Kravliste 520

Fra Teknisk regelverk utgitt 8. oktober 2024
Dette er den godkjente sideversjonen av denne siden, samt den nyeste.

Eksporter listen til CSV. Se oppskrift for import til Excel. Tilbake til Kravlisteoversikten


Kravliste for gjeldende krav for bok 520 i Teknisk regelverk

 BokKap.Vedl.KravtekstKravtypeKravhensiktKravlokasjon
TRV:01199Underbygning/Prosjektering og bygging10Maksimal helling: Avstanden mellom rekkene skal ikke være større enn at man høyst får en helling på 1:1,75, se Figur: Utførelse av gjerde.
  1. Utførelse: Gjerdene skal fundamenteres godt.
Figur: Utførelse av gjerde
UtformingskravHindre snøskred i å løsne slik at jernbanesporet rammes.Underbygning/Prosjektering og bygging/Snø#Hindre skredet i å løsne
TRV:01200Underbygning/Prosjektering og bygging10Samleskjermer: Der hvor snøskred oppstår pga. fokksnø som legger seg opp som snøfonner i bratte skråninger eller som hengeskavler på toppen av skråningen, kan samleskjermer settes opp på platået foran skråningen.UtformingskravHindre at det oppstår hengeskavler på kanten av et platå over jernbanesporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Snø#Hindre skredet i å løsne
TRV:01201Underbygning/Prosjektering og bygging10Forandre skredretning: For å forandre retningen på skredet slik at det gjør minst mulig skade, kan det settes opp ledemur eller ledevoll for å tvinge skredet til siden.
  1. Utførelse: Ledemuren eller -vollen skal ha tilstrekkelig høyde.
  2. Utførelse: Ledemuren eller -vollenog skal settes opp i spiss vinkel med den opprinnelige skredretningen.
UtformingskravForhindre at et skred gjør skade på jernbanen eller dens installasjoner.Underbygning/Prosjektering og bygging/Snø#Forandre skredretning
TRV:01196Underbygning/Prosjektering og bygging10Samleskjerm: Samleskjermen skal stå tilnærmet vinkelrett på dominerende vindretning.
Skjermen reduserer vindhastigheten slik at det meste av drivsnøen avlagres før den når sporet. Lengden av fonna bak skjermen er avhengig av hvor åpen bordkledningen er. Tettere skjerm gir kortere og høyere skavl. Avstanden fra samleskjermen til sporet bør være 10 - 15 ganger skjermhøyden. Det nederste partiet på skjermen (0,5 - 1,5 m) skal være åpent. Dermed vil vinden få økt hastighet under skjermen, og dette motvirker at skjermen snør ned.
UtformingskravHindre at snøen samles i jernbanesporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Snø#Snøskjerm
TRV:01202Underbygning/Prosjektering og bygging10Stoppe, bremse eller redusere skredet: For å stoppe, bremse opp eller redusere skredet, kan det bygges opp fangmurer/-voller på tvers av skredretningen.UtformingskravBegrense konsekvenser av snøskred.Underbygning/Prosjektering og bygging/Snø#Stoppe eller bremse skredet
TRV:01197Underbygning/Prosjektering og bygging10Ledeskjerm: Ledeskjermen skal settes opp med en spiss vinkel (25 - 30°) i forhold til framherskende vindretning.
  1. En ledeskjerm skal ha forholdsvis tett bordkledning.
  2. Hvis mulig, bør skjermen plasseres på høydedrag i terrenget.
Hensikten med en ledeskjerm er å bøye av vinden slik at skavlen ikke når sporet. Ledeskjermen vil i varierende grad også fungere som samleskjerm, tilsvarende vil en samleskjerm ha ledende effekt når vinden blåser skrått mot den. Ved å plassere ledeskjermen på et høydedrag i terrenget er det mindre sannsynlig at den snør ned. Dermed kan skjermen fungere hele vinteren, og den utsettes ikke for snøens sigekrefter. Tettere bordkledning medfører også mindre fare for nedsnøing, pga. økt vindhastighet under skjermen. Dersom skjermen kan snø ned, må den dimensjoneres for tilleggslastene som vil oppstå. Ellers må skjermene dimensjoneres for vindlast ifølge NS-EN 1991 "Laster på konstruksjoner". Skjermen må være minst like høy som ventet snødybde på stedet. Faste skjermer er det normale, løsskjermer brukes ikke.
UtformingskravHindre at snø samler seg i jernbanesporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Snø#Snøskjerm
TRV:01198Underbygning/Prosjektering og bygging10Terrengutforming: For å slippe fonndannelser ved utslaking av skråning bør helningen ikke være brattere enn 1:6.UtformingskravHindre dannelser av snøfonner i og langs jernbanesporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Snø#Terrengforming
TRV:02118Underbygning/Prosjektering og bygging11I spesielt vannholdige skjæringsmasser, skal skråningen sikres med egne drensgrøfter, se Figur: Skråningsgrøfter vinkelrett på linjeretningen.
Figur: Skråningsgrøfter vinkelrett på linjeretningen
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Drenering i skjæringsskråning
TRV:02134Underbygning/Prosjektering og bygging11Utførelseskrav;UtformingskravKravet gir hvilke type betongrør/konstruksjoner som kan benyttes.
TRV:02081Underbygning/Prosjektering og bygging11Ved dimensjonering av vannføring skal i tillegg ekstra tiltak vurderes ved
  1. kapasitetsproblemer for stikkrenner
  2. problemer med mye sedimenttransport
  3. isproblemer
IntensjonskravSørge for at dreneringen dimensjoneres for å håndtere kapasitetsbegrensende problemer som kan oppstå under drift av anleggene.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Dimensjonerende vannføring
TRV:02150Underbygning/Prosjektering og bygging11På fast grunn som fjell, grus, sand eller tørrrskorpeleire, skal stikkrennen legges direkte på grøftebunnen med et tynt avrettingslag av grus eller finpukk.UtførelseskravKravet skal sikre et jevnt underlag før røret legges slik at det kan ligge stødig.
TRV:02100Underbygning/Prosjektering og bygging11Rør kan bestå av:
  • betong
  • plast
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
TRV:02111Underbygning/Prosjektering og bygging11Det kan anvendes
  • prefabrikerte kumelementer av betong som tilfredsstiller kravene i gjeldende norsk standard [NS 3139]
  • prefabrikerte kumelementer av plastkummer som tilfredsstiller kravene til diameter og sandfangvolum.
    		• Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
    TRV:02129Underbygning/Prosjektering og bygging11Tillatte plastrørmaterialer: Det kan benyttes rør av materialene:
    • PVC etter [NS 2963]
    • PP Kopolymer etter [NS 2962]
    • PE etter [NS 2961]
    • plastrør som konstruerte eller glatte rør godkjent etter DnP-norm (tilsvarende tidligere NPF-norm 8001 kl. C).
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Overvannsledning
    TRV:02145Underbygning/Prosjektering og bygging11Utløpet skal sikres mot erosjon hvis fallet er større enn anbefalt maksimalverdi og grunnen ved utløpet ellers er erosjonsfarlig.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
    TRV:02095Underbygning/Prosjektering og bygging11Langsgående linjedrenering i jordskjæringer skal legges i kanten av skråningen eller under linjegrøften, se Figur: Lukket drenering langs sporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
    TRV:02106Underbygning/Prosjektering og bygging11Rørene skal være konstruerte eller glattekstruderte.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
    TRV:08301Underbygning/Prosjektering og bygging11
  • Flomløp skal legges med avstand til hovedløp slik at man sikrer tilstrekkelig omfylling og komprimering, minimum 0,5 meter
  • De øvrige kravene i Avsnitt "9. Stikkrenner" gjelder også for flomløp.
    		• Funksjonskrav;UtformingskravFor stikkrenner der hovudløpet kan ha for liten kapasitet eller der andre tilhøve tilseier det kan det etablerast eit flomløp som gir tilstrekkeleg samla kapasitet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
    TRV:02124Underbygning/Prosjektering og bygging11Masser til gjenfylling av grøften over ledningssonen kan bestå av:
    • tilstedeværende masser som ikke bør inneholde større steiner enn 300 mm
    • se for øvrig rørleverandørens anvisninger.
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Overvannsledning
    TRV:08670Underbygning/Prosjektering og bygging11Dybde til topp av stålrør: For stikkrenner av korrugert stålrør skal avstand fra topp av rør til SOK være minst 1300 mmUtførelseskravSikre gunstig lastfordeling mot stålrøret og god sidestøtte mot røret for bæreevne.
    TRV:02140Underbygning/Prosjektering og bygging11Det kan anvendes korrugerte stålrør. Stålrørene skal ha dokumentert levetid på 100 år. Stålrør skal ikke brukes der bekk/elv er masseførende pga. slitasje på røret..Utformingskrav
    TRV:02087Underbygning/Prosjektering og bygging11Ved sterkt fall og/eller stor vannføring, bør det bygges renne utført som trappeløp.
    1. Utførelse: Rennen fundamenteres frostfritt på samme måte som frostfri renne.
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Terreng- og skråningsgrøfter
    TRV:02119Underbygning/Prosjektering og bygging11Ledningene skal bestå av rør med tette skjøter.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Overvannsledning
    TRV:02093Underbygning/Prosjektering og bygging11Ved bruk av lukket linjegrøft over korte partier skal det legges rør forbi "hinderet" for å sikre kontinuiteten i linjegrøften.
    1. Utørelse: Anbefalt rørdimensjon i slike tilfeller er 400 mm.
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket linjegrøft
    TRV:02135Underbygning/Prosjektering og bygging11Det kan anvendes:
    • rør av materialet PE
    • rør av materialet PP kopolymer
    • rør av materialet PVC
    		UtførelseskravKravet gir hvilke typer plastmaterialer som kan anvendes
    TRV:02082Underbygning/Prosjektering og bygging11Overvannsgrøften skal tilpasses de stedlige forhold, både når det gjelder utforming og plassering.
    1. Utførelse: Grøften bør plasseres like innenfor skjæringstoppen.
    2. Utførelse: Ved plassering innenfor skjæringstoppen bør avstanden til kanten være minst 1,0 m.
    TRV illustrasjon terrenggroft.png    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Terreng- og skråningsgrøfter
    TRV:02151Underbygning/Prosjektering og bygging11Ved bløt grunn skal det utføres geotekniske undersøkelser som grunnlag for å vurdere nødvendigheten av tiltak som masseskifting, pæling, forbelastning eller bruk av lette fyllmasser.UtførelseskravKravet skal sikre at grunnundersøkelser blir utført som del av prosjekteringen av stikkrenner på bløt grunn.
    TRV:02101Underbygning/Prosjektering og bygging11Drensrør skal slippe vann inn gjennom hull/spalter i rørveggen eller gjennom åpne skjøter.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
    TRV:02112Underbygning/Prosjektering og bygging11En av følgende løsninger skal benyttes:
    • prefabrikerte bunnseksjoner med tett bunn
    • egne standardiserte sandfangkummer med dykker
    • plass-støpt bunn med diameter ≥ 650 mm
    1. Unntak: Sandfangseksjonen bør ved nyanlegg ha diameter ≥ 1000 mm.
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
    TRV:02130Underbygning/Prosjektering og bygging11I ledninger nær eller under jernbanen skal det benyttes rørmaterialer med stor styrke og seighet og med ringstivhet iht. DnP-norm (minimum tilsvarende kl. C i tidligere NPF-norm 8001).Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Overvannsledning
    TRV:02146Underbygning/Prosjektering og bygging11I sterkt sidehellende terreng kan det være nødvendig å sikre utløpet ved å bygge en fallkum.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
    TRV:02096Underbygning/Prosjektering og bygging11Drensledningen skal hele veien ha fall i riktig retning, minimum 5 ‰.
  • Utførelse: Tillatt avvik fra teoretisk høyde er normalt ± 50 mm.
    		• Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
    TRV:02107Underbygning/Prosjektering og bygging11Rørets form: Rørtypen skal være rund/sirkulær eller ha tunnelform.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
    TRV:02125Underbygning/Prosjektering og bygging11Rør kan bestå av
    • betong
    • plast
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Overvannsledning
    TRV:02141Underbygning/Prosjektering og bygging11Rørene skal være korrosjonsbeskyttet med minimum 60 μm sinkbelegg pr. side (varmforsinket) og 200 μm epoksybelegg på innersiden.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
    TRV:02088Underbygning/Prosjektering og bygging11Linjegrøfter skal utformes som angitt i Tabell: Største tillatte skråningshelning ved ulike jordarter.
    1. Utførelse: Grøftebunn skal være minst 0,5 m under formasjonsplanet
    2. Utførelse: Bunnbredde skal minst være 0,5 m.
    3. Utførelse: Grøftefallet skal på ethvert punkt være min. 5 ‰ (1:200).
    4. Utførelse: Der hvor fallet på linjen går i motsatt retning av hensiktsmessig grøftefall, kan overflatevannet i linjegrøften føres ned i kummer og bortledes i lukkede ledninger.
    5. Utførelse: Linjegrøftene bør ha tett bunn
    6. Utførelse: Linjgrøftene skal tettes opp til 0,2 m under formasjonsplanet.
    Tette grøfter vil hindre frostnedtrengning. Dype linjegrøfter vil gjøre banelegemet mer utsatt for inntrengning av frost fra siden.
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Åpen linjegrøft
    TRV:02120Underbygning/Prosjektering og bygging11Ledningene skal være dimensjonert for å ta de vannmengder som kan komme fra aktuelt nedslagsfelt.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Overvannsledning
    TRV:02094Underbygning/Prosjektering og bygging11Ved bruk av lukket linjegrøft over lengre strekninger (f.eks. i forbindelse med stasjonsanlegg/ holdeplasser, bygging av plattformer i dype skjæringer m.m.) skal denne utføres som en lukket grøft med drensledning eller en kombinert drens-/overvannsgrøft.
    1. Utførelse: Dimensjonen på drensledningen skal være minimum 150 mm.
    2. Utførelse: Grøften skal fylles med åpne, vanngjennomtrengelige (permeable) masser helt opp slik at overflatevann lett kan slippe ned til ledningen.
    3. Utførelse: Det skal legges fiberduk mot bunn og sider av grøften for å redusere faren for inntrengning av jordmaterialer.
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket linjegrøft
    TRV:02136Underbygning/Prosjektering og bygging11Rørene skal være glatte innvendig.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
    TRV:02083Underbygning/Prosjektering og bygging11Hvis grøft eller naturlig bekkefar munner ut i jernbanens skjæringsskråning, skal det bygges nedføringsrenne til stikkrenne eller linjegrøft.
    1. Utførelse: For større vannmengder fundamenteres nedføringsrennene frostfritt eller tilnærmet frostfritt og utføres erosjonssikre ved f.eks. solid steinsetting.
    2. Utførelse: Ved stort fall i bratte skråninger skal vannhastigheten kunne reduseres langs rennen eller senest ved utløpet.
    3. Utførelse: Vannet skal føres direkte fra nedføringsrennen inn i en stikkrenne eller i kum og lukket overvannsledning, se overvannsledning.
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Terreng- og skråningsgrøfter
    TRV:02152Underbygning/Prosjektering og bygging11UtførelseskravKravet skal sikre at røret ikke frostsprenges og at det ikke oppstår telehiving for sporet.
    TRV:02102Underbygning/Prosjektering og bygging11Drensrør skal ha mekanisk styrke til å tåle dimensjonerende laster fra trafikk- og jordmasser og være motstandsdyktig mot stedlige klima- og miljøpåkjenninger.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
    TRV:02113Underbygning/Prosjektering og bygging11To eller flere drensledninger kan føres fram til et felles avløp fra en samlekum.
    1. Utførelse: Kummene skal utføres med diameter ≥ 1000 mm.
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
    TRV:02131Underbygning/Prosjektering og bygging11Det skal benyttes prefabrikerte kumelementer av betong, vanligvis med tett bunnseksjon eller renneseksjon etter gjeldende standarder.Funksjonskrav;Utførelseskrav;DokumentasjonskravKravet er spesifikt på at kummer skal være av betong, og det gis noen funksjonskrav.
    TRV:02078Underbygning/Prosjektering og bygging11Flomberegning: Metode for flomberegning skal velges som følger: UtførelseskravSikre at valg av beregningsmetode for dimensjonerende vannføring tilpasses nedbørsfeltets størrelse og egenskaper og følger anbefalinger gitt i relevante veiledere.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Dimensjonerende vannføring
    TRV:02147Underbygning/Prosjektering og bygging11Ved stort fall kan det være påkrevd med frontmur for å hindre at det ytre rørelementet glir ut.
    1. Utførelse: Frontmuren må fundamenteres frostfritt.
    2. Utførelse: Der hvor frontmur eller kum ikke blir lagt, skal de ytre rørelementene være sammenknyttet, f.eks. med forankringsjern.
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
    TRV:02097Underbygning/Prosjektering og bygging11Lukket drensgrøft kan legges i høyde noe over traubunn, men ikke høyere enn bunn av forsterkningslag.
  • Unntak: Når XPS-plater, skumglass eller lettklinker benyttes som frostsikring skal denne ligge drenert; det vil si minimum 35 cm over grøftebunn.
    		• Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
    TRV:02108Underbygning/Prosjektering og bygging11Det skal anvendes dobbeltveggede rør med korrugert yttervegg og glatt innervegg.
    1. Utførelse: Rørene legges i rette lengder med kontrollert fall.
    2. Utførelse: Rørene legges med normallengder 6 m med muffeskjøt/skjøtemuffer.
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
    TRV:02126Underbygning/Prosjektering og bygging11Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene etter gjeldende norsk standard kan oppfylles.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Overvannsledning
    TRV:02142Underbygning/Prosjektering og bygging11Det skal benyttes rør med dimensjoner som vist i Tabell: Tillatt rørdiameter for stikkrenner av stål.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
    TRV:02089Underbygning/Prosjektering og bygging11Der hvor skjæring med linjegrøft går over i fylling, skal overflatevannet føres kontrollert til stikkrenne eller utløp i terreng.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Åpen linjegrøft
    TRV:02121Underbygning/Prosjektering og bygging11Det skal anlegges inspeksjons-/spylekummer for hver 50 - 100 m (tilsvarende mellomrom som for drensledninger).Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Overvannsledning
    TRV:02137Underbygning/Prosjektering og bygging11Rørene kan være profilerte utvendige eller dobbeltveggede med dimensjoner opp til 2000 mm indre diameter.UtførelseskravKravet spesifiserer største diameter for stikkrenner av plast.
    TRV:02084Underbygning/Prosjektering og bygging11På steder med telefarlig grunn, stor vannføring og/eller sterkt fall, skal rennen bygges solid og fundamenteres frostfritt.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Terreng- og skråningsgrøfter
    TRV:02153Underbygning/Prosjektering og bygging11UtførelseskravKravet skal sikre godt underlag for røret, og at grøftebunnen har tilstrekkelig bredde til å etablere dette underlaget.
    TRV:02103Underbygning/Prosjektering og bygging11Det skal anvendes mufferør i betong som minst tilfredsstiller kravene i [NS 3121].
    1. Utførelse: Rørene skal legges uten gummiringpakninger, i det dreneringen skjer gjennom åpne skjøter.
    2. Utførelse: Ved leggingen skal det graves ut for muffene slik at rørstammen får jevnt anlegg mot fundamentet.
    3. Utførelse: Rør med muffe og spissende skal legges med spissenden i grøftens fallretning.
    4. Utførelse: En 4 mm avstandspinne kan benyttes for å sikre avstanden mellom rørene og muffekant.
    5. Utførelse: Under sure vannforhold (pH < 5) skal det benyttes rør av sulfatresistent sement.
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
    TRV:02114Underbygning/Prosjektering og bygging11En av følgende løsninger skal benyttes:
    • prefabrikerte kumelementer med tett bunnseksjon
    • plasstøpte kummer
    1. Utførelse: Kummen bør utstyres med stige.
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
    TRV:02132Underbygning/Prosjektering og bygging11Utførelseskrav;UtformingskravKravet sørger for at stikkrenner ikke har for liten diameter slik at de tåler noe sedimentering uten å tape funksjon og slik at de kan vedlikeholdes. Det gis også laster for styrkeberegning av røret.
    TRV:02079Underbygning/Prosjektering og bygging11Overflatevann skal ledes bort
    • i åpne grøfter langs linjen
    • i stikkrenner
    • i kulverter
    • under åpne bruer.
    		FunksjonskravAngi de ulike anleggstyper som kan benyttes for bortleding av overflatevann.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Dimensjonerende vannføring
