532 2023 Endringsartikkel 3268
Innhold
1 Endringsinformasjon
| EndringsID | 3268 |
| Forslagsdato | 08.04.2022 |
| Forslagsstiller | Christopher Schive |
| Klassifisering | Kravendring |
| Bok | 532 Overbygning, vedlikehold |
| Kapittel | 10. Planoverganger |
| Avsnitt | 2.1 Siktkrav |
| Forslagstekst | Følgende innspill er mottatt fra Vibeke Aarnes per e-post:
Det er et samlet eierskap til sløyfen TRV-BaneData-Vedlikeholdsrutine som savnes. TRV er blitt endret med nye måter for å måle sikt, men det er ikke tatt høyde for hvordan dette spiller inn på BaneData og vedlikeholdsrutiner. Dagens løsning er suboptimal, prosessen er ikke sett på helhetlig fra hvordan spordrift gjør innmålinger til arbeidsordre genereres. Oppdatering av TRV • TRV oppgir i dag 16 (4 i hver av de 4 siktkvadrantene) innmålingspunker for sikt ved en planovergang, men legger opp til at de fire mest restriktive som skal legges inn i BaneData. Dimensjonerende kjøretøy og dens krysningstid brukes til å fastsette behovet for sikt (dermed også en hastighetsnedsettelse). Dette er unødvendig konservativt når det kan være sikt for en «lavere» dimensjonerende som kan være mest restriktiv. Endring av TRV bør gjøres når en kan vite sikkert at BaneData håndterer dette.
Endring av BaneData
Vedlikeholdsrutiner
|
| Referansedokumenter |
2 Systemdefinisjon
En planovergang er definert som skjæringspunktet mellom vei og jernbane, altså stedet hvor vei og jernbanespor krysser i samme plan. Planoverganger kan enten være utstyrt med veisikringsanlegg (teknisk sikret) eller ikke (uten teknisk sikring). Ved planoverganger uten teknisk sikring stilles det gjennom jernbaneinfrastrukturforskriften krav til følgende: På planoverganger uten veisikringsanlegg eller bevoktning skal den tillatte hastigheten over planovergangen tilpasses siktforholdene slik at veifarende kan passere med tilstrekkelig tidsmargin. Ved planoverganger hvor siktforholdene ikke legger til rette for sikker passering, må det iverksettes tiltak. Én åpenbar løsning er å senke tillatt hastighet for passerende tog, men dette får naturligvis innvirkning på togenes kjøretid.
3 Vurdering av endringen
Det er foreslås omfattende endringer i regelverk som angår planoverganger. Endringene har blitt utarbeidet over lengre tid av en bred arbeidsgruppe, hvor hensikten har vært å ivareta forskjellige deler av organisasjonen sine interesser. Det har i dette arbeidet vært viktig å se på planoverganger helhetlig: regelverket skal henge sammen med vedlikehold og BaneData. Overordnet foreslås følgende endringer:
- Nye krav til vei i forbindelse med planovergang. Disse ligger i prosjekteringsregelverket, og får dermed kun innvirkning for nye planoverganger. For eksisterende planoverganger benyttes kravene som rettesnor.
- Nødvendig siktlengde avrundes opp til nærmeste meter (tidligere rundet til nærmeste 5).
- Utvidet bruk av lærebokstekst for å tydeliggjøre budskapet.
- Nye trafikantkategorier, blant annet motorsykkel, ATV og buss, med tilhørende målepunkter og passeringstid.
- Introduksjon av siktmerker for kontroll av sikt ved planovergang.
- Nye krav til grind (delvis flyttet fra underbygning).
- Fjernet minimumkrav til 50 m sikt ved planoverganger uten teknisk sikring. Kravet videreføres ved planoveganger med varsellampe.
- Flere nye veiledere: Snørydding ved planovergang, Bruk av siktmerker, Bruk av speil vde planovergang. Egen veileder for planovergang uten teknisk sikring, som ser på totaliteten.
