Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav

Hensikt og omfang

TRV:04843

Dette regelverket skal benyttes for prosjektering og bygging av følgende konstruksjoner på Bane NORs banenett:

• jernbanebruer
• overgangsbruer
• andre bærende konstruksjoner
• forskaling, stillaser, reisverk og andre hjelpekonstruksjoner for utførelsen av byggearbeidet hvis de går over, under eller er plassert så nært inntil jernbane at et eventuelt sammenbrudd kan berøre jernbanen
• andre midlertidige konstruksjoner som kan berøre jernbanetrafikken

TRV:04844

Det skal regnes med en dimensjonerende brukstid på 100 år dersom ikke annet er angitt.

Standarder og håndbøker

TRV:08111

I de følgende avsnitt er det gitt hvilke standarder og håndbøker som skal benyttes.

Ved motstridende krav gjelder slik rangordning:

Første prioritet: Teknisk regelverk
Andre prioritet: Statens vegvesen håndbok N400 Bruprosjektering (2024)
Tredje prioritet: Eurokoden og øvrige standarder

1. Unntak: Hverken Teknisk regelverk kapittel 525 eller håndbok N400 skal kunne gi mildere krav enn Eurokoden. Ved eventuelle motstridende krav der Teknisk regelverk eller håndbok N400 gir mildere krav enn Eurokoden skal kravet i Eurokoden følges. Dette unntaket gjelder ikke krav hvor Eurokoden åpner for å gjøre egne bestemmelser i det enkelte prosjekt.
   
   

For generell henvisning til krav i Statens vegvesen håndbok N400, se TRV:08125.

I eventuelle tilfeller hvor Teknisk regelverk gir mildere krav enn Eurokoden kan feilen rapporteres ved å sende inn endringsforslag.

Standarder

TRV:08114

Alle gyldige Norske Standarder (NS) eller Eurokoder (NS-EN) relevante for prosjektering og bygging av konstruksjoner skal benyttes, dersom ikke annet er oppgitt

Håndbøker

TRV:08125

Kravene i Statens vegvesen håndbok N400 Bruprosjektering (2024) som er relevante for jernbanekonstruksjoner skal benyttes i prosjektering, sammen med tillegg eller modifikasjoner i Teknisk regelverk.

1. Unntak: Kapittel 2 "Kontroll og godkjenning" gjelder ikke, her henvises til krav i Teknisk regelverk
2. Unntak: Kapittel 13 "Bruer i driftsfasen" gjelder ikke

For konstruksjoner som omfattes av Teknisk regelverk, er det Bane NOR som er dispensasjonsmyndighet for krav, herunder også krav som det er henvist til i Håndbøker og andre regelverk.

For konstruksjoner som berører flere myndighetsområder kan det være nødvendig å søke dispensasjon også fra gjeldende myndigheter.

Spesielle krav

Jernbanebruer skiller seg fra andre bruer hovedsakelig ved at de skal kunne motstå en meget stor horisontalkraft uten særlig forskyvning, og ved at tillatt nedbøyning forårsaket av trafikklast er liten. For at disse krav skal kunne oppfylles, må underbygningen så vel som overbygningen være betydelig stivere enn hva samme vertikallast skulle tilsi på andre bærende konstruksjoner. Krav til underbygningens stivhet i lengderetningen er gitt i Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster#Veiledning om langsgående krefter.

Dilatasjonslengde

TRV:04845

For bruer med gjennomgående ballast skal tillatt dilatasjonslengde (målt fra fast lager eller fra dilatasjonssentrum (termisk sentrum)) ikke være større enn 120 m for betong- og samvirkebruer, og 90 m for stålbruer.

TRV:04846

For bruer med dilatasjonslengder som overskrider disse mål, skal det benyttes glideskjøt i sporet. Se også Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster#Veiledning om langsgående krefter.

Drenering

TRV:04847

Brudekkets fall mot avløp skal være ≥ 1:70 både i tverr- og lengderetning.

1. Unntak: Hvis avløp lages for hver 10. m, kan fall i lengderetningen sløyfes.

TRV:04848

Der dreneringsvannet skal føres videre ved skjøting av andre rør, skal det innstøpte røret være av rustfritt stål.

TRV:04849

Ved søyler og over trafikkerte veier skal vannet føres ned i rør.

1. Utførelse: Vannavløp skal lokaliseres slik at underliggende konstruksjoner og trafikkerte arealer ikke nedfuktes.
2. Utførelse: I nedløpsområdet skal det sørges for nødvendig erosjonssikring.

