Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Kontaktledningsutforming


OBS: Dette kapittelet er utgått.

1 Hensikt og omfang

Dette kapittelet stiller krav til mekanisk og elektrisk utforming av kontaktledningsanlegg og matestrekning. Hensikten med kravene er å sikre teknisk og funksjonell harmonisering ved valg av mekanisk og elektrisk utforming.

a) Enhetlig utforming: Kontaktledningsanlegget skal bygges opp av standardkomponenter og enhetlige løsninger for å:

  • bidra til et effektivt vedlikehold
  • forenkle prosjektering og bygging av kontaktledningsanlegg
  • oppnå tilstrekkelig volum i rammeavtaler for innkjøp
  • effektivisere faglig opplæring av personale
  • forenkle feilanalyse/-retting
  • begrense lagerhold

1.1 Grunnleggende krav

Kravene gjelder for alle kontaktledninger som prosjekteres for bruk i anlegg som omfattes av dette regelverk. Et viktig formål er å sikre at anleggene fremstår som en systematisert helhet og har en utforming og tekniske løsninger som har en akseptert pålitelighet og er kostnadseffektive med hensyn på innkjøp og drift. Se også Lenke: Kontaktledning, Prosjektering og Bygging, Generelle tekniske krav.

2 Elektrisk utforming

Den elektriske utformingen av en matestrekning omhandler kobling av alle ledere i kontaktledningsanlegget og returkretsen slik at:

  • den elektriske overføringskapasiteten mellom matepunkt og tog blir tilstrekkelig,
  • potensialet i returkretsen begrenses, og dermed begrense behovet for å gjennomføre tiltak for å håndtere fare som følge av potensialstigning i returkretsen, og
  • overført spenning til parallelle telekabler begrenses.

a) Elektrisk utforming: Den elektriske utformingen av matestrekninger skal velges i henhold til Tabell 1.

  1. Utførelse: Autotransformator med seksjonert kontaktledning skal velges for nye, fornyede og oppgraderte strekninger.
  2. Utførelse: Andre elektriske utforminger kan velges i henhold til Tabell 1 og betingelser for den enkelte utformingen angitt i aktuelt vedlegg, der det er hensiktsmessig.
  3. Vurdering: Valg av utforming for den enkelte matestrekning er en strategisk beslutning som skal tas i samråd med eier av utredning av banestrømforsyningen (p.t. Energi) og ikke alene av det enkelte prosjekt.

Tabell 1: Elektriske utforminger av matestrekninger i bruk i Bane NOR
Utforming Bruk Beskrivelse og krav
Kontaktledningsanlegg med retur i kjøreskinner Begrenset bruk på lange strekninger
Kan bygges nytt på korte strekninger der andre utforminger ikke er hensiktsmessig		 Lenke: Elutforming-A
Sugetransformatorsystem med retur i kjøreskinner Omfattende bruk i dag.
Skal ikke bygges nytt over lange strekninger		 Lenke: Elutforming-B
Sugetransformatorsystem med returledere Omfattende bruk i dag.
Kan bygges nytt dersom AT-system ikke er hensiktsmessig		 Lenke: Elutforming-C
Autotransformatorsystem med seksjonert kontaktledning Skal være førstevalget for nye, fornyede og oppgraderte strekninger Lenke: Elutforming-E
Autotransformatorsystem med fjernledning I bruk på Ofotbanen
Kan brukes der framføring av positivleder og negativleder i jernbanetraseen er utfordrende		 [Legg inn lenke]

2.1 Merking

For å sikre mot feilbetjening og ulykker stiller Lenke: FEF 2006 § 2-12 krav til merking og identifikasjon som er klar og entydig.

a) Merking av luftledninger: Luftledninger skal merkes med kursnavn på steder hvor det er fare for feilmontasje og ulykker. b) Merking av master: Skilt som ikke vedkommer kontaktledningsanlegget skal ikke settes opp på kontaktledningsmaster.

3 Mekanisk utforming

3.1 Mekanisk utforming av bærende konstruksjoner

Kontaktledningsanlegget utsettes for system- og miljølaster. Disse laster må hensyntas.

a) Mekaniske krav: For å sikre at bærende konstruksjoner i forbindelse med kontaktledningsanlegg har tilstrekkelig kapasitet skal disse dimensjoneres for å tåle aktuelle mekaniske belastninger.

  1. Utførelse: Ved dimensjonering av bærende konstruksjoner skal en ta hensyn til følgende:
    1. Vurdering: Egenvekt av komponenter og påmontert utstyr
    2. Vurdering: Vind
    3. Vurdering: Snø/is
    4. Vurdering: Temperatur
    5. Vurdering: Strekkrefter i opphengte ledninger, liner og kabler
  2. Utførelse: For dimensjoneringen skal en legge til grunn krav og retningslinjer fra EN 50119, EN 1991-1, EN 1993-1 og EN 1992-2

b) Fast avspente ledninger: Ved ulik spennlengde mellom to nabospenn skal det tas hensyn til differansestrekk i fast avspente ledninger.

3.2 Mekanisk utforming av fast innspente liner og ledninger

a) Montasje av fast innspente liner og ledninger: Ved montering av fast innspente liner og ledninger skal tabell 73 og 74, Lenke: Kontaktledning, Prosjektering, Kontaktledningssystemer, Vedlegg, Tabeller benyttes.

