Innhold

1 Hensikt og omfang
2 Standarder
3 Generelle krav
4 Kvalifikasjoner
- 4.1 Kvalifikasjon til entreprenør
- 4.2 Kvalifikasjon til entreprenørens personell
  - 4.2.1 Kvalifikasjon til operatører for malingspåføring og termisk sprøytede belegg
  - 4.2.2 Kvalifikasjon til kvalitetsinspektør, ledere og formenn
5 Krav til dokumentasjon
6 Forberedende arbeider
7 Forbehandlingsmetoder
8 Påføringsmetoder
9 Beleggsystemer
10 Inspeksjon og prøving
11 Vedlegg

1 Hensikt og omfang

Dette kapitlet omfatter de viktigste kravene til overflatebehandling av stålkonstruksjoner, både nybygg og vedlikehold av eksisterende konstruksjoner.

2 Standarder

Det vises til Bane NORs prosesskoder som bygger på Statens vegvesen håndbok R762, Prosesskode - 2 og tilhørende standarder.

De mest aktuelle standardene er også oppgitt i teksten. Det er siste revisjon som gjelder.

Standard	Beskrivelse
NS 476	Maling og belegg. Godkjenning og sertifisering av inspektører for overflatebehandling
ASTM D3276:15	Standard Guide for painting Inspectors (Metal Substrates)
NS-EN ISO 12944-5:2007	Maling og lakk - Korrosjonsbeskyttelse av stålkonstruksjoner med beskyttende malingsystemer-Del5: Beskyttende malingsystemer
NS-EN ISO 12944-1:1998	Maling og lakk - Korrosjonsbeskyttelse av stålkonstruksjoner med beskyttende malingsystemer-Del1: Generell introduksjon
NS-EN ISO 2063:2005	Termisk sprøyting – Metalliske og andre uorganiske belegg – Sink, aluminium og deres legeringer.
NS-EN-ISO 4628 1-6	Maling og lakk – Bedømmelse av nedbrytning og belegg. Betegnelse av kvantitet og størrelse på vanlige defekter og intensitet av jevn forandring av utseende. Del 1: Generell introduksjon og betegnelsessystem. Del 2: Vurdering av grad av blæring. Del 3: Vurdering av grad av rusting. Del 4: Vurdering av grad av krakelering. Del 5: Vurdering av grad av avflaking. Del 6: Bedømmelse av grad av kritting ved tapemetoden.
ISO 8501-1 :2007	Preparation of steel substrates before application of paints and related products - Visual Assessment of Surfaces Cleanliness. Part 1: Rust grades and preparation grades of uncoated steel substrates and of steel substrates after overall removal of previous coatings
NS-EN ISO 9001:2015	Ledelsessystemer for kvalitet
AS/NZS ISO 9002:1994	Quality systems - Model for quality assurance in production, installation and servicing
ISO 8501-2: 1994	Preparation of steel substrates before application of paints and related products -- Visual assessment of surface cleanliness -- Part 2: Preparation grades of previously coated steel substrates after localized removal of previous coatings
NS-EN ISO 8501-3:2007	Forbehandling av ståloverflater før påføring av maling og lignende produkter - Visuell bedømmelse av overflateenhet - Del 3: Rengjøringsgrad av sveis, kanter og andre områder med overflatedefekter
ISO 8501-4:2006	Preparation of steel substrates before application of paints and related products -- Visual assessment of surface cleanliness -- Part 4: Initial surface conditions, preparation grades and flash rust grades in connection with high-pressure water jetting
NS-EN ISO 8502-3: 1999	Forbehandling av stål før påføring av maling og beslektede produkter - Prøvinger for å vurdere overflateenhet - Del 3: Vurdering av støv på ståloverflater klargjort for maling (tape-metode)
NS-EN ISO 8502-6: 2006	Forbehandling av stål før påføring av maling og beslektede produkter - Prøvinger for å vurdere overflateenhet - Del 6: Ekstraksjon av løselige forurensninger for analyse - Bresle-metoden
NS-EN ISO 8502-9: 2000	Forbehandling av stål før påføring av maling og beslektede produkter - Prøvinger for å vurdere overflateenhet - Del 9: Feltmetode for bestemmelse av vannløselige salter ved konduktivitetsmåling.
NS-EN ISO 8503/1-5	Forbehandling av ståloverflater før påføring av maling og lignende produkter Del 1: Spesifikasjoner og definisjoner for ISO-overflateprofilkomparatorer for bedømmelse av blåserensede overflater Del 2: Metode for bedømmelse av overflateprofil for blåserenset stål - Komparatorprosedyre Del 3: Metode for kalibrering av ISO-overflateprofilkomparatorer og for bestemmelse av overflateprofil - Metode med fokuserende mikroskop Del 4: Metode for kalibrering av ISO-overflateprofilkomparatorer og for bestemmelse av overflateprofil - Metode med slepenålinstrument Del 5: Avtrykkstapemetode for bestemmelse av overflateprofil
NS-EN ISO 8504/1-3	Forbehandling av ståloverflater før påføring av maling og lignende produkter - Overflatebehandlingsmetoder – Del 1: Generelle prinsipper Del 2: Blåserensing Del 3: Rensing med hånd- og maskinverktøy
NS-EN ISO 1461:2009	Varmforsinkede belegg på fabrikkerte jern- og stålprodukter - Spesifikasjoner og prøvingsmetoder
NS-EN ISO 2808:2007	Maling og lakk - Bestemmelse av filmtykkelse
NS-EN ISO 2178:1995	Maling og lakk – Ikke-magnetiske belegg på magnetisk underlag – Måling av beleggtykkelse – Magnetisk metode
NS- ISO 19840:2012	Maling og lakk - Korrosjonsbeskyttelse av stålkonstruksjoner med beskyttende malingssystemer - Målinger av og akseptkriterier for tørrfilmtykkelser på ru overflater
NS-EN ISO 4624:2003	Maling og lakk - Prøving av vedheftingsevne ved avtrekk
NS-EN ISO 16276-1:2007	Korrosjonsbeskyttelse av stålkonstruksjoner med beskyttende malingssystemer – Målinger av og akseptkriterier for adhesjonen/kohesjonen (bruddstyrke) til en tørr film – Del 1 Avtrekksprøving
NS-EN ISO 16276-2:2007	Korrosjonsbeskyttelse av stålkonstruksjoner med beskyttende malingssystemer – Målinger av og akseptkriterier for adhesjonen/kohesjonen (bruddstyrke) til en tørr film – Del 2 Gittersnittprøving og X-kuttprøving
ASTM D4285	Standard Test Method for Indicating Oil or Water in Compressed Air
NORSOK M-501	Surface preparation and protective coating. Ed.6, Feb 2012
NS-EN ISO 11126:1997	Forbehandling av ståloverflater før påføring av malinger og lignende produkter - Spesifikasjoner for ikke-metalliske blåsemidler
NS-EN ISO 11127:2011	Forbehandling av stål før påføring av malinger og beslektede produkter - Prøvingsmetoder for ikke-metalliske blåsemidler