    TRV:02148Underbygning/Prosjektering og bygging11Stikkrennen bør gjøres så lang at endene helt blir liggende utenfor fyllingsskråningen.
    1. Utførelse: Ved bruk av skrå endestykker skal stikkrennen bygges så lang at ca. 150 mm stikker utenfor skråningen.
    2. Unntak: Det kan anlegges frontmur der kravet ikke er hensiktsmessig.
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
    TRV:02098Underbygning/Prosjektering og bygging11I drenssonen skal grøften være fylt av permeable masser, som enten i seg selv har filtrerende egenskaper eller som beskyttes med egnet filter.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
    TRV:02109Underbygning/Prosjektering og bygging11Til enklere og mer sekundære drensformål i terrenget utenfor planeringen kan eventuelt anvendes mindre dimensjoner av korrugerte rør som kan fås i store lengder på kveil.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
    TRV:02127Underbygning/Prosjektering og bygging11Det skal benyttes rør som tilfredsstiller krav og spesifikasjoner i henhold til [NS 3121] (uarmerte mufferør, tilgjengelige dimensjoner 100 - 250 mm og armerte falsrør, tilgjengelige dimensjoner 300 - 2000 mm).Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Overvannsledning
    TRV:02143Underbygning/Prosjektering og bygging11Stikkrenner, der det ikke skal tilrettelegges for fisk, skal legges med tilstrekkelig fall for å være selvrensende som vist i Tabell: Krav til diameter og fall for selvrensende stikkrenner. (Hentet fra VA miljøblad nr. 64).Funksjonskrav;UtformingskravKravet skal sørge for selvrensing av stikkrennerUnderbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
    TRV:02090Underbygning/Prosjektering og bygging11Utløpet langs fyllingsskråningen skal i likhet med linjegrøften, være sikret mot at overflatevannet trenger inn i fyllmassene.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Åpen linjegrøft
    TRV:02104Underbygning/Prosjektering og bygging11I drensledninger av plast skal det benyttes rør som tilfredsstiller krav og spesifikasjoner i [NS 3065].Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
    TRV:02122Underbygning/Prosjektering og bygging11Ledningsfallet skal på ethvert punkt være minimum 5 ‰.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Overvannsledning
    TRV:08668Underbygning/Prosjektering og bygging11Dybde til topp av plastrør.
    • For rør med indre diameter opp til 1200 mm skal det være minst 1300 mm høyde fra topp av rør til SOK.
    • For rør med indre diameter 2000 mm skal det være minst 1650 mm høyde fra topp av rør til SOK.
    • Det interpoleres lineært for rør mellom 1200 mm og 2000 mm indre diameter
    		UtførelseskravKravet skal sikre bæreevne og begrense deformasjon ved togpassering
    TRV:02138Underbygning/Prosjektering og bygging11Rørene skal ha stivhetsklasse for ringstivhet minst SN 8.Kravet skal sikre tilstrekkelig stivhet og bæreevne av stikkrenner av plast.
    TRV:02085Underbygning/Prosjektering og bygging11Frostfundamentet skal beregnes til en tykkelse = 0,5 • Z under rennebunnen, se figur i Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Frost#Dimensjonering_av_frostsikringslag_av_grus.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Terreng- og skråningsgrøfter
    TRV:02154Underbygning/Prosjektering og bygging11Omfylling og overfylling skal utføres i henhold til gjeldende forskrifter og etter rørleverandørens monterings og leggeanvisninger.UtførelseskravSikre at omfylling og overfylling skjer i samsvar med forskrifter og monterings- og leggeanvisninger slik at skader unngås og levetid sikres.
    TRV:02115Underbygning/Prosjektering og bygging11I bergskjæringer skal drensgrøften legges på laveste side, idet planeringen legges i fall 1:20.
    1. Utførelse: Grøftebredden skal være minimum 0,5 m og dybden avpasses etter linjens fall.
    2. Utførelse: Grøftens fall i lengderetningen skal hele veien minst være 3,0 ‰.
    3. Utførelse: Drensrørene legges i et avrettingslag og overfylles med ballastpukk.
    4. Utførelse: For bergskjæringer med lengde under 100 m kan grøften anlegges uten drensrør.
    Da grøftene i alminnelighet er dekket av snø, og drensvannet inneholder en viss varmemengde, vil frostinntrengningen være beskjeden. Man kan regne med en frostsikker dybde a (Z + 0,5) m. Z tas ut fra Figur: Dimensjoneringskurver for frostsikringslag av grus, i tillegg til 700 mm forsterkningslag med sprengstein.
    		UtførelseskravDrensgrøft i bergskjæring har som sin vesentlige oppgave å hindre at det oppstår pga. iskjøving.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Drenering i bergskjæring
    TRV:02133Underbygning/Prosjektering og bygging11Følgende rørmaterialer kan benyttes:
    • betong
    • plast
    • stål
    		Utførelseskrav;UtformingskravKravet gir hvilke rørmaterialer som kan benyttes.
    TRV:02080Underbygning/Prosjektering og bygging11Dimensjoneringsberegninger: For dimensjonering av stikkrenner og bruer (som krysser vassdrag), skal 200-års returperiode for hhv. nedbør og flom brukes. Det skal legges til et klimapåslag på den dimensjonerende vannføringen. Klimapåslaget settes på bakgrunn av Norsk Klimaservicesenter sine gjeldende anbefalinger. For stikkrenner brukes klimapåslag for nedbør, og for bruer brukes klimapåslag for flom.UtførelseskravSikre at dimensjoneringsberegningene hensyntar de påslag som er gitt i anbefalinger vedr. fremtidige klimaendringer.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Dimensjonerende vannføring
    TRV:02149Underbygning/Prosjektering og bygging11Før stikkrennen legges skal det graves en grøft som er så bred at det blir minst 0,75 m fritt rom mellom stikkrennen og grøfteveggen.
    1. Unntak: For rør med d < 1,0 m kan avstanden reduseres til 0,5 m.
    		UtførelseskravKravet skal sikre at det blir tilstrekkelig plass på sidene av røret til at omfyllingen kan utføres med god kvalitet.
    TRV:02099Underbygning/Prosjektering og bygging11Rundt drensrørene skal det fylles materialer som slipper vannet lett igjennom og som samtidig har de nødvendige filteregenskaper for å beskytte mot inntrengning av finkornet jordmateriale.
    1. Utførelse: Filterlaget skal være minimum 100 mm tykt
    2. Utførelse: Filterlaget skal tilfredsstille visse krav til korngradering i forhold til rørenes drensåpninger (NS 3420-del H).
    3. Utførelse: Filtermassene skal ikke være telefarlige.
    4. Utførelse: Filtermassene skal ha maksimal kornstørrelse 22 mm for plastrør og 63 mm for betongrør.
    5. Utførelse: Gjenfyllingsmasser over ledningssonen skal ikke være telefarlige.
    6. Utførelse: Gjenfyllingsmasser skal tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende jordmasser.
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
    TRV:02110Underbygning/Prosjektering og bygging11I lengre drensledninger skal det tilrettelegges for inspeksjon.
    1. Utførelse: Ved bruk av kummer bør avstanden mellom kummene være 50-100 m avhengig av geometri og stedlige forhold.
    2. Utførelse: Ved bruk av kummer bør disse ha sandfang.
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
    TRV:02128Underbygning/Prosjektering og bygging11Ved bruk av betongmufferør skal muffene legges i nedstrømsretning.
    1. Utførelse: Det skal anvendes tetningsring av gummi i skjøtene.
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Overvannsledning
    TRV:02144Underbygning/Prosjektering og bygging11Ved fall større enn "Maks (2)" gitt i TRV:02143 må det erosjonssikres dersom det er erosjonsutsatte masser ved utløpet.Funksjonskrav;UtformingskravKravet skal føre til at det erosjonsikres nedstrøms ved behovUnderbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
    TRV:02091Underbygning/Prosjektering og bygging11Det skal ikke prosjekteres dypere linjegrøfter enn nødvendig ut fra rådende forhold.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Åpen linjegrøft
    TRV:02105Underbygning/Prosjektering og bygging11En av følgende materialtyper skal benyttes:
    • PVC
    • PP Kopolymer
    • PE
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
    TRV:02123Underbygning/Prosjektering og bygging11Masser til ledningsfundament og omfylling i ledningssonen til 0,25 m over topp rør, kan bestå av:
    • velgradert grus, sand eller knuste steinmaterialer av tilsvarende gradering, maksimal kornstørrelser som gitt for drensrør i drensmaterialer
    • ensgraderte knuste steinmaterialer i singel/finpukkfraksjonen 8 - 16 mm
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Overvannsledning
    TRV:08669Underbygning/Prosjektering og bygging11Dybde til topp av betongrør: For stikkrenner av betong skal avstand fra topp av rør til SOK være minst 1200 mmUtførelseskravKravet skal sikre at det ikke blir stivhetsovergang for toget over stikkrenna.
    TRV:02139Underbygning/Prosjektering og bygging11DokumentasjonskravKrav om sertifisering av rørene.
    TRV:02086Underbygning/Prosjektering og bygging11I rennebunnen kan det anvendes
    • halvrør lagt i betong
    • betong støpt på stedet, eventuelt med naturstein innstøpt som hastighetsbremser
    • steinsetting
    1. Utførelse: Betongen skal armeres for å motvirke skadelig oppsprekking, se Figur: Frostfritt fundamentert renne.
    Figur: Frostfritt fundamentert renne
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Terreng- og skråningsgrøfter
    TRV:02155Underbygning/Prosjektering og bygging11Felles for alle aktuelle rørtyper er at ved lave fyllinger og moderate rørdimensjoner, kan leggingen skje med omfylling av materialer i grus/pukkfraksjonen.
    1. Utførelse: Omfyllingen skal foregå samtidig og likt på begge sider av røret.
    2. Utførelse: Omfyllingen utføres lagvis under god, men forsiktig komprimering.
    3. Utførelse: Fyllmassene rundt nedre halvdel av røret skal pakkes godt.
    4. Utførelse: Overfyllingen legges ut i jevntykke lag og komprimeres iht. regler for dette.
    5. Utførelse: Nærmest over røret skal det kun pakkes med lett utstyr. Tyngre maskinell komprimering tillates først når overdekningen er minimum 0,5 m.
    		UtførelseskravKrav til utførelse av omfylling og overfylling skal bidra til at røret ikke skades under installasjon, at stikkrennen fungerer etter hensikten og at levetid sikres.
    TRV:02187Underbygning/Prosjektering og bygging12Fundamentering: Støyskjermer bør fundamenteres på enkeltfundament (f.eks. pæler) og ikke på stripefundament.UtformingskravHindre at støyskjermen får negativ innvirkning på dreneringen av sporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Drenering av sporarealet
    TRV:02198Underbygning/Prosjektering og bygging12Dokumentasjon: Følgende dokumentasjon og vurderinger skal foreligge før en beslutning om oppsetting av lave støyskjermer kan tas:
    • En konsekvensbeskrivelse av lave støyskjermer kontra alternativ støybeskyttelse.
    Konsekvensbeskrivelsen skal inneholde en vurdering av ulike aktuelle støybeskyttelser som ordinære støyskjermer, voller, bygningsmessige tiltak, tiltak i sporet etc. Vurderingen skal i tillegg inneholde estimert effekt og kostnader for de ulike støybeskyttelser.
    • En beskrivelse vedr. arbeidsbeskyttelse, rømningsmuligheter etc. I beslutningsunderlaget skal det finnes forslag til stedlig sikkerhetsreglement.
    Det skal være avstengt spor ved arbeide ved siden av lave støyskjermer i dobbeltspor og i spor der det ikke finnes fri rømning til den andre siden (>4 m). I de stedlige sikkerhetsreglementene skal spørsmål som gjelder type arbeid som krever avstengt spor samt rømningsveier m.m. ivaretas.
    • En vurdering av konsekvenser for sporvedlikehold.
    En gjennomgang og vurdering av problemene rundt vedlikeholdstiltak slik som ballastrensing, pløying, feiing, sporjustering, ballastsupplering, skinnebytte, snørydding samt kabelvedlikehold skal inngå i prosjekteringen og veies mot nytten av lave støyskjermer.
    • En vurdering av konsekvenser for spesialtransporter.
    De transporter som kan være et problem, er høye og brede laster som må lastes på spesialvogner.
    		UtførelseskravSikre at støyskjermene ikke medfører uheldige konsekvenser for jernbanedrift (togframføring, vedlikehold)Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Beslutning om lave støyskjermer nær sporet
    TRV:02171Underbygning/Prosjektering og bygging12Overkant av skjerm: Skjermer som «hører til» sporet, bør utformes med ikke oppbrutt overkant.UtformingskravSørge for at skjermen har en utforming som estetisk og arkitektonisk er tilpasset omgivelsene.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Estetiske krav
    TRV:02182Underbygning/Prosjektering og bygging12Etablering: Ved bruer, tunneler, overbygg, signalhytter og ved eksisterende adgangsstier til sporet, skal det etableres en gjennomgangsåpning i skjermen med en bredde på min. 1 m (lysåpning min. 0,8 m).
    1. Utførelse: Gjennomgangsåpningen skal der det er nødvendig, utføres med trapper, reposer o.l.
    2. Utførelse: Settes det opp en port i forbindelse med adgangsveien, skal låsesystem for firkantnøkkel anvendes.
    		UtformingskravSikre tilgang til jernbanetekniske installasjoner for jernbanepersonale/vedlikeholdspersonaleUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Gjennomgangsåpninger
    TRV:02166Underbygning/Prosjektering og bygging12List i skjermoverkant: Skjermen kan ha en sammenhengende list i overkant, både som et estetisk tiltak og som et forebyggende tiltak mot eventuell skade ved avsporing.UtformingskravSikre at lydtransmisjonen gjennom skjermen og lyden som kastes over skjermen, ikke gir betydelig bidrag til det samlede lydnivå.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Akustiske krav
    TRV:02177Underbygning/Prosjektering og bygging12Fri sikt: Støyskjermer skal ikke redusere nødvendig fri sikt.
    1. Utførelse: Siktavstanden til signaler skal være i henhold til Signal/Prosjektering/Lyssignal, avsnitt 2.
    		Funksjonskrav;UtførelseskravSikre tilstrekkelig sikt til signalerUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Oversiktsforhold
    TRV:02194Underbygning/Prosjektering og bygging12Vindlast: Vindlasten (q) skal bestemmes for hver enkelt skjermstrekning over ca. 1 kilometers lengde ut fra strekningens høyeste skjermpunkt over terreng, samt strekningens laveste terrengpunkt ved skjerm.
  • Utførelse: Formfaktoren (c) settes til 1,2 for skjermer på fylling og 2,0 for skjermer på bruer.
  • Utførelse: Vindtrykket (c x q) regnes virkende på skjermens fulle høyde over terreng og regnes virkende vinkelrett på skjermlinjen, så vel mot som bort fra sporet, jf. Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster.
    		• UtførelseskravSikre at støyskjermene blir dimensjonert for å håndtere aktuelle vindlaster.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Konstruksjonsmessige krav
    TRV:02161Underbygning/Prosjektering og bygging12Skjermmaterialets masse: Skjermmaterialet skal ha en masse på minst 15 kg/m2.UtformingskravSikre at lydtransmisjonen gjennom skjermen og lyden som kastes over skjermen, ikke gir betydelig bidrag til det samlede lydnivå.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Akustiske krav
    TRV:02172Underbygning/Prosjektering og bygging12Avslutning av skjerm: Skjermer bør ha et avslutningselement i endene.UtformingskravSørge for at skjermen har en utforming som estetisk og arkitektonisk er tilpasset omgivelsene.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Estetiske krav
    TRV:02188Underbygning/Prosjektering og bygging12Drenerende materialer: Støyskjermer bør utføres med drenerende materialer omkring skjermelementdeler under terreng.UtførelseskravHindre at støyskjermen får negativ innvirkning på dreneringen av sporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Drenering av sporarealet
    TRV:02199Underbygning/Prosjektering og bygging12Høyde og avstand: For plassering med hensyn på høyde og avstand fra sporet skal avstanden for høy plattform gjelde iht. TRV:03949.
  • Utførelse: Sporet skal måles inn geodetisk og bakses til fastlagt nivå innen montering av støyskjermen skjer. Hensyn skal også tas til eventuelle framtidige overhøyde-justeringer.
    		• Utførelseskrav;UtformingskravSikre at støyskjermen ikke lager begrensninger i frittromsprofilet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Plassering
    TRV:02183Underbygning/Prosjektering og bygging12Mellomliggende avstand: Avstand mellom gjennomgangsåpninger skal ikke overstige 300 m.
  • Unntak: Kravet gjelder ikke der skjermene danner gjerde mot offentlige tilgjengelige områder eller naboer.
    		• UtformingskravSikre tilgang til jernbanetekniske installasjoner for jernbanepersonale/vedlikeholdspersonaleUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Gjennomgangsåpninger
    TRV:02167Underbygning/Prosjektering og bygging12Overgang mellom skjermelementer: Overgangen mellom skjermelementer skal være tett ved overlapping.
    1. Unntak: I overlappingen kan det aksepteres avstander på noen få millimeter, når lengden på overlappingen er minst ti ganger avstanden mellom skjermene.
    2. Utførelse: Overgangen mellom skjerm og terreng skal være tett ved at skjerm, eventuelt tettelist, føres ned under terrengoverflaten.
    3. Utførelse: Overgangen mellom skjermer plassert i forskjellig avstand fra spormidt skal utføres med overlapp på minst to ganger avstanden mellom skjermene.
    		UtførelseskravSikre at lydtransmisjonen gjennom skjermen og lyden som kastes over skjermen, ikke gir betydelig bidrag til det samlede lydnivå.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Akustiske krav
    TRV:02178Underbygning/Prosjektering og bygging12Avstand til spor: Avstanden mellom skjermelementenes innerside og spormidt skal være minimum 4 m målt ved terreng.
  • Unntak: På strekninger hvor hastigheten er høyere enn 200 km/h, skal avstanden fra spormidt til skjerm være minimum 4,4 m.
    • Avstanden på 4 m/4,4 m er valgt for bl.a. å tilgodese:
    • minste tverrsnitt
    • arbeidssikkerhet
    • sporvedlikehold og snørydding
    • el-master, signaler og kabler i standardutforming og med normal plassering
    1. Utførelse: Hvis skjermen skrår innover, skal topp skjerm ha minimum avstand på 3,4 m fra spormidt.
    2. Utførelse: Der det uten problemer og uten endring av den støydempende virkning er mulig å plassere støyskjermen i større avstand fra spormidt enn 4 m, skal så stor avstand som mulig velges.
    3. Unntak: Støyskjermen kan plasseres nærmere spormidt i følgende tilfeller:
    • ved støttemurer o.l. med murliv mindre enn 4 m fra spormidt
    • langs eiendomsgrense mindre enn 4 m fra spormidt
    • mellom spor med mindre innbyrdes avstand enn 8 m
    • langs industrispor med begrenset trafikk
    1. Utførelse: Hvis det unntaksvis er mindre avstand til skjerm enn 4 meter, skal skjermen påføres en sikkerhetsmarkering på sporsiden, jf. Arbeidstilsynet – forskrift nr. 972 «Sikkerhetsskilting og signalgiving på arbeidsplassen».
    2. Utførelse: På strekninger hvor skjermen skal stå i normal avstand fra spor, 4 meter, men blir stående i fyllingsskråningen, skal det fylles opp med pukk eller grus mellom spor og skjerm slik at personale kan ferdes på plant terreng.
    		UtformingskravSikre tilstrekkelig plass til
  • minste tverrsnitt
  • arbeid i spor inkl. maskinelt vedlikehold
  • snørydding
  • master, signaler, kabler og andre spornære installasjoner
  • evakuering/ferdsel langs spor
    		• Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Avstand mellom skjermer og spor
    TRV:02162Underbygning/Prosjektering og bygging12Absorberende skjermmateriale: Skjermmaterialet bør være absorberende (f.eks. mineralull).FunksjonskravSikre at lydtransmisjonen gjennom skjermen og lyden som kastes over skjermen, ikke gir betydelig bidrag til det samlede lydnivå.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Akustiske krav
    TRV:02173Underbygning/Prosjektering og bygging12Skjermutforming på bru: Skjermen bør utformes så bruas utseende bevares mest mulig.FunksjonskravSørge for at skjermen har en utforming som estetisk og arkitektonisk er tilpasset omgivelsene.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Estetiske krav
    TRV:02189Underbygning/Prosjektering og bygging12Plasseringshøyde: Støyskjermer bør utføres med et minimum av nederste skjermelementdel under terreng.UtførelseskravHindre at støyskjermen får negativ innvirkning på dreneringen av sporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Drenering av sporarealet
