°C,
• for kobber(kabel) er det 16,5∙10-6 /°C og
• for fiberoptisk kabel vil være i samme området.

En mulig innfesting er med klips (f.eks. av fjærstål) rundt skinnefot. Med to forskjellige utførelser av klipsene, festes kabelen ca. 10 mm fra skinnelivet ved sville, og ca. (10+20) mm fra skinnelivet midt mellom svillene. Over en strekning på f.eks. 6 m til begge sider for et gitt punkt, kan kabelen da løses og trekkes ca. 40 cm vekk fra skinnestreng og tildekkes før arbeidet tar til.

Kabler i tunneler

TSI SRT stiller særskilte krav til brannegenskaper for eksponerte kabler i tunneler, for å beskytte togpassasjerer mot farlige gasser ved evakuering fra tog ved brann og for å bidra til at kabling for sikkerhetssystemer fungerer lengst mulig under en brann. For å oppfylle disse kravene stiller Teknisk regelverk følgende krav til kabling i tunneler.

TRV:00505

a) Kabler og varerør i tunnel: Kabler, isolerte ledere og varerør i tunneler skal være halogenfrie.

1.   Unntak:  Innstøpte (brannbeskyttede) varerør kan være i PVC siden de ikke blir en kilde til korrosive forbrenningsgasser, men halogenfritt materiale er foretrukket.

TRV:00506

b) Brannegenskaper: Kabler skal forlegges beskyttet slik at de ikke blir eksponert for brann i tunnelløpet.

1. Utførelse: Kabler i tunneler skal som hovedregel forlegges i kabelkanal.
2. Unntak: Der eksponert forlegning er nødvendig skal kablene i henhold til TSI SRT ha lav antennelighet, lav brannspredningsevne, lav giftighet og lav røyktetthet.

Krav til lav antennelighet, lav brannspredningsevne, lav giftighet og lav røyktetthet er oppfylt når kablene minst oppfyller kravene for klasse B2_CA, s1a, a1. Kabler som er kategorisert som C_CA, D_CA og E_CA oppfyller normalt også kravet og vil foretrekkes av økonomiske hensyn og av hensyn til tilgjengelighet i markedet, spesielt for høyspenningskabler. TSI SRT krever at ved valg av kabler som er kategorisert som C_CA, D_CA eller E_CA, skal valget understøttes av en risikovurdering der tunnelens utforming og bruk også er del av vurderingen.

Kryssing av spor

TRV:00510

a) Kryssing av spor: Kryssing av spor med kabel skal skje utenfor kabelfritt profil.

1. Utførelse: Kryssinger bør være vinkelrett på sporet og skal godkjennes i hvert tilfelle av anleggets eier.
2. Utførelse: Kryssing kan gjennomføres under sporet eller i strukturer over sporet, som åk, hvelv i tunneler og kulverter, brukonstruksjoner.
3. Unntak: Kabler og forbindelser som skal koples til kjøreskinner eller til utstyr som er plassert i kabelfritt profil, kan klamres på sville på samme sted som kabelen tilkobles skinnen eller utstyret.

TRV:00511

b) Beskyttelse: Som kabelbeskyttelse i kryssingsstedet skal det anvendes rør eller kanaler (se <xr id="fig:figno 6"/>) som er slik utformet at kabelen kan trekkes ut og skiftes uten oppgraving i sporet.

1. Utførelse: Ved kryssing av flere spor (kryss av stasjonsområder ol.) bør kabelkummer benyttes for å lette trekking der hvor dette er nødvendig.

TRV:00513

c) Kryssing under spor: Ved kryssing under spor kan rørføringen graves, bores eller presses.

1. Utførelse: Ved etablering av ny rørkryssing under eksisterende driftssatt spor, skal rørkryssing utføres ved boring eller pressing.
2. Unntak: Der det ikke er tilstrekkelig plass til å etablere utstyr for boring eller pressing, tillates rørkryssing utført ved graving.

