Vis kilden til Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav

__NUMBEREDHEADINGS__
= Hensikt og omfang =
De generelle tekniske krav i dette regelverket skal være et minimum sett av krav som skal innfris for å ivareta drifts- og personsikkerhet og elektromagnetisk sameksistens for Bane NORs elektrotekniske anlegg.

= Miljø, klima, sikkerhet og sårbarhet =
[[TRV:00297|'''''TRV:00297''''']]<br /><br />{{:TRV:00297}}
 
== Klimatiske forhold ==
[[TRV:08069|'''''TRV:08069''''']]<br /><br />{{:TRV:08069}}

[[TRV:08070|'''''TRV:08070''''']]<br /><br />{{:TRV:08070}}

[[TRV:00298|'''''TRV:00298''''']]<br /><br />{{:TRV:00298}}
 
{{lærebokstoff|Som veiledning henvises det til beskrivelse av omgivelsesbetingelser i følgende standarder:
* EN 60721-2-1: Classification of environmental conditions -- Part 2-1: Environmental conditions appearing in nature - Temperature and Humidity
* EN 50125-2: Railway applications - Environmental conditions for equipment -- Part 2: Fixed electrical installations
* NEK 440 - EN 61936-1: Stasjonsanlegg over 1 kV, avsnitt 4.4: Klimatiske og miljømessige påkjenninger
* EN 62271-1: High-voltage switchgear and controlgear -- Part 1: Common specifications for alternating current switchgear and controlgear, avsnitt 4: Normal and special service conditions
}} 

[[TRV:00299|'''''TRV:00299''''']]<br /><br />{{:TRV:00299}}

== Elektromagnetisk miljø ==
=== System og utstyr ===

[[TRV:00300|'''''TRV:00300''''']]<br /><br />{{:TRV:00300}}
 
{{lærebokstoff|På noen punkter stiller EN 50121-serien strengere krav til apparater enn krav som stilles i de grunnleggende standardene for EMC (EN 61000-serien). For å unngå unødvendig omfattende krav om testing av apparater i henhold til EN 50121-serien, er det åpnet for å følge aktuelle produktstandarder eller EN 61000-serien for apparater som vurderes som lite kritisk for jernbanens tilgjengelighet og sikkerhet. Dette omfatter for eksempel generell belysning og strømforsyning, varmeelementer, robust utstyr som viftemotorer og drivmaskiner samt PLS-er med lav kritikalitet.}}

=== Kabelføring relatert til soneteorien ===

Soneteorien er anvendelig ved optimal utforming av elektrisk kapslede komponenter og utstyr montert i kapslinger samt innredning i kabinetter med utstyr. Ofte blir dette ivaretatt av leverandør. Hovedprinsippet i soneteorien er at:
* jordplan inne i kapslingen utjevnes til kapslingen på innsiden av kapslingen
* ytre utjevning av kapslingen tilkobles på utsiden av kapslingen.
* innstråling/utstråling av elektromagnetiske felt kan begrenses ved innplassering av en jordet metallisk skjerm
* elektromagnetisk interferens mellom elektriske systemer kan begrenses ved å øke avstanden mellom systemene. 

[[TRV:00301|'''''TRV:00301''''']]<br /><br />{{:TRV:00301}}
 
[[TRV:00302|'''''TRV:00302''''']]<br /><br />{{:TRV:00302}}
 
{{lærebokstoff|Se mer informasjon om soneteorien i [https://trv.banenor.no/PDF/Felles%20elektro/Vedlegg/T1004e00.pdf Vedlegg e (.pdf) Elektromagnetisk topologi]. }}

=== Personer som har opphold/tilhold nær elektrifiserte jernbanespor ===
Normalt vil elektromagnetiske felter fra elektrisk jernbane være så svake at de ikke gir noen fysiologiske reaksjoner hos mennesker. Fysiologiske reaksjoner hos mennesker kan dog ikke utelukkes, men det foreligger ikke vitenskapelig dokumentasjon som tilsier helserisiko. Dette har sammenheng med moderat strømstyrke, lav frekvens, anleggenes utforming og avstanden personer vil ha til anleggene. Magnetiske felter, karakterisert med magnetisk flukstetthet (B), er det som vanligvis vurderes i sammenheng med slik eksponering.<!-- Se saksnummer 202207886 som beskriver formuleringen i denne ingressen og bakgrunn for endringer i dette underkapittelet.--><!-- TRV:00303 og TRV:00304 var tidligere krav her, men er ikke lengre gyldige krav.-->