TRV:04850

Når brua går over vann eller utmark, kan vannet slippes direkte ned. Avløpsrør av plast kan i slike tilfeller aksepteres.

Figur: Detalj for vannavløp

Fuktisolasjon

TRV:08700

Fuktisolering av jernbanebruer: Brudekkets overside og kantbjelkers innside skal påføres fuktisolering for:

• Betongdekker som både er utsatt for korrosjon fremkalt av klorider, har spennarmering i overkant og er dekket av ballast. Fuktisolering skal være type A3 i henhold til prosess 87.13 etter Statens vegvesen håndbok R762, Prosesskode - 2 (2018).

• Betongdekker utsatt for korrosjon fremkalt av klorider i eksponeringsklasse XD2, XS2 eller høyere. Fuktisolering skal være type A3 i henhold til prosess 87.13 etter Statens vegvesen håndbok R762, Prosesskode - 2 (2018).

• Samvirkekonstruksjoner med betongdekke. Fuktisolering skal være type A3-3 i henhold til prosess 87.13 etter Statens vegvesen håndbok R762, Prosesskode - 2 (2018).

• Stålkonstruksjoner. Fuktisolering skal være system 6 eller system 7 i henhold til Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Overflatebehandling av stålkonstruksjoner#Beleggsystemer. I tillegg skal det legges 2 lag fiberduk over ståldekke før utlegging av ballast.

TRV:08701

Fuktisolering av konstruksjoner i løsmasse: Fuktisolering av konstruksjoner i løsmasse skal utføres i henhold til Statens vegvesen håndbok N400 Bruprosjektering (2024) punkt 12.2.5 og 12.2.6.

TRV:04854

Type fuktisolasjon skal angis på oversiktstegningen.

Ballast

Krav til ballasthøyde på bruer er gitt i Overbygning/Prosjektering/Ballast#Profiler på hardt underlag. For hastighet over 200 km/h skal ballasthøyde økes i henhold til Overbygning/Prosjektering/Ballast#Ballastprofiler for hastighet over 200km/h.

Bredde

TRV:04855

Horisontal avstand fra senterlinje spor til kantbjelke eller annen fast installasjon som ligger over brudekket skal være ≥ 2200 mm.

1. Unntak: Avstand til kabelkanal skal plasseres iht. Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Kabellegging_og_kabelkanaler#Kabelfritt_profil
2. Unntak: For ståltraubruer som erstatter fastsporbruer på eksisterende infrastruktur kan horisontal avstand fra senterlinje spor til kantbjelke beregnes utelukkende i henhold til minsteprofil for den aktuelle banen, hastighet og kurvatur på brustedet (eventuelt redusert minste bredde).

Avstand fra senterlinje spor til innside rekkverk eller støyskjerm skal ved ulike kjørehastigheter være, se Tabell: Krav til bredde ved ulike kjørehastigheter.

Tabell: Krav til bredde ved ulike kjørehastigheter

Hastighet (V) [km/h]	Bredde [mm]
0 ≤ V ≤ 100	≥ 3100
100 < V ≤ 200	≥ 3300
200 < V ≤ 300	≥ 3500

Rekkverk

Rundt konstruksjoner skal gjerde til vern mot alminnelig ferdsel vurderes spesielt i henhold til Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder/Gjerde til vern mot alminnelig ferdsel. Dette gjelder for eksempel på toppen av vingemurer.

TRV:04856

Rekkverk skal beregnes for en belastning på håndlisten lik 0,5 kN/m i ugunstigste retning.

TRV:04857

Bane NORs standard rørrekkverk eller tilsvarende skal benyttes på ikke offentlige gangbaner. For offentlige gangbaner skal regler i Statens Vegvesen V161 og N101 benyttes.

Bane NORs standard rørrekkverk

TRV:04859

Som rekkverkstender skal det benyttes I 80 x 1200. (Eventuelt IPE 80 x 1200). Se Figur: Rekkverkstendere.