  1. Utførelse: Ved montering skal tabellene ”uten sig” benyttes. Sig er linens forlengelse over udefinert tid som følge av ledningsstrekk og egenvekt samt konstruktiv oppbygging av linen eller ledningen.
  2. Utførelse: Montasjemål for fast innspente liner og ledninger skal være valgt slik at de ved høyeste temperatur ikke vil være lavere enn kontakttrådhøyden
  3. Utførelse: Forslag til fremgangsmåte for montering av fast innspente liner og ledninger er vist i Lenke: Kontaktledning, Bygging, Generelle tekniske krav, Vedlegg, Montering av fast innspente liner og ledningere.

3.3 Mekanisk utforming av kontaktledning

Et kontaktledningsanlegg som er i drift har strekk i både kontakttråd og bæreline. Denne strekkrafta i samspill med banens kurvatur genererer en kraft som virker normalt på eller fra spor. Vindtrykk kan også generere en tilsvarende kraft. Når disse kreftene virker på kontaktledningssystemet kan det oppstå forskyvninger og bevegelser i hele systemet. Horisontal forskyvning av kontakttråd i kontakttrådens opphengs punkt er en viktig parameter som vi må ha kontroll på.

a) Forskyvning av kontaktledning: Forskyvning av kontaktledningsanlegget ved opphengspunkt skal begrenses slik at opphengspunkt tilnærmet kan anses som et fast punkt ved utforming av kontaktledningsføring.

  1. Utførelse: Forskyvningen som oppstår som resultat av statiske belastninger på kontaktledningsanlegg skal ikke overstige 37 mm. ved kontakttrådens opphengspunkt. Denne forskyvningen skal justeres inn under montasje av kontaktledningsanlegg.
  2. Utførelse: Forskyvningen av kontakttråd som oppstår som resultatet av miljølaster på kontaktledningsanlegg skal ikke overstige 63 mm ved kontakttrådens opphengspunkt.

Begge forskyvninger beregnes i kontakttrådhøyde.

b) Mekanisk utforming: Det skal benyttes EU-sertifiserte utforminger iht. TSI ENE.

  1. Utførelse: For å standardisere utførelsen skal valg av utforming gjøres i henhold til Tabell 2

c) Valg av mekanisk utforming: Mekanisk utforming skal velges ut i fra en faglig vurdering av hva som er optimalt for strekningen som helhet på bakgrunn av følgende kriterier:

  1. Vurdering: planlagt hastighet for strekningen
  2. Vurdering: planlagt konfigurasjon av strømavtakere
  3. Vurdering: planlagt levetid for anlegget (normalt minst 50 år)
  4. Vurdering: eksisterende planer for Banen/strekningen

d) Overgang mellom ulike utførelser: Overgangen mellom ulike mekaniske utforminger skal ikke ha større differanse enn en hastighetsklasse i henhold til Tabell 2.

e) Overgang mellom ulike utførelser i byggeperiode: I byggeperioden kan det være mer enn en hastighetsklasse i overgangen mellom ulike mekaniske utforminger.

  1. Utførelse: Anlegget skal utformes slik at sannsynlighet for feil/nedriving begrenses til et minimum.
  2. Utførelse: Hastigheten ved slike områder bør ikke overskride 40 km/t.

f) Byggetoleranse for montert utligger: For utliggere skal det, før byggingen av kontaktledningsanlegget ansees som ferdig, være mulig å justere kontakttråd og bæreline minimum ±100 mm sideveis uten å erstatte komponenter i utliggeren.

Tabell 2: Mekaniske utforminger av kontaktledningsanlegg i bruk i Bane NOR
Utforming Maksimal hastighet, en strømavtaker eller to strømavtakere med avstand a ≥ 200 m Maksimal hastighet, to strømavtakere med avstand 200 m > a ≥ 73 m Bruk Beskrivelse og krav
System 25 250 km/h 210 km/h Alle strekninger Lenke: Mekanisk utforming System 25
System 20A 200 km/h 160 km/h Fri strekning Lenke: Mekanisk utforming System 20A
System 20C1 200 km/h 160 km/h Tunnel Lenke: Mekanisk utforming System 20C1
System 20B 160 km/h 130 km/h Fri strekning Lenke: Mekanisk utforming System 20B
System 20C2 160 km/h 130 km/h Tunnel Lenke: Mekanisk utforming System 20C2
System 20B
redusert innspenningskraft 7,06 kN		 150 km/h 130 km/h Der traseens horisontalkurvatur i hovedsak er mindre enn 500 meter og ved større endringer på eksisterende bane som har system 35/35MS Lenke: Mekanisk utforming System 20B m/redusert innspenningskraft
Strømskinne 130 km/h 130 km/h Eksisterende trange tunneler og lave bruer Lenke: Mekanisk utforming Strømskinne som kontaktledning
Dobbel kontakttråd 100 km/h 100 km/h Eksisterende trange tunneler og lave bruer Lenke: Mekanisk utforming Dobbel kontakttråd
Delta (Δ) ledning 60 km/h 60 km/h Hensettingsområder og godsterminaler Lenke: Mekanisk utforming Delta (Δ) ledning
System 35 150 km/h 130 km/h Ved mindre endringer på eksisterende bane som har dette systemet Lenke: Mekanisk utforming System 35
System 35MS 130 km/h 120 km/h Ved mindre endringer på eksisterende bane som har dette systemet Lenke: Mekanisk utforming System 35MS