    TRV:02200Underbygning/Prosjektering og bygging12Lengdebegrensinger: Lave støyskjermer bør ikke plasseres på lengre strekninger enn ca. 500 m da de i stor grad forverrer snørydding og andre typer av sporvedlikehold slik som ballastrensing m.m.UtførelseskravHindre at støyskjermene får negative konsekvenser for sporvedlikeholdet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Plassering
    TRV:02184Underbygning/Prosjektering og bygging12Skilting: Det skal plasseres grønn/hvite, etterlysende henvisningsskilter med angivelse av retning til nærmeste nødutgang (jf. Arbeidstilsynet - forskrift nr. 972 «Sikkerhetsskilting og signalgiving på arbeidsplassen») for hver 50–100 m i en høyde på 1,5 m over skinnetopp.UtformingskravOpprettholde sikkerhet for vedlikeholdspersonale.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Gjennomgangsåpninger
    TRV:02195Underbygning/Prosjektering og bygging12Trykk- og sugkrefter: Trykk/sugets karakteristiske verdi skal bestemmes av Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster ut fra dimensjonerende hastighet og skjermens avstand fra spormidt.UtførelseskravSikre at støyskjermene blir dimensjonert for å håndtere aktuelle trafikklaster.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Konstruksjonsmessige krav
    TRV:02168Underbygning/Prosjektering og bygging12Utforming: Skjermen skal ha en utforming som estetisk og arkitektonisk er tilpasset omgivelsene.FunksjonskravSørge for at skjermen har en utforming som estetisk og arkitektonisk er tilpasset omgivelsene.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Estetiske krav
    TRV:02179Underbygning/Prosjektering og bygging12Linjegrøft mellom skjerm og spor: På strekninger hvor linjegrøften ligger mellom skjerm og spor, og avstanden fra spormidt til skjerm er mindre enn 5 m, skal grøften legges i rør av hensyn til sikkerheten for personalet.UtførelseskravOpprettholde sikkerheten for personer som arbeider i og ved sporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Avstand mellom skjermer og spor
    TRV:02163Underbygning/Prosjektering og bygging12Reflekterende skjermmateriale: Reflekterende materialer (f.eks. betong, stål eller tre) kan anvendes nær sporet dersom refleksjonene er styrt gjennom en særlig utforming av skjermen, jf. avsnitt om skjermutforming.UtformingskravSikre at lydtransmisjonen gjennom skjermen og lyden som kastes over skjermen, ikke gir betydelig bidrag til det samlede lydnivå.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Akustiske krav
    TRV:02174Underbygning/Prosjektering og bygging12Skille mellom skjerm og kantbjelke: Skjermen skal plasseres oppå kantbjelken med et markert skille mellom skjerm og kantbjelke.UtformingskravSørge for at skjermen har en utforming som estetisk og arkitektonisk er tilpasset omgivelsene.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Estetiske krav
    TRV:02190Underbygning/Prosjektering og bygging12Hensyn til snø: Støyskjermer bør ikke plasseres langs åpne strekninger hvor det forekommer snødrev.UtførelseskravHindre at støyskjermen medvirker til at snø samler seg i sporet og skaper problemer for togframføringen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Snørydding
    TRV:02201Underbygning/Prosjektering og bygging12Fritt rom: Fritt rom skal finnes minst til den ene siden av sporet.
    Med fritt rom menes at ingen langstrakte hinder (høyere enn 0,6 m over skinnetopp og lengre enn 30 m) får finnes nærmere spormidt enn 5 m på motstående side av sporet.
    1. Unntak: Dersom grinder eller trapper bygges for min. hver 30 m kan langstrakte hinder plasseres 3,5 m fra spormidt på motstående side av sporet.
    		UtformingskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Plassering
    TRV:02185Underbygning/Prosjektering og bygging12Avstand til naboeiendom: Plasseres skjermen nær grense til nabo, bør avstanden til grense være 1 m av hensyn til tilgjengelighet for vedlikehold av skjermen og av hensyn til eventuelle nødutganger.UtformingskravSikre tilgang for vedlikehold av støyskjermen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Gjennomgangsåpninger
    TRV:02196Underbygning/Prosjektering og bygging12Aktuelle plasseringer: Lave støyskjermer kan benyttes
    • ved høye fyllinger
    • der det er trangt om plassen
    • der miljøpåvirkningen blir urimelig stor om konvensjonelle skjermer settes opp
    		UtførelseskravAngi steder langs jernbanen der det er hensiktsmessige å bygge lave støyskjermer.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Beslutning om lave støyskjermer nær sporet
    TRV:02169Underbygning/Prosjektering og bygging12Høyde på skjerm: Skjermen bør være så lav som mulig.
    1. Utførelse: For å sikre et fritt utsyn fra togets vinduer bør skjermen høyst være 2 m over skinnetopp.
    2. Utførelse: For visuelt å minimere høyden kan skjermen utføres med krumning inn mot sporet.
    		Funksjonskrav;UtførelseskravSørge for at skjermen har en utforming som estetisk og arkitektonisk er tilpasset omgivelsene.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Estetiske krav
    TRV:02180Underbygning/Prosjektering og bygging12Skjermer i bysoner: I bysoner hvor linjegrøften ligger mellom skjerm og eiendomsgrense bør linjegrøften legges i rør.
  • Utførelse: Inspeksjonskummer skal plasseres slik at rensing kan foretas.
    		• UtførelseskravOpprettholde sikkerheten til personer som arbeider i og ved spor. Sikre at rørene kan renses ved hensiktsmessig vedlikehold.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Avstand mellom skjermer og spor
    TRV:02164Underbygning/Prosjektering og bygging12Begrensninger for anvendelse av reflekterende materialer: Reflekterende materialer kan anvendes langt fra sporet hvis beregninger viser at lyden som ved refleksjoner kastes over skjermen eller over til motsatt beliggende boligområder, ikke gir betydelig bidrag til det samlede lydnivå.FunksjonskravSikre at lydtransmisjonen gjennom skjermen og lyden som kastes over skjermen, ikke gir betydelig bidrag til det samlede lydnivå.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Akustiske krav
    TRV:02175Underbygning/Prosjektering og bygging12Skjerm og brufasade: Skjermer bør ikke rage utenfor brufasaden.
  • Unntak: Skjermer, som på grunn av krav til minste tverrsnitt rager utenfor brufasaden, skal utføres med avfaset overgang til kantbjelke.
    		• UtformingskravSørge for at skjermen har en utforming som estetisk og arkitektonisk er tilpasset omgivelsene.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Estetiske krav
    TRV:02192Underbygning/Prosjektering og bygging12Levetid: Støyskjermer bør normalt utformes svarende til en levetid på 50 år.
  • Unntak: Levetiden på 50 år kan for det enkelte skjermanlegg ut fra en særskilt vurdering av den støyplagede bebyggelsens restlevetid heves eller senkes.
    		• FunksjonskravSikre god levetid for støyskjermen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Konstruksjonsmessige krav
    TRV:02202Underbygning/Prosjektering og bygging12Dobbeltspor: Ved dobbeltspor kan støybeskyttelsen plasseres på begge yttersidene dersom grinder og trapper anordnes for hver 30 meter.
  • Utførelse: Det bør også overveies å øke sporavstanden til > 6 m for å oppnå god arbeidsbeskyttelse ved arbeid i sporet.
    		• UtformingskravSikre tilgang til sporet og opprettholdelse av sikkerheten for vedlikeholdspersonale.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Plassering
    TRV:02186Underbygning/Prosjektering og bygging12Beskyttelsesjording: Støyskjermer i elektrisk ledende materiale som er plassert nærmere spormidt enn 5 m, skal beskyttelsesjordes og evt. seksjoneres, jf. Felles elektro/Prosjektering og bygging/Kabellegging og kabelkanaler.UtførelseskravHindre berøringsspenninger ved kontakt med støyskjermen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Beskyttelsesjording
    TRV:02197Underbygning/Prosjektering og bygging12Beslutningsmyndighet: Beslutning om oppsetting av lave støyskjermer skal tas av infrastruktureier.IntensjonskravSikre at den lave støyskjermen er forankret hos infrastruktureier slik at ev. konsekvenser for sporvedlikeholdet er belyst før støyskjermne bygges.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Beslutning om lave støyskjermer nær sporet
    TRV:02170Underbygning/Prosjektering og bygging12Utforming av skjermelementer: Skjermelementer skal følge banens lengdeprofil.
    1. Utførelse: Stolpene skal være loddrette, men kan likevel plasseres vinkelrett på banens lengdeprofil når stigning/fall overstiger 7 ‰.
    2. Utførelse: Profilerte skjermelementer bør på yttersiden mot nabo utformes med så store sammenhengende flater som mulig, samt med langsgående linjer.
    		UtformingskravSørge for at skjermen har en utforming som estetisk og arkitektonisk er tilpasset omgivelsene.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Estetiske krav
    TRV:02181Underbygning/Prosjektering og bygging12Avstanden til spenningsførende deler: Avstanden fra spenningsførende deler til nærmeste del av skjermene skal overalt være min. 1 m, og for øvrig i følge Beskyttelse mot direkte berøring av spenningsførende deler.Utformingskrav;SikkerhetskravHindre berøringsspenninger ved kontakt med støyskjermen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Avstand mellom skjermer og spor
    TRV:02165Underbygning/Prosjektering og bygging12Utforming av skjermtopp: Reflekterende skjermer nær sporet med skjermtoppen mellom 1,5 og 2,0 m over skinnetopp, bør ha skjermtoppen bøyd inn mot sporet.UtformingskravSikre at lydtransmisjonen gjennom skjermen og lyden som kastes over skjermen, ikke gir betydelig bidrag til det samlede lydnivå.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Akustiske krav
    TRV:02176Underbygning/Prosjektering og bygging12Skjermelementer og bruas lengdeprofil: Skjermelementene bør følge bruas lengdeprofil.
  • Utførelse: På de tilsluttende banefyllingene skal det over en passende strekning etableres en god overgang mellom skjermelementer som følger bruas formspråk og lengdeprofil, og skjermelementer som følger banens formspråk og lengdeprofil.
    		• UtformingskravSørge for at skjermen har en utforming som estetisk og arkitektonisk er tilpasset omgivelsene.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Estetiske krav
    TRV:02193Underbygning/Prosjektering og bygging12Dimensjonerende laster: Belastninger skal bestemmes i overensstemmelse med [NS 3479] «Prosjektering av bygnings-konstruksjoner. Dimensjonerende laster», og Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster.UtførelseskravSikre at støyskjermene blir dimensjonert for å håndtere aktuelle natur- og trafikklaster.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Konstruksjonsmessige krav
    TRV:02203Underbygning/Prosjektering og bygging12Motstående side av plattform: Plassering av lave støyskjermer på motstående side av en lav eller mellomhøy plattform eller annen konstruksjon som hindrer arbeidsmaskiner eller rømning, bør unngås.
  • Utførelse: Støyskjermen skal i dette tilfellet utrustes med grinder eller trapper.
    		• UtførelseskravSikre tilgang for maskinelt vedlikehold og muligheter for evakuering ut fra sporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Plassering
    TRV:02262Underbygning/Prosjektering og bygging13Synlighet: Gjerdet skal være godt synlig.
  • Utforming: Det skal ryddes om lag 5-10 m på hver side av gjerdet.
    		• UtførelseskravHindre påkjørsler av vilt inkl. tamrein i sporet.Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Gjerder#Viltgjerde
    TRV:02230Underbygning/Prosjektering og bygging13Vern mot beitende husdyr: Bane NOR avgjør om det skal settes opp og vedlikeholdes gjerde til vern mot beitende husdyr. Kostnaden må stå i rimelig forhold til nytten. Bane NOR har i utgangspunktet ikke gjerdeplikt, og ressursinnsats til gjerdehold skal søkes begrenset.IntensjonskravKlargjøre kriterier for at jernbanen selv skal sette opp og vedlikeholde gjerde som skal hindre at husdyr blir påkjørt av tog.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Gjerde til vern mot beitende husdyr
    TRV:07861Underbygning/Prosjektering og bygging13Andre gjerder: Gjerder i elektrisk ledende materiale nærmere spormidt enn 10 m, som ikke skal utjevnes til returkretsen i henhold til a), og som har elektrisk sammenhengende lengde på mer enn 2 km skal beskyttelsejordes. Dette kan utføres ved bruk av elektrisk ledende stolper. Beskyttelsesjording kan alternativt unngås ved å bryte opp gjerdet i seksjoner på 2 km ved bruk av isolerende gjerdeseksjon mellom to stolper.Redusere risikoen for at personer utsettes for berøringsspenninger.Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Gjerder#Beskyttelsesjording
    TRV:02246Underbygning/Prosjektering og bygging13Kast rundt stolpe: For trådgjerde med stolper av stål skal gjerdetråden ha et kast rundt hver 6. stolpe.UtformingskravSynliggjøre jernbanens eiendomsgrense.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Trådgjerde med stolper av stål
    TRV:02257Underbygning/Prosjektering og bygging13Feste av gjerdeduk: I over- og underkant av gjerdet skal gjerdeduken festes til en spenntråd av bølget tråd.
  • Unntak: Flettverksgjerdet kan avsluttes oventil med et kantjern (overkantstål).
  • Utforming: Underkanten av gjerdeduken skal slutte mot underlaget langs hele gjerdet slik at allmennheten holdes utenfor jernbaneområdet.
    		• UtformingskravHolde allmennheten utenfor jernbanens område og beskytte allmennheten mot å komme i berøring med høyspenningsanleggUnderbygning/Prosjektering_og_bygging/Gjerder#Flettverksgjerde
    TRV:02273Underbygning/Prosjektering og bygging13Krokstengsel: Krokstengsel skal benyttes ved private planoverganger.IntensjonskravSørge for at grinden kan åpnes og lukkes.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Grinder
    TRV:02225Underbygning/Prosjektering og bygging13Avtale ved oppsettning av gjerde: Gjerder som settes opp mellom offentlig vei og jernbane skal avtales mellom de involverte parter (Statens vegvesen/kommune/fylkeskommune/private og Bane NOR). Avtalen skal regulere eierskap til gjerder og vedlikeholdskostnader.Intensjonskrav;DokumentasjonskravKlargjøre ansvar for vedlikehold av gjerdet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Gjerde mellom offentlig veg og jernbane
    TRV:02241Underbygning/Prosjektering og bygging13Utforming av gjerdetråder: Et trådgjerde skal utformes med 6 gjerdetråder festet på stolper av tre eller stål.
  • Utforming: Gjerdetråden kan enten være spunnet eller heltrukket med bølger (korrugert).
  • Utforming: Mellom stolpene skal gjerdetråden festes til gjerdelekter av tre eller stål.
    		• UtformingskravSynliggjøre jernbanens eiendomsgrense.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Trådgjerde
    TRV:02252Underbygning/Prosjektering og bygging13Materialkrav: For trådgjerde med stolper av tre skal stolper og lekter være av impregnert virke eller einerUtformingskravSynliggjøre jernbanens eiendomsgrense.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Trådgjerde med stolper av tre
    TRV:02268Underbygning/Prosjektering og bygging13Skjæring: Ved skjæring skal gjerder plasseres slik at vegetasjonsrydding og annen drift av banen kan foregå med minst mulig behov for spordisponering.
    1. Utførelse: Gjerdet skal plasseres minimum 1 meter (målt horisontalt) utenfor skjæringstopp.
    2. Unntak: Ved jordskjæringer kan, etter avtale med infrastruktureier, gjerdet plasseres i skråningen cirka 10 meter fra nærmeste spors senterlinje. Avstanden kan økes dersom gjerdets plassering gjør grøfterensk vanskelig.
    		UtformingskravPlassere gjerdet slik at vegetasjonsrydding og andre driftsoppgaver kan foregå med minst mulig behov for spordisponering.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Plassering av gjerder
    TRV:02220Underbygning/Prosjektering og bygging13Mot ulovlig ferdsel: Gjerde skal settes opp i områder hvor Bane NOR vurderer at ulovlig ferdsel på jernbanelinjen utgjør en spesiell risiko.
    Eksempler på slike områder er:
    • tettbygde strøk
    • skoler
    • barnehager
    • idrettsbaner
    • parkeringsplasser
    • andre områder der aktivitet på naboeiendommer vurderes å medføre risiko for farlig ferdsel på jernbanen
    1. Utførelse: Gjerdet skal være minimum 1,8 m høyt.
    2. Utførelse: Det skal benyttes flettverksgjerde som angitt i avsnitt 3.3 Flettverksgjerde.
    3. Unntak til Utførelse (2): Ved fare for oppklipping eller overklatring som ødelegger gjerdets funksjon bør andre tiltak vurderes. Her menes annen hindring eller klippe- og klatresikker utførelse.
    		Utformingskrav;SikkerhetskravRedusere risiko for sammenstøt mellom tog og personer som ulovlig krysser/ferdes i sporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Gjerde til vern mot alminnelig ferdsel
    TRV:02236Underbygning/Prosjektering og bygging13Vern mot høyspenningsinstallasjoner: Forskrift om elektrisk forsyningsanlegg (FEF) stiller krav om at høyspenningsinstallasjoner skal plasseres eller inngjerdes slik at adgang og inngrep fra uvedkommende unngås (se FEF §4-5). Med installasjoner menes her kraft-, transformator- og nettstasjoner, kabelanlegg, omformere og likeretteranlegg (se veiledningstekst til FEF §4-1). Luftlinjer er ikke en del av virkeområdet (se FEF §4-1), slik at kontaktledningen normalt ikke kan kreves inngjerdet med henvisning til denne forskriften.Funksjonskrav;SikkerhetskravSikre at uvedkommende ikke kommer i kontakt med høyspenningsinstallasjoner.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Gjerde som vern mot høyspenningsinstallasjoner
    TRV:02263Underbygning/Prosjektering og bygging13Tosidig gjerde: I de tilfeller hvor tosidig gjerde langs jernbanelinjen er aktuelt, skal tiltak for å hindre viltet i å komme inn gjennom gjerdeåpningen vurderes, eventuelt skal tosidig gjerde kombineres med varslingssystem (fotoceller e.l.), slik at togledelsen varsles når vilt kommer innenfor det tosidige gjerdet.UtførelseskravHindre påkjørsler av vilt inkl. tamrein i sporet.Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Gjerder#Viltgjerde
    TRV:02231Underbygning/Prosjektering og bygging13Som vern mot beitende husdyr skal gjerdetype og gjerdekvalitet tilpasses forholdene på stedet.FunksjonskravSikre at gjerdet som settes opp er tilpasset lokale forhold slik at gjerdets funksjon opprettholdes i gjerdets levetid. Dette gjelder både gjerdets evne til å hindre husdyr i å passere og mulighetene for å kunne utføre vedlikehold på gjerdet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Gjerde til vern mot beitende husdyr
    TRV:02247Underbygning/Prosjektering og bygging13Bardunering: For trådgjerde med stolper av stål skal vinkel- og endestolper barduneres eller avstives.UtformingskravSynliggjøre jernbanens eiendomsgrense.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Trådgjerde med stolper av stål
    TRV:02258Underbygning/Prosjektering og bygging13Gjerdetråd: Det skal normalt benyttes 2,8 mm ståltråd med 50 mm maskevidde.
  • Unntak: For gjerder/skjermer satt opp spesielt for beskyttelse mot direkte berøring av høyspenningsanlegg, se Beskyttelse mot direkte berøring.
    		• UtformingskravHolde allmennheten utenfor jernbanens område og beskytte allmennheten mot å komme i berøring med høyspenningsanleggUnderbygning/Prosjektering_og_bygging/Gjerder#Flettverksgjerde
    TRV:02274Underbygning/Prosjektering og bygging13Vippestengsel: Vippestengsel skal benyttes ved større grinder som stasjonsgrinder og grinder for offentlig vei.UtførelseskravSørge for at grinden kan åpnes og lukkes.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Grinder
    TRV:02226Underbygning/Prosjektering og bygging13Ansvar for å erstatte eksisterende gjerde ved anleggsarbeid: Dersom et gjerde må tas ned og settes opp på nytt på grunn av nyanlegg, omlegging eller utbedring av offentlig vei, skal eier av vei påta seg dette.IntensjonskravKlargjøre ansvaret for gjerdet slik at det gjenopprettes etter midlertidig behov for fjerning.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Gjerde mellom offentlig veg og jernbane
    TRV:02242Underbygning/Prosjektering og bygging13Høyde: Et trådgjerde skal ha en høyde på 1,10 m målt til øverste gjerdetråd.UtformingskravSynliggjøre jernbanens eiendomsgrense.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Trådgjerde