1. Utførelse: Rekkverkstenderne skal leveres i varmforsinket utførelse, etter NS-EN ISO 1461:2022.
2. Utførelse: Varmforsinkingen skal utføres etter at kapping, sveising og boring av hull er utført, og skal være i henhold til NS-EN ISO 1461:2022, klasse B.
3. Utførelse: Alle skarpe kanter avslipes med radius min. 2 mm.
4. Utførelse: Gjenger utført etter at varmforsinkingen er utført, skal korrosjonsbeskyttes.
5. Utførelse: Maks. avstand mellom stendere skal være 2,0 m. Mer estetisk riktig form kan vurderes.
6. Utførelse: Bolter i utsparing skal støpes med ekspanderende mørtel slik at mørtelen har svak ekspansjon i plastisk fase. Innstøpingsmørtelen skal minst tilfredsstille fasthetsklasse B45. Med hensyn til kvalitet og dimensjoner for bolter vises det i Figur: Plan av forankringsplate og fotplate samt oppriss rekkverk. Boltenes innbyrdes plassering skal sikres under utstøpingen. Denne skal utformes slik at god utstøpning oppnås. Denne sikringen kan kombineres med bolteforankringsplate og fotplate. Utsparinger skal være rengjort og uten forurensninger eller rester av trematerialer, isopor e.l.
7. Utførelse: Kabelrør av glatt plast, min Ø32 mm utvendig, skal støpes inn ved rekkverkstolper som skal utjevnes til returkretsen. Hvilke stolper det gjelder, bestemmes av jordingsplanen

Figur: Rekkverkstendere

Figur: Plan av forankringsplate og fotplate

Figur: Oppriss rekkverk

Kontaktledningsmast

TRV:04860

Kontaktledningsmast plasseres på kantbjelke eller på konsoll utenfor bruas rekkverk .

1. Utførelse: Trekkerør for jording av kontaktledningsmast av glatt plast minimum Ø50 mm utvendig skal støpes inn i kantbjelke/konsoll minimum 150 mm over dekket. Ved plassering av mast på støpt kantbjelke eller støpt konsoll skal røret føres inn sentrisk under masten.

Bruavslutning

TRV:04861

Bruavslutning: Bruoverbygning under sporet skal alltid avsluttes vinkelrett på sporet.

1. Utførelse: På kulverter som danner skjev kryssing med jernbanelinjen, skal dekket gis en utkraging for at avslutningen skal bli vinkelrett.
2. Utførelse: Bredden på utkragingsplaten skal være 3,2 m sentrisk om spormidt.
3. Utførelse: Det skal ikke forutsettes at slike utkragere hviler på tilbakefylling ved kulverten eller brulandkaret, dette på grunn av ulike setningsegenskaper for kulverten/brulandkaret og de tilbakefylte massene.

Merk at utkragere lengre enn 0,5 m langs spor ved spormidt etter TRV:04942 krever en dynamisk studie i henhold til NS-EN 1991-2:2003+NA:2010 punkt 6.4.6.

TRV:04862

Overgangsplater: Nye konstruksjoner skal utføres med overgangsplater.

1. Utførelse: Overgangsplatenes lengde skal være minst 3,5 m, med bredde 3,2 m og helning ca. 1:5 bakover fra frontveggen.
2. Unntak: For prefabrikkerte kulverter med ytre høyde mindre eller lik 3,5 m kan overgangsplatenes lengde være 2,5 m.
3. Utførelse: Overgangsplatene skal ha en leddet forbindelse som ved innfestingspunktet ligger i slik høyde at overkant overgangsplate ligger like høyt som overkant brudekke.
4. Utførelse: Overgangsplatene skal beregnes for samme trafikklaster som brua de tilhører.

Estetiske krav

TRV:04863

Det skal tas hensyn til bruenes estetiske utforming og landskapsmessige tilpasning. Spesielt gjelder dette bruer som er iøynefallende og som vil dominere sine omgivelser, men også mindre bruer i by og tettbygde strøk skal gis en tiltalende form.

Antall spor pr. bru

TRV:04864

Ved bygging av bjelkebruer og platebruer på dobbeltsporede strekninger skal det velges en konstruksjonsløsning som tillater at bæringen for ett av sporene kan byttes i løpet av bruas levetid samtidig som det kan gå trafikk på det andre sporet.

Utskifting av lagre

TRV:04865

Ved lagrene skal både over- og underbygningen utformes slik at overbygningen kan løftes og lagrene avlastes.

TRV:04866

Framgangsmåte og plassering av donkraft ved løfteoperasjonen skal påføres i egen tegning.

1. Utførelse: Det skal bare regnes med permanente laster.

Stålrør-kulverter

TRV:04867

Høyden fra underkant sville til overkant stålrør skal være minimum 1,10 meter. Se forøvrig Statens vegvesen håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging (2023)

Brannsikkerhetskrav til bygningsmaterialer

TRV:04868

Bygningsmaterialer i løsmassetunneler over 100 m, og lukkede snø- og rasoverbygg over 100 m skal tilfredsstille brannsikkerhetskrav til bygningsmaterialer (TSI-SRT 4.2.1.3)

TRV:04869

For løsmassetunneler under 100 m, og snø- og rasoverbygg under 100 m skal det foretas en helhetsvurdering av konsekvenser og virkemåte i brannsituasjonen som skal legges til grunn for valg av bygningsmaterialer.