3.3.1 Vindutblåsning

Ved sidevind på kontaktledningsanlegg oppstår det en viss deformasjon (vindutblåsning) av kontakttråd i vindretning. Denne deformasjonen varierer med vindstyrke og er størst midt mellom to master (midt i spennet). Denne deformasjon må aldri bli så stor at kontakttråd ender utenfor strømavtakerens arbeidsområde. Dette punktet setter krav til hvilken vindutblåsning som er tillatt i forhold til strømavtakerbredde, dimensjonerende hastighet og sporradius. Krav til vindutblåsning gjelder for strømavtakere med bredde 1800 mm og 1950 mm.

a) Tillatt kastvindhastighet: Kontaktledningsanlegg skal dimensjoneres mht. følgende kastvindhastigheter:

  1. Utførelse: På fri linje i lavlandet skal det regnes med dimensjonerende kastvindhastighet 30 m/s.
  2. Utførelse: På vindutsatte steder og høyfjellstrekninger skal det regnes med dimensjonerende kastvindhastighet på 37 m/s.
  3. Unntak: Denne dimensjonerende kastvindhastigheten kan økes ytterligere på steder hvor slike kastvindhastigheter kan forventes.
  4. Utførelse: Informasjon om valgt kastvindhastighet skal påføres merknadsfelt til strekningsplan.

b) Tillatt vindutblåsning: Kravet gjelder for alle spennlengder der kontakttråden berører eller kan berøre strømavtakeren under normal drift.

  1. Utførelse: Kravene angitt i Figur 1 skal benyttes for kontaktledningsdesign med dimensjonerende hastighet opp til 200 km/h.
Figur 1: Vindutblåsningskurve for hastighet opp til 200 km/h
  1. Utførelse: Kravene angitt i Figur 2 skal benyttes for kontaktledningsdesign med dimensjonerende hastighet over 200 km/h.
Figur 2: Vindutblåsningskurve for hastighet over 200 km/h



Kontakttrådens utblåsning, Etillatt, angir maksimal avstand fra kontakttråden til en målakse, som står vinkelrett på sporplanet i spormidt, som funksjon av sporradius (R). Etillatt skal overholdes ved vindbelastning som følge av dimensjonerende kastvindhastighet vinkelrett på aktuell spennlengde.


3.3.2 Strømavtaker

Kontaktledningsanlegg prosjekteres slik at samspillet mellom strømavtaker og kontaktledning oppfyller TSI-krav om stamtrafikkevne.

a) Strømavtakerens utforming: Strømavtakere som benyttes i Bane NORs infrastruktur skal tilfredsstille krav til utforming stilt i TSI ENE og EN 50367:2012.

  1. Utførelse: For nye kontaktledningsanlegg med hastighetsklasse v ≤ 250 km/h skal utforming være i henhold til EN 50367:2012, Figur A.7 og EN 50367:2012, Figur B.5 (bredde 1950 mm og 1800 mm]
  2. Utførelse: For eldre kontaktledningsanlegg med hastighetsklasse v ≤ 150 km/h skal utforming være i henhold til EN 50367:2012, Figur B.5 (bredde 1800 mm)
  3. Utførelse: For nye kontaktledningsanlegg med hastighetsklasse v > 250 km/h skal utforming være i henhold til EN 50367:2012, Figur A.6 (bredde 1600 mm)
  1. Utførelse: Kontaktledningsanlegg som planlegges trafikkert med strømavtakerbredde 1600 mm skal også kunne trafikkeres med strømavtakerbredde 1950 mm
  2. Utførelse: Fritt profil for strømavtaker skal være i henhold til Figur 3 i dette kapittel
  3. Utførelse: Klemmefritt rom skal være i henhold til Figur 4 men med følgende endring:
  4. Utførelse: Det klemmefrie rommet skal for strømavtaker etter EN 50367:2012, Figur A.6 (bredde 1600 mm) begynne i en avstand i henhold til Lenke: Kontaktledning, Prosjektering og Bygging, Kontaktledningsutforming, Klemmefritt rom, c) 1 fra spormidt vinkelrett på skinneoverkantplanet
  5. Utførelse: Maksimal vindutblåsning, Etillatt, for strømavtaker etter EN 50367:2012, Figur A.6 (bredde 1600 mm) = den laveste verdien av 0,40 m eller 1,4 m – L2 der L2 er gitt i A.3, Annex A, [EN 50367:2006] og er en funksjon av kontakttrådhøyde, overhøyde og sporradius
  1. Vurdering: Fritt profil for strømavtaker er vist i Lenke: Underbygning, Prosjektering og bygging, Profiler og minste tverrsnitt
Dersom en ønsker å benytte strømavtaker med bredde 1600 mm (EN 50367:2012, Figur A.6) for kontaktledningsdesign med hastighetsklasse v ≤ 250 km/h må dette sjekkes ut med hensyn på sikksakk og vindutblåsning
I forhold til et kontaktledningsanlegg som er dimensjonert for bruk av 1800 mm bred strømavtaker vil et kontaktledningsanlegg som er dimensjonert for strømavtaker i henhold til EN 50367:2012, Figur A.6 (bredde 1600 mm) ha følgende endringer:
  • Kortere maksimale spennlengder (flere master pr. km)
  • Flere seksjons/vekslingsfelt over mer enn 3 spennlengder (mindre effektiv ledningspartlengde)
  • Mindre toleranser ved ledningsføring over sporveksler (større krav til teknisk løsning og masteplassering)

b) Statisk kontaktkraft: Det skal ved beregning og/eller simulering av kontaktledningsanleggets ytelser benyttes statisk kraft mellom kontakttråd og strømavtaker i henhold til følgende regler:

  1. Utførelse: For nye og oppgraderte kontaktledningsanlegg skal det benyttes statisk kraft på 70 N
  2. Utførelse: Ved fornyelse av gamle kontaktledningsanlegg skal det benyttes statisk kraft på 55 N

c) Aerodynamisk utbalansering: Strømavtakeren skal være aerodynamisk utbalansert med en kraft mellom strømavtaker og kontakttråd i henhold til EN 50367:2012, Clause 7.3, Table 6 ved en hastighet lik togmateriellets maksimalhastighet pluss 10 km/h.

