Overbygning/Prosjektering/Ballast

< Overbygning‎ | Prosjektering(Omdirigert fra 530/10)

1 Hensikt og omfang

Kapitlet omfatter krav til ballastprofil, ballastmateriale og ballastmatter

Ballasten skal overføre kreftene (horisontale og vertikale) fra svillene til underbygningen. Ballasten må ha tilstrekkelig tykkelse for å unngå for store ballastspenninger som kan føre til knusing av ballastmateriale og sviller, og for store spenninger på underbygningen.

Dessuten stilles det krav til materialet i form av fraksjonering, kornform og renhet, samt over- og understørrelser, slite- og slagstyrke.

Figur 1 viser konstruksjonsprinsippet for oppbyggingen av ballastprofilet ved fylling og skjæring i Bane NOR. Formasjonsplanet er planet mellom overbygningen og underbygningen.
Figur 1: Prinsippskisse

2 Profiler

2.1 Profiler for enkeltspor

TRV:03445

a) Standard ballastprofil som skal anvendes for enkeltspor er vist i Figur 2.

TRV:03446

b) For tunneler og hardt underlag skal spesielle profiler som er vist i avsnitt 2.3 anvendes.

TRV:03447

c) For kurver med radius < 500 m (tresviller) / 400 m (betongsviller) skal spesielle profiler som er vist i avsnitt 2.5 anvendes.

TRV:03448

d) Nødvendig planeringsbredde for enkeltspor er avhengig av svilletypen og er vist i følgende tabeller:

  • Spor med betongsville JBV 60/NSB 95 (l = 2600 mm) og nye spor generelt: Tabell 1
  • Eksisterende spor med betongsville JBV 54/JBV 97/NSB90/NSB enhetssville (l = 2400 mm): Tabell 2
  • Eksisterende spor med betongsville type 2 (l = 2300 mm): Tabell 3
  • Eksisterende spor med tresviller (l= 2500 mm): Tabell 4
Figur 2: Ballastprofil for enkeltspor


Tabell 1: Planeringsbredder spor med JBV 60, NSB 95, NSB 93 og nye spor generelt
Sporets overhøyde h bi by Bi By
0 mm 2575 mm 2575 mm 3500 mm 3500 mm
50 mm 2535 mm 2695 mm 3500 mm 3500 mm
100 mm 2495 mm 2815 mm 3500 mm 3500 mm
150 mm 2455 mm 2935 mm 3500 mm 3500 mm


Tabell 2: Planeringsbredder for eksisterende spor med JBV 54, JBV 97, NSB 90 og NSB enhetssville
Sporets overhøyde h bi by Bi By
0 mm 2350 mm 2350 mm 3000 mm 3000 mm
50 mm 2310 mm 2470 mm 3000 mm 3000 mm
100 mm 2270 mm 2590 mm 3000 mm 3250 mm
150 mm 2230 mm 2710 mm 3000 mm 3250 mm


Tabell 3: Planeringsbredder for eksisterende spor med betongsviller type 2
Sporets overhøyde h bi by Bi By
0 mm 2300 mm 2300 mm 3000 mm 3000 mm
50 mm 2270 mm 2420 mm 3000 mm 3000 mm
100 mm 2230 mm 2530 mm 3000 mm 3250 mm
150 mm 2190 mm 2650 mm 3000 mm 3250 mm


Tabell 4: Planeringsbredder for eksisterende spor med tresviller
Sporets overhøyde h bi by Bi By
0 mm 2400 mm 2400 mm 3000 mm 3000 mm
50 mm 2360 mm 2520 mm 3000 mm 3000 mm
100 mm 2310 mm 2640 mm 3000 mm 3250 mm
150 mm 2270 mm 2760 mm 3000 mm 3250 mm

2.2 Profiler for dobbeltspor

TRV:03449

a) Standard ballastprofil som skal anvendes for dobbeltspor er vist i figur 3.

TRV:03450

b) For tunneler og hardt underlag skal spesielle profiler som er vist i avsnitt 2.3 anvendes.

