Vis kilden til Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet

=Hensikt og omfang=
Underbygningen skal utføres på en slik måte at overbygningen gis den stabilitet som regelverket krever for å oppnå ønsket sikkerhet og regularitet i trafikkavviklingen. Dette er forhold som delvis bestemmes av de krav som settes til banelegemet selv, dets sammensetning og oppbygging, men også i sterk grad av samvirket med og tilpasningen til undergrunn og terreng. Gode kunnskaper om grunnforholdene langs linjetraséen er derfor en nødvendighet, og geotekniske undersøkelser og beregninger inngår som en naturlig del av prosjektarbeidet. 

Dette kapittelet omfatter krav som skal anvendes ved stabilitetsvurderinger av [[Definisjon:Fylling|fyllinger]], [[Definisjon:Skjæring|skjæringer]], [[Definisjon:Sideterreng|sideterreng]] og andre konstruksjoner og løsninger.

Kapittelet må også ses i sammenheng med [[Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger]].

= Geoteknisk klassifisering =

Geoteknisk klassifisering av bergskjæringer er gitt i [[Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Geoteknisk klassifisering av bergskjæringer]].

== Geotekniske kategorier ==

[[TRV:08147|'''''TRV:08147''''']]<br /><br />{{:TRV:08147}}

== Konsekvensklasser ==

{{lærebokstoff|Merk at konsekvensklasse i første rekke er knyttet til konsekvens av feilsituasjoner, og ikke til geoteknisk kategori.}}

[[TRV:08148|'''''TRV:08148''''']]<br /><br />{{:TRV:08148}}

=== Konsekvensklasser for øvrige arbeider i løsmasser ===

[[TRV:08149|'''''TRV:08149''''']]<br /><br />{{:TRV:08149}}

[[TRV:08150|'''''TRV:08150''''']]<br /><br />{{:TRV:08150}}

[[TRV:08151|'''''TRV:08151''''']]<br /><br />{{:TRV:08151}}

== Pålitelighets- og kontrollklasser ==

[[TRV:08152|'''''TRV:08152''''']]<br /><br />{{:TRV:08152}}

== Partialfaktorer ==

Faktorene gjelder både fyllinger, skjæringer og skråninger som blir etablert ved bygging, og stabilitet av konstruksjoner og landkar.

[[TRV:01975|'''''TRV:01975''''']]<br /><br />{{:TRV:01975}}

== Geoteknisk klassifisering av bergskjæringer ==

{{lærebokstoff|Til forskjell fra prosjektering for konstruksjoner er det for bergskjæringer praksis at konsekvensklasse, pålitelighetsklasse og prosjekteringskontrollklasse følger geoteknisk kategori. Dette har sammenheng med at kravet til prosjektering og regimet for kontroll følger av vanskelighetsgraden.}}

[[TRV:08229|'''''TRV:08229''''']]<br /><br />{{:TRV:08229}}

=Fylling=
==Stabilitet==
Fyllingens egenstabilitet vil normalt være i orden ved utførelse etter de retningslinjer som er gitt i [[Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Banelegeme#Fylling|Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme]]. Stabil skråningshelning er en funksjon av materialtype og fyllingshøyde. Veiledende verdier er gitt i Tabell: [[TABELL:Veiledende fyllingsgeometri|Veiledende fyllingsgeometri]]. I Tabell: [[TABELL:Veiledende fyllingsgeometri|Veiledende fyllingsgeometri]] regnes fyllingshøyde som hele høyden fra terreng og opp til sporet, dvs. inkludert fylling opp til traubunn, ev. frostsikringslag, forsterkningslag og ballast.

{{:TABELL:Veiledende fyllingsgeometri}}


I Tabell: [[TABELL:Partialfaktor ved stabilitets- og bæreevneberegninger med ADP-metoden|Partialfaktor ved stabilitets- og bæreevneberegninger med ADP-metoden]] er det forutsatt at undergrunnen har tilfredsstillende bæreevne for fyllingen og ikke representerer noe stabilitetsproblem.