Fri overhøyde over vassdrag

TRV:04870

Fri høyde over vassdrag skal være minst 0,5 m over beregnet vannstand for dimensjonerende flom.

Større klaring er ofte nødvendig når flommen har stor vannhastighet og fører med seg drivende gjenstander eller vassdraget er utsatt for is-gang.

For dimensjonerende vannføring (flom), se Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering/Dimensjonerende vannføring

Midlertidige konstruksjoner

TRV:08235

Midlertidige konstruksjoner skal prosjekteres etter klasse B1 eller B2 iht. NS-EN 12812:2008.

Det skal fremkomme tydelig i dokumentasjonen hvilken klasse som er valgt. Valg av andre forutsetninger skal dokumenteres og begrunnes.

Faktorer som grunnforhold og fundamentering av midlertidige konstruksjoner skal dokumenteres.

Med midlertidige konstruksjoner forstås forskaling, stillaser, reisverk og hjelpekonstruksjoner for utførelse av konstruksjonsarbeider.

Midlertidige konstruksjoner som går over, under eller er plassert så nært inntil jernbanen at et eventuelt sammenbrudd vil påvirke jernbanens evne til å framføre tog er underlagt samme krav til prosjekteringskontroll og teknisk godkjenning som permanente konstruksjoner, se Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav/Prosjekteringskontroll og teknisk godkjenning.

Typiske tverrsnitt

Generelt

Tradisjonelle åpne stålbruer slik vi kjenner dem fra tidligere, vil som regel ikke lenger være aktuelle. Det er to årsaker til dette. Økt kjørehastighet medfører strengere krav til et godt justert spor. En god justering og et rasjonelt linjevedlikehold krever at sporet ligger i ballast som på linjen for øvrig. For det andre avgir rene stålbruer betydelig støy i og med at konstruksjonen blir satt i svingninger ved togpassering. Tykkelsen på brudekket som bærer sporet er viktig for å dempe lyden. Derfor vil stålbruene heretter stort sett bli bygget som samvirkekonstruksjoner.

Skisseeksempler på typiske tverrsnitt (rekkverk ikke vist)

Betongkonstruksjoner

Platebru L = 2 - 10 m

Figur: Traubru L = 10 - 25 m

En-bjelkebru L = 10 - 25 m

Figur: To-bjelkebru L = 25 - 40 m

Figur: Bru med kassetverrsnitt L = 40 - 200 m

Samvirkekonstruksjoner

Figur: Stålplatebærere med betongdekke L = 25 - 40 m

Figur: Stålplatebærer med mellomliggende betongdekke L = 30 - 50 m

Figur: Stålkassebærer med betongdekke L = 40 - 80 m

Prosjekteringskontroll og teknisk godkjenning

TRV:08325

Prosjekteringskontroll: Prosjektering av konstruksjoner skal kontrolleres i henhold til NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016 pkt. NA.A1.3.1(903) Prosjekteringskontroll. Prosjekteringskontrollen skal også omfatte kontroll opp mot Teknisk regelverk og eventuelle andre relevante standarder, veiledere eller håndbøker som måtte gjøre seg gjeldende for den aktuelle konstruksjonen.

Alle konstruksjoner som går over, under eller er plassert så nært inntil jernbanen at et eventuelt sammenbrudd vil påvirke jernbanens evne til å framføre tog skal kontrolleres etter prosjekteringskontrollklasse PKK3.

1. Unntak: For konstruksjoner som ikke bærer trafikklaster og som ved et eventuelt sammenbrudd ikke vil medføre større konsekvens for jernbanens evne til å framføre tog, kan det benyttes prosjekteringskontrollklasse PKK2. Valg av prosjekteringskontrollklasse PKK2 skal dokumenteres i hvert enkelt tilfelle.

For å dokumentere prosjekteringskontroll av sporbærende konstruksjoner, eller andre bærende konstruksjoner bygd av Bane NOR, skal det benyttes følgende mal for kontrollrapport: .docx .odt.

Hensikten med prosjekteringskontroll er å verifisere at prosjekteringen er utført og dokumentert i henhold til gjeldende regelverk.