3 Generelle krav

3.1 Helse, miljø og sikkerhet

Det vises til Bane NORs styringssystem, Arbeidsmiljøloven, Forurensningsloven og andre relevante lover og forskrifter.

a) Arbeidene skal tilpasses togtrafikken.

b) Det skal vurderes om det som følge av arbeidene kan komme hindringer inn i trafikkert spor eller føre til ulemper for togtrafikken. Hvis det er en risiko for dette, skal arbeidet umiddelbart stanses og forholdet rettes opp.

For anlegg av spesiell karakter, kan det være aktuelt å iverksette tiltak utover minimumskravene.

c) Alle som arbeider på anlegget skal ha foreskrevet verneutstyr og kunnskap om forholdene langs sporet.

d) Verneutstyret skal tilpasses arbeidet som skal utføres.

e) Miljøgifter, støv og støy skal tas hånd om.

3.2 Kvalitetssikring

a) For produkter og arbeider som skal leveres i henhold til dette regelverket skal det utarbeides et kvalitetssystem basert på NS-EN ISO 9001 og AS/NZ ISO 9002. Kvalitetsstyring beskrives i spesielle kontraktbestemmelser i tilbudsgrunnlaget.

3.2.1 Kontrollplan

a) Senest to uker før arbeidet igangsettes skal entreprenør levere en kontrollplan som beskriver hva som skal kontrolleres, hvor ofte og med akseptkriteriene. Planen skal godkjennes av Bane NOR, som også skal godkjenne eventuelle endringer.

b) Kontrollplan skal minst inneholde det som spesifiseres i teknisk regelverk og i kontraktdokumentene.

c) Ved vedlikehold der eksisterende maling inneholder bly og andre miljøskadelige stoffer, skal det utarbeides en plan for å redusere utslippene til et minimum.

d) Kontrollen skal utføres i henhold til kontrollplanen. Eksempel på kontrollplan finnes i vedlegg 11.b

3.2.2 Oversettelse av informasjon

a) Det skal finnes en akseptert oversettelse til norsk av relevant informasjon, som for eksempel spesifikasjoner og produktdatablad. Disse skal i tillegg være tilgjengelige i hovedspråket til utførende entreprenør.