I tillegg foreslås det flere endringer i BaneData-strukturen, der det ryddes opp i spesifikasjonene, slik at de er tilpasset nytt regelverk. Det har også vært et tydelig mål å kutte ned på antall attributter.
Vedlikeholdsrutinene er endret for å være i henhold til foreslått regelverkstekst.
3.1 R - pålitelighet
Systemets evne til å fungere (sikker passering for veifarende) som påkrevd forbedres. Fjerning av dimensjonerende kjøretøy gir sikkerhet for ALLE trafikanter som passerer planovergangen, ikke kun det kjøretøyet planovergangen er dimensjonert for. Standardiserte løsninger for hvordan en planovergang skal se ut med tilhørende bilder, gjør det enklere for de som er ute i sporet å se eventuelle mangler i skilting. Siktforhold som ikke er i henhold til kravene fanges opp ved dashbordløsning til bane, som ved fargekoder tydelig kommuniserer hvor det må utføres vedlikehold.
Endringene i regelverket garanterer ikke at det ikke vil skje flere ulykker på planoverganger uten teknisk sikring, men gir den veifarende gode forutsetninger til å foreta sikker passering. Betingelsene for en sikker passering er en normativ adferd hos de veifarende, hvilket dessverre ikke alltid er tilfellet. At systemet fungerer, avhenger sterkt av at trafikantene som skal passere planovergangen følger antatt bruksmønster (leser skilt, stopper og ser seg for, passerer sporet så hurtig som mulig uten å sette seg fast, osv.). Det er i praksis utallige muligheter for svikt.
3.2 A - tilgjengelighet
Hvor stor del av tiden systemet fungerer, avhenger i stor grad av vedlikeholdet ved planovergangene. Vedlikeholdsprogram knyttet til planoverganger uten teknisk sikring er justert, noe som sørger for at siktlengdene kontrolleres flere ganger i vekstsesong.
3.3 M - vedlikeholdbarhet
Vedlikeholdsprogram er oppdatert slik at det er i henhold til nytt regelverk. Avhengig av planovergangskategori og JA-/NEI-verdier i BaneData, knyttes riktig vedlikeholdsprogram opp mot planovergangen.
Eksempel:
En åkerovergang er definert som en planovergang hvor mulige brukere er traktor med henger / landbruksmaskiner og fotgjengere. Med andre ord skal sikt kontrolleres for disse to brukerne. Sikten kontrolleres fra ulike målepunkter (traktor stopper lenger bort fra sporet).
Dersom det eksisterer en ringerutine ved denne planovergangen, skal det ikke måles inn sikt for traktor/landbruksmaskin. Disse brukerne skal ringe nummeret som er oppgitt på skilt før passering.
Dersom det er en varsellampe ved planovergangen, er det kun 50 m sikt som skal opprettholdes. Bruk av varsellampe forutsetter at brukerne er godt kjent med lampens funksjon. Varsellampen utfases også med overgang til ERTMS (erstattes av veisignalanlegg).
3.4 S - sikkerhet
Endringene i regelverket er ment å bedre sikkerheten for de veifarende, først og fremst ved å få kontroll på planovergangene (standardisering, mer bruk av veiledere, korrekt vedlikeholdsprogram). Ved å gå bort fra dimensjonerende kjøretøy oppnås det høyere sikkerhet for trafikantgruppene som ikke har vært det dimensjonerende kjøretøyet. På en vei der det sjeldent kommer traktorer, kan dimensjonerende kjøretøy i dag være personbil. Det opprettholdes da kun sikt for personbiler (5 sekunders passeringstid). Dersom siktforholdene ved stedet er dårlige, kan traktoren som plutselig dukker opp få uforholdsmessig liten tid til å krysse sporet. Med ny regelverkstekst benyttes det ikke dimensjonerende kjøretøy, og der det kan dukke opp traktor, skal det mao. være sikt tilpasset traktor, eventuelt andre sikkerhetstiltak som enten gjør passering mer sikker eller hindrer passering. Eksempelvis ringerutine (sikrere) eller låst grind (hindrer).