Eksempler på konstruksjoner nært spor, som ikke bærer trafikklaster, hvor valg av prosjekteringskontrollklasse PKK2 kan være aktuelt:

• Enkle midlertidige konstruksjoner.
• Enkle snøoverbygg.
• Ordinære plattformer.
• Støttevegger med konstruksjonshøyde lavere enn 4 meter som ikke støtter skrånende terreng.
• Vannsikringsløsninger i tunneler som ikke inngår i stabilitetssikringen.

TRV:07992

Teknisk godkjenning: Alle konstruksjoner i prosjekteringskontrollklasse PKK3 som vil påvirke jernbanens evne til å framføre tog ved et eventuelt sammenbrudd skal sendes inn til teknisk godkjenning ved å benytte: Bestillingsskjema for teknisk godkjenning av konstruksjoner.

Teknisk godkjenning skal foreligge før oppstart bygging.

Bestilling av teknisk godkjenning må foretas av personell ansatt i Bane NOR, og skjemaet er derfor ikke åpent for eksterne. Eksterne byggherrer skal søke om tillatelse for tiltak nær jernbane etter jernbaneloven § 10.

Hensikten med teknisk godkjenning er å danne en ekstra sikkerhetsbarriere mot Bane NORs topphendelser, og å gi infrastruktureier tillit til at den tekniske standarden på konstruksjoner som bygges langs Bane NORs banenett er tilfredsstillende. Dette gjøres ved å verifisere at det er utført og dokumentert en prosjekteringskontroll av god kvalitet i henhold til gjeldende regelverk, og at alle avvik i kontrollrapporten er lukket.

Prosjekteringskontrollens kvalitet vurderes enten ved at teknisk godkjenningsansvarlig følger opp prosjekteringskontrollen, eller ved at teknisk godkjenningsansvarlig utfører en stikkprøvekontroll av prosjekteringen i tillegg til saksbehandling. En kombinasjon av disse tiltakene kan også i enkelte tilfeller være aktuelt.

Teknisk godkjenning gis når nødvendig dokumentasjon er innsendt og kontrollert, og alle avvik fra prosjekteringskontroll og eventuell stikkprøvekontroll er lukket.

Bane NORs tekniske godkjenning representerer ingen overtagelse av ansvar for eventuelle feil eller mangler som måtte forekomme i prosjekteringsdokumentene.

TRV:04873

Utover de generelle bestemmelsene i Felles bestemmelser/Generelle bestemmelser, skal reglene for dokumenthåndtering for prosjektering og bygging av bruer i dette avsnittet følges.

TRV:08694

Språk: Dokumentasjon skal være på norsk, dersom ikke annet er avtalt skriftlig med teknisk godkjenningsansvarlig i Bane NOR.

1. Unntak: Enkelte vedlegg kan leveres på engelsk, for eksempel datablader, utskrift fra analyseverktøy og lignende.

TRV:04874

Dokumentasjon: Elektronisk dokumentasjon som sendes til teknisk godkjenning skal inneholde:

• Konstruksjonsberegninger med vedlegg
• Tegninger
• BIM-modell hvis modellbasert prosjektering
• Rapport fra prosjekteringskontroll

TRV:04875

Prosjekteringskontroll og teknisk godkjenning av BIM-modell:

Teknisk regelverk tillater modellbasert prosjekteringskontroll og teknisk godkjenning. Teknisk godkjenningsansvarlig forbeholdes likevel retten til å kunne kreve tegninger der det anses som hensiktsmessig.

Merk at det også ved modellbasert prosjektering som et minimum kreves oversiktstegning i henhold til TRV:04897 og bruprotokollskisse i henhold til TRV:08391

For prosjekteringskontroll og teknisk godkjenning av BIM-modell gjelder følgende:

Oppstartsmøte

• Ved oppstart av prosjekteringskontrollen kan det ved behov kreves et oppstartsmøte med prosjekterende, kontrollerende og byggherre.

Innlevert dokumentasjon

• Ved modellbasert prosjekteringskontroll og teknisk godkjenning skal det leveres følgende tilleggsdokumentasjon:
  • BIM-gjennomføringsplan for prosjektet
  • Beskrivelse av fagmodellen
• Modellen leveres i åpent format, fortrinnsvis IFC. Dersom det er ønskelig med leveranse andre formater, skal dette avklares med Bane NOR i forkant av leveranse.

TRV:04876

Overgangsbruer: For overgangsbruer skal også følgende dokumenter legges ved til søknad om teknisk godkjenning:

• For riksvei og fylkesvei: Godkjenningsbrev fra Vegdirektoratet.
• For kommunale veier: Godkjenningsbrev fra kommunen.
• For private overgangsbruer skal Bane NORs regler for prosjekteringskontroll og teknisk godkjenning benyttes.