Hovedentreprenør har ansvaret for at utførende entreprenør har en akseptabel oversettelse før arbeidene starter.

3.2.3 Utstyr og ettersyn av utstyr

a) Entreprenør skal ha passende utstyr til å utføre arbeidet, inkludert utstyr for inspeksjon og prøving. Hvis utstyr som er framskaffet ikke er egnet til formålet, eller ikke holdes i god driftsmessig stand, kan arbeidet stoppes av Bane NOR. Kostnader som følge av forsinkelser forårsaket av disse forhold er ikke Bane NORs ansvar.

3.3 Varsling av arbeider

Ved arbeider i felt har Bane NOR ansvar for at følgende parter varsles skriftlig:

offentlige instanser
berørte grunneiere
naboer

a) Ved spesielle forhold slik som drikkevann/vannforsyningsinteresser eller ved tettbebyggelse/bolighus skal kommunelegen varsles skriftlig.

b) Ved dyrket land/beiteland skal jordbrukssjefen varsles skriftlig.

3.4 Avfallsbehandling

a) Myndighetenes krav skal til enhver tid følges. Bane NORs krav beskrives i andre avsnitt.

4 Kvalifikasjoner

4.1 Kvalifikasjon til entreprenør

a) Entreprenør skal ha erfaring fra tidligere arbeider med tilsvarende størrelse og kompleksitet. Bane NOR kan stille ytterligere krav til entreprenørens kvalifikasjoner.

b) Beskrivelser for hvordan arbeidet er tenkt utført skal følge med ved levering av tilbud.

4.2 Kvalifikasjon til entreprenørens personell

4.2.1 Kvalifikasjon til operatører for malingspåføring og termisk sprøytede belegg

a) Personell som skal utføre blåserensing, termisk sprøyting og påføring av maling, skal ha fagbrev som Maskin- og Industrimaler eller tilsvarende kompetanse og ferdigheter som kreves for å oppnå kvalitetskravene.

4.2.2 Kvalifikasjon til kvalitetsinspektør, ledere og formenn

a) Personell som utfører inspeksjon og verifikasjon (kvalitetsinspektør), skal være kvalifisert og ha minimum 4 års erfaring som FROSIO-inspektør i henhold til NS 476, med erfaring fra anlegg av tilsvarende størrelse og kompleksitet.

b) Når det utføres blåserensing, termisk sprøyting eller påføring av maling skal en kvalitetsinspektør være tilstede i verkstedet eller på byggeplassen. FROSIO-inspektør, Nivå II kan utføre inspeksjon under oppsyn av en FROSIO-inspektør, Nivå III.

c) Ledere og formenn skal være kvalifisert på fagarbeidernivå, og bør dessuten være FROSIO-inspektør, Nivå III.

d) For å sikre god kommunikasjon mellom Bane NOR og entreprenørens mannskaper bør entreprenørens leder på anlegget og entreprenørens FROSIO-inspektør kunne forstå, snakke og lese norsk. I de tilfeller norskkunnskaper mangler må de minimum kunne kommunisere på engelsk. Begge må kunne kommunisere med operatørene.

5 Krav til dokumentasjon

5.1 Dokumentasjon før utførelse

a) Oppfyllelse av krav stilt i tilbudsgrunnlaget skal dokumenteres skriftlig.

5.2 Dokumentasjon under utførelse av arbeid

a) Original dokumentasjon fra beskrevet inspeksjon og prøving skal umiddelbart sendes Bane NOR som dokumentasjon for at stilte krav er oppnådd. Eventuelle avviksrapporter skal også sendes med.

b) All dokumentasjon skal være undertegnet av den som har utført inspeksjon eller prøving. Skjema for daglig rapport vedlegg 11.a kan brukes der entreprenør ikke har egne skjema.

c) Entreprenør skal fortløpende, minst hver annen uke, mens arbeidene pågår kunne dokumentere med originale kvitteringer fra godkjent avfallsmottak at alt avfall er levert. Det skal være samsvar mellom mengde forbrukt blåsemiddel, malingsprodukt og tynner, og mengde avfall som er levert til avfallsmottak.

d) Alle avtaler som er gjort under arbeidets gang, skal være skriftlig og underskrevet av Bane NOR før den aktuelle arbeidsoperasjon tillates igangsatt.

e) Bane NORs personell på anlegget har ikke myndighet til på noen måte å endre eller gi råd som avviker fra spesifikasjoner i kontrakt, regelverk eller som er avtalt under arbeidet. Endringer skal avklares slik det beskrives i kontraktdokumentene.