3.5 L - levetid og kapasitet
Regelverket vil kunne ha en negativ innvirkning på kapasitet og hastighet. Dette skyldes økte passeringstider for enkelte kjøretøyskategorier og beslutningen om å gå vekk fra dimensjonerende kjøretøy. Dette er gjort for å være i henhold til gjendeldene forskrifter (særlig jernbaneinfrastrukturforskriften 3.6). Bane NOR har over lang tid slitt med å etterleve egne krav til sikt ved planoverganger. Manglende samsvar kommer til å bli tydeligere med nytt regelverk, og det må iverksettes tiltak for å kunne opprettholde dagens hastigheter flere steder.
3.6 Ø - økonomi
Livsløpskostnadene kan gå opp grunnet hyppigere vedlikeholdsintervall. Utskifting av eldre skilt er også en større kostnad, som er tenkt innført trinnvis. Planovergangene som er lengst unna ny standard prioriteres. Samtidig vil innføring av siktmerker kunne være kostnadsbesparende, da de gjør kontroll av sikt raskere, og ikke krever sportilgang. Gjennomgang av planoverganger og vedlikeholdsprogram vil også kunne være kostnadsbesparende. Det har f.eks. vært tilfeller hvor siktmåling har blitt utført ved planoverganger med veisikringsanlegg. Dette er bortkastet bruk av penger.
3.7 K - klima og miljø
Ingen innvirkning på klima/miljø, verken positive eller negative.
3.8 Oversikt over dokumenter som er relevante for vurderingen av endringen
Følgende dokumenter er relevante for vurdering av denne endringsartikkelen:
Forslag til ny regelverkstekst 530.12 (prosjektering)
Forslag til ny regelverkstekst 532.12 (vedlikehold)
Veileder: Siktmerker
Veileder: Speil ved planovergang
Veileder: Snørydding
Veileder: Orienteringssignal
Bør ha lenke til "Veileder: Planoverganger uten teknisk sikring" her.
3.9 Høringskommentarer
4 Innstilling fra fagansvarlig
Forslagene anbefales med følgende endringer/tilføyninger:
| Dagens krav | Nytt krav | Kravplassering | Beskrivelse |
|---|---|---|---|
| Ingen | 530, 12.2 | Planovergang på riks- eller fylkesvei skal utstyres med veibomanlegg. | Endring for å være i overenstemmelse med SVVs N300 Trafikksignalanlegg, 10.2. |
| For strekninger med toghastigheter i området 130 km/t < V < 160 km/t skal alle planoverganger sikres med veisikringsanlegg eller veibomanlegg. | 530, 10.2 TRV:03553 | For strekninger med toghastigheter i området 130 km/t < V < 160 km/t skal alle planoverganger sikres med veisikringsanlegg eller veibomanlegg. Unntak: Gjelder ikke planoverganger som er ute av bruk. | Formålet med dette unntaket er å unngå unødvendige hastighetsbegrensninger forbi planoverganger som ikke er i bruk, men der det eksisterer bruksrett. Dette har dukket opp som en begrensning i forbindelse med prosjektering av nye hastigheter på Nordlandsbanen (ERTMS). For å sette en planovergangsstatus til ute av bruk, kreves det dialog med brukere og skilting ute i sporet. |
| Ingen | 530, 12.4 (nytt) | For veiens lengdeprofil skal følgende krav være oppfylt: fall på 2,5 % (1:40) fra nærmeste skinnestreng og til en avstand på minimum 4,5 meter fra denne. for neste delstreknining over en lengde på minimum 3,5 meter, gjelder følgende grenseverdier: Fall: 3,3 % (1:30) Stigning: 5,0 % (1:20) ikke større stigning/fall enn 12,5 % (1:8). | Nytt kapittel som kravstiller lengdeprofil for vei inn mot planovergang. Dette har tidligere ligget i anbefalinger under vedlikehold. Det er ikke tillatt å bygge nye planoverganger, og kravene vil kun bli gjeldende ved dispensasjon fra forskriftskrav. |