TRV:00512

d) Dimensjonering: Ved nyetablering av spor og ved etablering av rørkryssing ved graving, på sted der det kan forventes økt framtidig behov for kryssing med mange kabler, bør det legges minimum 4 tomme 110 mm varerør i tillegg til rørene som blir benyttet. Det bør benyttes kabelkum på begge sider av traseen.

Oppgraving av spor vil redusere sporets stabilitet og øke sannsynlighet for sporgeometriske feil og solslyng. Ved nedgraving av kabel henvises det til krav til fundamentering og gjenfylling i Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Fundamentering og Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Legging, omfylling og gjenfylling. Kravene her gjelder for stikkrenner, men prinsippene er relevante også for andre typer kryssinger i bakken under sporet.

<figure id="fig:figno 6">

Kabelforlegging, kryssingssted

</figure>

TRV:00514

e) Rørdimensjoner: Rør for kryssing av spor skal minimum ha diameter 110 mm og skal være utført i henhold til [REN-blad 9000].

1. Utførelse: Se også avsnitt om rørgater.
2. Vurdering: Dersom det kun er en tynn kabel eller lignende i kryssing under sporet, f.eks. en privat kryssing på sted der Bane NOR ikke har, eller forventes å få fremtidig behov for kryssing, kan det anvendes mindre dimensjon på føringsrøret gjennom banelegemet.

TRV:00515

f) Drenering av rør: Alle rørgater skal legges slik at vann ikke blir stående i røret (ingen vannlås).

Provisoriske anlegg, midlertidig forlegning

TRV:00516

a) Midlertidig forlegning: Kabler som legges provisorisk, eller som for kortere tidsrom må flyttes på grunn av for eksempel gravearbeider, ballastrensing og lignende, kan legges oppå bakken, men skal være tilstrekkelig beskyttet mot skade og nedfallende kontaktledning.

TRV:00517

b) Aksept: Provisoriske anlegg skal i hvert tilfelle søkes om og godkjennes av anleggets eier for et bestemt tidsrom.

TRV:00518

c) MERK: Kabler for sikringsanlegg skal ikke være i bruk under flytting.

1. Utførelse: Disse kabler skal isolasjonsmåles etter hver flytting og før de tas i bruk igjen.

For høyspenningskabler gjelder i tillegg krav i [FEF].

Midlertidig forlegning av kabler som fører banestrøm

TRV:00519

a) Midlertidig forlegning: Ved midlertidig forlegning av matekabler og returledninger skal det risikovurderes om det kan medføre ulemper i forhold til forhøyede elektromagnetiske felter, og det skal dokumenteres at beste mulige løsning er valgt for det midlertidige anlegget.

Kabellegging på broer eller andre ledende konstruksjoner

TRV:00520

a) Forlegning på bro: Ved kabellegging på broer eller over andre ledende konstruksjoner skal det ikke være ledende forbindelse mellom kabelens skjerm, armering eller halvledende mantel og metallkonstruk­sjonen.

Telekabler i nærheten av kontaktledningsmaster

TRV:00521

a) Metalliske telekabler: Det bør unngås å føre metalliske telekabler nær kontaktledningsmaster og ledende deler koblet til slike.

TRV:00522

b) Beskyttelse: Dersom det ikke er mulig å oppnå tilstrekkelig avstand (0,5 m), bør kablene beskyttes med plastrør, plastplater eller tilsvarende, utført og prøvet i henhold til gjeldende bestemmelser.

Kabelinnføring i eltekniske hus

TRV:00523

a) Kabelinnføring: Eltekniske hus langs sporet deles inn etter betydning for elektroanleggene:

1. Utførelse: Ved eltekniske hus/rom på stasjoner med tele-, signal- eller fjernstyringsanlegg av stor betydning for togfremføringen (f.eks. CTC og tekniske hus som inneholder signal- og tele-anlegg), skal det bare benyttes halogenfrie kabler med brannhemmende utførelse.
2. Utførelse: Lokale kabler internt i eltekniske hus på mindre stasjoner skal være i halogenfri utførelse. Terminerte eksterne kabler bør være halogenfrie med brannhemmende ytterkappe.
3. Unntak: I små tekniske rom der det ikke er – og ikke vil bli – nevneverdig elektronisk utstyr, kan PVC-isolerte lavspenningskabler termineres så fremt en kostnadsanalyse viser en vesentlig reduksjon i materiellinvesteringene. En teknisk bedre løsning er å skjøte inn halogenfri kabel ved grunnmur.