Fyllingens totalstabilitet vil som regel være bestemt av grunnforholdene, og spesielt av grunnens styrkeparametre. Dette kan innebære betydelige begrensninger på mulige fyllingsvekter og føre til endrede betingelser for utformingen. Spesielle tiltak for å sikre tilfredsstillende stabilitet vil ofte være aktuelt.

[[TRV:00274|'''''TRV:00274''''']]<br /><br />{{:TRV:00274}}

[[TRV:00276|'''''TRV:00276''''']]<br /><br />{{:TRV:00276}}

==Stabiliserende tiltak==
Prinsipielt kan de stabiliserende tiltak sorteres i to hovedgrupper:

Hovedgruppe 1: Tiltak for å redusere spenningene (skjærspenningene) i grunnen. Dette kan oppnås ved utlegging av motfyllinger eller ved å gjøre fyllingene lettere ved innlegging av lette fyllmasser. De lette materialene som her kan komme til anvendelse, må ha de nødvendige styrkeegenskaper, også over lang tid, for å bære overbygningen og trafikkbelastningene.

Hovedgruppe 2: Tiltak for å øke styrkeegenskapene i grunnen. Dette kan oppnås ved kalk/sementstabilisering, elektro-osmose, saltdiffusjon, dypdrenering, forbelastning m.m. Etablering av bærende konstruksjoner (f.eks. pæler med pælhatter/-dekke) og forstøtninger (f.eks. stagforankret spunt) kan også være aktuelt.

Vanligvis utarbeides særskilt arbeidsbeskrivelse for de aktuelle stabiliserende tiltakene. Dette avsnittet omfatter kun de grunnleggende bestemmelser for tiltak innen hovedgruppe 1.

===Motfyllinger===
[[TRV:01976|'''''TRV:01976''''']]<br /><br />{{:TRV:01976}}
 

[[TRV:01977|'''''TRV:01977''''']]<br /><br />{{:TRV:01977}}
 

[[TRV:01978|'''''TRV:01978''''']]<br /><br />{{:TRV:01978}}

===Lettklinker og skumglass===
[[TRV:07897|'''''TRV:07897''''']]<br /><br />{{:TRV:07897}}
 

====Utførelse====
[[TRV:01979|'''''TRV:01979''''']]<br /><br />{{:TRV:01979}}
 
{{:FIGUR:Prinsipp for lett fylling.}}

[[TRV:01980|'''''TRV:01980''''']]<br /><br />{{:TRV:01980}}
 

[[TRV:01981|'''''TRV:01981''''']]<br /><br />{{:TRV:01981}}
 

[[TRV:01982|'''''TRV:01982''''']]<br /><br />{{:TRV:01982}}
 

[[TRV:01983|'''''TRV:01983''''']]<br /><br />{{:TRV:01983}}
 

[[TRV:01984|'''''TRV:01984''''']]<br /><br />{{:TRV:01984}}
 

[[TRV:01985|'''''TRV:01985''''']]<br /><br />{{:TRV:01985}}
 

[[TRV:01986|'''''TRV:01986''''']]<br /><br />{{:TRV:01986}}
 

[[TRV:01987|'''''TRV:01987''''']]<br /><br />{{:TRV:01987}}
 

[[TRV:01988|'''''TRV:01988''''']]<br /><br />{{:TRV:01988}}
 

{{lærebokstoff|Ved bruk av lettklinker er det ikke behov for kontrollberegninger for aksellast opp til 250 kN, men for høyere aksellaster kan det være behov, særlig på undergrunn med høy stivhet da dette gir spenningskonsentrasjoner mot lettklinkerlaget.<br>
For skumglass vil det normalt ikke oppstå kritiske spenninger mot skumglasset for aksellast opp til 250 kN så lenge undergrunnen har syklisk stivhet lavere enn halvparten av skumglassets sykliske stivhet når også kravet om 1,5 m fra SOK til overkant skumglass er oppfylt. For andre aksellaster og stivheter må kontrollberegninger utføres.<br>
I beregningene regnes stivheten av materialene (lettklinker/skumglass/undergrunn) som E-modul ved syklisk last etter et antall lastsykler som er stort nok til at stivheten ikke endres nevneverdig under videre sykling. }}