==== Kortvarig eksponering ====	
{{lærebokstoff|For personer med fast tilhold nær elektrifisert jernbanespor, i eller utenfor bygning, vil [https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-16-1659 strålevernforskriften] gi informasjon og krav vedrørende forhold relatert til elektromagnetisk stråling generelt. For yrkesaktive gjelder tilsvarende [https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/forskrift-om-utforelse-av-arbeid/3/16a/ Arbeidstilsynets forskrift om ektromagnetiske felter].

De anbefalte eksponeringsgrensene i henhold ICNIRP er frekvensavhengige. Tabell: [[TABELL:ICNIRPs referansenivåer for elektromagnetiske felt ved 16,7 Hz og 50 Hz, maksimale verdier for publikum|ICNIRPs referansenivåer for elektromagnetiske felt ved 16,7 Hz og 50 Hz, maksimale verdier for publikum]] og Tabell: [[TABELL:ICNIRPs referansenivåer for elektromagnetiske felt ved 16,7 Hz og 50 Hz, maksimale verdier for yrkesaktive|ICNIRPs referansenivåer for elektromagnetiske felt ved 16,7 Hz og 50 Hz, maksimale verdier for yrkesaktive]] viser anbefalte kortvarige eksponeringsgrenser for elektriske og magnetiske felter for 16,7 Hz og 50 Hz frekvenser for publikum og for yrkesaktive. For øvrig sier Strålevernforskriften § 5. at eksponeringen ikke skal være høyere enn det god praksis tilsier.

Kilde: 	http://www.icnirp.org/cms/upload/publications/ICNIRPLFgdl.pdf
{{:TABELL:ICNIRPs referansenivåer for elektromagnetiske felt ved 16,7 Hz og 50 Hz, maksimale verdier for publikum}}
{{:TABELL:ICNIRPs referansenivåer for elektromagnetiske felt ved 16,7 Hz og 50 Hz, maksimale verdier for yrkesaktive}}

Se også: <br>http://www.nrpa.no/temaartikler/90641/hoegspentleidningar-og-transformatorar <br>http://www.nrpa.no/temaartikler/90595/straum-og-helseeffektar
}}

==== Karakteristiske trekk for magnetfelt ved jernbanespor ====	
{{lærebokstoff|Med kontaktledning og retur i skinnene og en gjennomgående strøm på 100 A, er øyeblikksverdien av den magnetiske flukstettheten vist i Tabell: [[TABELL:Avstand fra jernbanespor og magnetisk flukstetthet|Avstand fra jernbanespor og magnetisk flukstetthet]]:	
{{:TABELL:Avstand fra jernbanespor og magnetisk flukstetthet}}

En strøm på 100 A er ikke nødvendigvis noen representativ verdi for strømmen som kan gå i kontaktledningen. For andre strømmer kan en skalere opp eller ned magnetisk flukstetthet, da sammenhengen mellom strøm og flukstetthet er lineær.

Det er flere måter å bygge kontaktledningssystem, og disse gir ulik eksponering av magnetisk flukstetthet. Størst eksponering kommer fra enkelt kontaktledningsanlegg. Med egen returleder som tillegg til skinnene, reduseres eksponeringen, og med AT-system blir eksponeringen minst, se Tabell: [[TABELL:Ulike konsept for kontaktledningsanlegg|Ulike konsept for kontaktledningsanlegg]]:		
{{:TABELL:Ulike konsept for kontaktledningsanlegg}}
}}

==== Langvarig eksponering ====
<!--TRV:00305var tidligere krav her, men er ikke lengre gyldige krav.-->
{{lærebokstoff|I veiledningen til Strålevernforskriftens § 5 krever en utredning dersom årsgjennomsnittet for magnetfelt fra høyspentanlegg overskrider 0,4 μT. Det sies at netteier eller utbygger må gjennomføre evalueringer av alternative løsninger dersom årsgjennomsnittet er høyere enn 0,4 µT. Imidlertid er dette kravet relatert til magnetfelter fra kraftsystemer med vekselstrøm med 50 Hz. Det er kun ved eksponering for 50 Hz-høyspentanlegg det er aktuelt å beregne gjennomsnittsverdier for magnetfelt. Det er ikke faglig grunnlag for å kreve beregninger av gjennomsnittsverdier for banestrømforsyningsanlegg med 16,7 Hz.
}}