5.3 Sluttdokumentasjon

All dokumentasjon utgjør samlet sluttdokumentasjonen som håndteres etter de til enhver tid gjeldende rutiner i Bane NOR.

6 Forberedende arbeider

6.1 Stillaser

a) Myndighetenes krav skal til enhver tid følges.

b) Avstander til strømførende ledninger og komponenter skal være i henhold til Bane NORs styringssystem.

c) Avstander til passerende tog skal være i henhold til krav til minste tverrsnitt, jf. Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt.

d) Belastningsberegninger for stillaser og presenninger, samt belastningsberegninger av stillaser, presenninger og utstyr på konstruksjonen skal forelegges Bane NOR for godkjenning før montering tillates igangsatt. De tillatte belastninger skal ikke overskrides.

e) Stillasene skal være slik at inspeksjon og kontroll kan utføres på en betryggende måte.

f) Midlertidige sperringer skal være av en slik art at ingen kan forville seg inn i anleggsområdet.

g) Bygge- og inspeksjonsliste skal utferdiges for alle stillaser. Kopi av listene skal oppbevares på anleggsområdet.

h) Stillasene skal kontrolleres jevnlig, minimum hver annen uke. Stillasene skal alltid kontrolleres etter sterk vind, uvær eller andre unormale påvirkninger. Det skal være klare rutiner for å hindre overbelastning av stillaser og presenninger. Skader skal repareres og løse presenninger skal festes umiddelbart.

6.2 Tildekking av konstruksjonsdeler

a) Landkar, pilarer, portalsteiner og andre konstruksjonsdeler som ikke skal overflatebehandles, skal dekkes til for å unngå skader fra blåserensing og maling.

b) Sviller og gangbaner skal skjermes på mest hensiktsmessig måte.

c) Sporets ballast skal skjermes fra å bli forurenset av blåsemiddel.

6.3 Sveiser, skarpe kanter o.l.

Det vises til Bruer/Prosjektering og bygging/Stål- og samvirkekonstruksjoner

a) På eldre bruer som skal males og det er behov for avrunding av kanter, fjerne glødeskall, slagg eller annet, må dette beskrives spesielt i tilbudsgrunnlaget eller avtales underveis.

6.4 Maskering

a) Dersom ikke annet er spesifisert, skal ikke aluminium, kobberlegeringer, rustfritt stål og isolasjon med rustfri mantling, males.

b) Flater som ikke skal males, skal maskeres for å unngå ødeleggelse og oversprøyting under utførelse av overflatebehandlingen. Dette gjelder også tilliggende områder til flater der overflatebehandlingen skal repareres.

c) Dersom ikke annet er spesifisert, skal følgende ikke behandles:

smørenipler og rørdeler
maskerte overflater
kontaktflater for pakninger
gjengeforbindelser
friksjonskoblingsflater
skilt som inneholder utstyrsbetegnelser, navn eller spesielle instruksjoner og som er festet til eller er del av en enhet
elektriske kabler, merker og kabelgater
sikkerhetsutstyr

6.5 Overflatebehandling av friksjonsflater

a) Alle friksjonsflater (anleggsflate mellom lager og stålkonstruksjon regnes som friksjonsforbindelse) skal males med det samme system som områdene rundt. Statens vegvesen håndbok R762, Prosesskode - 2.

b) Alle friksjonsflater skal beskyttes under transport.

6.6 Overflatebehandling av mekaniske knutepunkter

a) Mekaniske knutepunkter skal overflatebehandles med det samme system som områdene rundt.

b) Etter at overflatebehandlingen er avsluttet, skal knutepunktets bevegelige anleggsflater beskyttes med fett. Dersom det er aktuelt beskrives smøring spesielt i tilbudsgrunnlaget eller avtales under utførelse av arbeidet.

6.7 Mekaniske skader på konstruksjonen

a) Skader, deformasjoner, sprekker, løse bolter o.l. som oppdages under arbeidet, skal straks merkes med spray, tusj, merkeband o.l., fotograferes og rapporteres til Bane NOR.