TRV:04877

Ved store eller prinsipielle endringer av en prosjektert løsning skal det vurderes om tegningene og/eller beregningene som omfattes av endringen må oversendes Bane NOR for ny godkjenning. Godkjenning skal foreligge før bygging igangsettes.

TRV:07872

Teknisk kontroll av konsept: Forprosjekt for bruer og andre sporebærende konstruksjoner skal sendes til teknisk kontroll av konsept før detaljprosjektering igangsettes dersom prosjekteringen gjelder:

• konstruksjoner som ikke inngår i en byggherrestyrt utførelsesentreprise, for eksempel totalentreprise, OPS, osv.
• jernbanebruer med spennvidde over 60 m
• jernbanebruer med totallengde på over 200 m
• bruer på utfordrende grunnforhold
• nytt eller utradisjonelt brukonsept

Som grunnlag for kontrollen skal det som minimum foreligge en oversiktstegning. Denne suppleres med eventuelle detaljer av betydning for kontrollen. I tillegg skal det foreligge en beskrivelse av statisk system, fundamenteringsmetode, materialvalg osv. I tilfeller hvor monterings- eller byggemetode er avgjørende, skal dette også beskrives.

Konseptkontroll utføres før oppstart av detaljprosjektering som et risikoreduserende tiltak. Ordningen skal tilrettelegge for tidlig tilbakemeldinger fra Bane NOR til prosjekterende. Fokusområder er å klargjøre hvilke tekniske krav som stilles, mulige utfordringer og dokumentasjonskrav. Utført konseptkontroll hverken erstatter, eller gir føring for utfallet av, prosjekteringskontroll i henhold til TRV:08325 eller teknisk godkjenning i henhold til TRV:07992.

Konstruksjonsberegninger

Innhold

TRV:04879

Beregningene skal innledes med en innholdsfortegnelse.

TRV:04880

Det skal tegnes en prinsippskisse som viser det statiske system og de viktigste elementstørrelsene. Når montasje, støpeetapper etc. innvirker på bæreevnen i byggstadiet eller i sluttstadiet, skal dette nevnes eksplisitt i innledningen av beregningen.

TRV:04881

Beregningene skal inkludere alle belastningstilfeller som er dimensjonerende for konstruksjonens forskjellige deler. Prinsippskisser som viser plassering av den bevegelige lasten for maksimalverdier i gitte knutepunkt skal vises.

TRV:04882

Beregningene skal være tydelig utført med figurer og forklarende tekst, henvisninger og opplysninger om belastningsantakelser slik at de kan følges og kontrolleres.

TRV:04883

Hvis beregningsmåte, formler, antakelser eller tabellverdier som ikke er alminnelig kjent brukes, skal forklaring og litteraturhenvisning gis.

TRV:04884

I konstruksjonsberegninger for spennbetongkonstruksjoner skal rekkefølge for oppspenning av forskjellige armeringsenheter angis.

TRV:04885

Separate omhyllingsdiagram for snittkrefter skal alltid tegnes opp som skisse i beregningene, uansett om beregningene er utført vha. et regneprogram eller ikke.

TRV:04886

Geoteknisk og evt. ingeniørgeologisk rapport skal vedlegges til beregningene.

TRV:04887

For bruer over veier, fjorder, sund, vassdrag, elver eller seilbart områder skal nødvendige dokumenter fra ansvarlig myndighet (Statens Vegvesen, NVE, Kystverket, havnevesen, osv.) vedlegges til beregninger.

Dokumentasjon

Dokumentasjon av programmer

TRV:04888

Dokumentasjonen skal inneholde:

• programnavn, utvikler, versjonsnummer
• kort beskrivelse av:
  • programinnhold
  • regnemetode
  • forskrifter
  • særegenheter
  • anvendelsesbetingelser

1. Unntak: Kortbeskrivelsen kan bortfalle ved standardprogrammer, hvis grunnlag, forutsetninger og bruksområder regnes som alminnelig kjent.

Dokumentasjon av beregninger

TRV:04889

Generelt: Sammenhengen i beregningen skal korrekt dokumenteres med henblikk på problemstil­lingen og resultatene. For alle inn- og utgående data skal følgende kvalitetsstandard overholdes:

• oversiktlig og entydig oppsett (framstilling)
• angivelse av side hhv. avsnitt med dato og innhold

TRV:04890

Presentasjon av inngående og utgående data i databeregninger: De inngående data (inndata) som er benyttet i databeregninger skal skrives ut av dataprogrammet.

