Kontaktledning/Bygging/Seksjonering

OBS: Dette kapittelet er utgått.

Hensikt og omfang

Hensikten med kapittelet er å vise til de underlag som gir teknisk beskrivelse og montasjeveiledning i bygging av seksjoneringer for ulike kontaktledningssystemer. Kravene i dette dokument skal følges ved all bygging av seksjonering.

Utførelse av seksjoner

Seksjonering skal utføres med seksjonsfelt eller seksjonsisolator.

Kontaktledningen seksjoneres normalt ved sugetransformatorer, blokkposter etter behov, laste- og hensettingsspor og der det av drifts- og vedlikeholdsmessige hensyn kreves, slik at vedlikehold og trafikk kan gå mest mulig uforstyrret.

Seksjonsisolator

a) Godkjente seksjonsisolatorer: Det skal velges en seksjonsisolator fra listen over godkjente komponenter.

1. Utførelse: Type seksjonsisolator skal velges avhengig av strekningshastigheten.

b) Montasje: Montasjeanvisninger fra leverandør skal benyttes for å oppnå best mulig driftssikkerhet.

c) Avstand mellom kontakttråd og bæreline: Avstanden mellom kontakttråd og bæreline bør være størst mulig for å oppnå best mulig dynamisk stabilitet for seksjonsisolatoren.

d) Sikksakk: For hastigheter større enn 100 km/h skal seksjonsisolatoren plasseres ved sikksakk lik 0.

1. Utførelse: For system 35 og eldre skal toleranse være ± 50 mm.
2. Utførelse: For system 20 (A, B og C) og 25 skal toleranse være ± 50 mm.

e) Forhåndsløft: Det skal etableres et forhåndsløft i forhold til den eksisterende kontakttrådhøyden.

1. Utførelse: Se montasjeanvisning for spesifikk seksjonsisolator.

f) Strømstige: Bæreline og kontakttråd skal forbindes med strømstige på begge sider av isolatoren for utjevning av potensialforskjeller mellom de strømførende elementene i kontaktledningsparten.

1. Utførelse: På bærelinen skal det være tilstrekkelig tamp på den strekkavlastede siden av kileklemmen slik at denne kan nyttes som stige.
2. Utførelse: Strømstigen skal festes til kontakttråden med parallellklemme eller strømpress, se <xr id="Utjevningsforbindelse ved seksjonering."/>.

g) Spor med overhøyde: Dersom seksjonsisolator plasseres i spor med overhøyde, skal den justeres slik at strømavtageren berører begge meiene samtidig.

Ved kjøring med forskjellig kjøretøy og ulike hastigheter vil strømavtakeren ha forskjellig stilling hver gang den passerer seksjonsisolatoren.

<figure id="Utjevningsforbindelse ved seksjonering.">

Utjevningsforbindelse ved seksjonsisolator.

</figure>

Seksjonering på stasjonsområder

På stasjoner kan kontaktledningsanlegget oppdeles i grupper avhengig av stasjonens størrelse og etter behov for å kunne gjøre enkelte spor eller grupper av spor spenningsløse.

a) Laste-, side- og hensettesespor: Lastespor, sidespor og hensettelsespor med kontaktledning skal være utkoblet og jordet over jordingsbryter.

1. Utførelse: Til isolering av disse skal det benyttes seksjonsisolatorer.
2. Utførelse: Seksjonsisolatorene skal plasseres minst 2,5 m utenfor middel mot nabospor, eller hvor det er sporsperre minst 5,5 m utenfor denne. De 2 plasseringsmulighetene er vist i figur 2. Avstandene som er vist i figur 2 er regnet fra midte middel/sporsperre til den festeklemmen mellom seksjonsisolator og kontakttråd som er nærmest middel/sporsperre.

<figure id="Arrangement ved lastespor, sidespor og hensettelsesspor.">

Arrangement ved lastespor, sidespor og hensettelsesspor.

</figure>

Seksjonering ved lokomotivstaller

Beskyttelsesseksjon anordnes foran lokomotivstall hvor kontaktledningen er ført inn i stallen. Ledning som fører frem til lokomotivstallvegg skal ha jordingsbryter som normalt skal være innkoblet.