====Kontroll====
[[TRV:01989|'''''TRV:01989''''']]<br /><br />{{:TRV:01989}}

====Kompaktering====
Lettklinker og skumglass kan kompakteres med beltegående maskin med beltetrykk mindre enn 50 kN/m2. Inntil landkar, støttemur o.l. kan benyttes vibroplate med vekt 50-200 kg.

===Ekspandert polystyren (EPS)===
I prinsippet utføres fyllinger av polystyren iht. retningslinjer gitt i {{Statens vegvesen håndbok V221 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger (2012/2014)}} for bruk i vegfyllinger. Utover de generelle anvisninger for planering, utlegging og oppbygging av fyllingen (som vil være felles for vei og jernbane), gjelder punkter i dette regelverk spesielt for jernbanen.

====Stabilitet====
[[TRV:01990|'''''TRV:01990''''']]<br /><br />{{:TRV:01990}}

[[TRV:00855|'''''TRV:00855''''']]<br /><br />{{:TRV:00855}}

[[TRV:01991|'''''TRV:01991''''']]<br /><br />{{:TRV:01991}} 

[[TRV:01992|'''''TRV:01992''''']]<br /><br />{{:TRV:01992}}

[[TRV:01993|'''''TRV:01993''''']]<br /><br />{{:TRV:01993}}

====Materialer====
[[TRV:01994|'''''TRV:01994''''']]<br /><br />{{:TRV:01994}}

====Utførelse====
[[TRV:01995|'''''TRV:01995''''']]<br /><br />{{:TRV:01995}}

====Kontroll====
[[TRV:01996|'''''TRV:01996''''']]<br /><br />{{:TRV:01996}}

=Løsmasseskjæring=

==Stabilitet==
Skjæringens stabilitet vil normalt være i orden hvis utforming og utførelse skjer etter de retningslinjer som er gitt i [[Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme]].

Det er imidlertid viktig å merke seg at skråningshelningen i jord må tilpasses stabilitetsegenskapene til jordarten, samt erosjonsforholdene. Ved dårlige grunnforhold (bløt leire og silt) og ugunstige terrengforhold, kan stabilitetsforholdene fort bli kritiske selv ved små skjæringsdybder. Skjæringsmasser i jord bør derfor kartlegges tidlig i planleggingen. Er det tvil om stabiliteten, må spesielle geotekniske undersøkelser og beregninger utføres. Ettersom skjæringsstabiliteten vanligvis avtar med tiden, er analyser av langtidsstabilitet av spesiell interesse her.

==Stabiliserende tiltak==
Aktuelle stabiliserende tiltak deles inn i to hovedgrupper beskrevet i [[Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Sikring mot dyperegående stabilitetsproblemer|Sikring mot dyperegående stabilitetsproblemer]] og [[Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Sikring mot overflateglidninger eller siginger/deformasjoner i de øvre sjikt i grunnen|Sikring mot overflateglidninger eller siginger/deformasjoner i de øvre sjikt i grunnen]] i de øvre sjikt i grunnen.

===Sikring mot dyperegående stabilitetsproblemer===
Tiltak krever som regel omfattende geotekniske undersøkelser, og er som nevnt under punkt 2, i prinsippet enten basert på spenningsreduksjon eller styrkeøkning i grunnen. I Figur: [[FIGUR:Stabilitetssikring|Stabilitetssikring]] er det vist et par eksempler på stabilitetssikring etter disse prinsipper. For øvrig vil stabiliseringstiltak av denne type ikke bli omtalt nærmere i dette regelverket.