TRV:03451

c) For kurver med radius < 500 m (tresviller) / 400 m (betongsviller) skal spesielle profiler som er vist i avsnitt 2.5 anvendes.

TRV:03452

d) Nødvendige planeringsbredder for dobbeltspor er avhengig av svilletypen og er vist i følgende tabeller:

  • Spor med betongsville JBV 60/ NSB 95/ NSB 93 (l= 2600 mm) og nye spor generelt: Tabell 5
  • Eksisterende spor med betongsville JBV 54 / JBV 97 / NSB90 og NSB enhetssville,(l = 2400 mm): Tabell 6
  • Eksisterende spor med betongsville type 2 (l = 2300 mm): Tabell 7
  • Eksisterende spor med tresviller (l= 2500 mm): Tabell 8
Figur 3: Ballastprofil for dobbeltspor

Tabell 5: Planeringsbredder for dobbeltspor med JBV 60, NSB 95, NSB 93 og nye spor generelt
Sporets overhøyde h bi by Bi Sp By
0 mm 2575 mm 2575 mm 3500 mm Sporets trasé#Sporavstander 3500 mm
50 mm 2535 mm 2695 mm 3500 mm 3500 mm
100 mm 2495 mm 2815 mm 3500 mm 3500 mm
150 mm 2455 mm 2935 mm 3500 mm 3500 mm


Tabell 6: Planeringsbredder for eksisterende dobbeltspor med JBV 54, JBV 97, NSB 90 og NSB enhetssville
Sporets overhøyde h bi by Bi Sp By
0 mm 2350 mm 2350 mm 3000 mm Sporets trasé#Sporavstander 3000 mm
50 mm 2310 mm 2470 mm 3000 mm 3000 mm
100 mm 2270 mm 2590 mm 3000 mm 3250 mm
150 mm 2230 mm 2710 mm 3000 mm 3250 mm


Tabell 7: Planeringsbredder for eksisterende dobbeltspor med betongsville type 2
Sporets overhøyde h bi by Bi Sp By
0 mm 2300 mm 2300 mm 3000 mm Sporets trasé#Sporavstander 3000 mm
50 mm 2270 mm 2420 mm 3000 mm 3000 mm
100 mm 2230 mm 2530 mm 3000 mm 3250 mm
150 mm 2190 mm 2650 mm 3000 mm 3250 mm


Tabell 8: Planeringsbredder for eksisterende dobbeltspor med tresviller
Sporets overhøyde h bi by Bi Sp By
0 mm 2400 mm 2400 mm 3000 mm Sporets trasé#Sporavstander 3000 mm
50 mm 2360 mm 2520 mm 3000 mm 3000 mm
100 mm 2310 mm 2640 mm 3000 mm 3250 mm
150 mm 2270 mm 2760 mm 3000 mm 3250 mm

Tabellverdiene gjelder for den frie linje på rett linje og i kurver med radius ≥ 250 m. I kurver med radius < 250 m settes Sp = (3950 + 75/R) mm.

2.3 Profiler på hardt underlag

TRV:03453

a) På hardt underlag skal ballasthøyden på enkeltspor økes til verdier som vist i Figur 4

TRV:03454

b) På hardt underlag skal ballasthøyden på dobbeltspor økes til verdier som vist iFigur 5

TRV:03455

c) For skjæringer skal bredde være i henhold til Felles elektro/Prosjektering og bygging/Kabellegging og kabelkanaler#Kabelfritt profil.

TRV:03456

d) Profiler for hardt underlag skal benyttes i følgende tilfeller:

  • Tunneler
  • Skjæringer i fjell (bredde skal være iht.Kabelfritt profil)
    • Unntak: Dersom det bygges opp med forsterkningslag på 700 mm i fjellskjæringen, regnes det ikke som hardt underlag, og standard ballastprofil kan etableres.
  • Konstruksjoner (Bru, kulvert o.l)

Figur 4 og Figur 5 viser vertikal avstand fra laveste skinne overkant til underkant ballast målt i sporets senterlinje, samt minimum bredde for ballastrensing. Verdier for ballasthøyde som er vist i figurene gjelder for spor med 60E1 skinneprofil. For spor med 54E3 skinner kan verdiene for ballasthøyde reduseres med 50 mm.