Utgående data i databeregninger skal presenteres i form av:

• beskrivelse (informasjon i form av tekst)
• resultatlister (tabeller). Tallverdier som senere benyttes i den grafiske framstillingen skal innringes.
• Ved benyttelse av resultatene i videre beregninger, skal det angis hvor disse er hentet fra.
• grafisk framstilling (plotting) (omhyllingsdiagram). Denne må spesielt tilstrebes hvis resultatene består av større datamengder, f.eks. metode med finite elementer. Framstillingen må muliggjøre tilstrekkelig presis lesning for senere bruk av dataene (verdiskala), og suppleres med tallverdier.
• plott av hvert lasttilfelle som har betydning for dimensjoneringen
• det tegnes eget plott for egenlast (i spennarmerte konstruksjoner skilles mellom egenlast betong og påført egenlast (ballast, sviller, skinner etc.))
• omhyllingsdiagram for både bruks- og bruddgrensetilstanden skal alltid tegnes

Kontroll av beregninger

TRV:04891

Den som har utført konstruksjonsberegningene skal kontrollere om resultatene er sannsynlige, og skal lage oppgaver over art og omfang av denne kontrollen.

Art og omfang av kontrollen retter seg etter det aktuelle anvendelsestilfelle og er avhengig av kompleksitetsgraden og kostnaden av den beregnede konstruksjonen samt av den nøyaktighet som er krevd.

TRV:04892

Systemvalg og gjennomføring av beregningene skal i prinsippet foretas uavhengig av den forelagte beregningen, om mulig direkte på grunnlag av konstruksjonstegningene.

TRV:04893

Hvis kontrollen gjennomføres som databeregning, skal det program som er benyttet for kontrollen være uavhengig. Ansvaret for anvendeligheten av det dataprogram som er nyttet ved denne kontrollen og for uavhengigheten av resultatene, ligger hos den som kontrollerer.

TRV:04894

Databeregninger kan kontrolleres med manuelle kontrollmetoder:

• fullstendig uavhengig beregning
• kontroll av hovedresultater (f.eks. maksimalverdier), inklusive:
  • vurdering av resultatenes størrelsesorden
  • likevektskontroll
  • deformasjonskontroll

Tegninger

TRV:04895

Tegningene skal leveres som datafiler på egnet lagringsenhet. Filene skal være av vektorformat som kan leses av AutoCad og PDF iht. forskrift om IT-standarder i offentlig sektor.

TRV:04896

Arbeidstegninger skal utføres i format A1. Tegninger for kontroll/godkjenning kan sendes i format A3.

Krav til oversiktstegninger

TRV:04897

For alle brukonstruksjoner skal det utarbeides en egen oversiktstegning med relevante opplysninger som angitt nedenfor.

1. Utførelse: Det skal i tekstfeltet opplyses om lastmodell som konstruksjonen er beregnet for, materialkvaliteter og grunnforhold. Også fuktisolasjon skal angis.
2. Utførelse: Dersom konstruksjonen utføres av allerede godkjente elementtegninger, skal nummerhenvisning til disse tegningene påføres oversiktstegningen.
3. Utførelse: Tegningen skal vise oppriss, plan og nødvendig antall snitt. Oppriss og plan tegnes normalt i målestokk 1:100. For store bruer kan målestokk 1:200 eller 1:500 benyttes.

TRV:04898

På oversiktstegninger skal følgende angis for oppriss:

• Jernbanens lengdemåling (km), skal øke mot høyre, dvs. retning Oslo skal være til venstre på tegningen (retning Trondheim til venstre for de bruer som ligger nord for Trondheim)
• Sporets stigning eller fall (mot høyre) eller eventuell vertikalradius
• Faste og bevegelige lagre. Ved henvisning til detaljtegning angis framgangsmåten bruoverbygningen skal løftes på ved bytte av lager.
• Skråningshelning på fylling eller skjæring
• Vannstand (HHV eller MV, LV, LRV)
• Grunnvannstand
• Tillatte grunnpåkjenninger
• Jordarter angis med omtrentlige grenser
• Kotehøyder på fundamenter (u.k. angis, dog ikke ved fjell, her angis o.k.)
• Fjellkontur
• Fjellkoter med angitte posisjoner, f.eks. 4 m til høyre for bruaksen
• Markprofiler under midtlinje og eventuelt under ytterkant
• Vannrør i gjennomskjæring
• Kotehøyder for skinneoverkant ved begge ender av brua
• Teoretiske spennvidder og sum spennvidder angitt i meter (målt langs bruaksen)
• Totallengde inkludert landkar angitt i meter
• Plassering av dilatasjoner
• Pælemateriale
• Landkar og søyler (akser) nummereres (nr. 1 nærmest Oslo)
• Lysåpning (fri høyde under bru) og minimum horisontal avstand vinkelrett fra spormidt til nærmeste søyle eller lignende