{{:FIGUR:Stabilitetssikring}}

===Sikring mot overflateglidninger eller siginger/deformasjoner i de øvre sjikt i grunnen===
Vanligvis utarbeides særskilt arbeidsbeskrivelse for de aktuelle stabiliserende tiltak. I avsnitt 3.2.2.1 - 3.2.2.3 behandles en del grunnleggende bestemmelser for sikring av overflatestabiliteten i skråninger.

====Masseutskifting i skjæringsskråninger====
I skråninger der det er vanskelig å få massene til å ligge i ro, vil det være nødvendig å foreta masseutskiftning. Alternative utførelser er vist i Figur: [[FIGUR:Masseutskifting.|Masseutskifting]]. Hvor klimaforholdet gjør det vanskelig å etablere grasdekke, bør alternativ b) og c) velges. Tiltak i form av masseskifting med tunge friksjonsmaterialer kan også være aktuelt å utføre for å hindre senere teleglidninger, på steder hvor jordarten vurderes spesielt frostaktiv (telefarlig).

{{:FIGUR:Masseutskifting.}}

====Drenering av skjæringsskråninger====
Det vises til [[Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering]].

====Anleggssikring av graveskråninger====
Det kan være behov for å sikre skråninger midlertidig under utgravingen. Slike midlertidige sikringer kan inngå i en permanent sikring. I de fleste tilfeller vil slike midlertidige sikringstiltak måtte fjernes før ferdigstillelse av anlegget. 

Aktuelle midlertidige sikringstiltak kan være:

* bortledning av overflatevann
* plastfolie på overflaten for å hindre uttørking
* senking av grunnvannstand ved grøfting
* pumpebrønner (well-points)
* isolering, f.eks. med vintermatter for å hindre frysing av kapillær vannsuging

=Bergskjæring=

For utforming av [[Definisjon:Bergskjæring|bergskjæringer]], se [[Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Bergskjæring]].

==Stabilitetssikring==
[[TRV:00903|'''''TRV:00903''''']]<br /><br />{{:TRV:00903}}
 
[[TRV:01997|'''''TRV:01997''''']]<br /><br />{{:TRV:01997}}

[[TRV:02000|'''''TRV:02000''''']]<br /><br />{{:TRV:02000}}

[[TRV:08536|'''''TRV:08536''''']]<br /><br />{{:TRV:08536}}

[[TRV:08537|'''''TRV:08537''''']]<br /><br />{{:TRV:08537}}

[[TRV:08538|'''''TRV:08538''''']]<br /><br />{{:TRV:08538}}

=Støttemur=

==Beregning==
For dimensjonerende trafikklaster, se [[Bruer/Prosjektering_og_bygging/Laster]].

==Ulike typer av støttemurer==
En større helning enn angitt i [[Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme]] bør ikke brukes uten å sette opp en støttemur i foten. Aktuelle støttemurer er: 

* betongmur
* tørrmur
* steinkurver (gabioner)

Figur: [[FIGUR:Eksempler på støttemurer.|Eksempler på støttemurer]] viser noen eksempler på støttemurer. Forskjellige kombinasjonsløsninger med [[Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Armert jord|armert jord]] kan også være aktuelt.

{{:FIGUR:Eksempler på støttemurer.}}

==Fundamentering==
[[TRV:02001|'''''TRV:02001''''']]<br /><br />{{:TRV:02001}}
 

[[TRV:02002|'''''TRV:02002''''']]<br /><br />{{:TRV:02002}}

==Fyllmasser og drenering==
[[TRV:02003|'''''TRV:02003''''']]<br /><br />{{:TRV:02003}}
 

[[TRV:02004|'''''TRV:02004''''']]<br /><br />{{:TRV:02004}}
 

[[TRV:02005|'''''TRV:02005''''']]<br /><br />{{:TRV:02005}}
 

[[TRV:02006|'''''TRV:02006''''']]<br /><br />{{:TRV:02006}}

=Armert jord=

==Prinsipp/produkter/anvendelse==
{{lærebokstoff|Armert jord som byggeteknikk har vært kjent i flere hundre år. Rislegging, kavling og i de senere år syntetiske geonett og fiberduker er metoder bl.a. ved bygging av vei og jernbane over myr.