7 Forbehandlingsmetoder

a) Forbehandling som blåserensing, vannjetting og liknende skal ikke utføres i nærheten av malingsarbeid eller i nærheten av andre overflater som er ømtålige for støv eller vann.

b) Åpninger i maskiner og instrumenter skal være fullstendig tildekket før rensingen starter.

c) Tiltak skal utføres for å unngå skader på omgivelser og belegg som skal beholdes.

7.1 Rengjøring av eksisterende bruer

a) På eksisterende bruer skal konstruksjonen og lageravsatsene rengjøres for pukk, jord, rester av gammelt trevirke m.m. før videre behandling utføres. Gjenstandene fjernes om nødvendig med kost eller spyling med vann.

b) Kabler, elektriske innretninger og oppheng som ikke lenger er i bruk skal, etter påvisning av Bane NOR, fjernes fra stålkonstruksjonene. Dette beskrives i tilbudsgrunnlaget eller avtales under utførelse av arbeidet.

7.2 Vask og avfetting

7.2.1 Generelt

a) På eksisterende bruer skal det foretas vask og avfetting før videre behandling utføres.

7.2.2 Klorider

a) Forekomst av forurensinger og salter skal ikke overstige:

20 mg/m² for nye konstruksjoner i verksted
50 mg/m² ved vedlikeholdsarbeider

b) Prøving skal utføres etter NS-EN ISO 8502-6 og NS-EN ISO 8502-9 Bresle test eller tilsvarende.

c) Det skal foretas minimum 1 prøve pr. 500 m² eller 1 prøve pr. dagens vask og avfettede område.

7.2.3 Olje eller fett

a) Olje eller fett skal fjernes i en slik grad at resterende mengde ikke fører til redusert heft for belegget som skal påføres.

b) Det skal utføres 100 % visuell inspeksjon av alle flater.

c) Det skal utføres jevnlig inspeksjon og vedlikehold av maskiner og utstyr.

d) Avfetting skal foretas med alkalisk vaskemiddel

e) Vasking skal foretas med rent, gjerne varmt vann.

7.3 Mekanisk rensing

7.3.1 Generelt

a) Før mekanisk rensing utføres, skal flatenes renhet tilfredsstille krav nevnt under 7.2 Vask og avfetting.

7.3.2 Syre- og korrosjonshindrende væsker

a) Syrevask og annet rengjøringsmiddel eller løsemiddel inkludert væsker som har til formål å forhindre korrosjon, skal ikke benyttes på metalloverflater etter at de er blitt blåserenset.

7.3.3 Klimaforhold

Kravene til klimaforhold varierer.

a) Produktdatablader for den aktuelle maling skal følges.

b) Mekanisk rensing skal utføres når relativ luftfuktighet er lavere enn 85 % og når ståltemperaturen er minst 3 ºC over duggpunktstemperaturen.

c) Målinger av lufttemperatur, ståltemperatur, relativ luftfuktighet og duggpunkt skal foretas før og etter at arbeidene utføres, i tillegg minst to ganger pr. skift og i nærheten av arbeidsstedet.

7.3.4 Krav til blåsemiddel

a) Blåsemiddelet skal:

tilfredsstille krav i gjeldende forskrifter
ikke være elektrisk ledende for å unngå feil på tekniske anlegg
være i henhold til NS-EN ISO 11126 og NS-EN ISO 11127
gi en overflateruhet som foreskrevet for de respektive belegg
være emballert i produsentens originale emballasje fram til umiddelbart før bruk
være tørt og fritt for forurensninger

7.3.5 Krav til blåseutstyr

a) Utstyret skal ha tilstrekkelig kapasitet og utforming til arbeidene som skal utføres.

b) Mindre blåserenseutstyr, inklusiv utstyr for støvfri blåserensing, skal være tilgjengelig for mindre oppretting/flekkingsarbeider.

c) Ved blåserensing skal trykkluft være fri for vann og olje. Prøving i henhold til ASTM D4285.

d) Lufttilførselen skal være utstyrt med effektive filtre og væskeutskillere, som skal renses og tømmes/byttes planmessig.