  1. Utførelse: For nye kontaktledningsanlegg skal strømavtakeren være aerodynamisk utbalansert med formler gitt i EN 50367:2012, Clause 7.3, Table 6
  2. Utførelse: Ved fornyelse av gamle kontaktledningsanlegg skal strømavtakeren være aerodynamisk utbalansert med en kraft på maksimalt 120 N

3.3.3 Fritt profil for strømavtaker

Fritt profil for strømavtaker sikrer at det er mekanisk rom til passasje av strømavtaker uten at denne treffer noen av konstruksjonene som er ment å holde kontaktledningen på plass over sporplanet.

Figur 3: Fritt profil for strømavtaker, alle mål i mm.













a) Fritt profil for strømavtaker: Innenfor grensene til fritt profil for strømavtaker skal det ikke befinne seg faste gjenstander.

  1. Utførelse: Profilet er dynamisk og gjelder uansett kraft mellom kontakttråd og strømavtaker.
  2. Utførelse: Profilet gjelder for strømavtakerbredder angitt i EN 50367:2012, Figurene A.7, B.5 og A.6 (1950 mm, 1800 mm og 1600 mm)

b) Beskrivelse av fritt profil og lysåpning: Fritt profil for strømavtaker og lysåpning under konstruksjoner og i tunneler er beskrevet i Lenke: Underbygning, Prosjektering og bygging, Profiler og minste tverrsnitt.

  1. Utførelse: I tabellene er det ikke innarbeidet noen tallverdi for eventuell pakkereserve for sporet
  2. Utførelse: Dette kravet skal stilles av regionene ut fra de stedlige hensyn

3.3.4 Klemmefritt rom

Klemmefritt rom er et imaginært rom definert til å være uten kontakttrådklemmer, pressforbindelser, skruforbindelser eller klemmer for krysshenger slik at strømavtakeren ikke utilsiktet skal henge seg fast i kontaktledningsanlegget og derved forårsake nedriving av kontaktledning eller havari av strømavtaker.

Figur 4: Klemmefritt rom strømavtakerbredde 1800 mm (skravert), alle mål i mm.












a) Klemefritt rom strømavtakerbredde 1800 mm: I det klemmefrie rommet skal det ikke befinne seg kontakttrådklemmer, pressforbindelser, skruforbindelser eller klemmer for krysshenger.

  1. Utførelse: Klemmefritt rom strekker seg fra 600 mm til 980 mm ut på hver side av midte strømavtaker
  2. Utførelse: Høyden på klemmefritt rom er 210 mm målt oppover og 210 mm målt nedover fra statisk kontakttrådhøyde
  3. Utførelse: Ved behov tillates klemmer for normal hengetråd plassert i klemmefritt rom
  4. Utførelse: Klemmefritt rom skal overholdes ved standard statisk kraft mellom strømavtaker og kontakttråd

b) Klemefritt rom strømavtakerbredde 1950 mm: I det klemmefrie rommet skal det ikke befinne seg kontakttrådklemmer, pressforbindelser, skruforbindelser eller klemmer for krysshenger.

  1. Utførelse: Klemmefritt rom strekker seg fra 600 mm til 1050 mm ut på hver side av midte strømavtaker
  2. Utførelse: Høyden på klemmefritt rom er 210 mm målt oppover og 210 mm målt nedover fra statisk kontakttrådhøyde
  3. Utførelse: Ved behov tillates klemmer for normal hengetråd plassert i klemmefritt rom
  4. Utførelse: Klemmefritt rom skal overholdes ved standard statisk kraft mellom strømavtaker og kontakttråd

c) Klemefritt rom strømavtakerbredde 1600 mm: I det klemmefrie rommet skal det ikke befinne seg kontakttrådklemmer, pressforbindelser, skruforbindelser eller klemmer for krysshenger.

  1. Utførelse: Klemmefritt rom strekker seg fra 355 mm til 875 mm ut på hver side av midte strømavtaker
  2. Utførelse: Høyden på klemmefritt rom er 210 mm målt oppover og 210 mm målt nedover fra statisk kontakttrådhøyde
  3. Utførelse: Ved behov tillates klemmer for normal hengetråd plassert i klemmefritt rom
  4. Utførelse: Klemmefritt rom skal overholdes ved standard statisk kraft mellom strømavtaker og kontakttråd

3.3.5 Kontakttrådhøyder og kontakttrådhøydeendring

Kontakttrådhøyde er avstanden fra skinneoverkantplanet til underside av kontakttråden målt ved opphengningspunkt på et ubelastet anlegg. Kontakttrådhøydeendring er rammen for hvilken måte kontakttråden endrer høydeplassering i forhold til sporplanet gitt hastighetsklasse.

a) Nominell kontakttrådhøyde: Nominell kontakttrådhøyde i henhold til TSI ENE skal være som angitt nedenfor.