Armeringens oppgave er først og fremst å kompensere for jordas mangelfulle strekktøyningsegenskaper og medfører økt lastfodelingsevne. Metoden kan sammenlignes med bruk av armering i betong.

Den første armeringstypen var av tremateriale. I dag er det et stort antall produkter på markedet som er beregnet på armering av jord. Det er naturlig å skille mellom armering med tett duk, armering med nettstruktur og "stålstrips"-armering. Innenfor de to første gruppene finnes det produkter basert på forskjellige råmaterialer og produksjonsteknikker. De fleste produktene er basert på polymere materialer; polyester, polyamid, polypropylen, polyetylen m.m.}}

[[TRV:02007|'''''TRV:02007''''']]<br /><br />{{:TRV:02007}}
 

{{lærebokstoff|Riktig utnyttelse av jordarmering kan gi

* mulighet for utnyttelse av stedlige/billige løsmasser i jernbanefyllingen
* mer stabil underbygning
* reduksjon i deformasjoner pga. belastninger, og dermed redusert vedlikehold og forlenget leve-/brukstid
* bedret framkommelighet på områder med bløt undergrunn
* redusert arealbehov ved f.eks. oppstramming av skråninger
* muliggjøre bygging av jordkonstruksjoner som med konvensjonelle byggemetoder ikke er gjennomførbare

Jordarmering er godt egnet til bruk sammen med lette fyllmasser (lettklinker).

Det kan være naturlig å dele inn fagområdet armert jord i 2 emnegrupper:

* støttekonstruksjon
* fylling}}

==Støttekonstruksjon==
Med støttekonstruksjon menes vinkelstøttemur, blokksteinmurer og landkar.

En støttekonstruksjon med armert tilbakefylling består i utgangspunktet av en frontkledning og en tilbakefylling med lagvis armering. Det er mest vanlig å bruke sand og grus som tilbakefyllingsmateriale, men dette er ikke noe krav. Armeringens hensikt er å redusere jordtrykket mot støttekonstruksjonen. Den armerte tilbakefyllingen kan dimensjoneres slik at den er stabil i seg selv. Frontkledningens oppgave er da å tildekke og beskytte konstruksjonen mot ytre påvirkninger, samt å hindre utrasing mellom armeringslagene og gi et ønsket utseende.

[[TRV:02008|'''''TRV:02008''''']]<br /><br />{{:TRV:02008}}

==Fylling==
Hensikten med bruk av armering i en fylling kan inndeles i:

* bedre intern stabilitet og/eller brattere fyllingsskråning
* bedre fordeling av belastning på undergrunnen

{{:FIGUR:Prinsippskisse for armerte fyllinger.}}

Ved fylling på undergrunn med god bæreevne kan det av plasshensyn være ønskelig med brattere fyllingsskråning.

Ved fylling på grunn med dårlig bæreevne, kan det benyttes jordarmering for å redusere overføring av skjærspenninger fra fyllingen til undergrunnen.

Dimensjoneringen er som antydet under [[Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Stabilitet#St.C3.B8ttekonstruksjon|Støttekonstruksjon]].

=Stabilitet av sideterreng=

==Generelt==
Jernbanelinjens stabilitet er avhengig av et stabilt [[definisjon:Sideterreng|sideterreng]]. Det er derfor viktig at man allerede i planleggingen av nye jernbaneanlegg tar nødvendige hensyn til dette. Et skredfarlig terreng vil sikkerhetsmessig og økonomisk i sterk grad kunne påvirke trasévalget. Tiltak for å sikre linjen når den legges i aktive skredområder, f.eks. mot snøskred, steinsprang m.m., vil ofte være meget kostbare. I visse tilfeller kan det være nødvendig for jernbanen å legge strenge restriksjoner på bruken av sideterrenget eller også å sikre seg eierrett/inngrepsrett til sideterrenget i stor avstand fra sporet for å holde kontroll med terrengstabiliteten.