== Kjemisk miljø ==

=== Galvanisk korrosjon ===

Galvanisk korrosjon oppstår i en mekanisk og elektrisk ledende sammenføyning mellom to metalldeler når forskjellen i galvanisk spenning for de to metallene blir stor. Galvanisk spenning for noen metaller og legeringer er vist i Figur: [[FIGUR:Galvanisk spenning for metaller|Galvanisk spenning for metaller]].

[[TRV:00306|'''''TRV:00306''''']]<br /><br />{{:TRV:00306}}
 
{{lærebokstoff|Eksempler (eksemplene er på ingen måte uttømmende eller ekskluderende): <br>* For utjevning mot stål vil en fortinnet kabelsko på en kobberleder sørge for at forskjellen i galvaniske spenninger i de to kontaktflatene (kobber/tinn og tinn/stål) ikke blir for stor. <br>* Aluminiumskabel kan ha kabelsko i aluminium direkte mot galvanisert stål (liten forskjell i galvanisk spenning mot sink).  <br>* Aluminiumskabel termineres på kobberskinne med en bimetallisk kabelsko (aluminium/kobber). <br>Galvanisk korrosjon er ikke begrenset til terminering av kabler, men har generell relevans for mekaniske og elektrisk ledende konstruksjoner.}}

{{:FIGUR:Galvanisk spenning for metaller}}

=== SF<sub>6</sub>-gass i høyspenningsanlegg ===
[[TRV:00307|'''''TRV:00307''''']]<br /><br />{{:TRV:00307}}
 
{{lærebokstoff|Produktkontrolloven (§§ 1, 3 og 3a) gir generelle føringer på at farlige kjemikalier og stoffer skal vurderes erstattet med produkter som er mindre skadelige, og produktforskriften (§6a) gir føringer for begrenset bruk av SF<sub>6</sub>-gass.}}

== Personsikkerhet ==
[[TRV:00308|'''''TRV:00308''''']]<br /><br />{{:TRV:00308}}
 
[[TRV:00309|'''''TRV:00309''''']]<br /><br />{{:TRV:00309}}
 
{{lærebokstoff|Dette vedlegget gir forskriftskrav og veiledningstekst fra FEF, sammen med Bane NORs kommentarer. Kommentarene er normative dersom de er utformet etter Bane NORs regler for bruk av ”skal”- eller ”bør”-krav, ref. [[Felles bestemmelser|[501]]], for øvrig er de informative.}}

[[TRV:00310|'''''TRV:00310''''']]<br /><br />{{:TRV:00310}}
 
[[TRV:00311|'''''TRV:00311''''']]<br /><br />{{:TRV:00311}}
 
[[TRV:00312|'''''TRV:00312''''']]<br /><br />{{:TRV:00312}}

== Sårbarhet ==
{{lærebokstoff|Skade på kabler – spesielt telekabler men også signalkabler og kabler i energiforsyningen – kan få store følger for togfremføringen fjernt fra skadestedet og ramme også andre viktige funksjoner i samfunnet. Gode arbeidsrutiner og tilpasset materiellvalg kan bidra til å begrense sårbarheten. 

Et lite branntilløp i en kabelkulvert ved Oslo S lammet togtrafikken samt deler av telefon- og internett (november 2007).}}

{{lærebokstoff|Brann i en rasoverbygning ved Hallingskeid medførte stor risiko for kabler, men kablene var forlagt i betongkanal og lokkene var lagt på plass. Til tross for sterk varmeutvikling var kablene inntakt under hele brannforløpet, og småskader kunne utbedres kontrollert i ettertid (oktober 2008).}}

[[TRV:00313|'''''TRV:00313''''']]<br /><br />{{:TRV:00313}}
 
[[TRV:00314|'''''TRV:00314''''']]<br /><br />{{:TRV:00314}}
 
[[TRV:00315|'''''TRV:00315''''']]<br /><br />{{:TRV:00315}}
 
{{lærebokstoff|For metallfrie fiberoptiske kabler er anvendelsen av soneteorien (elektromagnetisk topologi) uten relevans, og det har ingen elektrisk konsekvens hvor vidt slike fiberoptiske kabler samlokaliseres med andre kabler.}}

