Underbygning/Prosjektering og bygging/Minste avstand jernbane—vei

1 Hensikt og omfang

Kapittelet fastlegger krav til minste avstand mellom jernbane og vei.

Reglene anvendes i følgende tilfeller:

• Ved bedømmelse av prosjekter for parseller av nye veier eller for utvidelse av eksisterende veier i umiddelbar nærhet av eksisterende eller framtidige jernbanespor, dvs. veier som er tilnærmet parallelle med eller som tilnærmet tangerer jernbanespor.
• I forbindelse med prosjektering av nye jernbanespor i umiddelbar nærhet av eksisterende eller planlagte veier.
• Som grunnlag for utarbeidelse av forslag til forandringer i tilfeller hvor veier ligger så nær jernbanespor at en forbedring av forholdene kan være nødvendig pga. sikkerheten eller for å unngå driftsvanskeligheter.

Figur: Eksempel på tilfelle der reglene skal anvendes

Reglene behøver ikke å bli anvendt i følgende tilfeller:

• Når det gjelder avstanden mellom spor og egne veier som ikke er åpne for allmenn motorisert ferdsel. Her kan f.eks. veien enkelte ganger brukes til midlertidig snødeponering.
• Når det gjelder avstanden mellom spor og veier innenfor industri- og havnetomter.

Figur: Eksempel på tilfelle der reglene kan anvendes

Reglene gjelder ikke for minste avstander mellom vei og jernbanespor på de steder hvor en sidevei krysser jernbanen i plan. I slike tilfeller er minste avstanden fra hovedveien til jernbanesporet avhengig av den nødvendige lengde for sideveien, fra hovedveien til planovergangen. Denne lengden fastsettes pga. trafikktekniske vurderinger som ikke behandles i disse regler.

Figur: Eksempel på tilfelle der reglene ikke anvendes

2 Definisjoner og begreper

2.1 Jernbanespor

Med jernbanespor forstås her

• hovedsporet når det skal bedømmes et prosjekt for veianlegg i nærheten av fri linje
• det ytterste stasjonsspor nærmest veien - dvs. et togspor eller et annet stasjonsspor - når det skal bedømmes et veiprosjekt i nærheten av et stasjonsområde
• et sidespor til et industri- eller havneområde

2.2 Veier

Med veier forstås her

• alle veier som forutsettes innrettet for motorisert ferdsel, og som i tillegg kan ha gang- og sykkelbaner eller gang- og sykkelfelter

For turveier og/eller separate gang og sykkelveier gjelder egne krav til avstand, se under avsnitt 3.2.2.

2.3 Avstanden mellom jernbanespor og vei

Med denne avstanden mellom jernbanespor og vei forstås her avstanden fra spormidt for det nærmeste (framtidige) jernbanespor til skråningstopp på veien, jf. Figur: Avstand mellom jernbanespor og vei.

Figur: Avstand mellom jernbanespor og vei

Med skråningstopp på veien forstås her skjæringslinjen mellom veiskulderen og fyllings- eller grøfteskråningen.

Med veiskulderen forstås her:

• for gang- og sykkelveier, den ytterste delen av veiens planering hvor det kan plasseres gjerder.
• for bilveier, den delen av veiens planering som ligger utenfor kjørebanen og som helt eller delvis er kjørbar. Den kan inneholde gangbaner og sykkelbaner eller -felter. Veiskulderen kan dessuten omfatte en tilleggsbredde for plassering av rekkverk eller gjerder, den såkalte "utvidelsen av veiskulderen".

3 Minste avstander mellom spormidt og skråningstopp på vei

Den minste avstanden mellom spormidt og skråningstopp på veien fastsettes i henhold til følgende vurderinger:

• Bygningstekniske vurderinger
• Faren for at motorkjøretøyer etter utforkjøring sperrer sporet og skader anleggene
• Hensyn til snøbrøyting og snødeponering
• Hensyn til sikkerhetsbestemmelsene angående spenningsførende deler av kontaktledningsanleggene
• Hensyn til arbeidsmiljøet på jernbanens område

For hver av disse vurderinger angis i de etterfølgende avsnitt hvordan minste avstand bestemmes. Den høyeste verdi for avstanden mellom spormidt og skråningstopp på veien som fremkommer iht. ovennevnte vurderinger, velges.