Et nytt jernbaneanlegg kan i seg selv medføre betydelige inngrep i terrenget. Under planlegging og prosjektering er det derfor påkrevd med en ansvarlig vurdering av de konsekvenser anlegget kan få for omgivelser og naboer. Foruten den direkte risiko skjæringer og fyllinger kan ha i forhold til naboens grunn og eiendom, må man f.eks. også vurdere mulige setningsskader som følge av grunnvannssenking (poretrykksreduksjon), eventuell tørrlegging av brønner m.m. Ved vurdering av stabilitet av sideterreng bør også tilgjengelige kart over eventuelle kvikkleireforekomster konfereres.

==Jordterreng==
[[TRV:02009|'''''TRV:02009''''']]<br /><br />{{:TRV:02009}}
 

Når det gjelder planlegging/prosjektering av eventuelle tiltak for å sikre jordterrengets egenstabilitet, slik at det nye jernbaneanlegget ikke utsettes for skred og utglidninger, kreves gode kunnskaper både om de geotekniske/hydrologiske forhold og ikke minst pålitelige data vedrørende rasaktiviteten på stedet (rasstatistikk, lokalkunnskap, m.m.). De aktuelle skredtypene her vil være svært mangfoldige og de stabiliseringstiltak som må utføres, vil være tilsvarende sammensatt og helt bestemt av de lokale forhold. I prinsippet kan sikringsmetodene deles inn etter virkemåte. De ulike sikringsmetodene er beskrevet i avsnitt 7.2.1 - 7.2.3.

[[TRV:02010|'''''TRV:02010''''']]<br /><br />{{:TRV:02010}}
 



===Forebyggende tiltak===
Forebyggende tiltak, dvs. tiltak som skal forhindre at ras utløses er:

* støttekonstruksjoner
* grunnforsterkning
* drenering, kanalisering 

===Forbygning===
Forbygning, dvs. tiltak som skal stanse eller forhindre skredmassene i å nå jernbanelinjen er:

* jordvoller/-kjegler
* fanggjerder
* fangmurer (betong eller stein)
* rasoverbygg

===Rasvarsling===
Rasvarsling, dvs. tiltak som skal forhindre tog i å kjøre inn i rasmasser er:

* rasvarslingsgjerde (se [[Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Stabilitet#Rasvarsling_2|Fjellterreng]])

==Fjellterreng==
Stabilitetssikringen av banelegemet mot utglidninger fra tilgrensende fjellterreng er behandlet i [[Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Stabilitet#Bergskjæring|Underbygning/Prosjektering og bygging/Bergskjæring]].

Tiltak som kan benyttes for å sikre at jernbaneanlegget ikke utsettes for skred og utglidninger er beskrevet i avsnitt 7.3.1 - 7.3.3.

===Forebyggende tiltak===
For forebyggende tiltak, dvs. tiltak som skal forhindre at ras utløses, se [[Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Stabilitet#Bergskjæring|Bergskjæring]]

===Forbygning===
For forbygning, dvs. tiltak som skal stanse, avlede eller forhindre skredmassene i å nå jernbanelinjen, se [[Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Stabilitet#Bergskjæring|Bergskjæring]]

===Rasvarsling===
Rasvarsling, dvs. tiltak som skal forhindre tog i å kjøre inn i rasmasser: 

* Rasvarslingsgjerde. Der hvor det er umulig eller medfører urimelige kostnader å hindre steinsprang, ras eller skred, kan en stor grad av sikkerhet oppfylles med et rasvarslingsgjerde.