[[TRV:00316|'''''TRV:00316''''']]<br /><br />{{:TRV:00316}}
 
[[TRV:00317|'''''TRV:00317''''']]<br /><br />{{:TRV:00317}}

== Vurdering av risiko og erklæring om samsvar ==

{{lærebokstoff|
''Forskrift om elektriske forsyningsanlegg'' (FEF) gjelder for forsyningsanlegg med høy- og lavspenning.

''Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg'' (FEL) gjelder for lavspenningsanlegg som er tilknyttet et eksternt forsyningsanlegg, eller er forsynt med egen generator (eller andre egne strømkilder).

''Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr'' (FEK) definerer kvalifikasjonskrav til den som har faglig ansvar for arbeid knyttet til elektriske anlegg, herunder også prosjektering og bygging.
}}

FEF krever at det utarbeides en risikovurdering for å kartlegge risiko i og i tilknytning til elektriske forsyningsanlegg, og som skal ligge til grunn for valg av løsninger. FEL krever at elektriske lavspenningsanlegg planlegges og utføres slik at mennesker, husdyr og eiendom er beskyttet mot fare og skader ved normal bruk, og slik at anlegget blir egnet til den forutsatte bruken.

[[TRV:07873|'''''TRV:07873''''']]<br /><br />{{:TRV:07873}}
 
{{lærebokstoff|
Utarbeidelse av risikovurdering er en del av prosjekteringen av et elektrisk anlegg. Den som har faglig ansvar for prosjekteringen etter FEK er ansvarlig for risikovurderingen, og for at den oppfyller kravene i FEF og FEL.

Omfanget av risikovurderingen avhenger av kompleksiteten til det spesifikke elektriske anlegget som prosjekteres. Prosjektering i henhold til relevante standarder vil i mange tilfeller oppfylle kravet til risikovurdering. Mange krav i Teknisk regelverk er satt basert på aktuelle standarder eller basert på egen risikovurdering, slik at oppfyllelse av spesifikke krav i Teknisk regelverk også i mange
tilfeller vil utgjøre en tilstrekkelig risikovurdering.

Der en standard eller Teknisk regelverk angir valgmuligheter eller krever vurdering eller beregning, vil dokumentasjon av valget, vurderingen eller beregningen være nødvendig for at standarden eller regelverket kan anses som oppfylt.
}}

FEF § 3-1 og FEL § 12 krever at enhver som er ansvarlig for prosjektering, utførelse eller endring av et elektrisk forsyningsanlegg eller lavspenningsanlegg, skal utstede en erklæring om samsvar med krav i respektiv forskrift (FEF eller FEL). Som underlag for en slik erklæring krever forskriftene at det skal være utarbeidet en oversikt over dokumentasjon som gjør det mulig å vurdere om anlegget er i samsvar med forskriftens krav.

[[TRV:07874|'''''TRV:07874''''']]<br /><br />{{:TRV:07874}}
 
{{lærebokstoff|
Den som har faglig ansvar for arbeidet etter FEK, har ansvar for å utarbeide, utforme og utstede samsvarserklæringen.

Kravet innebærer at samsvarserklæring for prosjektering må ha en uttømmende dokumentoversikt med dokumentasjon som gjør det mulig å vurdere om anlegget er i samsvar med forskriftens krav. Samsvarserklæring for bygging og endring vil supplere samsvarserklæring for prosjektering og eventuelle tidligere samsvarserklæringer for bygging og endring, slik at dokumentoversikten kan avgrenses til endringer og tillegg til dokumentoversikten fra prosjektering.