3.1 Bygningstekniske vurderinger

Avstanden bedømmes i første rekke på grunn av bygningstekniske vurderinger, under hensyntagen til terrengforhold, de lokale geotekniske og hydrologiske forhold og av de konstruktive muligheter. Minste avstanden som er bygningsteknisk mulig må økes hvis den er mindre enn avstandene som må forlanges etter de etterfølgende vurderinger.

3.2 Faren for at motorkjøretøyer etter utforkjøring sperrer sporet og skader anleggene

Sett fra jernbanens side er faren størst når den tillatte hastigheten for jernbanesporet er stor.

TRV:02722

Forebygging av fare som følge av utforkjøring: Kravene til forebygging av faren som følge av utforkjøring skal stilles der:

• den (forutsatte) tillatte hastigheten for jernbanesporet er 60 km/h eller større
• der siktavstandene fra sporet til stedene hvor nærføringen begynner betraktes som utilstrekkelige, jf. Tabell: Siktavstander som krever forebygging av faren som følge av utforkjøring

3.2.1 Siktavstander ved tillatte hastigheter i jernbanesporet mindre eller lik 55 km/h

TRV:02723

Siktavstand: Ved hastigheter i jernbanesporet mindre eller lik 55 km/h, skal minste siktavstand fra sporet og fram til stedet hvor nærføring mellom jernbane og vei starter tilfredsstille verdier gitt i Tabell: Siktavstander som krever forebygging av faren som følge av utforkjøring.

Tabell: Siktavstander som krever forebygging av faren som følge av utforkjøring ved hastigheter lavere enn 60 km/h

Tillatt hastighet [km/h]	Siktavstand mindre enn [m]
55	240
50	200
40	125
30	70
20	35
15	20

1. Unntak: Dersom siktavstanden er mindre enn de angitte verdier i Tabell: Siktavstander som krever forebygging av faren som følge av utforkjøring, skal faren som følge av utforkjøring fra vei forebygges, jf. avsnitt 3.2.3 Tilfredsstillende sikringsanordninger.

TRV:02724

Forebygging av fare ved utforkjøring: Når den tillatte hastigheten for jernbanesporet er mindre eller lik 55 km/h, og en sperring av sporet pga. en ev. utforkjøring vil medføre driftsulemper, bør det likevel stilles krav til forebygging av faren, selv om siktavstandene er større enn verdiene oppgitt i Tabell: Siktavstander som krever forebygging av faren som følge av utforkjøring. Kravet gjelder f.eks. når sporet har stor togtetthet og trafikken ikke kan overføres til andre spor.

Uansett hastighet på jernbanesporet må sannsynligheten for utforkjøring tas i betraktning. Denne er bl.a. avhengig av den forutsatte maksimalt tillatte hastigheten for veitrafikken, av veiens trasé (f.eks. kurveradius) og om sporet ligger på veiens ytterside eller innside i veikurven.

3.2.2 Minste avstander som ikke krever sikringsanordninger

TRV:02725

Skråningstopp høyere enn skinnetopp: Dersom skråningstopp for veien ligger i et høyere nivå enn skinnetopp skal avstand jernbane-vei minst være a = H + 9 m, hvor H er nivåforskjellen mellom skinnetopp og nærmeste skråningstopp.

TRV:02726

Skråningstopp lavere enn skinnetopp: Dersom skråningstopp ligger i samme nivå eller i et lavere nivå enn skinnetopp - men ikke lavere enn 2,5 m nedenfor skinnetopp, skal avstand jernbane-vei være minst 9 m.

TRV:02727

Skråningstopp mer enn 2,5 m lavere enn skinnetopp: Dersom skråningstopp ligger lavere enn 2,5 m nedenfor skinnetopp skal avstanden spormidt - skråningstopp bestemmes av andre vurderinger.

TRV:02728

Avstand til turveier: Dersom skråningstopp ligger på samme nivå eller høyere enn skinnetopp skal avstand mellom spormidt og turveier, evt separate gang- og sykkelveier, være minimum 5 meter.

3.2.3 Tilfredsstillende sikringsanordninger

TRV:02729

Sikringsanordninger mot utforkjøringer: Det skal bygges tilfredsstillende sikringsanordninger mot utforkjøringer dersom ikke minimumskravene til avstanden mellom jernbane og vei i avsnitt 3.2.2 Minste avstander som ikke krever sikringsanordninger kan overholdes.