På konstruksjoner uten tverrfall, skal ballasthøyde være 800 mm i spor med 60E1 skinneprofil og 750 mm i spor med mindre skinneprofiler.

Underbygning som er bygget opp i henhold til krav gitt i Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Trau og Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Fjellskjæring regnes ikke som "hardt underlag"


Figur 4: Ballastprofil på enkeltspor på hardt underlag


Figur 5: Ballastprofil for dobbeltspor på hardt underlag

2.4 Ballastprofiler for hastighet over 200km/h

Ballastprofiler vist i avsnitt 2.1, 2.2 og 2.3 gjelder for spor med strekningshastighet til og med 200 km/h.

TRV:03457

a) For spor som prosjekteres med strekningshastighet over 200 km/h skal ballasthøyden økes med 50 mm i forhold til profilene i avsnitt 2.1, 2.2 og 2.3.

2.5 Profiler i skarpe kurver

TRV:03458

a) For kurver med mindre radius enn 500 m for tresviller og 400 m for betongsviller skal skulderbreddene økes som vist i Figur 6 og Tabell 9.

Figur 6: Ballastprofil i skarpe kurver

Tabell 9: Ballastprofil i skarpe kurver
Spor med tresviller Spor med betongsviller Helsveist eller lasket spor med skinnelengder > 30 m. Lasket spor med skinnelengder inntil 30 m.
Rettlinje og radier > 500 m Rettlinje og radier > 400 m Profil 1 Profil 1
Radier 499-400 m Radier 399-300 m Profil 2 Profil 1
Radier 399-300 m Radier 299-250 m Profil 3 Profil 1
Radier < 300 m Radier < 250 m ikke tillatt Profil 1

2.6 Manglende ballasthøyde

TRV:03459

a) På steder hvor eksisterende bruer, tunneler eller andre konstruksjoner gir høydebegrensninger som gjør at full ballasthøyde ikke kan oppnås, skal det ikke anvendes betongsviller uten elastisitet.

TRV:03460

b) Ved bruk av svillematter med statisk stivhet ≤ 0,15 N/mm3 kan ballasthøyde reduseres med opptil 10 cm i forhold til krav i Profiler. For sviller med svillematter, se Sporkonstruksjoner/Betongsviller med svillematter.

TRV:03461

c) For å oppnå effektiv sporjustering skal det være minimum 20 cm ballast under sville underkant.

TRV:03462

d) Nye bruer, tunneler og andre konstruksjoner skal dimensjoneres slik at sporet kan bygges med full ballasthøyde iht. Profiler.

Det skal ikke brukes ballastmatter for å kompensere manglende ballasthøyde.

2.7 Maksimal ballasthøyde

TRV:07923

a) Maksimal ballasttykkelse under svillen (i kurver med overhøyde; under høyeste skinnestreng) skal ikke være større en 700 mm. Målt fra skinneoverkant SOK skal maksimal ballasthøyde være 1 050 mm (skinneprofil 54E3) eller 1 100 mm (skinneprofil 60E1).


Maksimal tykkelse med pukkballast begrunnes utfra behov for homogenitet i overbygningen, faren for dårlig indre stabilitet i den ensgraderte ballastmassen og økt sporvedlikehold på grunn av nedknusing av pukken, redusert drenering og økte frostproblemer.

3 Ballastpukk

3.1 Krav

a) Krav til ballastpukk er gitt i Teknisk spesifikasjon for Ballast

b) Nominell fraksjon skal være 31,5-63 mm for pukk i hovedspor, med unntak av Ofotbanen hvor fraksjon kan være 31,5 – 50 mm.

c) På driftsbanegårder tillates et topplag med dybde opp til 15 cm med fraksjonen 16-22 mm. Under topplaget skal fraksjonen være 31,5-63 mm.

d) På baner med lav trafikk, sidespor, togspor på stasjoner og øvrige spor, kan kravene til jernbanepukken reduseres. Kravene skal vurderes for hvert enkelt tilfelle iht. den aktuelle driftssituasjon (trafikkmengde, hastighet, trafikksammensetning).