Her er en ikke-uttømmende liste over dokumentasjon som ofte vil være viktige henvisninger i en dokumentoversikt:
* Samsvarserklæringer fra tidligere prosjektering, bygging og endringer der de foreligger
* Teknisk beskrivelse av anleggets funksjon og oppbygning
* Oversikt over anvendte normer, publikasjoner og spesifikasjoner
* Datablad, samsvarserklæringer, CE-merking og liknende erklæringer for systemer og anvendt utstyr
* Rapport fra risikovurdering
* Grunnlag, vurderinger og beregninger for valg av løsning og dimensjonering
* Beregninger og innstillinger i anlegget, for eksempel knyttet til sikringer, vern og automatiske funksjoner
* Dokumentasjon fra inspeksjoner, tester og funksjonsprøving
* Kontroll- og vedlikeholdsinstrukser

For mer utfyllende veiledning til erklæring om samsvar med FEF henvises det til RENblad 8001.
}}

= Godkjenning av tekniske systemer og komponenter =
[[TRV:00319|'''''TRV:00319''''']]<br /><br />{{:TRV:00319}}
 
[[TRV:00320|'''''TRV:00320''''']]<br /><br />{{:TRV:00320}}
 
= Dimensjonerende kortslutningsstrømmer og varigheter for 15 kV-anlegget = 

Dimensjonerende kortslutningsstrømmer benyttes til:
# termisk dimensjonering av ledere ved kortslutning,
# beregning av tilgjengelig berøringsspenning under kortslutning,
# elektrisk dimensjonering av brytere for innkobling mot og utkobling av kortslutninger,
# mekanisk dimensjonering som følge av magnetiske krefter under kortslutning, og
# reléplanlegging.

Krav til dimensjonerende kortslutningsstrømmer i 15 kV-nettet baserer seg til en stor grad på rapport fra COWI: ''"Kortslutningsdimensjonering av komponenter i banestrømforsyningen"'' fra 2007, dokumentnr. EH-900049-000.

Figur: [[FIGUR:Typisk forløp for en kortslutning nær en matestasjon ved tosidig mating|Typisk forløp for en kortslutning nær en matestasjon ved tosidig mating]] beskriver et typisk forløp for en kortslutning nær en matestasjon ved tosidig mating. Fram til tid t<sub>1</sub> mater matestasjonene fra begge sider til kortslutningen. Ved tid t<sub>1</sub> kobler bryteren i den nærmeste matestasjonen ut. Matestasjonen som er lengst borte har normalt forsinket utkobling av bryteren ved lav strøm for å sikre selektivitet. En mindre kortslutningsstrøm I<sub>2</sub> forblir da innkoblet fram til tiden t<sub>2</sub>.

Den høyere inntegnede startstrømmen oppstår som følge av en likestrømskomponent under kortslutningen.

{{:FIGUR:Typisk forløp for en kortslutning nær en matestasjon ved tosidig mating}}

Det er beregnet en dimensjonerende kortslutningsstrøm I<sub>k</sub> ved starten av kortslutningsforløpet for ulike deler av landet. Tabell: [[TABELL:Beregnede verdier for kortslutningsstrøm|Beregnede verdier for kortslutningsstrøm]] angir beregnede verdier for kortslutning til ulike formål basert på aktuell dimensjonerende kortslutningsstrøm I<sub>k</sub>. Beregningene er gjort med bakgrunn i de vanligste forutsetningene.

[[TRV:00321|'''''TRV:00321''''']]<br /><br />{{:TRV:00321}}
 
{{lærebokstoff|De angitte verdiene for I<sub>k</sub> er standardiserte verdier i henhold til IEC 60059.}}

[[TRV:00322|'''''TRV:00322''''']]<br /><br />{{:TRV:00322}}
 
{{lærebokstoff|Flere produktstandarder anbefaler eller angir større varigheter for kortslutninger. For eksempel angir EN 60076-5 en varighet på 2,0 sekunder for transformatorer, og EN 62271-1 anbefaler en varighet på 1,0 sekunder for brytere. Slike anbefalinger gjøres ikke gjeldende for komponenter tilknyttet kontaktledningsnettet på grunn av den raske frakoblingstiden for vern og effektbrytere.}}

[[TRV:00323|'''''TRV:00323''''']]<br /><br />{{:TRV:00323}}
 
[[TRV:00324|'''''TRV:00324''''']]<br /><br />{{:TRV:00324}}
 
[[TRV:00325|'''''TRV:00325''''']]<br /><br />{{:TRV:00325}}

{{:TABELL:Beregnede verdier for kortslutningsstrøm}}

Områdene avgrenses som beskrevet i Tabell: [[TABELL:Avgrensning av områder|Avgrensning av områder]] og i Figur: [[FIGUR:Kart med angitt dimensjonerende kortslutningsstrøm|Kart med angitt dimensjonerende kortslutningsstrøm]].