Som tilfredsstillende sikringsanordninger regnes:

• betongrekkverk/betongelementer med styrke som brurekkverk H2 eller H4, jf. Statens vegvesen vegnormal N101 Trafikksikkert sideterreng og vegsikringsutstyr (2022)
• stålskinne/-platerekkverk med styrke som brurekkverk H2 eller H4, jf. Statens vegvesen vegnormal N101 Trafikksikkert sideterreng og vegsikringsutstyr (2022)
• for turveier og /eller separate gang- og sykkelveier skal flettverksgjerde eller tilsvarende gjennomføres som sikringsanordning

TRV:02730

Styrkeklasse for rekkverk: Styrkeklasse H4 skal benyttes når hastigheten på jernbanesporet er 140 km/h eller høyere, jf. Statens vegvesen vegnormal N101 Trafikksikkert sideterreng og vegsikringsutstyr (2022).

TRV:02731

Rekkverkets lengde: Rekkverkets lengde skal beregnes ut fra kap. 4 i Statens vegvesen vegnormal N101 Trafikksikkert sideterreng og vegsikringsutstyr (2022) .

3.2.3.1 Betongrekkverk/betongelementer

Betongrekkverket kan bygges opp av prefabrikkerte betongelementer eller plasstøpes. Når skråningstopp på veien ligger over skinnetopp og når det ønskes minst mulig avstand mellom skråningstopp på vei og spormidt vil det i alminnelighet være nødvendig å anordne en forstøtningsmur. Betongrekkverket kan da bygges som den øverste delen av denne muren.

3.2.3.2 Stålskinne/-platerekkverk

Stålrekkverkene bygges hovedsakelig opp av rekkverksskinner og stolper hvor alt er av stål.

3.3 Hensyn til snøbrøyting og snødeponering

Det skal opprettholdes bestemte arealbredder på siden av sporene i forbindelse med jernbanens snøbrøyting og snødeponering ved bruk av sporrenser og snøfreser.

TRV:07905

Arealbredder: Arealbredder på siden av sporene skal være av en slik størrelse at veianlegget ikke medfører en merkbar økning av jernbanens ressurser til snørydding eller en forminskning av driftssikkerheten under ekstremt ugunstige snøforhold.

3.3.1 Arealbredde avhengig av antall spor, sideterreng og gangbaner

De nødvendige arealbredder for jernbanens snødeponering er avhengig av følgende faktorer:

• antallet parallelle spor
• stigningen av terrenget ved siden av sporene
• eventuelle gangbaner ved siden av sporene
• lokale forhold med hensyn til snømengder og drivsnø

Minsteavstander mellom spormidt og skråningstopp for vei i henhold til Minste_avstander_som_ikke_krever_sikringsanordninger er imidlertid alltid gjeldende.

TRV:02732

Arealbredden ved siden av et enkelt spor: Når det ikke er behov for en gangbane ved siden av sporet, skal arealbredden b være minst 7 m, uansett om arealet ved siden av sporet ligger i fall eller stigning, ref. Figur: Nødvendig arealbredde uten gangbane

1. Unntak: Dersom det trengs gangbane skal bredden være minst 8 m, ref. Figur: Nødvendig arealbredde med gangbane.

En gangbane kan f.eks. være nødvendig der sporet fungerer som uttrekkspor.

Nødvendig arealbredde uten gangbane

Nødvendig arealbredde med gangbane

TRV:02733

Arealbredden ved siden av to eller tre parallelle spor: Når det ikke er behov for en gangbane ved siden av sporene skal arealbredden b være minst 8 m.

1. Unntak: Dersom arealet har en stigning som er større enn 1:1 skal arealbredden være minst 7 m.
2. Unntak: Dersom det er behov for en gangbane ved siden av sporene skal arealbredden økes med 1 m.

Nødvendig arealbredde ved siden av to eller tre parallelle spor

TRV:02734

Arealbredden ved siden av fire eller flere parallelle spor: Arealbredden b skal være minst 10 m, ref. Figur: Nødvendig arealbredde ved siden av fire eller flere parallelle spor.