    TRV:02253Underbygning/Prosjektering og bygging13Forankringslengde: For trådgjerde med stolper av tre skal gjerdestolpene ha en lengde på 2,25 m for jord og 1,3 m for fjellUtformingskravSynliggjøre jernbanens eiendomsgrense.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Trådgjerde med stolper av tre
    TRV:08335Underbygning/Prosjektering og bygging13Høysikkerhetsgjerde: Der det er behov for høyere sikkerhet mot inntrenging kan det benyttes såkalte klippesikre gjerder som er vanskelige å forsere. Eksempler på slike gjerder er palisadegjerder og gittergjerder. Valg og utforming av slike gjerder gjøres på bakgrunn av en stedlig risikovurdering.Funksjonskrav;UtformingskravKrav for gjerder med høgare sikkerhetUnderbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Gjerder med høyere sikkerhet
    TRV:02269Underbygning/Prosjektering og bygging13Gjerde som ikke plasseres i eiendomsgrensen: Dersom gjerdet ikke plasseres i eiendomsgrense skal eiendomsgrensen markeres med grensemerker. Markeringen bør suppleres med terrenggrøfter eller ytre gjerde dersom det er nødvendig å markere grensen tydeligere.UtførelseskravSørge for at jernbanens eiendomsgrense blir spesielt markert der gjerder ikke plasseres i eiendomsgrensen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Plassering av gjerder
    TRV:02221Underbygning/Prosjektering og bygging13Ved tunnelportaler, kulverter, bruer: Ved tunnelportaler, kulverter, bruer mv. skal tilgang til sporet og gjerde vurderes spesielt. Det er infrastruktureier for jernbanen som gjør vurderingen av hva som er et forsvarlig anlegg.Funksjonskrav;SikkerhetskravRedusere risiko for sammenstøt mellom tog og personer som ulovlig krysser/ferdes i sporet.
    TRV:02237Underbygning/Prosjektering og bygging13Avstandskrav ved bygging av luftledningsanlegg: Luftledningsanlegg skal bygges i tråd med bestemmelsene og avstandskravene beskrevet i FEF. Se Kontakteldning/Prosjektering og bygging#Beskyttelse mot direkte berøring av spenningsførende deler.Funksjonskrav;SikkerhetskravSikre at personer ikke kommer i berøring med høyspenningsinstallasjoner.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Gjerde som vern mot høyspenningsinstallasjoner
    TRV:02264Underbygning/Prosjektering og bygging13Faunapassasje: Når en faunapassasje etableres i form av viltsluse gjelder følgende:
  • Utforming: En viltsluse utføres som 30 - 50 m lange åpninger i viltgjerdet, hvor viltet kan passere i plan med jernbanen.
  • Utforming: Slusene bør plasseres så nær naturlige trekkveier som mulig.
  • Utforming: Vegetasjon skal holdes nede i og rundt sluseområdene og underlaget skal være grovplanert.
    		• UtformingskravHindre påkjørsler av vilt inkl. tamrein i sporet ved å åpne for sikker kryssing av sporet.Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Gjerder#Viltgjerde
    TRV:02232Underbygning/Prosjektering og bygging13Gjerde til vern mot vilt: Gjerde til vern mot vilt kan settes opp der dette er hensiktsmessig for å redusere omfanget av viltpåkjørsler.IntensjonskravRedusere risiko for påkjørsler av vilt.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Gjerde til vern mot vilt
    TRV:02248Underbygning/Prosjektering og bygging13Forankringslengde: For trådgjerde med stolper av stål skal gjerdestolpene ha en lengde på 2,4 m for jord og 1,3 m for fjell.Synliggjøre jernbanens eiendomsgrense.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Trådgjerde med stolper av stål
    TRV:02259Underbygning/Prosjektering og bygging13Advarselsskilt: På alle gjerder/skjermer satt opp for beskyttelse mot høyspenningsinstallasjoner i tråd med kravene i FEF skal det anbringes advarselsskilt av godkjent type i tråd med kravene i Skiltregelverket, se Skilt/Plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt/Brobeskyttelse og beskyttelsesgjerde mot elektrisk strømUtformingskravHolde allmennheten utenfor jernbanens område og beskytte allmennheten mot å komme i berøring med høyspenningsanleggUnderbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Flettverksgjerde
    TRV:02275Underbygning/Prosjektering og bygging13Båsgrind: Båsgrinder skal benyttes ved planoverganger med bare gangtrafikk eller ved siden av ordinære grinder med høy gangtrafikk.
    En båsgrind er ikke utstyrt med grindstengsel.
    		UtførelseskravSørge for at fotgjengere gjøres oppmerksomme ved passering av planovergangen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Grinder
    TRV:02227Underbygning/Prosjektering og bygging13Fastsettelse av ny eiendomsgrense: Ved forutgående forhandlinger med eier av vei bør ny eiendomsgrense/plassering av gjerdet fastsettes slik at gjerdet blir minst mulig utsatt for skader, eks. under snørydding.IntensjonskravUnngå skader på gjerde i driftsfasen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Gjerde mellom offentlig veg og jernbane
    TRV:02243Underbygning/Prosjektering og bygging13Lengde av gjerdelekter: Gjerdelektene skal ha en lengde på 1 m for både tre- og stålgjerder.UtformingskravSynliggjøre jernbanens eiendomsgrense.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Trådgjerde
    TRV:02254Underbygning/Prosjektering og bygging13Utforming: Et nettinggjerde skal utformes med nettingduk oppsatt på stolper av stål eller tre.UtformingskravHindre husdyr (fortrinnsvis sau) å komme inn på sporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Nettinggjerde
    TRV:02270Underbygning/Prosjektering og bygging13Materialer: Grinder skal bygges av impregnerte trematerialer.
    1. Utforming: Stasjonsgrinder skal være hvite.
    2. Utforming: Øvrige grinder skal være umalte.
    		UtformingskravSørge for at grinder er synlige og har lang levetid.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Grinder
    TRV:02222Underbygning/Prosjektering og bygging13Ved hensettingsområder, godsterminaler: Områder som hensettingsområder, godsterminaler mv. skal vernes mot alminnelig ferdsel fordi disse har stor tiltrekning på omgivelsene med derav følgende høyt potensielt skadeomfang for inntrengere, samt skaderisiko for jernbanens materiell.
  • Utførelse: Sikring skal skje i henhold kravene til utførelse i TRV:02220.
  • Utførelse: Der det hensettes kjøretøy med «utilstrekkelig kjøretøysikring» med hensyn til klatrevennlighet under spenningssatt kontaktledning, skal inngjerdingen forsterkes slik at adgang og inngrep fra uvedkommende unngås.
    • Gjerdeutforming skal oppfylle veiledning til FEF §4-5, dvs. minimum 2,5 m høyt (minimum 1,8 m over typisk fast snøhøyde på 0,7 m) omsluttende gjerde inklusive piggtråd eller tilsvarende, som gjør det vanskelig å klatre mm.
    • Området skal ha stengt port med adgangskontroll for gang- og vegadkomster. Porten kan stå åpen i åpningstid for 2.part (kunder, reisende) når det er aktivitet på området.
    • Gjerde/port over jernbanespor som brukes til normal (daglig) driftsadkomst skal unngås. I stedet skal gjerdet forlenges på begge sider av sporet slik at området fremdeles oppleves som omsluttende inngjerdet, typisk i en lengde av 50-100 m fra der det ville vært naturlig med port.
    For underlag om krav for hensettingsområder, godsterminaler m.v., se Veiledning for elsikkerhet ved hensetting under spenningssatt kontaktledning. Informasjon om vurdering av kjøretøy med hensyn til klatrevennlighet finnes på Elkraftportalen. Dersom det ikke forefinnes en risikovurdering av aktuelt kjøretøy med annen konklusjon betraktes dette som "utilstrekkelig kjøretøysikring" med hensyn til klatrevennlighet.
    		Utformingskrav;SikkerhetskravRedusere risiko for at personer tar seg ulovlig inn på jernbanens område og blir utsatt for en ulykke.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Gjerde til vern mot alminnelig ferdsel
    TRV:02238Underbygning/Prosjektering og bygging13Overgangsbruer: For overgangsbruer spesielt, se Kontaktledning/Prosjektering og bygging#Beskyttelse mot direkte berøring av spenningsførende deler.Utformingskrav;SikkerhetskravSikre at personer ikke kommer i berøring med høyspenningsinstallasjoner.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Gjerde til vern mot vilt
    TRV:02265Underbygning/Prosjektering og bygging13Piggtråd: Piggtråd skal ikke forekomme i områder med vilttrekk.UtformingskravHindre at gjerder gjør skade på dyrene.Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Gjerder#Viltgjerde
    TRV:02233Underbygning/Prosjektering og bygging13Naturlige faunapassasjer: Viltgjerder skal sees i sammenheng med naturlige faunapassasjer som bruer over naturlige økologiske korridorer og tunneltak.IntensjonskravSikre hensiktsmessig plassering av viltgjerder ved å se plasseringen i sammenheng med naturlige faunapassasjer.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Gjerde til vern mot vilt
    TRV:02249Underbygning/Prosjektering og bygging13Tykkelse av gjerdestolper: For trådgjerde med stolper av stål skal gjerdestolpene ha en tykkelse av 80-120 mm (3”-5”).UtformingskravSynliggjøre jernbanens eiendomsgrense.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Trådgjerde med stolper av stål
    TRV:02260Underbygning/Prosjektering og bygging13Unngå bruk av piggtråd: Det skal ikke benyttes piggtråd som gjerdemateriell ved oppsetting av nye gjerder.
    1. Unntak: Et flettverksgjerde som avgrenser adgangsbegrensede områder kan suppleres med tre eller flere piggtrådrader på toppen av gjerdet. Selve flettverksgjerdet skal da være minimum 2,0 meter høyt.
    		UtformingskravHolde allmennheten utenfor jernbanens område og beskytte allmennheten mot å komme i berøring med høyspenningsanleggUnderbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Flettverksgjerde
    TRV:02276Underbygning/Prosjektering og bygging13Tømmerled: Der det forekommer/har forekommet skogstrafikk over linjen eller inn på Bane NORs grunn, kan det anordnes tømmerled i stedet for grind.
    En tømmerled består av en gjerdeseksjon uten gjerdestolper.
    		UtførelseskravSørge for en praktisk løsning der det forekommer skogstrafikk (tømmertransport) over planovergangen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Grinder
    TRV:02228Underbygning/Prosjektering og bygging13Gjerde og veirekkverk: Bane NORs gjerde kan sløyfes i de tilfeller eier av vei velger å sette opp gjerde på toppen av veirekkverk.UtførelseskravUnngå unødvendig gjerding.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Gjerde mellom offentlig veg og jernbane
    TRV:02244Underbygning/Prosjektering og bygging13Avstand mellom stolper: For trådgjerde med stolper av stål skal avstanden mellom stolpene være ca. 3 m.UtformingskravSynliggjøre jernbanens eiendomsgrense.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Trådgjerde med stolper av stål
    TRV:02255Underbygning/Prosjektering og bygging13Høyde: Gjerdehøyden bør være 1,1 - 1,5 m avhengig av lokale forhold (dyrehold, snøforhold mm.).UtformingskravHindre husdyr (fortrinnsvis sau) å komme inn på sporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Nettinggjerde
    TRV:02271Underbygning/Prosjektering og bygging13Stolpedimensjoner: Grindstolper for planovergangsgrinder skal være 2,6 m lange og stå 1,3 m ned i bakken i jordterreng.
    1. Utforming: Som grindstolper kan det benyttes gamle skinner med påsatte beslag eller impregnerte trestolper som måler minst 200 mm (8”).
    2. Utforming: En grindstolpe skal ikke tjene som endestolpe for gjerdet.
    3. Utforming: Gjerdet inn mot grinden skal avsluttes med en egen gjerdestolpe plassert tett inntil grindstolpen.
    4. Utforming: Det skal ikke være passasje mellom grindstolpen og gjerdestolpen.
    		Utformingskrav;SikkerhetskravSørge for at grinden ivaretar en tilstrekkelig barriereeffekt ved planovergangen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Grinder
    TRV:02223Underbygning/Prosjektering og bygging13Ikke nødvendig med gjerde: Gjerde kan utelates dersom vanskelig adkomst er sikret med andre hindringer som gjør minst samme nytte.Utformingskrav;SikkerhetskravHindre at personer tar seg ulovlig inn på jernbanens område.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Gjerde til vern mot alminnelig ferdsel
    TRV:02239Underbygning/Prosjektering og bygging13Avslutning av gjerde: Ved avslutning av gjerde mot bruer, tunnelportaler, fyllinger og lignende. skal det være en naturlig tilpasning mellom gjerdets stedlige funksjon, terreng og konstruksjon.IntensjonskravSikre at gjerdeavslutningen oppfyller funksjonen i endepunktet samtidig som det er tilpasset omgivelsene (konstruksjonen og terrenget) på en god (estetisk, praktisk) måte.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Utforming av gjerder
    TRV:02250Underbygning/Prosjektering og bygging13Avstand mellom stolper: For trådgjerde med stolper av tre skal avstanden mellom stolpene være maksimum 4 mUtformingskravSynliggjøre jernbanens eiendomsgrense.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Trådgjerde med stolper av tre
    TRV:02266Underbygning/Prosjektering og bygging13Nærmere spormidt enn 5 m: Gjerder i elektrisk ledende materiale som er plassert nærmere spormidt enn 5 m skal utjevnes til returkretsen og eventuelt seksjoneres jf. detaljer i Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Jording_og_utjevning.SikkerhetskravRedusere risikoen for at personer utsettes for berøringsspenninger.Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Gjerder#Beskyttelsesjording
    TRV:02234Underbygning/Prosjektering og bygging13Etablering av faunapassasjer: Det skal etableres faunapassasjer der inngjerdet jernbanetrasé gir uakseptabel barrierevirkning, ref. Naturmangfoldloven.IntensjonskravSikre at jernbanen ikke blir for inngripende med hensyn til viltets naturlige bevegelsesmønster.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Gjerde til vern mot vilt
    TRV:02261Underbygning/Prosjektering og bygging13Gjerdestolper: Et viltgjerde settes normalt opp på gjerdestolper av galvanisert firkantrør.
  • Utforming: Stolpene bør være ca. 3,5 m lange og slås 0,75 m ned i bakken, eventuelt fundamenteres ved støp i betong.
  • Utforming: Avstand mellom stolpene bør være ca. 4 m.
  • Utforming: I terreng der det kan oppstå stort snøpress, bør stolpene settes med kortere avstand.
  • Utforming: Gjerdet skal være min. 2,5 m høyt.
    		• Hindre påkjørsler av vilt inkl. tamrein i sporet.Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Gjerder#Viltgjerde
    TRV:02229Underbygning/Prosjektering og bygging13Beskyttelse mot skade på dyr: Eier av husdyr skal sørge for at dyrene ikke kommer inn på jernbanens område og at dyr beskyttes mot skade i henhold til Dyrevelferdsloven §24(b) og jf. Beitelova §6.IntensjonskravSikre at ansvaret for å hindre at husdyr kommer inn på jernbanens områder blir korrekt plassert iht. gjeldende lovverk.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Gjerde til vern mot beitende husdyr
    TRV:02245Underbygning/Prosjektering og bygging13Feste av gjerdetråd: For trådgjerder med stolper av stål skal gjerdetråden mellom stolpene festes til en gjerdelekte av stål.UtførelseskravSynliggjøre jernbanens eiendomsgrense.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Trådgjerde
    TRV:02256Underbygning/Prosjektering og bygging13Stolpemateriale: Et flettverksgjerde skal settes opp på gjerdestolper av stål med vinkelstål som endestolper og strevere og T-stål som mellomstolper.UtformingskravHolde allmennheten utenfor jernbanens område og beskytte allmennheten mot å komme i berøring med høyspenningsanleggUnderbygning/Prosjektering_og_bygging/Gjerder#Flettverksgjerde
    TRV:02272Underbygning/Prosjektering og bygging13Lukkefunksjon: Grindene skal kunne stenges og låses.
    De mest vanlige stengsler er krokstengsel og vippestengsel.
    		FunksjonskravSørge for at grinden ivaretar en tilstrekkelig barriereeffekt ved planovergangen samtidig som den skal kunne åpnes av personer som krysser planovergangen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Grinder
    TRV:02224Underbygning/Prosjektering og bygging13Gjerde mellom spor: Ved bruk av gjerde mellom spor for å hindre ferdsel over spor til plattform, skal høyde på gjerdet ikke være over 1,10 m målt til øverste gjerdetråd.Utformingskrav;SikkerhetskravHindre ulovlig ferdsel over spor på stasjonsområder og samtidig gjøre det mulig for personer å unnslippe fra sporet når tog nærmer seg.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Gjerde til vern mot alminnelig ferdsel
    TRV:02240Underbygning/Prosjektering og bygging13Gjerder i elektrisk ledende materiale: Gjerder i elektrisk ledende materiale skal utføres i tråd med kravene i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning.
    Dersom gjerdet er innenfor sonen for kontaktledning (enten fire eller fem meter fra spormidt), samt der hvor gjerdet er i nærheten av andre objekter som er utjevnet til returkretsen, så kommer krav i Felles elektro til anvendelse. Dersom gjerdet er utført i ledende materiale, men med trestolper vil man alltid måtte forholde seg til kravene i Felles elektro.
    		Utførelseskrav;SikkerhetskravRedusere risiko for berøringsspenninger ved fysisk kontakt med gjerdet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Utforming av gjerder
    TRV:02251Underbygning/Prosjektering og bygging13Lekter og bindtråd: For trådgjerde med stolper av tre skal det være 2 gjerdelekter av tre og 3 stykker bindtråd i hvert stolpefeltUtformingskravSynliggjøre jernbanens eiendomsgrense.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Trådgjerde med stolper av tre
    TRV:02267Underbygning/Prosjektering og bygging13Fylling: Ved fylling skal gjerder plasseres slik at vegetasjonsrydding og annen drift av banen kan foregå med minst mulig behov for spordisponering.
    1. Utførelse: Gjerdet skal plasseres minimum 1 meter (målt horisontalt) fra fyllingsfot.
    2. Unntak: Etter avtale med infrastruktureier kan gjerdet plasseres i fyllingsskråningen minimum 6 meter fra nærmeste spors senterlinje dersom det er annen adgang til området utenfor gjerdet for nødvendig rydding av vegetasjon.
    		UtformingskravPlassere gjerdet slik at vegetasjonsrydding og andre driftsoppgaver kan foregå med minst mulig behov for spordisponering.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Plassering av gjerder
    TRV:02235Underbygning/Prosjektering og bygging13Grensemerking: Jernbanens eiendomsgrense skal markeres iht. Matrikkelforskriften §41.UtførelseskravSørge for at jernbanens eiendomsgrense er markert iht. relevante forskrifter.Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Gjerde som grensemerking
    TRV:02723Underbygning/Prosjektering og bygging14Siktavstand: Ved hastigheter i jernbanesporet mindre eller lik 55 km/h, skal minste siktavstand fra sporet og fram til stedet hvor nærføring mellom jernbane og vei starter tilfredsstille verdier gitt i Tabell: Siktavstander som krever forebygging av faren som følge av utforkjøring.
    Tabell: Siktavstander som krever forebygging av faren som følge av utforkjøring ved hastigheter lavere enn 60 km/h
    Tillatt hastighet [km/h] Siktavstand mindre enn [m]
    55 240
    50 200
    40 125
    30 70
    20 35
    15 20
    1. Unntak: Dersom siktavstanden er mindre enn de angitte verdier i Tabell: Siktavstander som krever forebygging av faren som følge av utforkjøring, skal faren som følge av utforkjøring fra vei forebygges, jf. avsnitt 3.2.3 Tilfredsstillende sikringsanordninger.
    		SikkerhetskravRedusere risiko for sammenstøt mellom tog og kjøretøy som følge av utforkjøring fra nærliggende veier.Underbygning/Prosjektering og bygging/Minste avstand jernbane—vei#Siktavstander ved tillatte hastigheter i jernbanesporet mindre eller lik 55 km/h
    TRV:02734Underbygning/Prosjektering og bygging14Arealbredden ved siden av fire eller flere parallelle spor: Arealbredden b skal være minst 10 m, ref. Figur: Nødvendig arealbredde ved siden av fire eller flere parallelle spor.
  • Unntak: Dersom arealet har en stigning som er større enn 1:2, skal arealbredden være minst 12 m.
    • Nødvendig arealbredde ved siden av fire eller flere parallelle spor
    		UtformingskravSikre plass til snødeponering ved siden av sporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Minste avstand jernbane—vei#Arealbredde avhengig av antall spor, sideterreng og gangbaner
    TRV:02729Underbygning/Prosjektering og bygging14Sikringsanordninger mot utforkjøringer: Det skal bygges tilfredsstillende sikringsanordninger mot utforkjøringer dersom ikke minimumskravene til avstanden mellom jernbane og vei i avsnitt 3.2.2 Minste avstander som ikke krever sikringsanordninger kan overholdes.