TRV:04899

På oversiktstegninger skal følgende angis for plan:

• Jernbanens kilometer i krysning med senterlinje underliggende vei, eventuelt også veiens lengdemåling i samme punkt
• Krysningsvinkel mellom bane og vei (angis i 1. kvadrant med jernbanelinjen som x-akse)
• Inndeling i kjørebane, gangbane osv. med angitt mål (gjelder underliggende vei)
• Horisontale radier
• Vannavløp for bruer (og underliggende vei)
• Plassering av nivelleringsbolter
• Skråningshelning
• Fundamenter skal stiples inn
• Vassdragets navn
• Strømretning
• Strandlinje ved HHV
• Snittene skal markeres (ses i retning økende km)
• Nordpil
• Stedsnavn i begge retninger for både jernbane og vei. For jernbanen skal banestrekning angis, endestasjoner med nærmeste stasjon skal angis i parentes.

Eksempel:

Figur: Stedsnavn retning

TRV:04900

På oversiktstegninger skal følgende angis for snitt:

• Tverrsnitt vinkelrett bru (sett i økende km).
• Avstand fra spormidte til innside rekkverk skal angis i meter.
• Helning av underliggende vei eller vertikalradius.
• Skråningshelninger

TRV:04901

Dersom situasjonsplan ikke vises på egen tegning, kan det være hensiktsmessig å vise den nederst på oversiktstegningen, som regel i målestokk 1:1000 eller i målestokk 1:2000. Brustedet skal innringes.

Tegningsfortegnelse

TRV:04902

Egen tegningsliste skal vedlegges tegninger.

Merknader i tekstfelt

TRV:04903

Under merknader skal det angis trafikklast, dvs. lastmodellen(e) som brua er beregnet etter. Videre skal det opplyses om byggematerialer med angivelse av kvalitetskrav og krav til fuktisolasjon på brudekket.

Krav til tittelfelt

TRV:04904

Riktig betegnelse av konstruksjonen skal finnes i tittelfeltet på alle tegninger. Bestilleren skal opplyse bruprosjektøren om stedsnavn, banestrekning og km i bruas midt. På dobbelsporede strekninger angis km i utgående spor. De samme betegnelser skal også påføres konstruksjonsberegningenes framside og permrygg.

Bane NOR betegner beliggenheten av sine bruer ved å påføre km fra Oslo samt banestrekning (km fra Trondheim for de bruer som ligger nord for Trondheim). Målepunktet angis midt på brua (dvs. midt mellom landkarenes akser).

En skiller alltid mellom bruer som bærer jernbanetrafikk og bruer som krysser over jernbanelinjen (overgangsbruer).

TRV:04905

Bruene skal gis betegnelser analogt med eksemplene nedenfor:

• Eksempel 1:Bru over Glomma ved Fetsund, Lillestrøm - Charlottenberg km 29,50.
• Eksempel 2:Undergang for E69 ved Lora, Dombås - Åndalsnes km 370,68.
• Eksempel 3:Overgangsbru for RV 35 ved Ramsrud, Oslo - Gjøvik km 61,10.

TRV:04906

I tillegg til disse krav skal tegningen kompletteres (når brua er ferdigbygget) med visse opplysninger. Se avsnitt om bruprotokollskisse

Mål- og armeringstegninger

Mål- og armering skal med unntak av mindre konstruksjoner vises på separate tegninger.

På måltegning skal alle mål som er nødvendige for utsettingen (koordinater etc.) vises.

På måltegning som viser fundamentering med pæler skal største beregnede pælelast og pæletype angis. Pælene skal nummereres.

Støpefuger skal vises så vel på måltegninger som på armeringstegninger.

På armeringstegning skal armeringsstengenes utstrekning og antall vises. Stengene skal gis pos.nr. og vises i plan eller oppriss og som snitt.

Bruprotokollskisse

TRV:08391

Når konstruksjonen er godkjent og utført, skal den prosjekterende opprette en bruprotokollskisse basert på oversiktstegningen.

I prinsipp skal skissen kun inneholde plan, oppriss og et typisk tverrsnitt. Mal for skissen finnes i Maler for bruprotokollskisser. Tittelfelt velges iht. Felles bestemmelser/Generelle bestemmelser#Tittelfelt for tekniske tegninger.