4 Ballastmatter mot strukturstøy

Vibrasjoner forplanter seg til omgivelsene ved fremføring av rullende materiell og er avhengig av sporkonstruksjonen og grunnforholdene. Der man ved myk grunn kan ha utfordringer med følbare vibrasjoner, vil man ved hard grunn kunne ha utfordringer med strukturstøy, fordi mer høyfrekvente svingninger setter bygningsflater i bevegelse, slik at disse utstråler lyd.

Strukturstøy er hovedsakelig et problem der luftoverført støy ikke er det dominerende støybidraget, noe nasjonale miljøkrav1) gjenspeiler. Derfor er strukturstøy spesielt en utfordring for tunneler, ettersom det totale støybidraget kun stammer fra strukturoverført støy via fjellmassene til bygninger over eller ved siden.

Hensyn til strukturstøy må vurderes hvis:

  • bane er lagt i tunnelkonstruksjon/kulvert
  • bygning og bane er fundamentert til fjell
  • bygning er lagt på løsmasse og bane er fundamentert til fjell
  • bygning er lagt på faste løsmasser som hard morene, hard tørrskorpe eller en teleskorpe selv om grunnen ellers er bløt

For å dempe strukturstøy er det nødvendig å konstruere spor med mindre stivhet og større elastisitet. For bane fundamentert til fjell eller på betongkonstruksjon (f.eks. bruer) kan det benyttes ballastmatter lagt på et avrettingslag av betong på formasjonsplanet (Figur 7).

1) Tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold i boliger er definert som klasse C i NS 8175 - Lydforhold i bygninger. Lydklassifisering av ulike bygningstyper. Her settes en grenseverdi for strukturstøy fra kulvert og tunnel på Lp,AF,maks = 32 dB.
Figur 7: Ballastmatte på formasjonsplanet

4.1 Generelle krav til ballastmatter

TRV:07939

a) Ballastmatter skal kun brukes på harde underlag og i tunneler.


TRV:07940

b) Ballastmatter skal installeres på en måte som sikrer god drenering av sporet.


TRV:07941

c) Ballastmatter bør ikke brukes i sammenheng med sporveksler.


TRV:07942

d) Ballastmatter skal ha lateral støtte for å ivareta sporets sidestabilitet.

Ved bruk i tunnel vil tunnelveggene gi sidestøtte til sporkonstruksjonen. Med ballastmatter kan svillene lettere skyve ballasten ut til siden, noe som vil påvirke sporets sidestabilitet. For å forhindre at ballast flyter ut (f.eks. i tunnelmunningen), er det nødvendig å ha lateral støtte i form av en vegg eller gabioner.

TRV:07943

e) Det skal ikke brukes flere lag med ballastmatter

Ved bruk av flere lag med ballastmatter vil det være fare for glidning mellom lag slik at lateral stabilitet blir påvirket.

TRV:07945

f) Ballastmatter skal ikke kombineres med bruk av svillematter (USP)


TRV:07946

g) Ballastmatte skal ikke brukes i kombinasjon med XPS plater.

Kombinasjonen av ballastmatter og andre elastiske lag (svillemater og XPS) i sporkonstruksjonen kan påvirke ballastens stabilitet på en uforutsigbar måte med risiko for uheldige resonansfrekvenser i hjul-skinne systemet. Effekten av ballastmatter og svillematter kan ikke legges sammen for å oppnå summen av de individuelle fordelene som hvert system tilbyr. Det kan, i verste fall, forverre situasjonen.

Ballastmatter skal monteres i henhold til krav gitt i Overbygning/Bygging/Ballast#montering av ballastmatter

For bruk av sporstabilisator gjelder begrensninger gitt i Sporjustering og stabilisering#Sporstabilisering på steder med ballastmatter eller frostisolasjonsmatter

4.2 Krav til ballastmatter

TRV:07947

a) Akseptansetesting av ballastmatter skal utføres i henhold til standard NS-EN 17282:2020


TRV:07948

b) For å ivareta jernbanetekniske krav til sikker fremføring skal ballastmatter ha en minimum stivhet som funksjon av aksellast og hastighet uttrykt ved den statiske stivheten, CSTAT FP i henhold til Tabell 10.