    Som tilfredsstillende sikringsanordninger regnes:

    		Utformingskrav;SikkerhetskravHindre at utforkjøringer fra spornære veier får konsekvenser for jernbanetrafikken i form av sammenstøt tog/kjøretøy og driftstans pga. kjøretøy i/ved spor.Underbygning/Prosjektering og bygging/Minste avstand jernbane—vei#Tilfredsstillende sikringsanordninger
    TRV:02724Underbygning/Prosjektering og bygging14Forebygging av fare ved utforkjøring: Når den tillatte hastigheten for jernbanesporet er mindre eller lik 55 km/h, og en sperring av sporet pga. en ev. utforkjøring vil medføre driftsulemper, bør det likevel stilles krav til forebygging av faren, selv om siktavstandene er større enn verdiene oppgitt i Tabell: Siktavstander som krever forebygging av faren som følge av utforkjøring. Kravet gjelder f.eks. når sporet har stor togtetthet og trafikken ikke kan overføres til andre spor.
    Uansett hastighet på jernbanesporet må sannsynligheten for utforkjøring tas i betraktning. Denne er bl.a. avhengig av den forutsatte maksimalt tillatte hastigheten for veitrafikken, av veiens trasé (f.eks. kurveradius) og om sporet ligger på veiens ytterside eller innside i veikurven.
    		IntensjonskravRedusere sannsynligheten for stans i togtrafikken som følge av utforkjøring fra nærliggende veier.Underbygning/Prosjektering og bygging/Minste avstand jernbane—vei#Siktavstander ved tillatte hastigheter i jernbanesporet mindre eller lik 55 km/h
    TRV:02735Underbygning/Prosjektering og bygging14
    Snø fra veien deponeres ved siden av veien, dvs. mellom veien og jernbanesporet. Den dertil nødvendige bredde, målt fra skråningstopp på veien, benevnes k. Den er bl.a. avhengig av veiens bredde og må bestemmes av veimyndighetene.
    Dersom skråningstopp på veien ligger i et høyere nivå enn skinnetopp vil arealbredden k omfatte skråningen. For å unngå at snø fra veien sperrer arealet som er tiltenkt jernbanens snøryddingsbehov kreves det at arealet for veiens snøryddingsbehov avsluttes med en horisomtal stripe mot det førstnevnte arealet.

    Framgangsmåte F1 - Snø fra veien deponeres ved siden av veien: Det skal være plass til en horisontal stripe med bredde minst 3 m mot arealet nærmest veien, ref. Figur: Framgangsmåte F1 - Nødvendig avstand mht. jernbanens og veiens behov for snørydding:

    Framgangsmåte F1 - Nødvendig avstand mht. jernbanens og veiens behov for snørydding
    		UtformingskravSikre plass til snødeponering mellom den spornære veien og jernbanesporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Minste avstand jernbane—vei#Hensyn til jernbanens og veiens arealbehov for snørydding
    TRV:02730Underbygning/Prosjektering og bygging14Styrkeklasse for rekkverk: Styrkeklasse H4 skal benyttes når hastigheten på jernbanesporet er 140 km/h eller høyere, jf. Statens vegvesen vegnormal N101 Trafikksikkert sideterreng og vegsikringsutstyr (2022).Utformingskrav;SikkerhetskravHindre at utforkjøringer fra spornære veier får konsekvenser for jernbanetrafikken i form av sammenstøt tog/kjøretøy og driftstans pga. kjøretøy i/ved spor.Underbygning/Prosjektering og bygging/Minste avstand jernbane—vei#Tilfredsstillende sikringsanordninger
    TRV:02725Underbygning/Prosjektering og bygging14Skråningstopp høyere enn skinnetopp: Dersom skråningstopp for veien ligger i et høyere nivå enn skinnetopp skal avstand jernbane-vei minst være a = H + 9 m, hvor H er nivåforskjellen mellom skinnetopp og nærmeste skråningstopp.Sikkerhetskrav;UtformingskravHindre at utforkjøringer fra spornære veier får konsekvenser for jernbanetrafikken i form av sammenstøt tog/kjøretøy og driftstans pga. kjøretøy i/ved spor.Underbygning/Prosjektering og bygging/Minste avstand jernbane—vei#Minste avstander som ikke krever sikringsanordninger
    TRV:07905Underbygning/Prosjektering og bygging14Arealbredder: Arealbredder på siden av sporene skal være av en slik størrelse at veianlegget ikke medfører en merkbar økning av jernbanens ressurser til snørydding eller en forminskning av driftssikkerheten under ekstremt ugunstige snøforhold.FunksjonskravHindre at snøbrøyting fra sporbære veianlegg får driftsmessige konsekvenser for togtrafikken ved at snø fra veianlegget hindrer togframføringen i form av økte snømengder i sporet og redusert sikt til signaler.Underbygning/Prosjektering og bygging/Minste avstand jernbane—vei#Hensyn til snøbrøyting og snødeponering
    TRV:02736Underbygning/Prosjektering og bygging14
    Snø fra veien deponeres på veiskulderen eller kjøres bort. Denne framgangsmåten kan være aktuell når veiplanleggeren ønsker minst mulig avstand mellom spormidt og skråningstopp på vei, og når nærføringen bare omfatter en kortere strekning.
    Når det forekommer en sikringsanordning, blir den totale nødvendige avstand fra spormidt til skråningstopp a '"`UNIQ--nowiki-00000000-QINU`"' b.

    Framgangsmåte F2 – Snø fra veien deponeres på veiskulder eller kjøres bort: Det bør settes opp et høyt flettverksgjerde som er 1,8 m eller høyere på veiskulderen, ref. Figur: Framgangsmåte F2 - Minimumsavstand mht. jernbanens og veiens behov for snørydding:

    Framgangsmåte F2 - Minimumsavstand mht. jernbanens og veiens behov for snørydding
    Gjerdet har følgende hensikt:
    • å unngå at veifarende og jernbanens reisende eller personale blir skadet som følge av snøbrøyting på henholdsvis jernbanen eller veien
    • å unngå at arealet mellom jernbanen og veien blir benyttet til deponering av snø fra veien
    		UtformingskravSikre plass til snødeponering mellom den spornære veien og jernbanesporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Minste avstand jernbane—vei#Hensyn til jernbanens og veiens arealbehov for snørydding
    TRV:02731Underbygning/Prosjektering og bygging14Rekkverkets lengde: Rekkverkets lengde skal beregnes ut fra kap. 4 i Statens vegvesen vegnormal N101 Trafikksikkert sideterreng og vegsikringsutstyr (2022) .Utformingskrav;SikkerhetskravHindre at utforkjøringer fra spornære veier får konsekvenser for jernbanetrafikken i form av sammenstøt tog/kjøretøy og driftstans pga. kjøretøy i/ved spor.Underbygning/Prosjektering og bygging/Minste avstand jernbane—vei#Tilfredsstillende sikringsanordninger
    TRV:02726Underbygning/Prosjektering og bygging14Skråningstopp lavere enn skinnetopp: Dersom skråningstopp ligger i samme nivå eller i et lavere nivå enn skinnetopp - men ikke lavere enn 2,5 m nedenfor skinnetopp, skal avstand jernbane-vei være minst 9 m.Utformingskrav;SikkerhetskravHindre at utforkjøringer fra spornære veier får konsekvenser for jernbanetrafikken i form av sammenstøt tog/kjøretøy og driftstans pga. kjøretøy i/ved spor.Underbygning/Prosjektering og bygging/Minste avstand jernbane—vei#Minste avstander som ikke krever sikringsanordninger
    TRV:02737Underbygning/Prosjektering og bygging14Minste avstander til spenningsførende deler: Minste avstander fra vei til spenningsførende deler som tilhører jernbanens kontaktledningsanlegg er gitt i Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Generelle tekniske krav#Beskyttelse mot direkte berøring av spenningsførende deler.
    1. Unntak: Avstanden kan reduseres ved tiltak som beskyttelsesgjerde, skjerm i mast, isolator i utligger o.l.
    Dette kravet har dermed konsekvenser for minste avstand spormidt - skråningstopp på vei i de tilfeller jernbanen er elektrifisert. Det skal imidlertid også tas hensyn til disse reglene dersom jernbanen ikke er elektrifisert, dersom elektrifisering er aktuelt i framtiden.
    		SikkerhetskravHindre at personer kommer til skade som følge av berøring med spenningsførende komponenter i jernbaneanlegget.Underbygning/Prosjektering og bygging/Minste avstand jernbane—vei#Hensyn til kontaktledningsanlegg
    TRV:02732Underbygning/Prosjektering og bygging14Arealbredden ved siden av et enkelt spor: Når det ikke er behov for en gangbane ved siden av sporet, skal arealbredden b være minst 7 m, uansett om arealet ved siden av sporet ligger i fall eller stigning, ref. Figur: Nødvendig arealbredde uten gangbane
    1. Unntak: Dersom det trengs gangbane skal bredden være minst 8 m, ref. Figur: Nødvendig arealbredde med gangbane.
    En gangbane kan f.eks. være nødvendig der sporet fungerer som uttrekkspor.
    Nødvendig arealbredde uten gangbane
    Nødvendig arealbredde med gangbane
    		UtformingskravSikre plass til snødeponering ved siden av sporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Minste avstand jernbane—vei#Arealbredde avhengig av antall spor, sideterreng og gangbaner
    TRV:02727Underbygning/Prosjektering og bygging14Skråningstopp mer enn 2,5 m lavere enn skinnetopp: Dersom skråningstopp ligger lavere enn 2,5 m nedenfor skinnetopp skal avstanden spormidt - skråningstopp bestemmes av andre vurderinger.Utformingskrav;SikkerhetskravHindre at utforkjøringer fra spornære veier får konsekvenser for jernbanetrafikken i form av sammenstøt tog/kjøretøy og driftstans pga. kjøretøy i/ved spor.Underbygning/Prosjektering og bygging/Minste avstand jernbane—vei#Minste avstander som ikke krever sikringsanordninger
    TRV:02722Underbygning/Prosjektering og bygging14Forebygging av fare som følge av utforkjøring: Kravene til forebygging av faren som følge av utforkjøring skal stilles der: SikkerhetskravRedusere risiko for sammenstøt mellom tog og kjøretøy som følge av utforkjøring fra nærliggende veier.Underbygning/Prosjektering og bygging/Minste avstand jernbane—vei#Faren for at motorkjøretøyer etter utforkjøring sperrer sporet og skader anleggene
    TRV:02738Underbygning/Prosjektering og bygging14Framgangsmåte F3 – Snø fra jernbanen deponeres mellom spor og støyskjerm, gjerde e.l. eller fraktes bort: Det bør utarbeides snøryddingsrutiner for å sikre at opphopning av snø ikke medfører skade på støyskjerm/gjerde og jernbanetekniske komponenter eller innskrenkninger i påkrevet profil.
    Denne framgangsmåten kan være aktuell når jernbanen har anlagt en støyskjerm eller et gjerde nær sporet og det ikke er plass til snørydding fra jernbanen mellom spor og støyskjermen/gjerdet.
    		IntensjonskravSikre plass til snødeponering mellom støyskjermer/gjerder og jernbanesporet slik at snøen ikke medfører skader på støyskjermer/gjerder eller fremføringsmessige innskrenkninger på togtrafikken.Underbygning/Prosjektering og bygging/Minste avstand jernbane—vei#Hensyn til jernbanens og veiens arealbehov for snørydding
    TRV:02733Underbygning/Prosjektering og bygging14Arealbredden ved siden av to eller tre parallelle spor: Når det ikke er behov for en gangbane ved siden av sporene skal arealbredden b være minst 8 m.
    1. Unntak: Dersom arealet har en stigning som er større enn 1:1 skal arealbredden være minst 7 m.
    2. Unntak: Dersom det er behov for en gangbane ved siden av sporene skal arealbredden økes med 1 m.
    Nødvendig arealbredde ved siden av to eller tre parallelle spor
    		Sikre plass til snødeponering ved siden av sporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Minste avstand jernbane—vei#Arealbredde avhengig av antall spor, sideterreng og gangbaner
    TRV:02728Underbygning/Prosjektering og bygging14Avstand til turveier: Dersom skråningstopp ligger på samme nivå eller høyere enn skinnetopp skal avstand mellom spormidt og turveier, evt separate gang- og sykkelveier, være minimum 5 meter.Utformingskrav;SikkerhetskravHindre at utforkjøringer fra spornære veier får konsekvenser for jernbanetrafikken i form av sammenstøt tog/kjøretøy og driftstans pga. kjøretøy i/ved spor.Underbygning/Prosjektering og bygging/Minste avstand jernbane—vei#Minste avstander som ikke krever sikringsanordninger
    TRV:00009Underbygning/Prosjektering og bygging4DokumentasjonskravSikre at visse konstruksjonar prosjekterast, kontrollerast og godkjennast teknisk i samsvar med krav i bok 525 "Bruer og konstruksjoner"
    TRV:08467Underbygning/Prosjektering og bygging4UtførelseskravKonkretisere krav til prosjektering av infrastruktur som krysser banelegemet
    TRV:00021Underbygning/Prosjektering og bygging4Beskyttelsesjording: Konstruksjoner i elektrisk ledende materiale som er plassert innenfor sone for kontaktledning eller sone for strømavtaker, skal utjevnes til returkretsen jf. Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning.UtførelseskravSikre at krav til jording blir utført i henhold til "Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Jording_og_utjevning."Underbygning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Krav til beskyttelsesjording
    TRV:08472Underbygning/Prosjektering og bygging4
    • Bane NOR kan kreve ekstra trekkerør når kryssing utføres ved graving, ref. TRV:00512
    • Varerør som opparbeides som boret kryssing skal avsluttes minimum 3,0m utenfor fyllingsfot og minimum 5,0m fra nærmeste spormidt der sideterreng ligger høyere enn svilletopp.
    • Geoteknisk rapport skal utarbeides for kryssinger, herunder også tilhørende groper og spuntgroper.
    • Overkant varerør/ trekkerør skal ligge minimum 2,20 m under overkant laveste togskinne i de tilfeller kryssingen utføres som boret kryssing.
    • Høyspentkabel i kryssinger skal ha ekstern jording. Avstand vist på skisse, se Figur: Ekstern høyspenningskabel under spor.
    FIGUR:Ekstern høyspenningskabel under spor
    		UtførelseskravHensikten er å gi særskilte krav for kabelføringsveier.Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Generelle_tekniske_krav#S.C3.A6rskilte_krav_for_kabelf.C3.B8ringsveier_i_kryssing_med_jernbanetras.C3.A9
    TRV:00004Underbygning/Prosjektering og bygging4FunksjonskravDefinere overordna krav til laster for dimensjonering av underbygning
    TRV:00016Underbygning/Prosjektering og bygging4Restriksjoner på bruk av fyllplasser: Eventuelle restriksjoner på bruk av fyllplasser, geotekniske begrensninger m.v. skal være avklart.DokumentasjonskravSikre at det dokumenteres at geotekniske begrensinger er vurdert, samt andre restriksjoner (herunder miljøkrav).Underbygning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Fyllplasser
    TRV:00010Underbygning/Prosjektering og bygging4Snølast: NS-EN 1991-1-3 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner, Del 3: Snølaster skal benyttes.FunksjonskravTilvising til Norsk Standard (Eurokoden) for snølasterUnderbygning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Snølaster
    TRV:08468Underbygning/Prosjektering og bygging4Følgende krav gjelder:
    1. Metodevalg og utførelse skal tilpasses den enkelte kryssing og stedlige forhold.
    2. Kryssing av togtrasé bør opparbeides vinkelrett på togtrasé. Fravik skal godkjennes av infrastruktureier.
    3. Det skal ikke legges eller føres rør eller kabler gjennom stikkrenner som er en del av jernbanens drenssystem.
    4. Bane NOR kan kreve rørinspeksjon iht. VA-miljøblad nr. 51, samt inspeksjon av kummer før, under og umiddelbart etter boring. Dokumentasjon som viser at rør og kummer ikke inneholder bentonitt, og eller andre stoffer relatert til boreprosessen skal inngå i «som bygget» dokumentasjonen. Spyling/ rengjøring skal utføres ved behov.
    5. Jernbanens sikkerhet ifm. kryssingen skal dokumenteres med risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) hvor følgende tre punkter er ivaretatt:
      1. Identifikasjon av risiko: Indentifisere mulige farer og uønskede konsekvenser for jernbanen som følge av tiltaket/ kryssingen.
      2. Vurdering av risiko: Analysere og evaluere risikoen.
      3. Håndtering av risiko: Identifisere tiltak som kan redusere risikoen dersom dette er påkrevet.
    		UtførelseskravKrav til valg av metode for kryssing av infrastuktur
    TRV:00022Underbygning/Prosjektering og bygging4Grenseverdier for vibrasjoner og lufttrykkstøt: Ved anleggsvirksomhet skal veiledende grenseverdier for vibrasjoner og lufttrykkstøt i henhold til NS 8141 brukes.UtførelseskravSikre at anleggsvirksomhet følger regler for vibrasjoner og lufttrykkstøt.Underbygning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Vibrasjon og støt
    TRV:00005Underbygning/Prosjektering og bygging4Funksjonskrav
    TRV:00017Underbygning/Prosjektering og bygging4Anleggstrafikk: Anleggstrafikken skal i størst mulig grad foregå på egne anleggsveier.
    1. Utførelse: Formasjonsplanet skal være så permeabelt at vann ikke blir stående i dammer etter nedbør.
    2. Unntak: Dersom det likevel foregår anleggstrafikk på formasjonsplanet, skal det foretas en fjerning av topplag med finstoff før ballast legges ut.
    3. Unntak: Formasjonsplanet kan ev. bygges opp til et nivå 20 - 30 cm under formasjonsplan for mot slutten av byggeperioden bygges opp til riktig nivå.
    		UtførelseskravSikre at formasjonsplanet ikke får permanent skade fra anleggstrafikk.Underbygning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Kjøring på formasjonsplan
    TRV:00011Underbygning/Prosjektering og bygging4Standard for geoteknisk prosjektering: NS-EN 1997-1 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering skal benyttes.FunksjonskravTilvising til Norsk Standard (Eurokoden) for geoteknisk prosjekteringUnderbygning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Geotekniske forutsetninger
    TRV:08469Underbygning/Prosjektering og bygging4Utførelseskrav;UtformingskravHensikten er å stille krav til prosjektering av VA-anlegg som krysser under sporet, og til utførelsen av slike krysninger.
    TRV:00023Underbygning/Prosjektering og bygging4Dynamisk forsterkning av sporvibrasjoner: Ved dimensjonerende hastighet 145 km/t eller høyere skal det vurderes om det er risiko for at det kan oppstå uønsket dynamisk forsterkning av sporvibrasjoner, og ved slik risiko skal mer detaljerte studier gjennomføres. Dersom disse bekrefter at dynamisk forsterkning kan oppstå skal det i prosjekteringen legges inn tiltak som reduserer den dynamiske forsterkningen.
    1. Utførelse: Ved bygging på bløte jordarter skal mer detaljerte studier gjennomføres dersom den dimensjonerende hastigheten for banen er større enn vS / 1,5 , der vS er skjærbølgehastigheten for sedimentet under den planlagte jernbanefyllingen.
    		FunksjonskravSikre at nye baner på svak grunn ikke får for store vertikale vibrasjoner ved høg hastighet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Vibrasjon og støt
    TRV:00006Underbygning/Prosjektering og bygging4FunksjonskravSikre at riktig last blir brukt for spornære problemstillingar
    TRV:00018Underbygning/Prosjektering og bygging4Masser med snø eller is: Masser til underbygningen som legges ut skal ikke inneholde snø eller is.UtførelseskravSikre at det ikke er snø/is i utlagt underbygning.Underbygning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Bygging ved frost og snø
    TRV:00001Underbygning/Prosjektering og bygging4Høydereferanse: Høydereferansen for prosjektering og bygging av underbygningen skal være skinnetopp av laveste skinne.DokumentasjonskravDefinere et utgangspunkt for å beregne høyder for prosjektering og bygging av underbygningen, om det gjelder fyllinger, skjæringer, bruer eller tunneler.Underbygning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Høydereferanse
    TRV:00012Underbygning/Prosjektering og bygging4Underbygningskonstruksjoner: For underbygningskonstruksjoner der det er aktuelt med særskilt fundamentering, skal krav i Bruer og konstruksjoner/Prosjektering_og_bygging/Fundamentering legges til grunn.FunksjonskravKravet har lenke til Prosjektering av "Bruer og konstruksjoner" , "Fundamentering" for spesifikke regler for fundamenteringUnderbygning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Geotekniske forutsetninger
    TRV:08470Underbygning/Prosjektering og bygging4For på sikt å unngå nedlagte rør i banelegemet kan eksisterende rør rehabiliteres i sin opprinnelige plassering under gitte forutsetninger:
    1. Overkant rør skal ligge minimum 2,20 m under overkant laveste togskinne.
      1. Unntak: Ved spesielle forhold kan det vurderes om kravet på 2,20 m gitt i punkt 1 kan reduseres dersom de andre kravene (frostfritt, under linjegrøft og 0,9 m avstand til elektriske kabler) er tilfredsstilt
    2. Rør/varerør kan tillates rehabilitert og benyttet som varerør dersom det utføres trykktesting som dokumenterer at røret tilfredsstiller krav til strukturell styrke og bestandighet iht. VA-norm.no, samt TRV, herunder bla. aktuell toglast for gjeldende banestrekning.
    3. Rør kan innvendig rehabiliteres med filtstrømpe, PE strømpe ev. annet materiale/metode som tilfredsstiller krav som gitt i punktet over.
    4. Rør kan utblokkes/crackes for innføring av nytt rør.
    5. Eksisterende skråstilte rør og kabelkryssinger tillates rehabilitert under forutsetning av at ovennevnte punkter tilfredsstilles.
    6. For rør som settes ut av drift skal det dokumenteres at røret i ettertid ikke vil gi negativ effekt for sikkerhet og drift av jernbanen. Tiltak, herunder bla. tetting av rør med egnet betong, skal utføres ved behov.
    		UtførelseskravKravhensikt er å gi retningslinjer og krav til rehabilitering av eksisterende vann- og avløpsrør under sporet.
    TRV:00007Underbygning/Prosjektering og bygging4FunksjonskravDefinere eigen lastmodell for Ofotbanen
    TRV:00019Underbygning/Prosjektering og bygging4Snø i trauet: Etter snøfall skal snø i trauet fjernes før videre utlegging av masser utføres.UtførelseskravSikre at det ikke er snø/is i utlagt underbygning.Underbygning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Bygging ved frost og snø
    TRV:00002Underbygning/Prosjektering og bygging4Standard for laster: NS-EN 1991-2 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner, Del 2: Trafikklast på bruer skal benyttes for spor på fyllinger og skjæringer. Det legges spesiell vekt på avsnitt 6.3.6.4 "Equivalent vertical loading for earthworks and earth pressure effects".FunksjonskravDefinere overordna til laster for dimensjonering av underbygning.
    TRV:08270Underbygning/Prosjektering og bygging4Elektriske tennsystemer: Elektriske tennsystemer for detonasjon av sprengstoff tillates ikke på anlegg der det benyttes elektrisk drevne anleggsmaskiner og kjøretøy.Underbygning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Bruk av sprengstoff sammen med elektriske maskiner
    TRV:00013Underbygning/Prosjektering og bygging4Dokumentasjon av geoteknisk prosjektering: Grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger i UPB-prosessen skal dokumenteres i de forskjellige fasene av teknisk prosjektering slik det framgår av vedleggene d-h.DokumentasjonskravKravet viser til vedlegg som definerer nødvendig dokumentasjon av geotekniske undersøkelser og vurderingerUnderbygning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Krav til dokumentasjon av geoteknisk prosjektering
    TRV:00008Underbygning/Prosjektering og bygging4FunksjonskravDefinere laster for ekstraordinær tung trafikk
    TRV:00020Underbygning/Prosjektering og bygging4Kobling mellom nytt og eksisterende spor: Ved koblingspunkter mellom nytt og eksisterende spor, samt bygging av nytt spor inntil eksisterende spor, skal følgende forhold vurderes spesielt:
    • masseutskifting av eventuelle telefarlige masser i eksisterende spor
    • undersøkelser av eksisterende frostisolasjon, utdrenering av torv og lignende
    • utdrenering av lukket trau
    • tilleggssetninger av eksisterende spor
    • stabilitet i anleggsfasen, bruk av jordarmering med seksjonsvis masseutskifting
    • ivaretakelse av drenering
    • fare for ujevn elastisitet i overgangssoner
    		UtførelseskravSikre gradvis overgang i stivhet langs sporet og at ikke et nytt parallelt spor gir uønsket virkning på eksisterende spor.Underbygning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Kobling mellom ny og eksisterende bane
    TRV:08471Underbygning/Prosjektering og bygging4Føringsveier for kabel skal prosjekteres, opparbeides og dokumenteres iht. til Felles_elektro/Prosjektering og bygging/Kabellegging og kabelkanaler og ellers andre relevante kravspesifikasjoner.
    1. Dokumentasjon av opparbeidet kabelanlegg skal bestå av følgende:
    2. Anleggsdokumentasjon med innmålinger kodet iht. siste gjeldende versjon av SOSI-produktspesifikasjon «Stedfestingsdata for etablerte eller flyttede ledninger». Et av følgende horisontale koordinatsystemer benyttes:
      1. EUREF89/NTM Sone 5-18
      2. EUREF89/UTM Sone 32-33
    3. Vertikalt koordinatsystem som skal benyttes er NN2000.
    4. «Som bygget»-tegninger i PDF-format.
    5. Ferdigmelding fra anleggseier som bekrefter at kabelanlegg er prosjektert, opparbeidet, og testet iht. gjeldende krav, og at alle avvik er lukket.
    6. Alle deler av for kabelanlegget, herunder også varerør tilhører ekstern eier av den tekniske infrastrukturen.
    7. I de tilfeller føringsveien opparbeides som en integrert del av jernbanekonstruksjonen tilhører denne Bane NOR.
    For kryssing av sporområde ved graving for kabler vises det ellers til Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Føringsveier som krysser banelegemet    		UtførelseskravHensikten er å gi krav for utførelse av kabelføringsveier som krysser under sporet.Kravlokasjon
    TRV:00003Underbygning/Prosjektering og bygging4Dimensjonerende trafikklast: Nye baner skal dimensjoneres etter lastmodell 71 hvor vertikale laster multipliseres med en faktor α som angitt i Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/LasterFunksjonskravDefinere overordna krav til laster for dimensjonering av underbygning.Underbygning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Dimensjonerende trafikklaster
    TRV:00015Underbygning/Prosjektering og bygging4Fyllplasser for overskuddsmasser: De aktuelle fyllplasser for overskuddsmasser fra tunneler, skjæringer osv. skal være definert i planene.DokumentasjonskravKrav om at fyllplasser for anleggsmasser skal være del av planarbeidet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Fyllplasser
    TRV:00746Underbygning/Prosjektering og bygging5Kurveutslag mot plattformer og lasteramper: Kurveutslag mot plattformer og lasteramper skal beregnes som vist i Overbygning/Prosjektering/Plattformer og spor på stasjonerUtførelseskravSikre nødvendig plass mot plattformer og lasteramper i kurver for framføring av tog.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Kurveutslag
    TRV:00762Underbygning/Prosjektering og bygging5Komponenter: Innenfor tverrsnitt E skal det kun være komponenter som tilhører kontaktledningsanlegget.Sikre tilstrekkelig plass til kontaktledningsanlegget over sporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Tverrsnitt E
    TRV:00778Underbygning/Prosjektering og bygging5Byggverk over sporet: Normalprofil for byggverk over sporet skal anvendes når byggverkets lengde over sporets lengderetning er mindre enn 20 m.UtformingskravDefinere grensen mellom tunnel og byggverk over sporet og sikre at profilet for byggverk over sporet er tilstrekkelig for framføring av tog.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Normalprofil ved byggverk over sporet
    TRV:00757Underbygning/Prosjektering og bygging5Utformingskrav;SikkerhetskravSikre at toget ikke sporer av ved at hjulene løftes opp fordi deler av toget kommer i berøring med infrastrukturkomponenter som er plassert høyere enn sporplanet.
    TRV:00773Underbygning/Prosjektering og bygging5Komfortkrav: Minimumskrav til komfort for ikke trykktette tog:
    • 3 kPa/4s for enkeltsporstunnel
    • 4,5 kPa/4s for dobbeltsporstunnel
    TSI-helsekriterium: TSI INF (4.2.10.1) stiller krav om at trykkendringer ikke må overstige 10 kPa i løpet av tiden det tar å passere gjennom tunnelen.
    		UtformingskravIdet et tog kjører inn gjennom en tunnelmunning skapes det en rask trykkendring. I tillegg til denne effekten av entringen, vil togets følgetrykk skape et undertrykk langs sidene av toget mens det går gjennom tunnelen. Slike trykkendringer kan påvirke komforten inne i togene. Store trykkendringer på innsiden av en vogn kan føre til ubehag, og i ekstreme tilfeller skader på passasjerer og ansatte. Man kan treffe ulike tiltak for å tilfredsstille komfortkravet. Det kan være tiltak på rullende materiell, hastighetsnedsettelse i tunnel, økning av tunneltverrsnitt, utforming av portal, trykkavlastningssjakter o.l.

    I en enkeltsporstunnel oppstår det samme trykkforløpet hver gang et tog passerer, gitt de samme parameterne for tog og tunnel. I en dobbeltsporstunnel kan høyere trykk oppstå ved ugustig superponering av trykk mellom møtende tog, men disse hendelsene vil i de fleste tilfeller forekomme relativt sjelden. Siden de høyeste trykkene i dobbeltsporede tunneler oppstår sjelden/sjeldnere, er grenseverdien satt høyere for disse. Det er altså tillatt mer ukomfortable trykk fordi de forekommer mindre hyppig.

    Helsekriteriet er definert som en "peak-to-peak"-verdi av trykkforløpet, dvs. den totale trykkvariasjonen innenfor den tiden det tar toget å kjøre gjennom tunnelen.    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Normalprofil for tunneler
    TRV:00752Underbygning/Prosjektering og bygging5Kurveutslag i øvrige kurvekombinasjoner: I øvrige kurvekombinasjoner skal kurveutslag beregnes vha. plangeometriske betraktninger tilpasset hvert enkelt tilfelle. Noen eksempler er vist i Figur: Eksempler på beregning av kuveutslag for utvalgte kurvekombinasjoner.UtførelseskravSikre tilstrekkelig rom langs sporet i øvrige kurvekombinasjoner (som ikke er i overgangskurver eller på rettlinje i nærheten av kurver) for framføring av tog.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Kurveutslag på steder med varierende kurvatur
    TRV:00768Underbygning/Prosjektering og bygging5Sporavstanden ved middel: Sporavstanden ved middel skal være så stor at det mellom lasteprofilet anbrakt på det ene spor og minste tverrsnitt på det andre spor skal være 100 mm klaring.
    1. Utførelse: Sporets middel skal markeres med middelmerke.
    2. Utførelse: Hele middelmerket skal være innenfor middel, slik at langs hele middelmerket skal sporavstanden tilfredsstille kravet til klaring.
    3. Utførelse: Sporets middel skal beregnes ut fra et lasteprofil med bredde 3400 mm, og som minste tverrsnitt skal A-85, A-96 og A-C benyttes, også for nye baner.
    4. Utførelse: Både for lasteprofilet og for minste tverrsnitt skal det regnes med kurveutslag og tillegg for eventuell overhøyde i sporene.
    5. Utførelse: For nye baner der minst ett av sporene er togspor skal sporavstanden ved middel, beregnet etter ovennevnte regler, ikke understige 4000 mm.
    6. Unntak: Dersom ingen av sporene er togspor, kan det tillates at de ovennevnte profiler går inntil 100 mm inn i hverandre.
    		Utformingskrav;SikkerhetskravSikre at det ikke oppstår profilmessig konflikt mellom tog i nabospor.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Sporets middel
    TRV:00747Underbygning/Prosjektering og bygging5Kurveutslag utenfor stasjonsområder: For nye baner utenom stasjonsområder skal alle breddemål i sirkelkurver, overgangskurver og på rettlinje i nærheten av kurver økes iht. Tabell: Breddeutvidelse utenom stasjonsområder for nye baner. Breddeutvidelsen tar hensyn til kurveutslag samt plass til dynamiske bevegelser. Mellomverdier interpoleres lineært og avrundes opp til nærmeste hele cm.UtformingskravSikre nødvendig plass for kurveutvidelse for framføring av tog.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Breddeutvidelse i sirkelkurver for nye baner
    TRV:00763Underbygning/Prosjektering og bygging5Ikke-elektrifiserte strekninger: På ikke-elektrifiserte strekninger bør konstruksjoner tilpasses til tverrsnitt E slik at eventuell framtidig elektrifisering ikke blir unødvendig kostbar.UtformingskravSikre tilstrekkelig plass til kontaktledningsanlegget over sporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Tverrsnitt E
    TRV:00779Underbygning/Prosjektering og bygging5Anvendelse av normalprofil for tunnel: Normalprofiler for tunneler skal anvendes når byggverkets lengde over sporets lengderetning er lengre enn 20 m.UtformingskravDefinere grensen mellom tunnel og byggverk over sporet og sikre at profilet for tunneler er tilstrekkelig for framføring av tog.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Normalprofil ved byggverk over sporet
    TRV:00758Underbygning/Prosjektering og bygging5Bruk av sporrenser: I spor hvor det forutsettes bruk av sporrenser skal det være et fritt rom som angitt i Figur: Fritt rom for bruk av sporrenser.
    Figur: Fritt rom for bruk av sporrenser
    		Utformingskrav;SikkerhetskravSikre muligheten for å benytte sporrenser for å fjerne snø og is i og ved sporet slik at banen kan holdes åpent for trafikk og for å hindre avsporing ved at hjulet blir løftet av skinnene pga. snø og is.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Hensyn til bruk av sporrenser
    TRV:00774Underbygning/Prosjektering og bygging5Sporavstand: For hastigheter mellom 200 og 250 km/h skal det benyttes minimum sporavstand 4,7 m mellom spormidt i dobbeltsporet tunnel.UtformingskravSikre komfort ved togmøte i tunnel.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Normalprofil for tunneler
    TRV:00753Underbygning/Prosjektering og bygging5Kurveutslag i vertikalkurver: For vertikalkurver med radius Rv'"`UNIQ--nowiki-00000000-QINU`"'v) for alle høydemål. Kv beregnes som følger:

    '"`UNIQ--math-00000001-QINU`"'   (3)

    		UtførelseskravSikre tilstrekkelig rom mellom sporet og tog i vertikalkurver for framføring av tog.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Kurveutslag i vertikalkurver
    TRV:00769Underbygning/Prosjektering og bygging5Lasteinstallasjoner i minste tverrsnitt: Det kan tillates at deler av faste lasteinstallasjoner (f.eks. klaffer for flisramper) rager inn i minste tverrsnitt under følgende betingelser:
    • Disse deler skal bringes i sikret stilling utenfor minste tverrsnitt etter at lasteoperasjonen er fullført.
    • Disse deler skal sikres når lastearrangementet befinner seg mot et togspor.
    		UtformingskravSikre at et visst rom rundt sporet er fritt for hindringer slik at man har den forutsatte klaring for framføring av tog.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Lasteinstallasjoner
    TRV:00748Underbygning/Prosjektering og bygging5Kurveutslag innnenfor stasjonsområder: For nye baner innenfor stasjonsområder skal det benyttes profil for nye baner. Kurveutslaget skal beregnes iht. Tabell: Verdier av kurveutslag for eksisterende baner med fradrag av 80 mm. I høyde 0,76 - 3,8 m over sporplan skal likevel avstand fra spormidt aldri være mindre enn 2200 mm.UtførelseskravSikre nødvendig plass i kurver for framføring av tog innenfor stasjonsområder.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Breddeutvidelse i sirkelkurver for nye baner
    TRV:00764Underbygning/Prosjektering og bygging5På stasjonsområder, på sidespor og på deler av hovedsporet som det er nødvendig å benytte for å utføre skifting på sidespor: Master og andre gjenstander med stor høyde (bukker for lastekraner, skilter, signaler, barduner, vannstendere o.l.) skal plasseres slik at avstanden til minste tverrsnitt blir minst 400 mm i en høyde mellom 1500 mm og 3500 mm over nærmeste skinne, jf. Figur: Avstand til master og andre gjenstander for A-85, A-96 og A-C.
    • Unntak: Dersom kravet ikke lar seg oppfylle uten uforholdsmessig store kostnader, kan master og andre gjenstander plasseres slik at de kommer innenfor det skraverte området til figur: Avstand til master og andre gjenstander for A-85, A-96 og A-C, se Figur: Avstand til master og andre gjenstander for A-85, A-96 og A-C. Disse objektene skal da markeres med skilt/merker med gule og sorte felt eller mastevarslere, ref. TRV:08259.
    Figur: Avstand til master og andre gjenstander for A-85, A-96 og A-C
    		UtførelseskravSørge for at skifting kan foregå uten fare for at skiftepersonell blir truffet av infrastrukturobjekter.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Master og andre gjenstander ved siden av sporet
    TRV:00780Underbygning/Prosjektering og bygging5Normalprofil under overgangsbruer: For overgangsbruer skal Bruer/Prosjektering_og_bygging/Overgangsbruer anvendes.UtformingskravSikre at riktige profilkrav anvendes for overgangsbruer.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Normalprofil ved byggverk over sporet
    TRV:08525Underbygning/Prosjektering og bygging5Tykkelsen av frostsikringslaget, hf, skal dimensjoneres avhengig av tverrsnittet på gjennomløpet. Se Tabell: Tykkelse på frostsikringslaget.


    Tabell: Tykkelse på frostsikringslaget, hf
    Største innvendige høyde eller bredde, d (m) Tykkelse på frostsikringslaget, hf (m)
    Stikkrenne, kulvert, undergang

    0,6 ≤ d ≤ 1,0

    d > 1,0

    hf = 0,3 · d (Z + 0,5)

    hf = (0,3 + 0,1d) (Z + 0,5)

    Z (m) er samlet tykkelse av forsterkningslag og frostsikringslag iht. avsnitt 4.

    Figur: Frostsikring ved stikkrenner
    		UtformingskravUnngå frostskader på stikkrenner, kulverter og undergangerUnderbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Frostsikring av stikkrenner, kulverter og underganger
    TRV:00759Underbygning/Prosjektering og bygging5Anvisere for sporrenserkjøring: Der faste konstruksjoner betinger løft av sporrenseren, skal det på fri linje merkes med anvisere for sporrenserkjøring, jf. Signal_75C og Signal 75DUtformingskravSørge for merking langs sporet slik at sporrenseren ikke blir ødelagt av faste konstruksjoner nær sporet og at sporrenseren blir benyttet der den ikke møter denne typen konstruksjoner.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Hensyn til bruk av sporrenser
    TRV:00775Underbygning/Prosjektering og bygging5Kontrakttrådhøyde: Kontakttråden skal plasseres i en høyde, h0, avhengig av type kontaktledningssystem, se Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Mekanisk_utforming#Kontakttr.C3.A5dh.C3.B8yde_og_kontakttr.C3.A5dh.C3.B8ydeendring.UtformingskravSikre korrekt høyde for kontakttråd iht. systemkrav for det enkelte kontaktledningsprosjekt.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Normalprofil for tunneler
    TRV:00754Underbygning/Prosjektering og bygging5Sporrennens bredde: Bredden av sporrennen skal minimum være:
    1. Rb = 70 mm når sporvidden (spv) ≤ 1445 mm
    2. Rb = spv - 1375 mm for spv > 1445 mm
    3. Rb = 100 mm i enden av sporrillen i planovergang med trelemmer, ref. TRV:03576
    		UtformingskravSørge for at toghjulene kan løpe fritt.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Sporrennen
    TRV:00770Underbygning/Prosjektering og bygging5Permanente lasteinstallasjoner i minste tverrsnitt: I spor som bare brukes til bestemte lasteoperasjoner kan det tillates at deler av lasteinstallasjoner permanent rager inn i minste tverrsnitt.UtformingskravSikre at et visst rom rundt sporet er fritt for hindringer slik at man har den forutsatte klaring for framføring av tog.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Lasteinstallasjoner
    TRV:00749Underbygning/Prosjektering og bygging5Kurveutslag for eksisterende baner: For eksisterende baner skal kurveutslag i sirkelkurver beregnes etter følgende formler:

    '"`UNIQ--math-00000000-QINU`"'   (1)

    R = kurvens radius    		Sikre tilstrekkelig rom langs sporet i kurver for framføring av tog.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Breddeutvidelse i sirkelkurver for eksisterende baner
    TRV:00765Underbygning/Prosjektering og bygging5UtførelseskravSikre tilstrekkelig plass sideveis og i høyden rundt sporet for fremtidig vedlikehold av sporgeometrien.
    TRV:00744Underbygning/Prosjektering og bygging5Minste tverrsnitt for nye baner: Alle strekninger skal oppfylle minste tverrsnitt for nye baner som vist i Figur: Minste tverrsnitt for nye baner.

    For elektrifiserte spor skal også følgende profiler oppfylles

    • fritt profil for strømavtaker
    • minste tverrsnitt E
    Figur: Minste tverrsnitt for nye baner
    		UtformingskravSikre at et visst rom rundt sporet er fritt for hindringer slik at man har den forutsatte klaring for framføring av tog.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Minste tverrsnitt for nye baner
    TRV:00760Underbygning/Prosjektering og bygging5Fritt profil for strømavtaker: For elektrifiserte strekninger skal fritt profil for strømavtaker oppfylles.UtformingskravSikre at strømavtageren kan løpe fritt og ikke støte borti faste konstruksjoner i infrastrukturen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Fritt profil for strømavtaker
    TRV:00776Underbygning/Prosjektering og bygging5Radioutstyr: Plassering av radioutstyr (repeatere) for GSM-R og MIT er behandlet i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Elektrotekniske bygninger og rom.UtformingskravSikre at radioutstyret ikke kommer i konflikt med minste tverrsnitt og at det får en hensiktsmessig plassering.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Normalprofil for tunneler
    TRV:00755Underbygning/Prosjektering og bygging5Sporrennens begrensninger: Konstruksjonsdeler som danner sporrennens indre begrensning (f.eks. planovergangslemmer), skal sikres mot skinnene slik at sporrennens bredde ikke kan reduseres.FunksjonskravSørge for at toghjulene kan løpe fritt.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Sporrennen
    TRV:00771Underbygning/Prosjektering og bygging5UtførelseskravSikre at kabelkanalen ligger stabilt og samtidig er plassert slik at den ikke er til hinder for sporvedlikehold.
    TRV:00750Underbygning/Prosjektering og bygging5Redusert kurveutslag for baner med kombitrafikk: Det betyr at for området høyere enn 3440 mm kan man regne med redusert kurveutslag for A-96. Dette er vist i Tabell: Redusert kurveutslag for A-96.UtformingskravSikre tilstrekkelig rom langs sporet i kurver for framføring av tog.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Redusert kurveutslag
    TRV:00766Underbygning/Prosjektering og bygging5Bredde: Minste bredde (= normalbredde) for portåpninger i rettlinjet spor skal være 3700 mm. Ligger sporet gjennom porten i eller i nærheten av kurve, økes bredden med kurveutslagene.
    1. Unntak: I bestemte tilfeller kreves minste tverrsnitt i portåpninger:
      1. Når sporet gjennom bygningen danner den eneste forbindelse til sporanlegg på den andre siden av bygningen.
      2. I bygninger hvor det skal kunne mottas transporter med overskridelse av lasteprofilet.
    		UtformingskravSikre at porten er tilstrekkelig bred til at tog kan passere.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Portåpninger
    TRV:00745Underbygning/Prosjektering og bygging5Minste tverrsnitt for eksisterende baner: Alle strekninger skal oppfylle minste tverrsnitt A-85 som vist i Figur: Minste tverrsnitt A-85.

    I tillegg kan det kreves at ett eller flere av følgende minste tverrsnitt oppfylles:

    • A-96
    • A-96T
    • A-C
    • Brøyteprofil

    For elektrifiserte spor skal også følgende profiler oppfylles

    • fritt profil for strømavtaker
    • minste tverrsnitt E
    		UtformingskravSikre at et visst rom rundt sporet er fritt for hindringer slik at man har den forutsatte klaring for framføring av tog.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Minste tverrsnitt for eksisterende baner
    TRV:00761Underbygning/Prosjektering og bygging5Mål: Tverrsnitt E skal ha mål som angitt i Figur: Tverrsnitt E.UtformingskravSikre tilstrekkelig plass til kontaktledningsanlegget over sporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Tverrsnitt E
    TRV:00777Underbygning/Prosjektering og bygging5Normalprofil over sporet der sporets kurvatur endres: Overgangen mellom forskjellige sporgeometriske elementer gjøres slik at største (profil)verdi videreføres inntil 20 m forbi nærmeste OB, FOB eller KP.
    1. Utførelse: Overgangen skal utjevnes lineært.
    		UtførelseskravBeskrive overgangen mellom ulike sporgeometriske elementer i tunnelen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Normalprofil over sporet der sporets kurvatur endres
    TRV:00756Underbygning/Prosjektering og bygging5Redusert bredde av sporrennen: For enkelte konstruksjonsdeler kan kravet til Rb reduseres. Dette gjelder:
    • ledeskinner/vingeskinner i sporveksler
    • sporkryss
    • sporbremser
    • gummilister i planoverganger
    		UtformingskravSørge for at toghjulene kan løpe fritt.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Sporrennen
    TRV:00772Underbygning/Prosjektering og bygging5Normalprofil for tunneler: Normalprofilene skal tilpasses det enkelte prosjekt.
    Ved utforming av nødvendig tverrsnitt for tunnelprofilet er følgende forhold bestemmende:
    Følgende parametere er styrende for utforming av profil:
    • Hastighet
    • Rullende materiell
    • Tunnelens lengde
    • Komfortkriterier
    		FunksjonskravSikre at tunnelen får et nødvendig stort tverrsnitt slik at funksjonskravene til tunnelen blir oppfylt i hele tunnelens livsløp.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Normalprofil for tunneler
    TRV:00751Underbygning/Prosjektering og bygging5Kurveutslag på steder med varierende kurvatur: I overgangskurver og på rettlinje i nærheten av kurver skal kurveutslaget beregnes ved interpolasjon etter følgende formler:

    '"`UNIQ--math-00000000-QINU`"'   (2)

    • L = overgangskurvens lengde [m]
    • x = avstand fra OE (ev. KP) til beregningspunktet [m]
    • Kir = kurvens indre kurveutslag [mm]
    • Kyr = kurvens ytre kurveutslag [mm]
    Figur: Kurveutslag på steder med varierende kurvatur
    		UtførelseskravSikre tilstrekkelig rom langs sporet i overgangskurver og på rettlinje i nærheten av kurver for framføring av tog.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Kurveutslag på steder med varierende kurvatur
    TRV:00767Underbygning/Prosjektering og bygging5Høyde: Høyden for porter skal være minst 5600 mm.
    1. Unntak: Høyden kan reduseres til 4800 mm i bygninger der elektrifisering ikke er aktuelt.
    		UtformingskravSikre at porten er tilstrekkelig høy til at tog kan passere.Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Portåpninger
    TRV:00837Underbygning/Prosjektering og bygging6Avrettingslag: Øverste del av forsterkningslaget kan bestå av et avrettingslag av steinmaterialer som underlag for ballasten. For å få best mulig forkiling anbefales FK 2-22 mm eller FK 2-32 mm og lagtykkelse ikke mindre enn to ganger største steinstørrelse.UtførelseskravDanne jevn elastisitet for overbygningen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Forsterkningslag
    TRV:00853Underbygning/Prosjektering og bygging6Lettklinker og skumglass: Lettklinker og skumglass skal dekkes med forsterkningslag av sprengstein eller knust stein. Prinsippet er beskrevet i Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Lettklinker og skumglass.UtformingskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Bruk av lette masser
    TRV:00880Underbygning/Prosjektering og bygging6Beskyttelse av fyllingsskråning: Ved bruk av telefarlige blandingsjordarter (f.eks. morene, siltig sand/grus) i fyllingen, skal skråningene beskyttet med velgraderte friksjonsmasser.UtførelseskravHindre inntrengning av kald luft gjennom sideskråningene i fyllingen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Utførelse
    TRV:00915Underbygning/Prosjektering og bygging6Steinfyllinger: Ved bygging med sprengstein eller knust stein skal sideskråningene alltid tettes med graderte, grus-/steinmaterialer. Dette skal gjøres før tildekking med leire eller jord og deretter skal skråningen tilsås.Utførelseskrav;UtformingskravHindre at leire/jord kan trenge inn i steinmassene. Hindre inntrengning av kald luft gjennom sideskråningene i fyllingen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Tetting av sideskråninger og etablering av grasdekke
    TRV:00848Underbygning/Prosjektering og bygging6Maksimalt innhold av finstoff: Forsterkningslaget skal ikke innholde mer enn 3 % materiale mindre enn 0,02 mm, regnet av materiale mindre enn 20 mm.UtformingskravUnngå metting med subus slik at steinene "flyter".Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Forsterkningslag
    TRV:00875Underbygning/Prosjektering og bygging6Tildekking av fyllingsskråningen: Fyllingsskråningen opp til 0,5 m under formasjonsplanet (FP), målt vertikalt, skal tildekkes som beskrevet i Tetting av sideskråninger og etablering av grasdekke.UtformingskravHindre inntrenging av kald luft i fylling.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Materialer
    TRV:00906Underbygning/Prosjektering og bygging6Fanggrøft: Behovet for utvidet skjæring med fanggrøft skal vurderes på bakgrunn av bergmassekvalitet, topografi, og dessuten i forhold til andre sikringsmetoder.
    For å sikre linjen mot fallende stein kan det lages en fanggrøft mellom skjæringsveggen og linjen. Der topografien gjør det naturlig, kan fanggrøften også legges oppe i skråningen i større avstand fra linjen. Slik fanggrøft kan kombineres med en barrikade av jord eller stein. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt med rasvarslingsgjerde/fanggjerde på toppen av skråningen/skjæringen.
    1. Utførelse: Fanggrøfter skal bygges med høyde (H), bredde (E) og dybde (D) som angitt i Tabell: Veiledende dimensjoner for fanggrøfter.
    2. Unntak: Ved omfattende permanent sikring (med bolter, nett osv.) kan bredde og dybde av grøft reduseres i forhold til veiledende verdier i Tabell: Veiledende dimensjoner for fanggrøfter.
    Figur: Fjellskråning med fanggrøfter


    Tabell: Veiledende dimensjoner for fanggrøfter
    Helning (α) Høyde H (m) Grøftens bredde E (m) Grøftens dybde D (m)
    Vertikal

    ca. (80o-90o)

    		5-10 3,0 1,0
    10-20 5,0 1,5
    > 20 6,5 1,5

    4:1 til 3:1

    ca. (75o)

    		5-10 3,0 1,0
    10-20 5,0 1,5
    20-35 6,5 2,0
    > 35 8,0 2,0

    2:1

    ca. (65o)

    		5-10 3,0 1,0
    10-20 5,0 2,0
    20-35 6,5 2,0
    > 35 8,0 3,0
    4:3

    ca. (55o)

    		0-10 3,0 1,0
    10-20 3,0 1,5
    > 20 5,0 2,0
    1:1

    (45o)