<figure id="Beskyttelsesseksjon foran lokomotivstall og lignende.">

Beskyttelsesseksjon foran lokomotivstall og lignende.

</figure>

Seksjonen bør være 17 – 20 m lang, se <xr id="Beskyttelsesseksjon foran lokomotivstall og lignende."/>.

Ved beskyttelsesseksjon skal det benyttes to-polet bryter. Beskyttelsesseksjonen koples til den ene bryterpolen som ikke jordes, og ledningen som fører inn i stallen kobles til den andre bryterpolen som jordes.

Spor hvor det kan kjøres inn i stallen fra begge ender skal ha beskyttelsesseksjon ved hver ende tilkoplet samme bryter, se <xr id="Beskyttelsesseksjon for lokstall med innkjøring fra to ender."/>.

<figure id="Beskyttelsesseksjon for lokstall med innkjøring fra to ender.">

Beskyttelsesseksjon for lokstall med innkjøring fra to ender.

</figure>

Dødseksjoner

Plassering av dødseksjoner

Dødseksjon skal etableres ved følgende steder:

• ved kondensatorbatterier og sonegrensebrytere
• i seksjonsdeler mellom kontaktledningsparter der det ved togpassering kan opptre spenningsforskjeller større enn:
  • 1200 V ved luftisolasjon eller seksjonsisolator med gnisthorn
  • 800 V ved seksjonsisolatorer uten gnisthorn

Krav til dødseksjon:

• togfremføringshastigheten på stedet skal ikke ved faste signaler eller spesielle bestemmelser være fastsatt lavere enn 40 km/h
• dødseksjoner skal ikke anordnes utenfor forsignal
• det skal kunne etableres en fornuftig plassering av skilt i forbindelse med dødseksjon
• den gjennomsnittlige stigningen på stedet bør ikke være større enn 7 ‰

Oppbygning og kobling av dødseksjoner

Dødseksjon skal bygges opp som vist i <xr id="Oppbygging av dødseksjon."/>. "D" skal være minimum 400 meter. Det bør benyttes seksjonsfelt over tre spennlengder i hver ende av en dødseksjon. En strømavtaker som befinner seg i området "D" skal ikke kunne etablere fysisk eller elektrisk kontakt mellom to forskjellige ledningsparter.

<figure id="Oppbygging av dødseksjon.">

Oppbygging av dødseksjon.

</figure>

For utførelse av seksjonsfelt henvises det til Seksjonsfelt samt systembeskrivelsen for det aktuelle kontaktledningssystem. Elektrisk kobling av dødseksjon med mateledning/kabel lengre enn 5 m er vist i Kontaktledning/Prosjektering/Seksjonering. For elektrisk tilkobling av dødseksjon ved sonegrensebrytere og kondensatorbatterier henvises det til Banestrømforsyning/Prosjektering/Sonegrensebryter og Banestrømforsyning/Prosjektering/Kondensatorbatteri.

Dødseksjoner: som er plassert på steder der det kan oppstå vinkelforskjell (motfase) skal følgende isolasjonsavstander benyttes (EN 50367:2012 – A.1.2 Long neutral section):

1. Utførelse: Minimum 300 mm statisk isolasjonsavstand mellom deler av kontaktledningspart og spenningssatte deler som kan være i motfase
2. Utførelse: Minimum 450 mm horisontal avstand mellom kontaktledningsparter som kan være i motfase
3. Unntak: Gjøres endringer i kontaktledningsanlegg med design eldre enn system 20/system 25 kan det grunnet designet være vanskelig å oppnå ønskede 300 mm statisk isolasjonsavstand, her kan en benytte EN 50367:2012 – A.1.4 Split neutral section for å oppnå ønsket isolasjonsavstand.

Seksjonsfelt

Seksjonsfelt skal bygges med ledningspartene elektrisk atskilt i vekslingen.

Selve utformingen av et seksjonsfelt er også avhengig av type kontaktledningssystem og aktuell sporradius. Seksjonsfelt kan bygges over tre, fire og fem spennlengder.