1. Unntak: Dersom arealet har en stigning som er større enn 1:2, skal arealbredden være minst 12 m.

Nødvendig arealbredde ved siden av fire eller flere parallelle spor

3.3.2 Hensyn til jernbanens og veiens arealbehov for snørydding

Avstanden må være så stor at snøryddingen kan foregå på en effektiv måte, uten gjensidige hindringer. Avstanden er avhengig av jernbanens nødvendige arealbredde b og av den framgangsmåten som veiplanleggeren har tenkt seg når det gjelder veiens snørydding. Denne framgangsmåten - F1 eller F2 - må være klarlagt før det fastsettes en avstand mellom spormidt og skråningstopp på vei.

TRV:02735

Snø fra veien deponeres ved siden av veien, dvs. mellom veien og jernbanesporet. Den dertil nødvendige bredde, målt fra skråningstopp på veien, benevnes k. Den er bl.a. avhengig av veiens bredde og må bestemmes av veimyndighetene.

Dersom skråningstopp på veien ligger i et høyere nivå enn skinnetopp vil arealbredden k omfatte skråningen. For å unngå at snø fra veien sperrer arealet som er tiltenkt jernbanens snøryddingsbehov kreves det at arealet for veiens snøryddingsbehov avsluttes med en horisomtal stripe mot det førstnevnte arealet.

Framgangsmåte F1 - Snø fra veien deponeres ved siden av veien: Det skal være plass til en horisontal stripe med bredde minst 3 m mot arealet nærmest veien, ref. Figur: Framgangsmåte F1 - Nødvendig avstand mht. jernbanens og veiens behov for snørydding:

Framgangsmåte F1 - Nødvendig avstand mht. jernbanens og veiens behov for snørydding

TRV:02736

Snø fra veien deponeres på veiskulderen eller kjøres bort. Denne framgangsmåten kan være aktuell når veiplanleggeren ønsker minst mulig avstand mellom spormidt og skråningstopp på vei, og når nærføringen bare omfatter en kortere strekning.

Når det forekommer en sikringsanordning, blir den totale nødvendige avstand fra spormidt til skråningstopp a = b.

Framgangsmåte F2 – Snø fra veien deponeres på veiskulder eller kjøres bort: Det bør settes opp et høyt flettverksgjerde som er 1,8 m eller høyere på veiskulderen, ref. Figur: Framgangsmåte F2 - Minimumsavstand mht. jernbanens og veiens behov for snørydding:

Framgangsmåte F2 - Minimumsavstand mht. jernbanens og veiens behov for snørydding

Gjerdet har følgende hensikt:

• å unngå at veifarende og jernbanens reisende eller personale blir skadet som følge av snøbrøyting på henholdsvis jernbanen eller veien
• å unngå at arealet mellom jernbanen og veien blir benyttet til deponering av snø fra veien

TRV:02738

Framgangsmåte F3 – Snø fra jernbanen deponeres mellom spor og støyskjerm, gjerde e.l. eller fraktes bort: Det bør utarbeides snøryddingsrutiner for å sikre at opphopning av snø ikke medfører skade på støyskjerm/gjerde og jernbanetekniske komponenter eller innskrenkninger i påkrevet profil.

Denne framgangsmåten kan være aktuell når jernbanen har anlagt en støyskjerm eller et gjerde nær sporet og det ikke er plass til snørydding fra jernbanen mellom spor og støyskjermen/gjerdet.

3.4 Hensyn til kontaktledningsanlegg

TRV:02737

Minste avstander til spenningsførende deler: Minste avstander fra vei til spenningsførende deler som tilhører jernbanens kontaktledningsanlegg er gitt i Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Generelle tekniske krav#Beskyttelse mot direkte berøring av spenningsførende deler.

1. Unntak: Avstanden kan reduseres ved tiltak som beskyttelsesgjerde, skjerm i mast, isolator i utligger o.l.

Dette kravet har dermed konsekvenser for minste avstand spormidt - skråningstopp på vei i de tilfeller jernbanen er elektrifisert. Det skal imidlertid også tas hensyn til disse reglene dersom jernbanen ikke er elektrifisert, dersom elektrifisering er aktuelt i framtiden.

3.5 Hensyn til arbeidsmiljøet på jernbanens område

Ved faste arbeidssteder på jernbanes område kan det være aktuelt å stille krav til minste avstand vei - jernbane av arbeidsmiljøhensyn. Slike krav vurderes i hvert enkelt tilfelle.