Tabell 10: Krav til statisk for ballastmatter
Aksellast (kN) Hastighet (km/h) CSTAT FP (N/mm3) 1)
≤ 160 v ≤ 120 ≥ 0,02
160 - 250 v ≤ 120 ≥ 0,03
120 < v ≤ 200 ≥ 0,06
v ≥ 200 ≥ 0,10

1) Statisk stivhet til ballastmatte er målt ved bruk av flat plate (FP)

Avhengig av dimensjonerende parametere (aksellast og hastighet) vil det være begrensninger i hvor mye demping av strukturstøy som er mulig å oppnå ved bruk av ballastmatter. Dersom det ikke er mulig å oppnå nødvendig demping med bruk av ballastmatter etter krav som er gitt her, må det anvendes andre konstruktive tiltak. Et mulig tiltak vil være ballastfri sporkonstruksjon med masse/fjær system


TRV:07949

c) Ved testing av vann- og frostmotstand i henhold til EN 17282, vedlegg H, gjelder følgende akseptansekrav:

  • Ballastmattene skal ikke vise tegn til perforering, sprekker eller andre skader.
  • Statisk (CSTAT) og dynamisk (CDYN 5Hz) stivhet skal ikke endres med mer enn 15%.


TRV:07951

e) Ved utmattingstest i henhold til EN 17282, vedlegg D, gjelder følgende akseptansekrav:

  • Ballastmattene skal ikke vise tegn til perforering, sprekker eller andre skader.


Ballastmatter må sees på som en permanent del av sporkonstruksjonen, og må derfor ivareta nødvendig dempingseffekt gjennom sporkonstruksjonens levetid.

4.3 Dimensjonerende parametere

Ballastmatten monteres under ballastlaget, noe som innebærer at de er lite tilgjengelig for inspeksjon, vedlikehold og utskifting. Ballastmatter skal betraktes som en permanent integrert del av sporkonstruksjonen.

TRV:07952

a) Ballastmatter skal dimensjoneres for den maksimal strekningshastighet og aksellast, definert av sporgeometri og overbygningsklasse.


TRV:07953

b) Dimensjonering av ballastmatter skal ta hensyn til fremtidig mulige økninger av hastighet og aksellast med et tidsperspektiv på 20 år framover. Det innebærer at man også må ta hensyn til eventuelt blandet trafikk i framtiden. 


4.4 Overgangssone til ballastmatter i ballastspor

Overgangssoner skal benyttes for å sikre at man får en jevn overgang i ballastspor med stor variasjon av stivhet. (Et stivt ballastspor er preget av en lav vertikal nedbøyning, mens et mykt ballastspor karakteriseres ved en høyere vertikal nedbøyning). Overgangssonene tilpasses slik at en gradvis overgang fra den stive sonen til den myke sonen oppnås.
Figur 8: Overgangssone til ballastmatter

TRV:07954

a) I overgangssonen til en strekning med ballastmatter skal det anordnes konstruktive løsninger som utjevner forskjellene i elastisitetsegenskapene til de ulike sporkonstruksjonene.


TRV:07955

b) Maksimal nedbøyningsvariasjon mellom to påfølgende seksjoner med konstant stivhet skal være maksimum 0,5 mm.


TRV:07956

c) Lengde (m) av overgangssone skal være minimum v (m/s) x 0,5 (s). Minste lengde bør ikke være under en vognlengde (cirka 25 meter).


Bruk av ballastmatter (med lav stivhet) kan øke risikoen for destabilisering på grunn av den ekstra nedbøyningen av sporet. Det anbefales å begrense sporets nedbøyning til under 2 mm (1,5 mm for hastighet> 200 km/h), og aldri mer enn 3 mm.