* Et rasvarslingsgjerde er ikke konstruert for å yte noen fysisk motstand mot steinskred. Det gir derfor ingen sikkerhet når toget er kjørt inn i det rasfarlige område, forbi signalet. Gjerdene bør derfor bare settes opp hvor trafikken er liten og hvor andre sikkerhetstiltak vil bli for omfattende og kostbare.

* Et oppsatt rasvarslingsgjerde fritar ikke det ansvarlige linjepersonalet for ansvaret med en rutinemessig kontroll og vedlikehold av fjellskråningene.

==Kombinasjon av jord-/fjellterreng==
Ofte vil det være fare for utglidning og skred av både jord- og fjellterreng. En typisk situasjon kan være som i Figur: [[FIGUR:Stabiliseringstiltak.|Stabiliseringstiltak]], hvor en fangmur vil kunne forhindre at steinsprang fra fjellsiden utløser ras i jordskråningen.

{{:FIGUR:Stabiliseringstiltak.}}<br>

==Områdestabilitet i kvikkleireområder==

[[TRV:08107|'''''TRV:08107''''']]<br /><br />{{:TRV:08107}}

[[TRV:08110|'''''TRV:08110''''']]<br /><br />{{:TRV:08110}}


{{lærebokstoff|Som støtte for valg av tiltakskategori utover kravene som er gitt ovenfor gis noen eksempler, men de lokale forholdene kan tilsi at det er fornuftig å velge andre kategorier. (Eksemplene er ikke uttømmende).
* Etablering av mastefundamenter langs eksisterende spor foreslås plassert i tiltakskategori K1.
* Forlengelse av eksisterende plattformer uten økt trafikkmengde foreslås plassert i tiltakskategori K1.
* Etablering av kulverter under spor i eksisterende jernbanefyllinger som erstatning for planoverganger eller eksisterende bruer foreslås plassert i tiltakskategori K1.
* Følgende tiltak foreslås plassert i tiltakskategori K3: Forlengelse eller nyetablering av krysningsspor langs eksisterende jernbane. Utvidelse av eksisterende stasjoner i sammenheng med økt trafikkmengde. Etablering av hensettingsområder. }}

==Sikkerhet mot skred fra bratt terreng==

{{Byggteknisk forskrift (TEK17)}} kapittel 7 gjelder sikkerhet mot naturpåkjenninger, og §7-3 gir sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Sikkerhetsklassene er gitt i tabell i {{Byggteknisk forskrift (TEK17)}}, gjengitt i Tabell [[TABELL:Sikkerhetsklasse_for_skred|Sikkerhetsklasse for skred.]]
{{:TABELL:Sikkerhetsklasse_for_skred}}
[[TRV:08267|'''''TRV:08267''''']]<br /><br />{{:TRV:08267}}
{{lærebokstoff|For ny jernbane som plasseres i ytterkant av 1/100 faresone så vil det være vesentlig lavere årlig sannsynligheten enn 1/100 for at tog treffes direkte av skredet eller at skredmassene stopper og blir liggende i sporet slik at tog kjører inn i skredmassene, dvs. skade fra skred vil skje vesentlig sjeldnere enn hvert 100 år i gjennomsnitt.}}

=Elveforbygninger=
Ved inngrep i vassdrag, støter man på en rekke bestemmelser i lovverket. Endring av strømforhold og forbygning mot elver og vassdrag, må ikke utføres uten å kontakte Norges Vassdrags- og energidirektorat.

== Utførelse ==
[[TRV:02011|'''''TRV:02011''''']]<br /><br />{{:TRV:02011}}
 

[[TRV:02012|'''''TRV:02012''''']]<br /><br />{{:TRV:02012}}
 

[[TRV:02013|'''''TRV:02013''''']]<br /><br />{{:TRV:02013}}
 

{{:FIGUR:Prinsipiell utførelse av forbygning mot elv eller innsjø.}}

[[TRV:02014|'''''TRV:02014''''']]<br /><br />{{:TRV:02014}}