<figure id="Prinsippskisse for plassering av seksjonsfelt i forhold til hovedsignal, enkeltsporet strekning, seksjonsfelt over tre, fire og fem spennlengder.">

Prinsippskisse for plassering av seksjonsfelt i forhold til hovedsignal, enkeltsporet strekning, seksjonsfelt over tre, fire og fem spennlengder.

</figure>

I de løftede ledningsparter ved seksjonsutliggerne skal det være stavisolatorer min.1,25 m fra den utliggeren den kjørbare ledningen er opphengt i. Isolasjonsavstanden, a, mellom ledningspartene i vekslingen skal være 450 mm, se <xr id="Prinsippskisse for plassering av seksjonsfelt i forhold til hovedsignal, enkeltsporet strekning, seksjonsfelt over tre, fire og fem spennlengder."/>.

Den isolerte avspenning fra hver ledningspart forbindes med kjørbar ledning med en (50 mm² bæreline) utjevningsforbindelse (strømbru), se <xr id="Prinsippskisse for plassering av seksjonsfelt i forhold til hovedsignal, enkeltsporet strekning, seksjonsfelt over tre, fire og fem spennlengder."/>. Forbindelse over en seksjonering skal etableres over en egnet bryter.

Dersom seksjonsfeltet står i forbindelse med hovedsignal, slik <xr id="Prinsippskisse for plassering av seksjonsfelt i forhold til hovedsignal, enkeltsporet strekning, seksjonsfelt over tre, fire og fem spennlengder."/> viser, skal rød/hvit seksjoneringsstolpe og sort/hvit grense/innkoblingsstolpe plasseres som vist på figuren.

Strømbru og strømstige

Strømbru i hovedstrømkrets skal minimum ha samme tverrsnitt som kontaktledningsanlegget for øvrig. For utførelse vises det til systemtegninger. Strømbruer må være tilstrekkelig lange for å kunne oppta ledningenes vandring.

For system 35 og eldre skal strømstige monteres for å sikre potensialutjevning.

• for hver 200 m på fri linje, men for hver 100 m i nærheten av matestasjon (ca.5 km fra hver side).
• i hver ende av en kontaktledningspart og på hver side av seksjonsisolatorer
• for hver 400 m på sidelinjer med liten belastning.

For system 20 og 25 er kontaktledningsanlegget utstyrt med strømførende hengetråder, det skal da ikke monteres strømstige annet enn ved vekslingsfelt og seksjonsisolatorer.

For system 20 kan vekslingsfelt og enkelte andre steder utføres med en kombinasjon av strømbru og strømstige av 2x70 mm² Cu. For utførelse henvises det til systemtegninger.

For system 25 kan vekslingsfelt og enkelte andre steder utføres med en kombinasjon av strømbru og strømstige av 2x95 mm² Cu. For utførelse henvises det til systemtegninger.

Elektrisk separasjon

Ved avspenning eller lignende der liner krysser over spor som kan seksjoneres uavhengig skal det være en jordet del midt mellom sporene. Dette utføres ved at det monteres isolatorer ved svillekant for begge spor og føringen i åk eller lignende tilkobles til jord. Se <xr id="Elektrisk separasjon av kryssende ledninger."/>.

<figure id="Elektrisk separasjon av kryssende ledninger.">

Elektrisk separasjon av kryssende ledninger.

</figure>

Bryterinndeling

I hovedstrømkrets skal bryterledningers tverrsnitt være dimensjonert etter maksimal belastning. Glødet eller fleksibel Cu-line brukes for tilkobling til bevegelig del på bryter og hvor det ellers er hensiktsmessig. For utførelse henvises det til systemtegninger.

For belastninger tilknyttet kontaktledningsanlegg dimensjoneres bryterledninger etter belastningen.

Ledningene skal tilkobles både kontakttråd og bæreline.

Tilførsel til forbigangs- , forsterknings- og mateledning

Ledningene skal ha et tverrsnitt dimensjonert etter maksimal belastning og strekkes slik at påkjenningen ikke overstiger 40 % av det som er tillatt. Det må unngås å føre slike ledninger over lasteområder, lastespor og plattformer.