| Ingen | 530, 12.4 (nytt) | Nytt krav: Vei bør bygges vinkelrett på sporet ved planoverganger. Nytt krav: Kryssingsvinkel mellom jernbanespor og vei skal være i området mellom 70 og 110 grader. Nytt krav: Kjøretøy bør kunne stoppe slik at hele kjøretøyet står vinkelrett på planovergangen. |
Kravstiller krysningsvinkel over spor (ref: sikkerhetstilrådning gitt i JB 2019/09: "Rapport om planovergangsulykke på Bjøråneset planovergang, Rørosbanen 29. november 2018"). Det er ikke tillatt å bygge nye planoverganger, og kravene vil kun bli gjeldende ved dispensasjon fra forskriftskrav. |
| Ingen | 530, 12.4 (nytt) | Nytt krav: Dersom jernbanesporet går parallelt med en vei, skal det være minimum 30 meter fra avkjørsel til planovergang. | Kravstiller avstand fra planovergang til parallell vei. Dette er for å forhindre at kjøretøy blir stående i sporet ved kø på hovedvei. Det er ikke tillatt å bygge nye planoverganger, og kravene vil kun bli gjeldende ved dispensasjon fra forskriftskrav. |
| Ingen | 530, 12.4 (nytt) | Nytt krav: Ved både nyanlegg og omlegging av private veier, kan det med fordel benyttes Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse (2016) fra Landbruk- og matdepartementet. Nytt krav: Planovergangen skal ikke være bredere enn veien inn mot jernbanesporet. |
Kravstiller veibredde inn mot planovergang. Det er ikke tillatt å bygge nye planoverganger, og kravene vil kun bli gjeldende ved dispensasjon fra forskriftskrav. |
| Planoverganger benyttes der vei krysser jernbanelinjen i samme plan. Det skilles mellom private og offentlige planoverganger for henholdsvis privat og offentlig vei. | 532, 12.1 | Planoverganger benyttes der vei krysser jernbanelinjen i samme plan. Det skilles mellom private og offentlige planoverganger for henholdsvis privat og offentlig vei. Beredskapsoverganger er stengt for ferdsel og omfattes ikke av kravene gitt i dette kapittelet. | Lagt til presisering om at beredskapsoverganger ikke er omfattet av krav gitt i kapittelet. Beredskapsoverganger benyttes kun i nødstilfelle og da uten togtrafikk på sporet. |
| Siktlengden fra planovergang uten veisikringsanlegg eller bevoktning til tog skal aldri være mindre enn 50 m. | 532, 12.2.1 TRV:04390 | Fjernes | Kravet videreføres på planoverganger med varsellamper, men tas ellers bort. 50 m tilsvarer med 5 sekunders passeringstid 36 km/h. Dagens krav blir uansett ivaretatt på alle planoverganger med hastighet over 36 km/h, og anses som overflødig. Har konferert med Trafikk, og de ser ingen problemer med å fjerne kravet. |
| Fjerner bruk av dimensjonerende kjøretøy | 532, 12.2.1 TRV:04391 | Nye kjøretøykategorier med tilhørende passeringstid. | Nye kjøretøyklasser legges til, slik at de nye kategoriseringene blir: 1) Myke trafikanter 2) Moped, motorsykkel, snøscooter, ATV, personbil med og uten henger, varebil, liten lastebil 3) Lastebil (inkl. brannbil med stige) 4) Traktor med og uten henger, Andre landbruks- og skogbruksmaskiner, Buss, Vogntog. |
| Tabell for nødvendig siktlengde | 532, 12.2.1 TRV:04391 | Oppdatert tabell for nødvendig siktlengde | Tabellen er oppdatert, med avrunding til nærmeste meter, mot tidligere avrunding til nærmeste 5 meter. 6 sekunders passeringstid er fjernet som kolonne. |