  1. Utførelse: For kontaktledning med strekningshastighet [math]\displaystyle{ v }[/math] ≤ 200 km/h bør nominell kontakttrådhøyde være 5,60 meter
  2. Utførelse: For kontaktledning med strekningshastighet [math]\displaystyle{ v }[/math] > 200 km/h bør nominell kontakttrådhøyde være 5,10 meter
  3. Unntak: For kontaktledning med strekningshastighet [math]\displaystyle{ v }[/math] > 200 km/h kan nominell kontakttrådhøyde bestemmes ut fra stedlige forhold og være i intervallet 5,08 - 5,30 meter uten høydeendring som angitt i TSI ENE.

b) Minste kontakttrådhøyde: Under tvangspunkter som overgangsbruer, kulverter og tunneler kan kontakttrådhøyden reduseres til minste kontakttrådhøyde på 5,05 m for strekningshastighet [math]\displaystyle{ v }[/math] ≤ 200 km/h.

  1. Unntak: For strekningshastighet [math]\displaystyle{ v }[/math] ≤ 200 km/h kan anleggseier i hvert enkelt tilfelle gi dispensasjon til ytterligere høydereduksjon ned til en minste høyde på 4,80 m.
  2. Vurdering: Beregning av minste dimensjonerende kontakttrådhøyde skal gjøres med bakgrunn i vurderinger som angitt i EN 50119:2009 punkt 5.10.5.
  3. Utførelse: Høydereduksjonen skal ha så kort utstrekning som mulig.
  4. Utførelse: Der avstanden mellom to høydebegrensninger er mindre enn 800 m, bør høydereduksjonen opprettholdes mellom de to høydebegrensningene.

c) Kontakttrådens høydeendring: Kontakttrådens høydeendring skal ikke være større enn verdier angitt i EN 50119.

  1. Utførelse: Ved overgang fra en kontakttrådhøyde til en annen skal rampefunksjonen ha en stigning på inntil [math]\displaystyle{ \tfrac 1 {10 \cdot v} }[/math] i første og siste spennlengde
  2. Utførelse: Ved overgang fra en kontakttrådhøyde til en annen skal rampefunksjonen ha en stigning på inntil [math]\displaystyle{ \tfrac 1 {5 \cdot v} }[/math] i mellomliggende spennlengder
[math]\displaystyle{ v }[/math] angir maksimal strekningshastighet [km/h] for den aktuelle strekningen. Tallverdien til strekningshastighet settes inn i formel uten enhet.

3.3.6 Systemhøyde

Med systemhøyde menes vertikal avstand mellom midte kontakttråd og midte bæreline ved opphengspunkt.

a) Systemhøyde: For å sikre gode dynamiske egenskaper skal det sørges for at hengetrådene i spennet ikke blir for korte, dette oppnås gjennom vertikal avstand mellom kontakttråd og bæreline ved utligger.

  1. Utførelse: Krav til systemhøyde finnes i Lenke: Kontaktledning, Prosjektering og Bygging, Kontaktledningsutforming, VEDLEGG vedleggene d - n

b) Konstruksjonshøyde: Se Lenke: Hengetråder for minimumslengde på hengetråder.

3.3.7 Spennlengder

a) Maksimal spennlengde: for et enkeltspenn skal ikke overskride 75 meter.

  1. Utførelse: Det er utarbeidet egne spennlengdetabeller lagret i ProArc som skal benyttes.
  2. Utførelse: For system 20 se tegningene EK.707298-000 og EK.707299-000 (30 m/s)
  3. Utførelse: For system 25 se tegningene EK.800408-000, EK.800409-000 (30 m/s), EK.800410-000 og EK.800411-000 (37 m/s)
  4. Utførelse: På lange rette strekninger skal minst en av spennlengdene pr. ledningspart ha avvikende lengde fra resten av spennlengdene for å unngå galopperende ledning (resonans)
  5. Utførelse: Maksimale spennlengder for en gitt sporradius skal være en funksjon av strekkraft i kontakttråd/bæreline, dimensjonerende vindhastighet (vindlast), maksimal tillatt vindutblåsning og sikksakk
  6. Utførelse: Ved beregning av tallverdi for maksimale spennlengder skal opphengspunktene betraktes uten forskyvning og/eller toleranser
For fast innspente ledninger avhenger strekkrefter av forskjell i spennlengder. Mastene i systemarkivet er dimensjonert for et differansestrekk på 0,2 kN.

3.3.8 Y-line

For å sikre kontaktledningen jevnest mulig elastisitet både i utliggerpunktene og midt i spenn innføres en hjelpeline kalt Y-line. For hastigheter ≤ 160 km/h blir ikke kontaktledningen tilført noen vesentlig elastisitetsforbedring ved å introdusere Y-line i designet.

a) Y-line: For kontaktledningsdesign med dimensjonerende hastighet > 160 km/h bør Y-liner benyttes for å bedre konatktledningens elastisitet gjennom hele ledningsparten.

  1. Utførelse: For kontaktledningsdesign med dimensjonerende hastighet 160 km/h < v ≤ 200 km/h bør det benyttes y-line for alle sporradier større enn 800 meter.
  2. Utførelse: For kontaktledningssystem med dimensjonerende hastighet > 200 km/h skal det benyttes y-line for alle sporradier over 1200 meter.