7.3.6 Blåserensing

a) Beskreven renhet skal beholdes inntil belegging er utført.

b) For flater som skal metalliseres gjelder:

Visuell renhet ISO 8501-1 Sa 3. 100 % visuell inspeksjon av alle flater.
Ruhet ISO 8503 Grad Medium Grit 50-85 μm Ry5. 1 prøve pr. enhet.

c) For flater som skal påføres maling gjelder:

Visuell renhet ISO 8501-1 Sa 2½. 100 % visuell inspeksjon av alle flater.
Ruhet i henhold til leverandørens produktdatablad for den aktuelle maling. 1 prøve pr. enhet, eller pr. dag.

d) Brukt blåsemiddel med innhold av bly og/eller andre miljøskadelige stoffer skal behandles i henhold til gjeldende forskrifter.

7.3.7 Stålbørsting/skraping/sliping, eksisterende bruer

Ved vedlikehold av eksisterende bruer kan Bane NOR akseptere at det ved spesielt vanskelig tilkomst, som for eksempel koblingspunkter mellom konstruksjon og stillas, renses til minimum ISO 8501-1 St 2 og tilstrekkelig ruhet.

7.3.8 Ultra high pressure waterjetting (vannjet)

a) Ultra high pressure waterjetting kan tillates brukt der stålflatene allerede har en ruhet i henhold til leverandørens produktdatablad for den aktuelle maling.

b) ISO 8501-4 skal benyttes.

c) Renhet for vedlikehold av Bane NORs stålkonstruksjoner skal minst være Wa 2½.

d) Akseptabel mengde flyrust skal være som beskrevet i leverandørens produktdatablad.

e) Malinger som er overflatetolerante (egnet til bruk etter vannjetting) skal velges for første strøk.

7.4 Overflatens tilstand ved belegging

7.4.1 Visuell renhet

Som spesifisert under det aktuelle punkt i 7.3 Mekanisk rensing.

a) Alle flater skal inspiseres.

7.4.2 Ruhet

Som spesifisert i 7.3 Mekanisk rensing.

a) Det skal tas 1 prøve pr. enhet eller pr. dag.

7.4.3 Klimaforhold

Jf. 7.3.3 Klimaforhold under Mekanisk rensing.

7.4.4 Klorider

Jf. 7.2.2 Klorider under Vask og avfetting.

7.4.5 Olje og fett

Jf. 7.2.3 Olje eller fett under Vask og avfetting.

a) Eventuelle forurensinger som kommer før påføring av maling skal fjernes. Dette gjelder alle strøk.

7.4.6 Støv/rester av blåsemiddel

a) Støv/rester av blåsemiddel skal fjernes tilstrekkelig slik at resterende mengde og størrelse ikke overskrider grad 2 i NS-EN ISO 8502-3, minimum 3 tapeprøver pr. 100 m². Ingen av prøvene skal overskride kravet.

7.4.7 Feil i belegg på underliggende strøk

a) Overflaten skal etter termisk sprøyting ha et ensartet utseende og være uten blærer og ubelagte områder.

b) Overflaten skal være fri for ikke-heftende metallpartikler, nupper eller andre defekter. Slike skarpe partikler skal slipes bort før overmaling for ikke å virke ødeleggende i forhold til levetid og senere bruk av beskyttende malingssystemer.

c) Underliggende strøk skal være fritt for feil, fritt for rester av blåsemiddel og andre forurensinger, samt ha spesifisert tørrfilmtykkelse før neste strøk tillates påført.

d) Hvert strøk skal påføres jevnt over hele flaten.

e) Det skal utføres 100 % visuell inspeksjon av alle flater.

f) Måling av tørrfilmtykkelse skal utføres i henhold til 10.4 Tørrfilmtykkelse.

7.4.8 Feil i toppstrøk

a) I tillegg til krav nevnt for de underliggende strøk, skal toppstrøket være uten glansskjolder, ha et enhetlig utseende og skal minst ha tykkelse til å dekke farge på underliggende strøk.

b) Reparasjoner av toppstrøk skal utføres i henhold til spesifikasjonene for det valgte systemet og slik at de blir minst mulig synlige.

c) Det skal utføres 100 % visuell inspeksjon av alle flater.

7.4.9 Overgang mellom mekanisk renset flate og intakt malingsfilm

a) Overgang mellom mekanisk renset flate og intakt malingsfilm skal være jevn og gradert.

b) Alle flater skal inspiseres.

7.4.10 Porer

Porer av luft, andre gasser eller løsemiddeldamp som opptrer i den påførte malingen er en malingskade, midlertidig eller permanent.

a) Hvis slike porer oppdages, eller at det er mistanke om porer, skal en utføre prøving.

b) Hvis malingsfilmen ikke tilfredsstiller kriteriene, skal malingen fjernes og overflaten males på nytt på entreprenørens bekostning.

c) Entreprenøren skal framlegge prosedyre som viser hvordan arbeidet skal utføres for å unngå porer.