{{:TABELL:Avgrensning av områder}}

{{:FIGUR:Kart med angitt dimensjonerende kortslutningsstrøm}}

= Anleggskonsesjon og meldeplikt =
Det gjelder generell konsesjonsplikt for elektriske anlegg i henhold til Energiloven § 3-1. Bane NOR har i henhold til brev fra NVE av 22.11.2016 (JBV dokumentnummer 201610074-3) konsesjonsfritak for flere elektriske anlegg. Under er NVE sitt vedtak gjengitt:

<i>Omformerstasjoner og transformatorstasjoner med tilhørende tilknytning til distribusjonsnett eller regionalnett, er konsesjonspliktige anlegg i medhold av energiloven § 3-1. Dersom Bane NOR ønsker å bygge og drive kraftverk skal også slike anlegg behandles i medhold av energiloven § 3-1 og eventuelt i medhold av vassdragslovgivningen.

Øvrige elektriske høyspenningsanlegg som er lokalisert på Bane NORs grunn og kun benyttes til egen virksomhet, utløser ikke konsesjonsplikt i medhold av energiloven § 3-1. Konsesjonsfritak for denne type anlegg gjelder ikke for tiltak som, etter Bane NORs vurdering, medfører vesentlige virkninger for omgivelsene.</i>

[[TRV:00326|'''''TRV:00326''''']]<br /><br />{{:TRV:00326}}
 
[[TRV:00327|'''''TRV:00327''''']]<br /><br />{{:TRV:00327}}
 
[[TRV:00328|'''''TRV:00328''''']]<br /><br />{{:TRV:00328}}

[[TRV:08078|'''''TRV:08078''''']]<br /><br />{{:TRV:08078}}

= Driftsmerking og anleggsmerking =

Krav til driftsmerking og anleggsmerking, FEF § 2-12.

Driftsmerking berører skilt og merking som er nødvendig for å oppnå sikker drift og operasjon av elektriske anlegg.
Driftsmerking brukes i forsyningsanlegg for å merke spesifikke brytere og komponenter for å forenkle og sikre en utvetydig kommunikasjon mellom driftspersonalet. Driftsmerking er relevant for innmating og utmating av forsyning i omformere, koblingshus/koblingsanlegg, kontaktledningsanlegg og langsgående forsyning med 11/22 kV.

[[TRV:00329|'''''TRV:00329''''']]<br /><br />{{:TRV:00329}}
 
Anleggsmerking brukes i elektriske anlegg for entydig merking av komponenter og kabler, blant annet som referanse for teknisk dokumentasjon.

[[TRV:00330|'''''TRV:00330''''']]<br /><br />{{:TRV:00330}}

= Krav til kompetanse =

[[TRV:00331|'''''TRV:00331''''']]<br /><br />{{:TRV:00331}}
 
[[TRV:00332|'''''TRV:00332''''']]<br /><br />{{:TRV:00332}}
 
[[TRV:00333|'''''TRV:00333''''']]<br /><br />{{:TRV:00333}}

{{lærebokstoff|Sentrale kilder for å tilegne seg slik kompetanse er NEK 900 og aktuelle deler av Teknisk regelverk.}}

[[TRV:00334|'''''TRV:00334''''']]<br /><br />{{:TRV:00334}}
 
[[TRV:00335|'''''TRV:00335''''']]<br /><br />{{:TRV:00335}}

= Vedlegg =

[https://trv.banenor.no/w/images/c/c0/510_Samsvarserkl%C3%A6ring_V003.pdf Vedlegg a (.pdf) Samsvarserklæring for prosjektering/bygging]

Vedlegg b, se vedlegg a

[[Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Generelle_tekniske_krav/Normgivende_referanser|Vedlegg c Normgivende referanser]]

[[Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Generelle_tekniske_krav/Vedlegg/Jernbaneverkets kommentarer til FEF|Vedlegg d Bane NORs kommentarer til FEF]]

[https://trv.banenor.no/PDF/Felles%20elektro/Vedlegg/T1004e00.pdf Vedlegg e (.pdf) Elektromagnetisk topologi]

[[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav/Driftsmerking|Vedlegg f - normativt - Driftsmerking]]