3.3.9 Sikksakk

For å sikre en jevn slitasje av strømavtakerens slepekull forlegges kontaktledningen i et sikksakk mønster i forhold til en målakse som står vinkelrett på sporplanet i spormidt.

a) Sikksakk: De forskjellige kontaktledningsdesignene har egne maksimale grenser for sikksakk som ikke skal overskrides.

  1. Utførelse: For kontaktledningsdesign med dimensjonerende hastighet < 160 km/h skal det for kjørbare utliggere nyttes sikksakk-verdi som ikke overskrider 400 mm målt ut fra en målakse som står vinkelrett på sporplanet i spormidt. (Gamle systemer)
  2. Utførelse: For kontaktledningsdesign med dimensjonerende hastighet ≥ 160 km/h skal det for kjørbare utliggere nyttes sikksakk-verdi som ikke overskrider 300 mm målt ut fra en målakse som står vinkelrett på sporplanet i spormidt. (System 20 og oppover)
  3. Utførelse: For kryssingsspor og dobbeltspor skal kontaktledningens sikksakk parallellføres slik at det oppstår størst mulig avstand mellom utliggerne montert i de motstående sporene.
Grense for sikksakk opp til og med 400 mm dekkes av alle strømavtakernes arbeidsområde angitt i TSI og nasjonale regler, dvs. EN 50367:2012, Figur A.6, A.7 og B.5 (1600, 1950 og 1800 mm)

3.3.10 Nedheng

Ved lavere hastigheter er en måte å kompensere oppløft grunnet strømavtakerens dynamiske kontaktkraft å benytte nedheng på kontakttråden.

a) Nedheng på kontakttråd: Nedheng skal maksimalt være innenfor gitte rammer for å sikre god strømavtaking.

  1. Utførelse: Krav til nedheng finnes i Lenke: Kontaktledning, Prosjektering og Bygging, Kontaktledningsutforming, VEDLEGG vedleggene e - o

3.3.11 Hengetråder

Hengetråder benyttes som hjelpetråder festet mellom bæreline og kontakttråd for å holde kontakttråden i jevn høyde over sporplanet i henhold til krav gitt via Lenke: Kontakttrådhøyder og kontakttrådhøydeendring. I moderne kontaktledningsdesign er disse trådene også benyttet som strømstiger (strømfaste hengetråder) for å få tilfredsstillende strømdeling mellom bæreline og kontakttråd.

a) Hengetråder, kontaktledningsdesign med hastighetsklasser 160 ≤ [math]\displaystyle{ v }[/math] ≤ 200 km/h: Den korteste hengetråden, inklusive klemmer, skal ha en lengde på minimum 500 mm.

  1. Utførelse: Avstanden mellom 2 påfølgende hengetråder skal, for kjørbare spennlengder, ikke overskride 11 meter
  2. Utførelse: Hengetråder skal være strømfaste
  3. Utførelse: Hengetråder skal utføres ved bruk av 10 mm² flertrådet fleksibel bronsewire med 49 tråder (ref. DIN 43138)
  4. Utførelse: For krav i dette punkt kan hengetrådlengden for et gitt sted regnes som den aktuelle avstanden mellom senter kontakttråd og senter bæreline
  5. Unntak: Strømfaste hengetråder kreves ikke dersom de er festet i y-line eller i siste spennlengde før avspenning
  6. Unntak: Etter en faglig vurdering kan det benyttes en kortere hengetråd en angitt i dette dokument
  7. Vurdering: Ved bruk av hengetråder som er kortere enn 500 mm skal det gjøres en vurdering av systemets hastighetspotensiale
  8. Dokumentasjon: Faglige vurderinge skal dokumenteres og følge dokumenter til prosjekteringskontroll og FDV

b) Hengetråder, kontaktledningsdesign med hastighetsklasser [math]\displaystyle{ v }[/math] > 200 km/h: Den korteste hengetråden, inklusive klemmer, skal ha en lengde på minimum 600 mm.

  1. Utførsel: Avstanden mellom 2 påfølgende hengetråder skal, for kjørbare spennlengder, ikke overskride 10 meter
  2. Utførelse: Hengetråder skal være strømfaste
  3. Utførelse: Hengetråder skal utføres ved bruk av 10 mm² flertrådet fleksibel bronsewire med 49 tråder (ref. DIN 43138)
  4. Utførelse: For krav i dette punkt kan hengetrådlengden for et gitt sted regnes som den aktuelle avstanden mellom senter kontakttråd og senter bæreline
  5. Unntak: Strømfaste hengetråder kreves ikke dersom de er festet i y-line eller i siste spennlengde før avspenning

c) Hengetråder for kontaktledningssystem i eksisterende tunneler, bruer, snøoverbygg og lignende: Hengetråder for hastighetesklasser [math]\displaystyle{ v }[/math] < 160 km/h, skal den korteste hengetråden ha en lengde på minimum 300 mm.