| Ingen | 532, 12.2.1 (nytt avsnitt) | Nytt krav: Dersom planovergangen krysser over flere spor skal siktlengdekravet vurderes i risikoanalyse. Denne vurderingen bør ta høyde for: Brukere over planovergangen, Avstand mellom sporene som skal krysses (kan trafikanten stoppe mellom sporene uten at dette utgjør noen fare), Togenes kjøremønster i de forskjellige sporene (kryssingsinstruks på stasjon) | Nytt krav om særskilt risikoanalyse ved planovergang som krysser flere spor. Det er ekstra risiko knyttet til disse planovergangene, både pga. økt distanse som skal passeres, og togbevegelser i flere spor. |
| Måling av sikt | 532, 12.2.1 TRV:04391, TRV:04392, TRV:04393, TRV:04394 | Innføring av målekategorier | Det er innført målekategorier for de forskjellige brukergruppene. Målekategori A: Myke trafikanter, Målekategori B: Moped, motorsykkel, snøscooter, ATV, personbil med og uten henger, varebil, liten lastebil, Målekategori C: Lastebil (inkl. brannbil med stige), Målekategori D: Traktor med og uten henger, Andre landbruks- og skogbruksmaskiner, Buss, Vogntog. Ny tabell som illustrererer målepunkt og passeringstid. |
| Ingen | 532, 12.2.1.3 (nytt) | Nytt krav: Ved kontroll av sikt ved planoverganger uten teknisk sikring kan det benyttes siktmerker. Bruk av siktmerker er beskrevet i Veiledning siktmerker. | Det åpnes for å benytte siktmerker for å kontrollere sikt ved planoverganger. Det er opprettet en egen veileder for bruk av siktmerker. |
| Ingen | 532, 12 (nytt kapittel) | Kapittel som henviser videre til veiledning: speil | Det er opprettet en veileder for bruk av speil ved planoverganger. Følgende læreboktekst lagt til: "Det er ønskelig å måle sikt til tog direkte fremfor via speil. Dette skyldes både at det er vanskeligere å anslå avstander via et speil og at speilets funksjon kan være svekket (is, dugg, hærverk). Tiltaket benyttes derfor kun i situasjoner hvor utbedring av siktforholdene er uforholdsmessig kostbart (f. eks. sprengning av store fjellmasser eler fjerning av boliger)." |
| Planoverganger er normalt utrustet med grind. Grindens hovedhensikt har fra tidligere vært å hindre at husdyr kommer ut på linjen. a) De bruksberettigede plikter å holde grinden lukket, og enhver som benytter planovergangen har plikt til å lukke grinden etter seg (Jernbaneloven §9). Når grinden ikke lenger har noen hensikt (f.eks. at det ikke lenger er beitende dyr i området), kan grinden sløyfes dersom det inngås avtale med den bruksberettigede om dette. Når det er aktuelt å fjerne grind, skal det vurderes om grinden kan ha en sikkerhetsmessig funksjon: Grinden hindrer barn i komme ut på linjen, Grinden kan begrense biltrafikk f.eks gjennom låsing av grinden, Grinden fungerer som markering av planovergangen og sørger for at kryssende trafikk stopper før kryssing. Når grind fjernes, skal det vurderes om andre tiltak skal gjennomføres, f.eks. oppsetting av skilt eller at planovergangen fjernes. | 532, 12.2.4 TRV:04400 TRV:04401 | 2.5.1 Bruk av grinder: Grinder benyttes som veistengsler der vei krysser jernbane (planovergangsgrinder). Grinder deles i hengslet grind og båsgrind. Nytt krav: Grinder i elektrisk ledende materiale skal utføres i tråd med krav i TRV:01041. 