TRV:00524

b) EMC: Kabler (med skjerm eller PE-leder) som føres inn og ut av bygninger, skal utjevnes til byggets jordingsanlegg, se Felles Elektro, Prosjektering og bygging, Jording og utjevning.

1. Utførelse: Soneteorien anbefaler at alle kablene føres gjennom ett felles inntakspunkt.
2. Utførelse: Fiberoptiske kabler uten metallelementer har liten relevans for soneteorien. Det kan like vel være praktisk å ha disse kablene i samme innføring som andre kabler.

TRV:00525

c) Tetting av kabelinnføring:Innføringspunkt for kabler i bygninger og tekniske objekter skal tettes mot gnagere og mot vanninntrengning.

Det er ikke krav om branntetting av rørgjennomføringer i yttervegg, kun tetting mot gnagere og mot vanninntrengning.

Kabler innenfor sone for kontaktledning eller sone for strømavtaker (se kapittel 6)

TRV:00526

a) Nærhet til kontaktledningen: Dersom kabler kan bli utsatt ved en eventuell nedrivning av kontaktledning, skal de legges i beskyttende rør, enten metallisk eller plastrør.

1. Utførelse: Røret skal ha samme mekanisk styrke som det kreves i forbindelse med kryssing av spor, se avsnitt rørgater.
2. Utførelse: Dersom røret er metallisk, skal det utjevnes til banestrømmens returkrets, se Felles elektro, Prosjektering og bygging, Jording og utjevning.

Høyspenningskabler har innebygd beskyttelse i egen skjerm, som skal være utjevnet til returkretsen.

Merking

TRV:00527

a) Merking påsatt kabel: Kabler og kabelbeskyttelsesrør skal være installert og merket på en slik måte at de lett kan identifiseres ved tilsyn, prøving, reparasjon eller endringer i installasjonen.

1. Utførelse: Merkingen skal være entydig og utført i varig materiale og bør utføres med preget tekst i kablenes/rørenes ytterkappe og/eller med pregede skilt.

I tillegg stilles spesielle krav til merking av kabler i øvrig regelverk [5XX], [FEL] og [FEF].

TRV:00528

b) Omfang: Merking skal minimum utføres ved :

• innføring i skap/fordelinger/hus
• avgreiningspunkter, skjøter eller retningsendringer
• kabelkummer
• hver kontaktledningsmast (på fri linje, færre på stasjoner avhengig av avstand)
• kryssing av sporet (merkes i kum på hver side av kryssingen)

TRV:00529

c) Sikker identifisering av kabler med elektrisk forsyning: Kabler for elektrisk forsyning skal kunne identifiseres slik at ulykker ved kabelarbeid kan unngås (jf. FEF med veiledning).

1. Normal utførelse: For flere kabler med elektrisk forsyning i samme grøft eller kanal, og der det er fare for forveksling, påsettes merker med passende avstand avhengig av hvor stor kabellengde som forventes blottstilt ved arbeid.
   1. Veiledende lengde mellom merking i grøft er 1 til 2 m.
   2. Veiledende lengde mellom merking i kanal er 5 til 10 m.
2. Alternativ utførelse for grøft: Kablenes innbyrdes plassering identifiseres og dokumenteres entydig på grøftesnitt for enhver delstrekning slik at alle avgreninger og rokeringer av innbyrdes plassering er identifisert.

TRV:00530

d) Isolasjonsfarge: Jordingsledere er ofte tilstrekkelig identifisert med sin lederisolasjon i gult/grønt.