7.4.11 Montasjesveiser

a) I område ved montasjesveis skal de ulike feltene avtrappes med blåserensing, termisk sprøytet sink og maling med ca.100 mm for hvert lag. Det bør ikke benyttes maskeringstape da dette vil gi markerte overganger.

b) Alle grader i overgangen mellom de ulike lag skal utjevnes ved lett skraping med glassplate etter sliping.

c) Det skal være minst 100 mm bart stål på hver side av skjøten.

d) Når skjøtesonen er blåserenset etter utført sveising, skal overgangen mellom sink og blåserenset stål skrapes med glassplate eller slipes for å fjerne ujevnheter i den termisk sprøytede sinken. Deretter bygges overflatebehandlingen av skjøtesonene opp som ellers på konstruksjonen.

7.4.12 Overlappingssoner

a) Overlappingssoner skal godkjennes av Bane NOR.

Tykkelsen kan være større enn den spesifiserte verdien hvis følgende er oppfylt:

Beleggtykkelsen skal være innenfor malingsleverandørens anbefalinger (produktdatablad).
Tørrfilmtykkelsen, skal ikke overstige maksimum filmtykkelse for den individuelle type maling.

b) All relevant informasjon skal inkluderes i den daglige rapporten.

8 Påføringsmetoder

8.1 Termisk sprøyting

a) Termisk sprøyting av sink kan utføres ved flammesprøyting eller lysbuesprøyting. Det vanligste i dag er lysbuesprøyting. Påføring av termisk sprøytet sink skal skje hurtigst mulig etter blåserensing og i henhold til spesifiserte krav.

For nye konstruksjoner gjelder:

b) Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal overflatebehandlingen, med unntak av flikking (touch up) etter montasje, gjøres ferdig i verksted og under tak før montasje.

c) For å unngå korrosjon på stålet og hvitrustdannelse på sink, skal blåserensing og påføring av termisk sprøytet sink (TSZ) skje uten transport eller mellomlagring utendørs i fuktige omgivelser og med minst mulig tid mellom hver operasjon.

8.2 Malingsegenskaper/anvendelse

a) Nye og eksisterende konstruksjoner vil etter sin beliggenhet bli å regne i henhold til Korrosjonskategori C5 i NS-EN ISO 12944-5:2007. Eksisterende bruer skal vedlikeholdes i forhold til dette.

b) Malingsleverandøren skal dokumentere at produkter som skal benyttes tilfredsstiller kravene til levetid og er egnet til formålet.

c) De ulike malingsprodukter og deres tilsetninger utgjør et bestemt beleggsystem, og skal alle leveres av samme leverandør. Dersom forskjellige leverandører benyttes, må det dokumenteres at produktene er kompatible.

d) Bane NOR har beskrevet de beleggsystem som skal benyttes. Bane NOR skal også godkjenne malinger og tilsatsmaterialer til termisk sprøyting.

e) Det skal fortrinnsvis være forskjellig farge på hvert strøk. Erfaring fra tidligere prosjekter er at hvitt mellomstrøk gir lysere arbeidsforhold. Stripemaling utføres i forkant av et fullt strøk.

f) Fargen på toppstrøket skal bestemmes av Bane NOR. RAL 7037 Støvgrå er den fargen som er nærmest opprinnelig farge på eldre stålbruer.

8.3 Tilgang, lagring og bruk av materialer

a) All maling, løsemidler og tynnere skal leveres av entreprenøren i originale, uåpnede beholdere med leverandørens merkelapp og instruksjoner.

b) Etiketten skal inneholde produktnavn, og navn/adresse til norsk produsent eller importør samt handelsnavn, navn og mengde i vektprosent av de stoffene som bidrar mest til klassifiseringen. Videre skal etiketten inneholde advarselssetninger for fare og risiko ved bruk og oppbevaring samt symbol og fareklasse for brannfare/eksplosjonsfare, helsefare og merking i henhold til norske myndigheters krav og forskrifter.

c) Etiketten skal inneholde et produksjonsnummer (batch nr.) som identifiserer produksjonssted og produksjonsdato.

d) Malinger skal lagres i henhold til leverandørens anbefalinger.

e) Produktene skal benyttes i henhold til malingsleverandørens datablad.