2.5.2 Hengslet grind: Nytt krav: Dersom det benyttes grind, er eier ansvarlig for å holde grinda lukket når kryssing ikke finner sted, i henhold til Jernbaneloven §9. Nytt krav: Grinda skal ivareta gjerdets funksjon. Nytt krav: Grinda skal kunne stenges og låses. Nytt krav: Krav til utforming: En grindstolpe skal ikke tjene som endestolpe for gjerdet. Gjerdet inn mot grinda skal avsluttes med en egen gjerdestolpe plassert tett inntil grindstolpen. Det skal ikke være passasje mellom grindstolpen og gjerdestolpen. Grinda skal ikke komme inn i minste tverrsnitt i åpen posisjon. Nytt krav: Grinda skal være utstyrt med skilt: Lukk grinda. 2.5.2.1 Låst grind: Låst grind benyttes for å begrense bruken av en planovergang. Nytt krav: Jernbaneinfrastruktureier skal ha mulighet til å åpne låst grind. 2.5.2.2 Ulåst grind: Ulåst grind benyttes ved planoverganger der beitende dyr kan komme seg ut i sporet. Ved avvikling av dyrehold, kan grinda fjernes. 2.5.3 Båsgrind: Båsgrinder benyttes ved planoverganger som utelukkende benyttes av myke trafikanter, eller ved siden av ordinære grinder med høy gangtrafikk. Båsgrindas utforming øker trafikantens oppmerksomhet ved kryssing av planovergangen. Grinda har også som funksjon å bremse trafikanter med høy fart, f. eks. syklister. Nytt krav: Utforming: Båsgrinda skal plasseres så nær sporet at grindas bremsende funksjon ivaretas. Sperrene i båsgrinda skal overlappe. Gangbredde i båsgrind skal være minimum 1,0 m (Bredde på barnevogner, sykkel med vogn, rullestol fra V129). Nytt krav: Båsgrind skal benyttes på begge sider av sporet. |
Krav er flyttet fra underbygning. Lagt inn krav om låsbarhet. Det er stor forskjell på låst og ulåst grind mtp. sikkerhet. Ulåste grinder anses som et svakt sikkerhetstiltak, og er først og fremst et tiltak for å holde husdyr unna sporet. |
| Ingen | 532, 12.2.6 | Nytt krav: Planovergang med ringerutine skal skiltes i henhold til krav i Skiltoversikt/Opplysningsskilt for lange eller tunge kjøretøy. Nytt krav: På planoverganger med ringerutine skal sikten være ivaretatt for trafikanter som ikke omfattes av rutinen. |
Krav til skilting og at sikt skal ivaretas for brukerne som ikke er omfattet av rutinen. |
| Ingen | 532, 12.2.6 | Nytt krav: Varsellampe skal skiltes i henhold til krav i Skiltoversikt/Varsellampe. Nytt krav: Siktlengden fra planovergang med varsellampe til tog skal aldri være mindre enn 50 m. |
Krav til skilting og at minimumssikt skal ivaretas ved planovergang. |
| Ingen | Veileder: Siktmerker | Veileder: siktmerker | Det er utarbeidet ny veileder for bruk av siktmerker |
| Ingen | Veileder: Snørydding | Veileder: snørydding | Det er utarbeidet ny veileder for rydding av snø ved planovergang |
| Ingen | Veileder: Bruk av speil ved planovergang | Veileder: Speil ved planovergang | Det er utarbeidet ny veileder for bruk av speil ved planovergang. |
| Ingen | Veileder: Orienteringssignal | Veileder: Orienteringssignal | Det er utarbeidet ny veileder for bruk av orienteringssignal ved planovergang. |
5 Behandling i godkjenningsrådet
5.1 Trafikk
OK--Erik Borgersen (diskusjon) 30. aug. 2023 kl. 09:52 (UTC)
5.2 Prosjekter
ok --Nerbre (diskusjon) 30. aug. 2023 kl. 12:43 (UTC) OK--Jse (diskusjon) 1. sep. 2023 kl. 08:11 (UTC) ok--Magheg (diskusjon) 5. sep. 2023 kl. 13:20 (UTC)
5.3 Infrastruktureier
Ok--Tbr (diskusjon) 5. sep. 2023 kl. 19:33 (UTC)
5.4 Teknologi
OK--Christopher Schive (diskusjon) 5. sep. 2023 kl. 19:40 (UTC)
5.5 Konklusjon
Endringen gjennomføres
Hjelpetekst: Husk å endre kategori til \"Endringsartikler til godkjenning\" når forslaget er klart!