1. Der det er terminert flere jordingsledere på samme skinne, skal det suppleres med merking.
2. Jordingsleder til jordingselektrode skal merkes.
3. Jordingsleder som er forlagt i rør eller i kanal, bør merkes i endepunktene.
4. Merkingen utføres med den fargekoden i avsnitt om Merkefarger som er mest relevant.

Eksempel på merking av jordingsledere inne på et stasjonsområde er vist i Vedlegg 5.a (.pdf).

Merkefarger

TRV:00531

a) Farge på påsatte merker: Det bør i tillegg til kabelidentifikasjon benyttes et merkesystem med fargekoding for identifikasjon av kabler tilhørende ulike fagområder. Dersom system med fargemerking benyttes, skal fargekodene i <xr id="tab:Tab 2" /> benyttes:

<figtable id="tab:Tab 2">

Fargemerking

Fag/kategori	Fargekode
Høyspenning og returkrets	Rød
Lavspenning	Blå
Signal	Grønn
Tele	Gul
Langsgående jordleder, utjevningsforbindelser	Hvit
Annet, ikke relatert til ett spesifikt fagområde	Hvit

</figtable>

Utjevninger til langsgående jordleder merkes med aktuelt fagområdes merkefarge.

Skjøting og terminering av kabel

TRV:00532

a) Skjøtepraksis: Dette har ført til følgende retningslinjer for signalkabelanlegg med metalliske ledere:

• bruk av vaselinfylt kabel
• fuktsikker skjøting av ledere med krympemateriell
• hermetisk tett innpakning av skjøten med selvvulkaniserende bånd og krympeflak.

Se Vedlegg b Skjøting og terminering av kabel.

TRV:00533

b) Miljøtilpasning: Kabel og tilhørende materiell skal ha egenskaper som gir tilpasset og sikker ytelse i det aktuelle miljøet.

TRV:00534

c) Fagmessig utførelse: Skjøter og termineringer skal utføres fagmessig.

Ulike fag har ulike tilnærminger til hvordan ferdig utført skjøt og terminering kvalitetskontrolleres og prøves. Se fagspesifikke kapitler for krav.

Veiledning om omfang i samsvarserklæring kan være gitt i:

• forskrifter
• standarder, anbefalinger (REN, NEK, Cenelec, ETSI, ITU etc.), f.eks. NEK 400
• se Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Elektrotekniske_bygninger_og_rom#IKT-kabling
• se Tele/Prosjektering_og_bygging/Kabelanlegg#Fiberkabel_2
• se Tele/Prosjektering_og_bygging/Kabelanlegg#Kobberkabel_3
• se Signal/Kontroll/Generelle_krav

Installasjon og uthaling av kabel i utemiljø

TRV:00535

a) Forberedelse til uthaling og skjøting: Egnet klima ved utlegging av kabler er temperaturer i området fra 0 °C til 20 °C og uten alt for sterk sol.

1. Utførelse: Er det spesielt kaldt eller varmt, bør kabeltromler lagres med solavskjerming innomhus med noen grad av klimakontroll i ett til to døgn (15 °C til 25 °C) før forlegning.
2. Utførelse: Kabel med polyetylenkappe (varianter som kjennetegnes med METF, METI, FEBI, MEBI, EEBI etc. og fiberoptisk kabel) kan så installeres så sant temperaturen i kabelen er høyere enn -5 °C til -10 °C - og selv om lufttemperaturen er godt under -10 °C.

TRV:00536

b) Spesielt for PVC: Andre kabler med PVC er noe mer sprø, og bør ikke forlegges når temperaturen er under 0 °C.

TRV:00537

c) Beskyttelse: Kabler som trekkes ut i eller ved traseen, skal ligge an mot ruller eller egnede glideflater slik at kappen ikke får skader.

1. Utførelse: Kabler som kjøres ut, skal tilsvarende beskyttes mot skade fra underlaget og andre hindringer.

TRV:00538

d) Avspoling av kabel: Kabeltrommel skal "styres" under installasjonen for å unngå ukontrollert avspoling og for å unngå kink og knekk på kabelen.