Slike ledninger kan legges som kabel hvor det er hensiktsmessig. Ledningen skal tilkobles både kontakttråd og bæreline.

Sugetransformator

Sugetransformator nevnes her fordi det alltid bygges et seksjonsfelt ved en sugetransformator.

a) Sugetransformator: Sugetransformatorer skal settes opp med 3-4 km innbyrdes avstand.

b) Sugetransformatorers plassering: Sugetransformatorer skal ikke plasseres nærmere hovedsignal enn 300 m.

1. Unntak: Sugetransformator kan likevel plasseres ved hovedsignal.
   1. Utførelse: Da skal seksjonsisolator for høy hastighet brukes og plasseringen godkjennes av Bane NOR.

c) Sugetransformator og dødseksjon: Sugetransformatorer skal ikke plasseres i dødseksjon, på steder hvor elektrisk materiell normalt har stopp, eller på steder hvor de kan kortsluttes av andre ledninger.

1. Unntak: Sugetransformator kan likevel plasseres på steder hvor elektrisk materiell normalt har stopp.
   1. Utførelse: Da skal seksjonsisolator for høy hastighet brukes og plasseringen godkjennes av Bane NOR.

d) Sugetransformator på dobbeltsporet bane: På dobbeltsporet bane bør sugetransformatorenes seksjonsfelter plasseres rett over for hverandre.

e) Sugetransformator i forbindelse med forsterknings- eller mateledning: På strekning med forsterknings- eller mateledning kan det brukes egne sugetransformatorer for disse.

1. Utførelse: Eller de kan benytte samme sugetransformator som kontaktledningen

f) Sugetransformatorens viklinger: Sugetransformatorer skal ha en primærvikling som innkobles i kontaktledningen og en sekundærvikling som innkobles i banestrømmens returkrets.

1. Utførelse: Sekundærviklingen skal ha et isolasjonsnivå på 1000 V i forhold til jord
2. Utførelse: Gjennomføringen skal for primærviklingen merkes A og B og for sekundærviklingen merkes a - 0 - b hvor 0 er sekundærviklingens midtuttak
3. Utførelse: Kobling av sugetransformatorer skal utføres i henhold til valgt jordingskonsept

g) Sugetransformatorenes dimensjonering: Sugetransformatorer skal dimensjoneres for en kontinuerlig belastning på 55 kVA ved 600 A.

1. Unntak: Ved høyere strømbæringsevne i kontaktledningsanlegget kan dette fravikes etter nærmere utredninge

h) Overspenningsvern ved sugetransformatorer: Det skal monteres overspenningsvern på begge sider av sugetransformatoren.

Følgende verdier anbefales for overspenningsvern i kontaktledningsanleggene:

Alt. 1 for kontaktledningsanlegg med blandet impulsholdespenning.

Alt. 2 kan nyttes for nye anlegg der alle isolatorer har minimum impulsholdespenning på 170 kV.

PVR 10 kA, klasse 2 3 - 36 kV

Benevning	Alt.1	Alt.2		Merknader
Maks systemspenning	24,00	24,00	kV
Merkespenning	27,00	30,00	kV
10 sek verdi	29,04	32,21	kV
Kontinuerlig driftspenning COV	22,00	24,40	kV
0,5 mic.sek 10 kA	77,10	85,00	kV
Kobl.puls 500 A	85,50	85,50	kV
5 kA	65,70	72,00	kV	8/20 bølgeform
10 kA	72,00	79,50	kV	8/20 bølgeform
20 kA	81,00	89,40	kV	8/20 bølgeform

Vernet kobles mellom kontaktledningen og “sann” jord. Forutsetningen for at vernet skal ha ønsket funksjon er at det er kort avstand fra vernet til en lavohmig elektrode (kråkefot eller tilsvarende)

0-felt

Dersom sikringsanlegget krever isolerte skjøter og tilkobling av sugetransformatorens sekundærvikling (0-punktet) skal 0-feltet ligge symmetrisk om seksjonsfeltet i kontaktledningsanlegget. Lengden på 0-feltet skal være mellom 25 og 30 m.