  1. Utførelse: Hengetråder skal være strømfaste
  2. Utførelse: Hengetråder skal utføres ved bruk av 10 mm² flertrådet fleksibel bronsewire med 49 tråder (ref. DIN 43138)
  3. Utførelse: For krav i dette punkt kan hengetrådlengden for et gitt sted regnes som den aktuelle avstanden mellom senter kontakttråd og senter bæreline
  4. Unntak: Etter en faglig vurdering kan det benyttes en kortere hengetråd en angitt i dette dokument
  5. Vurdering: Ved bruk av hengetråder som er kortere enn 300 mm skal det gjøres en vurdering av systemets hastighetspotensiale
  6. Dokumentasjon: Faglige vurderinge skal dokumenteres og følge dokumenter til prosjekteringskontroll og FDV

3.3.12 Direksjonsstag

Direksjonsstag er en komponent i utliggeren som har til hensikt å sørge for at utliggeren ikke oppfattes som et hardt punkt for den passerende strømavtakeren. Det holder også kontakttråden i rett posisjon (sikksakk) i forhold til spormidt.

a) Normalutligger: Det skal benyttes direksjonsstag på alle kjørbare utliggere.

  1. Utførelse: Maksimal vinkel på direksjonsstaget når dette er i ro skal ikke overskride 20° (36,40 %), i forhold til sporplanet
  2. Utførelse: Kontakttråden skal kunne løftes minimum 150 mm før direksjonsstagets bevegelse oppover hindres
  3. Utførelse: Den horisontale kraften i direksjonsstaget skal alltid ha en absoluttverdi på minimum 80 N
  4. Utførelse: Horisontal kraft i direksjonsstag bør for hovedspor ikke overstige 1000 N
  5. Utførelse: For øvrige spor bør ikke kraften overstige 1500 N
  6. Utførelse: Direksjonsstag skal alltid strekkbelastes så sant det ikke er konstruert for å kunne oppta trykkrefter

b) Seksjonsutligger: For kontakttråd som er hevet med inntil 15 cm i forhold til den kjørbare kontakttråden skal også ha direksjonsstag.

  1. Utførelse: Maksimal vinkel på direksjonsstaget når dette er i ro skal ikke overskride 20° (36,40 %), i forhold til sporplanet
  2. Utførelse: Kontakttråden skal kunne løftes minimum 150 mm før direksjonsstagets bevegelse oppover hindres
  3. Utførelse: Den horisontale kraften i direksjonsstaget skal alltid ha en absoluttverdi på minimum 80 N
  4. Utførelse: Horisontal kraft i direksjonsstag bør for hovedspor ikke overstige 1000 N
  5. Utførelse: For øvrige spor bør ikke kraften overstige 1500 N
  6. Utførelse: Direksjonsstag skal alltid strekkbelastes så sant det ikke er konstruert for å kunne oppta trykkrefter
  7. Unntak: Direksjonsstag for fastholder kan ha krefter som overstiger ovennevnte oppgitte krefter
  8. Unntak: Direksjonsstag for fastholde er konstruert for å oppta både strekk- og trykkrefter

3.3.13 Ledningspartlengde

a) Kontaktledning med dimensjonerende hastighet ≤ 200 km/h: For kontaktledninger med dimensjonerende hastighet ≤ 200 km/h skal totallengden på en ledningspart fra avspenningspunkt til avspenningspunkt ikke overskride 1500 m.

  1. Utførsel: En halv ledningspart, målt fra avspenningspunkt til fixpunkt skal ikke overskride 750 m.
  2. Unntak: En halv ledningspart, målt fra avspenningspunkt til fixpunkt kan økes intill 1500 m i lange tunneler med liten årlig temperaturvariasjon. Det skal dokumenteres ved hjelp av beregninger at strekkrafttapet ikke overskrider 10 %, se kapitlet antall bevegelige utliggere, strekkrafttap.
  • Liten årlig temperaturvariasjon vil si ΔT ≤ 5 °K
  • Forventet maksimal temperaturvariasjon skal oppgis og benyttes i beregninger for strekkrafttap. I disse beregningene skal det legges til 10 °K for usikkerhet (Eks. ΔT °K + 10 °K)

b) Kontaktledning med dimensjonerende hastighet > 200 km/h: For kontaktledninger med dimensjonerende hastighet > 200 km/h skal totallengden på en ledningspart fra avspenningspunkt til avspenningspunkt ikke overskride 1200 m.

  1. Utførsel: En halv ledningspart, målt fra avspenningspunkt til fixpunkt skal ikke overskride 600 m.
  2. Unntak: En halv ledningspart, målt fra avspenningspunkt til fixpunkt kan økes intill 1200 m i lange tunneler med liten årlig temperaturvariasjon. Det skal dokumenteres ved hjelp av beregninger at strekkrafttapet ikke overskrider 10 %, se kapitlet antall bevegelige utliggere, strekkrafttap.
  • Liten årlig temperaturvariasjon vil si ΔT ≤ 5 °K
  • Forventet maksimal temperaturvariasjon skal oppgis og benyttes i beregninger for strekkrafttap. I disse beregningene skal det legges til 10 °K for usikkerhet (Eks. ΔT °K + 10 °K)

c) Maksimal ledningspartlengde: Maksimal ledningspartlengde bør benyttes der hvor det er mulig og hensiktsmessig.

3.3.14 Sikkerhetsfaktor

a) Sikkerhetsfaktor loddavspente ledninger: Loddavspente ledninger som inngår i kontaktledningsanlegget skal uten ekstralast ikke påkjennes mer enn 40 % av bruddlasten.

  1. Utførelse: Se også krav gitt i Lenke: § 8-2 [FEF].

b) Sikkerhetsfaktor fastavspente ledninger: For fastavspente ledninger gjelder kravene i Lenke: § 6-2 [FEF].