f) Malingsprodukter som har overskredet tillatt oppbevaringstid, eller som er levret, gelatinert eller forringet på annen måte skal ikke brukes. Dette gjelder ikke for tiksotropiske malinger som kan omrøres for å oppnå normal konsistens.

g) For to-komponent malinger skal korrekt blandingsforhold og tillatt brukstid (pot life) etter blanding være tydelig merket på beholderens etikett. Brukstiden skal ikke overskrides. Angitt induksjonstid for produktet i databladet skal overholdes.

h) All maling skal omrøres ved bruk av mekanisk røreverk. For to-komponent produkter røres basen opp før herder tilsettes.

i) I prinsipp skal hele enheter blandes, men det aksepteres at det kan være nødvendig å blande mindre kvanta til for eksempel flikking. Målebeger med korrekt angitt blandingsforhold eller bruk av vekt med korrekt blandingsforhold, skal alltid brukes.

j) Rester av malingsprodukter og tynnere skal behandles i henhold til gjeldende forskrifter. Jf. produktenes datablader.

8.4 Påføring

a) Metode for påføring skal være styrt av malingsleverandørens anbefalinger for den spesifikke maling som påføres. Hovedmetode skal være høytrykkssprøyting.

b) Påføringsutstyret skal være i henhold til malingsleverandørens anbefalinger for dyseåpning, sprøytevinkler, forstøvningstrykk osv.

c) Påføring med rull er ikke akseptert for maling av første strøk og for toppstrøk hvis det ikke er absolutt nødvendig på grunn av konstruksjonen. Bruk av rull skal være skriftlig godkjent av Bane NOR før arbeidene igangsettes.

d) Når maling påføres med pensel, skal penslene være av en slik type og kvalitet at de gir en god påføring av malingen. Maling med pensel skal utføres slik at man oppnår et jevnt strøk, og så ensartet tykkelse som mulig. Det skal ikke bli noen dype eller skadelige merker etter penselen.

e) På og rundt naglehoder, på endeflater, skarpe kanter, sveiser og på flater som er vanskelig tilgjengelige med sprøytemaling, skal det, før sprøytemaling av det aktuelle strøk, flekkes/stripemales med pensel for å oppnå tilstrekkelig tørrfilmtykkelse på alle flater.

f) For å unngå for høye tørrfilmtykkelser på grunn av flere overlappinger på vanskelig tilgjengelige flater kan malingen påføres ved sprøyting i flere tynne kryssganger eller påføres med pensel.

g) Den spesifiserte tørrfilmtykkelsen skal alltid oppnås, ved bruk av flere strøk hvis nødvendig.

8.5 Overmalingsintervall

a) Malingsleverandørens minimum respektive maksimum overmalingsintervaller skal følges.

b) Overflater forbehandlet ved mekanisk rensing til ISO 8501-1 St 2 eller bedre, skal grunnes før det er tegn til forringelse, og samme dag som mekanisk rensing er utført.

c) Påføring vått i vått aksepteres ikke.

8.6 Tagging og bremsestøv

Tilstand, type belegg på flatene og type tagging har innvirkning på videre behandling. En god indikasjon på hva som er gjort i forbindelse med taggingen kan være tomme malingsspann eller lakkbokser.

Flatene kan rengjøres kjemisk eller mekanisk med egnet middel og utstyr. Ut fra undersøkelse og vurdering velger en tiltak fra 9 Beleggsystemer. Ved nymalte flater kan det være nok å vaske vekk tagging med vaskemiddel eller løsemiddel. Der tagging ikke lar seg fjerne ved vasking kan en benytte System 3 eller 4. Der opprinnelig maling er nedbrutt kan det være økonomisk gunstig å utføre overflatebehandling som System 2.

a) For å sikre et godt resultat skal man utføre prøverensing og prøvemaling på små områder. Farge på gammel overflatebehandling endres over tid som følge av sol, vær og vind.

b) Farge på toppstrøk må ikke skille seg for mye ut fra resten av konstruksjonen.

c) Når pensler benyttes til påføring, skal retningen for siste penselstrøk være lik. Rull gir for tynt strøk og skal ikke benyttes.

Påføring av ny maling kan avsluttes mot neste ståldel, hjørne eller liknende eller med rette linjer, slik at overgang mellom gammel og ny maling gir et estetisk godt inntrykk.

Fjerning av bremsestøv vurderes på samme måte som tagging.

9 Beleggsystemer