TRV:00539

e) Vedlegg b Skjøting og terminering av kabel gir mer informasjon og veiledning.

Kabelanlegg som tas ut av bruk.

Kabel ute av bruk representerer driftskostnader ved at plassen er opptatt, og at kabelen medfører mer omstendelig driftsarbeid. Kabel av egnet god kvalitet kan etter uttrekking omdisponeres. I motsatt fall leveres kabelen til mottak for denne typen avfall.

TRV:00540

a) Utkobling av kabel: Kabel som frakoples i termineringspunktene, skal isoleres forsvarlig og merkes ”ute av bruk”. Det skal ikke under noen omstendigheter stikke kabeltamper opp fra bakken. Kabelen skal fortsatt være registrert i arkiv med status ”ute av bruk”.

TRV:00541

b) Krav til registrering: Kabel skal så lenge den ligger i føringsveien håndteres som om den fortsatt er i drift og skal være registrert i arkivene til anleggets eier.

TRV:00542

c) Sanering: Kabel som er ute av bruk, og som ikke er – eller er planlagt – omdisponert, skal fjernes fra anlegget. Etter uttrekkingen fjernes registreringene av kabelen i arkiv.

Dokumentasjon

Felles kabelplan og føringsveier

TRV:00543

a) Felles kabelplan: Det skal utarbeides én felles tegning ”Felles kabelplan og føringsveier” for koordinering av de elektrotekniske fagområder.

1. Utførelse: ”Felles kabelplan og føringsveier” bør være i samme format som ”Tverrfaglig jordingsplan” se [510], jording. # Se også [501], kapittel 2 for krav til dokumentasjon.
2. Utførelse: ”Felles kabelplan og føringsveier” skal vise hvordan kabelanlegget er plassert i forhold til sporet, type og størrelse for føringsveiene, og hvilke kabler som finnes i anlegget.

TRV:00544

b) Omfang: Dokumentasjonen skal minimum inneholde:

• Kabeltrasé
• Type føringsvei
• Kabelplassering
• Kabeltype
  
  Kabeltype og –identitet angis i henhold til krav for merking av kabler gitt i de respektive regelverk for de ulike fag [5XX].
• Kabelidentitet
• Kabelskjøter (plassering og type)

TRV:00545

c) Geografisk dokumentasjon: Kabeltraseen skal angis med avstand fra sporet eller andre fastmerker (fundamenter, bygninger og lignende) i kart.

1. Utførelse: Det bør angis avstand fra sporet, men avstand fra andre fastmerker kan benyttes der dette er mest hensiktsmessig.
2. Utførelse: Alle kryssinger av sporet skal tegnes inn og skal vises med kilometerangivelse.

TRV:00546

d) Føringsvei: Føringsveien skal angi:

Grøft; dimensjoner

Kanal; dimensjoner, antall løp, materiale

Rørgate; antall rør, dimensjoner

TRV:00547

e) Rørgate, kanalanlegg: Snittegninger for føringsveier skal lages der det er en avgrening eller markant endring av traséretningen, og hvor det er:

• mer enn én nedgravd kabel
• mer enn ett nedgravd rør
• mer enn én kanal eller
• der det er brukt flerløpskanal.

TRV:00548

f) Høyspenningskabler: Alle høyspenningskabler skal entydig identifiseres i snittegningene.

1. Utførelse: For andre kabler i rør eller kanal skal føringsveien (rørnummer, hvilket kanalløp) spesifiseres.

TRV:00549

g) Geodetisk referanse: Trasér for kabler/rør/kanaler skal også stedfestes med geodetisk referanse før overdekking. Se Overbygning/Prosjektering/Utfesting_og_fastmerkenett#Horisontalt_datum_og_kartprojeksjon.

---

Vedlegg

Vedlegg a (.pdf) Merking av jording, eksempel

Vedlegg b Skjøting og terminering av kabel