3.3.15 Ledningsføring over sporveksler

a) Ledningsføring over sporveksler: Ved sporveksler skal av- og påløpende ledninger komme inn på, eller forlate, strømavtakeren på den halvdelen av strømavtakeren som den kjørbare ledningen befinner seg på, se Figur 5.

  1. Utførelse: Ved dobbeltutliggere (seksjonsutliggere) i forbindelse med sporveksler bør det prosjekteres slik at bare den ene utliggeren er kjørbar.
Figur 5: Ledningsføring ved sporveksler.

b) Avstand mellom sporveksler ≥ 30 m: Avstanden mellom møtende stokkskinneskjøter bør ikke være mindre enn 30 m for å unngå kontaktledningsmaster med mer enn 2 utliggere ved ledningsføring over sporvekselen.

c) Avstand mellom sporveksler ≥ 200 m: Ved hastighet v > 120 km/h Skal avstand mellom to sporvekslers teoretiske kryss være minst 200 m målt langs samme gjennomgående spor for å avsette plass til kontaktledningsmaster og seksjonering av kontaktledningsanlegget.

3.3.16 Temperatur i kontakttråden

Temperaturvariasjon fører til utvidelse eller sammentrekning av metaller, derfor angis det her hvor stor variasjon som tillates.

a) Temperaturområde: På grunn av stor temperaturvariasjon (ΔT °C) fra sommer til vinterhalvår skal kontaktledningsanlegg dimensjoneres for et temperaturområde på 70 °C.

b) Normaltemperatur: Normaltemperatur for et kontaktledningsanlegg skal tilpasses de stedlige forhold.

c) Egentemperatur i kontakttråden: Egentemperatur i kontakttråden i normal drift skal ikke overskride følgende sluttemperaturer, basert på utetemperatur spesifisert i Lenke: Felles elektro, Prosjektering og bygging, Generelle tekniske krav.

  1. Utførelse: Ren kobber (Cu-EPT) 80 °C
  2. Utførelse: Kobberlegering (CuAg 0,1) 100 °C
  3. Utførelse: For andre materialer gjelder EN 50119
Systemdokumentasjonen er normalt utarbeidet for en normaltemperatur på 5 °C.

d) Egentemperatur ved kortslutning: Egentemperatur i kontakttråden ved kortslutning skal ikke overskride følgende sluttemperaturer.

  1. Utførelse: Ren kobber (Cu-EPT) 170 °C
  2. Utførelse: Kobberlegering (CuAg 0,1) 200 °C
  3. Utførelse: For andre materialer gjelder EN 50119

3.3.17 Antall bevegelige utliggere, strekkrafttap

a) Kontaktledning for hastighet ≤ 160 km/h: For kontaktledningsanlegg med dimensjonerende hastighet ≤ 160 km/h skal det ikke være flere enn 15 bevegelige utliggere mellom fastpunkt (Fix) og bevegelig avspenning.

  1. Unntak: Antall bevegelige utliggere kan økes
  2. Utførelse: Det skal gjennomføres en beregning av strekkrafttap som viser at strekkrafttapet fra fastpunkt til bevegelig avspenning ikke overskrider 10 % av den teoretiske strekkraftverdien.
  3. Utførelse: Det kan benyttes følgende regneark for beregning av strekkrafttap, husk at bevegelig avspenning genererer ett strekkrafttap på 2,5 %, så en har bare 7,5 % å spille på.

b) Kontaktledning for hastighet > 160 km/h: For kontaktledningsanlegg med dimensjonerende hastighet > 160 km/h skal det ikke være flere enn 11 bevegelige utliggere mellom fastpunkt (Fix) og bevegelig avspenning.

  1. Unntak: Antall bevegelige utliggere kan økes
  2. Utførelse: Det skal gjennomføres en beregning av strekkrafttap som viser at strekkrafttapet fra fastpunkt til bevegelig avspenning ikke overskrider 10 % av den teoretiske strekkraftverdien.
  3. Utførelse: Det kan benyttes følgende regneark for beregning av strekkrafttap, husk at bevegelig avspenning genererer ett strekkrafttap på 2,5 %, så en har bare 7,5 % å spille på.

3.3.18 Splittpinne, montasje

a) Montasje av ß-splint: Alle nagler skal sikres med ß-splint av rustfritt stål (A2)

  1. Utførelse: Alle ß-splinter skal monteres slik at de kan kontrolleres fra bakken og på samme side.
  2. Utførelse: På dobbeltsporet bane skal ß-splinter monteres slik at de er synlige i normal kjøreretning.

4 VEDLEGG

  1. Lenke: Elutforming-A
  2. Lenke: Elutforming-B
  3. Lenke: Elutforming-C
  4. Lenke: Elutforming-E
  5. Lenke: Mekanisk utforming System 20A
  6. Lenke: Mekanisk utforming System 20B
  7. Lenke: Mekanisk utforming System 20B m/redusert innspenningskraft
  8. Lenke: Mekanisk utforming System 20C1
  9. Lenke: Mekanisk utforming System 20C2
  10. Lenke: Mekanisk utforming System 25
  11. Lenke: Mekanisk utforming System 35
  12. Lenke: Mekanisk utforming System 35MS
  13. Lenke: Mekanisk utforming Strømskinne som kontaktledning
  14. Lenke: Mekanisk utforming Dobbel kontakttråd
  15. Lenke: Mekanisk utforming Delta (Δ) ledning
Hentet fra «http://trv.banenor.no/w/index.php?title=Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Kontaktledningsutforming&oldid=55172»