    		0-10 3,0 1,0
    10-20 3,0 1,5
    > 20 5,0 2,0
    		Sikre linjen mot fallende stein kan det lages en fanggrøft mellom skjæringsveggen og linjen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Bergskjæring
    TRV:00893Underbygning/Prosjektering og bygging6Skråningshelning i løsmasseskjæring: Skråningshelning ved ulike jordarter skal ikke overstige verdier gitt i Tabell: Største tillatte skråningshelning ved ulike jordarter.UtformingskravSikre stabilitet av jordskråningen for å hindre utrasing av masser.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Løsmasseskjæring
    TRV:00832Underbygning/Prosjektering og bygging6Fiberdukens bruksklasse: Fiberduk som anvendes i banelegemet skal være av bruksklasse ikke lavere enn 4.
    1. Dokumentasjon: Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2012 for bruksklasse 4 eller 5 og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller inneha tredje parts verifisering til samme kvalitetsnivå.
    		Utførelseskrav;DokumentasjonskravSikre at fiberduk i banelegemet tilfredsstiller krav til bruksklasse 4 eller 5 i henhold til NorGeoSpec 2012
    TRV:00843Underbygning/Prosjektering og bygging6Kontroll av forsterkningslaget: Forsterkningslaget skal kontrolleres etter følgende punkter:
    • Materialer
      • visuell mottakskontroll (gradering, maks. steinstørrelse, bergart)
      • siktekurver (maks. kornstørrelse, finstoffinnhold) pr. 2000 m³ utlagt masse. Ved mindre mengder enn 2000 m³ skal det utføres minst én siktekurve.
      • bergart
    • Komprimering/lagtykkelse
      • utlagt tykkelse pr. lag
      • separasjon/filter
      • antall overfarter
      • totale lagtykkelser
    		UtførelseskravFange opp variasjoner i massekvalitet og utførelse.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Forsterkningslag
    TRV:00860Underbygning/Prosjektering og bygging6Bredde: Formasjonsplanets bredde skal være som angitt i Overbygning/Prosjektering/Ballast.UtformingskravSørge for jevn elastisitet av overbygningen. Formasjonsplanets bredde har generelt stor betydning for sporets sidestabilitet, og spesielt sidestabiliteten mot solslyng.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Formasjonsplan (FP)
    TRV:00900Underbygning/Prosjektering og bygging6Geometri: Det skal kontrolleres at løsmasseskjæringens geometri (dvs. helning av sideskråninger, traubunn) er i henhold til beskrivelsene.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Løsmasseskjæring
    TRV:00886Underbygning/Prosjektering og bygging6Kontroll av fyllmasser under bygging: Kontroll av arbeider som er kommet godt i gang skal utføres iht. minimumskrav angitt i Tabell: Kontroll av fyllmasser.
    1. Unntak: I oppstartsfasen forutsettes hyppigere kontroll.
    		UtførelseskravKontrollen utføres for å fange opp variasjoner i massekvalitet og utførelse.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Kontroll
    TRV:00827Underbygning/Prosjektering og bygging6Kontroll: Traubunnen skal kontrolleres etter følgende punkter:
    • Geometri, dvs. høyde, bredde og tverrfall
    • Filtermaterialer og fiberduk
    		DokumentasjonskravSikre at traubunnen har riktig geometri og utformingUnderbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Traubunn
    TRV:00838Underbygning/Prosjektering og bygging6Drenering: Forsterkningslaget skal være drenert.FunksjonskravIvareta underbygningens drenerende evne og danne jevn elastisitet for overbygningen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Forsterkningslag
    TRV:00855Underbygning/Prosjektering og bygging6EPS skal ikke legges ut når det er frost i undergrunnen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Polystyren
    TRV:00881Underbygning/Prosjektering og bygging6Værforhold ved bygging av leirfylling: Bygging av leirfylling skal utføres under gunstige værforhold med lite eller ingen nedbør.UtførelseskravUnngå at massene blir sleipe og oppbløtte slik at fyllingsarbeidene må da innstilles.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Utførelse
    TRV:00916Underbygning/Prosjektering og bygging6Omfang: Leire, jord eller grasdekke skal etableres opp til 0,5 m under formasjonsplanet (FP), målt vertikalt.UtformingskravHindre inntrenging av vegetasjon i ballast og hindre antenning fra passering av tog.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Tetting av sideskråninger og etablering av grasdekke
    TRV:00833Underbygning/Prosjektering og bygging6Vevde duker: Vevde duker skal ikke anvendes til filterformål, men sterke utgaver kan anvendes som jordarmering.UtførelseskravSikre at uegna typer filterduk ikke benyttesUnderbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Filterlag
    TRV:00849Underbygning/Prosjektering og bygging6Maksimal steinstørrelse: Forsterkningslag av maskinknust stein skal ha maksimal steinstørrelse 300 mm, men ikke større enn halve lagtykkelsen som legges ut.UtformingskravSikre jevn elastisitet for overbygningen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Forsterkningslag
    TRV:00876Underbygning/Prosjektering og bygging6UtformingskravUnngå uakseptable ujevnheter i fyllingen. For nybygg kan slike ujevnheter kan oppstå ved ulike setningsegenskaper i materialtypene som skjøtes sammen. Ved innlegging av kulverter eller stikkrenner som legges frostsikkert i eksisterende fyllinger kan ujevnheter oppstå på grunn av telehiving i eksisterende fylling dersom denne ikke er frostsikker.
    TRV:00907Underbygning/Prosjektering og bygging6Sikring mot telehiv og iskjøving: Det skal foretas kontinuerlig dypsprengning til frostsikker dybde under sporet.
    1. Unntak: Det skal ikke dypsprenges i svake bergarter som kan gi høyt finstoffinnhold i sprengsteinen. I dette tilfellet gjelder TRV:02056 i Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Frostsikring ved spesielle forhold.
    		UtformingskravUnngå telehiv og iskjøving i underbygningen. Dette oppnås ved å stille krav til ikke-telefarlig masser i underbygningen. Det skal ikke dypsprenges i i svake bergarter som kan gi høyt finstoffinnhold i sprengsteinen. Dette kan f.eks. være alunskifer og andre svarte og grå leirskifere. Der må massene lastes ut før tilbakefylling. Vann i groper kan fryse, så stillestående vann må dreneres ut eller så må gropene støpes ut.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Såle
    TRV:00894Underbygning/Prosjektering og bygging6Vurdering av skjæringsstabilitet: Ved dype skjæringer i finkornet jord, silt-leire, skal skjæringsstabiliteten vurderes spesielt, vanligvis på grunnlag av utførte grunnundersøkelser. Forhold vedrørende skjæringens stabilitet og sikring er behandlet i Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet.UtførelseskravSørge for at stabiliteten blir dokumentert i planfasen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Løsmasseskjæring
    TRV:00844Underbygning/Prosjektering og bygging6Funksjonskrav: Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, godt drenerende og ikke telefarlige materialer (T1- materialer, se Tabell: Telefarlighetsklassifisering).FunksjonskravSikre et trykkfordelende lag mellom ballast og mindre bæredyktige masser, ivareta underbygningens drenerende evne og ivareta styrke og jevnhet av overbygningens elastisitet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Forsterkningslag
    TRV:00861Underbygning/Prosjektering og bygging6Fall: Formasjonsplanet kan legges med takfall eller tverrfall.UtformingskravHindre ansamling av vann på overflaten av formasjonsplanet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Formasjonsplan (FP)
    TRV:00901Underbygning/Prosjektering og bygging6Utforming og størrelse: Utforming og størrelse skal minimum tilfredsstille kravene i Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt.
    For å få minst mulig masseuttak brukes tilnærmet vertikal skjæringsvegg. Likevel er lagdeling og brudd i berggrunnen ofte bestemmende for skjæringens helningsvinkel.
    		UtformingskravSikre fremføring av spesialtransporter og tillatte jernbanekjøretøy.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Vertikal bergskjæring
    TRV:00887Underbygning/Prosjektering og bygging6Kontroll og godkjenning av massetak: Massetak skal undersøkes særskilt og godkjennes før drift settes i gang.UtførelseskravKontrollere at massene er egnet iht. krav.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Kontroll
    TRV:00828Underbygning/Prosjektering og bygging6Materialer: Filterlag under steinmasser kan bygges opp av grus eller sand.UtførelseskravSikre at egna masser blir brukt som filter mot naturlig grunnUnderbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Traubunn
    TRV:08247Underbygning/Prosjektering og bygging6Graving for rør og kabler som krysser under jernbanen: Graving kan benyttes for fremføring av alle typer rør og kabler i løsmasser.
    1. Det skal ikke graves unødvendig dypt eller bredt.
    2. Geotekstil (min kl. 3) skal legges i traubunn dersom ikke traubunn ligger på fjell.
    3. Trekkerør og/eller omstøpte rørpakker skal legges på et 10-15 cm fundament et lag av 8-16 mm knuste steinmasser som skal komprimeres lett iht. NS3458. Sidestøtte på hver side av trekkerørene skal fottråkkes. Over rør i omfyllingssonen skal det legges min. 15 cm 8-16 mm (beskyttelseslag) som komprimeres lett.
    4. Minste avstand mellom frittliggende rør i samme høyde skal være 10 cm.
    5. Ved flere enn 3 trekkerør bør kryssingen utføres som omstøpt rørpakke.
    6. Varerør for bruk ved graving av føringsvei skal være av betong IG falsrør, stål med kvalitet S355, eller plastrør type PE100, RC rør min. SDR 17. Varerørene skal tilfredsstille krav til strukturell styrke og bestandighet i henhold til VA-Norm, samt TRV, herunder bla. aktuell toglast for gjeldende banestrekning.
    7. Tyngre komprimering skal ikke utføres før overdekningen over rørpakke, rør og kabler er minimum 50 cm.
    8. I mellomsjiktet over 8-16 mm omfyllingsmasser for rør, og under ballastpukken kan det legges et lite lag ikke telefarlige masser.
    9. Ny ballastpukk skal benyttes 70-75 cm under SOK. Massene i oppbygningen skal legges lagvis og komprimeres iht. NS 3458.
    10. Skulder skal ha tilstrekkelig med ballastpukk og komprimeres.
    11. Kryssing skal pakkes ved bruk av håndpakker eller maskinelt utstyr.
    12. Etter at sviller er montert og øvre ballastlag er ferdig utlagt skal sporgeometrien kontrolleres og eventuelt justeres.
    Figur: Føringsvei under banelegeme
    .    		UtførelseskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Føringsveier i løsmassegrøft under banelegemet
    TRV:00839Underbygning/Prosjektering og bygging6Lagvis oppbygging: Forsterkningslaget skal bygges opp lagvis av godkjente materialer. Massene skal ikke være frosne og ikke inneholde is/snø.FunksjonskravHindre at det oppstår uakseptable egensetninger etter byggetiden og at det oppnås størst mulig homogenitet i horisontal utstrekning.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Forsterkningslag
    TRV:00856Underbygning/Prosjektering og bygging6Ekspandert polystyren (EPS): EPS skal dekkes med forsterkningslag av sprengstein eller knust stein. Prinsippet er beskrevet i Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Ekspandert polystyren (EPS).UtformingskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Bruk av lette masser
    TRV:00882Underbygning/Prosjektering og bygging6Komprimering av leirfylling: Leiren skal utlegges i 0,2 m tykke lag og komprimeres til en homogen masse med minst mulig luftinnhold.UtførelseskravSørge for at klumper knuses og slik at det oppnås en homogen masse med minst mulig luftinnhold.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Utførelse
    TRV:00917Underbygning/Prosjektering og bygging6Kaldt klima: I strøk hvor klimaforholdene gjør det vanskelig å etablere grasdekke, bør annen skråningsbeskyttelse velges (f.eks. gradert grus/stein).UtformingskravHindre erosjon og inntrenging av kald luft der det ikke er egnet med grasdekke.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Tetting av sideskråninger og etablering av grasdekke
    TRV:00834Underbygning/Prosjektering og bygging6Utførelseskrav
    TRV:00850Underbygning/Prosjektering og bygging6Sand/grus-fraksjon: Maskinkult uten sand/grus-fraksjon skal ikke brukes i forsterkningslaget.UtformingskravSikre mot gjennomfrysing av forsterkningslaget.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Forsterkningslag
    TRV:00877Underbygning/Prosjektering og bygging6Lagvis komprimering: Fyllingen skal bygges opp og komprimeres lagvis.UtformingskravSikre god komprimering i hele fyllingshøyden.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Utførelse
    TRV:00908Underbygning/Prosjektering og bygging6Utførelse av dypsprengning:
    • Dypsprengning skal utføres slik at den blir dypest ut mot grøftesiden, tverrfall ca. 1:20.
    • Dypsprengning bør gjennomføres samtidig med øvrige sprengningsarbeider i skjæringen.
    		UtførelseskravSikre tilstrekkelig fall slik at vannet dreneres til grøft.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Såle
    TRV:00895Underbygning/Prosjektering og bygging6Fjerning av matjord: Matjord skal tas av før selve skjæringsarbeidet utføres.UtførelseskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Løsmasseskjæring
    TRV:00845Underbygning/Prosjektering og bygging6Materialkvalitet: Materialene skal være i henhold til NS 3420-F.UtformingskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Forsterkningslag
    TRV:00862Underbygning/Prosjektering og bygging6Omfang: Kontroll av formasjonsplanet skal utføres for hver 10. meter i senterlinje spor og 0,5 m inn fra kanten på hver side av formasjonsplanet, se Figur: Kontroll av formasjonsplan.UtførelseskravSørge for jevn elastisitet av overbygningen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Formasjonsplan (FP)
    TRV:00888Underbygning/Prosjektering og bygging6Kontroll av fliteregenskaper til steinmasser: Kontroll av steinmasser tatt ut fra tunneler og fjellskjæringer skal foretas regelmessig når krav til filteregenskapene er påkrevd.UtførelseskravUnngå inntrengingen av finstoff slik at fyllingen er selvdrenerende.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Kontroll
    TRV:00829Underbygning/Prosjektering og bygging6Kriterier: Filterlaget skal bygges opp slik at filterkriteriene er oppfylt, jf. Statens vegvesen vegnormal N200 Vegbygging (des.2024)UtførelseskravSikre at egna masser blir brukt som filter mot naturlig grunnUnderbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Traubunn
    TRV:00840Underbygning/Prosjektering og bygging6Lagtykkelse: Lagtykkelsen skal tilpasses kornstørrelsen.UtførelseskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Forsterkningslag
    TRV:00857Underbygning/Prosjektering og bygging6Reduksjon av lagtykkelser for spor som ikke er hovedspor eller hovedtogspor: Lagtykkelser for forsterknings- og frostsikringslaget for spor som ikke er hovedspor eller hovedtogspor kan reduseres. Det forutsettes at den reduserte lagtykkelsen ikke går på bekostning av sporets bæreevne. UtformingskravTillate redusert redusert lagtykkelse og kostnad for spor som ikke er hovedspor da slike spor har lave hastigheter og lavere krav til sporjusteringskvalitet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Reduksjon av lagtykkelser
    TRV:00897Underbygning/Prosjektering og bygging6Sideskråning: Skjæringen skal utføres med sideskråning tilpasset jordartstype, skjærstyrke, grunnvannsforhold og terreng.UtførelseskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Løsmasseskjæring
    TRV:00883Underbygning/Prosjektering og bygging6Drenerende lag i leirfylling: For hvert 1,4 m leirlag skal det legges drenerende sandlag med tykkelse = 0,2 m.UtførelseskravTilføre fyllingen drenerende masser med vesentlig høyere permeabilitet enn leirmassene.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Utførelse
    TRV:07925Underbygning/Prosjektering og bygging6Materialer: Massene under formasjonsplan (FP) skal bygges opp av gode friksjonsmaterialer, dvs. godt drenerende og frostsikre masser.Utformingskrav;FunksjonskravSikre at massene opp til formasjonsplan er godt drenerende og frostsikre.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Oppbygging til formasjonsplanet (FP)
    TRV:00824Underbygning/Prosjektering og bygging6Filter: Det skal benyttes filter mellom finkornet undergrunn og trauet.UtførelseskravSikre at finstoff fra undergrunn ikke trenger inn i trauetUnderbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Traubunn
    TRV:00835Underbygning/Prosjektering og bygging6Fiberduk: Fiberduk kan brukes som et supplement til mineralske filtermaterialer, ev. i kombinasjon med geonett
  • sammen med minimum 200 mm filterlag av grus
  • under steinfyllinger bestående av subusholdig sprengstein
    		• Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Filterlag
    TRV:00851Underbygning/Prosjektering og bygging6Velgraderte masser: Forsterkningslag av grusmaterialer skal bestå av velgraderte masser fra naturlige grusforekomster.UtformingskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Forsterkningslag
    TRV:00878Underbygning/Prosjektering og bygging6Maksimal steinstørrelse: Maksimal steinstørrelse skal ikke overstige 2/3 av lagtykkelsen.UtformingskravSikre jevn elastisitet for overbygningen. Muliggjøre god komprimering.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Utførelse
    TRV:00910Underbygning/Prosjektering og bygging6Kontroll av dypsprengning:
  • Dypsprengning skal kontrolleres ved punktvis oppgraving.
  • Knøler høyere enn 0,2 m over prosjektert bunnivå bør ikke tolereres.
    		• UtførelseskravUnngå vannansamlinger og dårlig drenering mot drensgrøfter.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Såle
    TRV:00896Underbygning/Prosjektering og bygging6Planering av traubunn: Traubunnen skal planeres og anlegges med 3 % tverrfall slik at vannansamlinger unngås.Unngå vannansamlinger på traubunn.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Løsmasseskjæring
    TRV:00846Underbygning/Prosjektering og bygging6Maksimal steinstørrelse: Forsterkningslag av sprengstein skal ha maksimal steinstørrelse 300 mm, men ikke større enn halve lagtykkelsen som legges ut.UtformingskravSikre jevn elastisitet for overbygningen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Forsterkningslag
    TRV:00863Underbygning/Prosjektering og bygging6Utførelse: Kontroll utføres iht. krav i formasjonsplan. Punkter som kontrolleres er merket x i Figur: Kontroll av formasjonsplan.UtførelseskravSørge for jevn elastisitet av overbygningen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Formasjonsplan (FP)
    TRV:00904Underbygning/Prosjektering og bygging6Tilpasning av skjæringshelning til sprekkeplan: Skjæringens helning bør utføres slik at sprekkeplan følges. Se Figur: Tilpasning av skjæringshelning til sprekkeplan.
    Figur: Tilpasning av skjæringshelning til sprekkeplan
    		UtformingskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Vertikal bergskjæring
    TRV:00889Underbygning/Prosjektering og bygging6Kontroll av fyllingsgeometri: Det skal kontrolleres at fyllingens geometri (dvs. helning av sideskråninger, fyllingstopp) er i henhold til beskrivelsene.UtførelseskravSikre riktig utførelse.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Kontroll
    TRV:00830Underbygning/Prosjektering og bygging6Bruk av fiberduk i grensesoner: Fiberduk kan benyttes som filter/separasjon i følgende grensesoner:
    • trau/undergrunn
    • trau/fylling
    • fylling/undergrunn
    • rundt fylling av lette, granulære materialer (lettklinker, skumglass)
    		UtførelseskravDefinere hvor det er tillatt å benytte fiberduk som filter/separasjon.Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Banelegeme#Filterlag
    TRV:00841Underbygning/Prosjektering og bygging6Utlegging og komprimering: Utlegging og komprimering skal være i henhold til NS 3420-F.

    NS 3420-F viser til NS 3458 for komprimering. Det er da viktig å være oppmerksom på at de lagene som Bane NORs Teknisk Regelverk kaller "Underbygning" har benevnelsen "Overbygning" i NS 3420-F og NS 3458. I NS 3458 skal derfor "Tabell 3 - Krav til normal og lett komprimering av overbygning for veier, baner og plasser" benyttes for Bane NORs underbygning.
    		UtførelseskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Forsterkningslag
    TRV:00858Underbygning/Prosjektering og bygging6Avvik fra prosjektert høyde: Formasjonsplanet skal ikke noe sted ha større avvik enn + 0 og - 50 mm fra prosjektert høyde.UtførelseskravSørge for jevn elastisitet for overbygningen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Formasjonsplan (FP.29)
    TRV:00898Underbygning/Prosjektering og bygging6Erosjonssikring: Erosjonssikring iht. planene skal utføres for hvert naturlige gravenivå før neste nivå graves ut.UtførelseskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Løsmasseskjæring
    TRV:00884Underbygning/Prosjektering og bygging6Skråningshelning i leirfylling: Fyllingsskråningen skal ikke være brattere enn 1:2, se Figur: Prinsippskisse av leirfylling. Det vises forøvrig til Statens vegvesen håndbok V221 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger (2012/2014). Se også tabell Veiledende fyllingsgeometri.UtførelseskravIvareta krav til sikkerhet mot utglidning.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Utførelse
    TRV:07927Underbygning/Prosjektering og bygging6Avretting og kontroll:
    • Avretting: Formasjonsplanet skal avrettes med egnet fraksjon.
    • Kontroll: Formasjonsplanet skal kontrolleres som for forsterkningslag av sprengstein.
    		UtførelseskravSikre et stabilt underlag for ballasten.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Oppbygging til formasjonsplanet (FP)
    TRV:00825Underbygning/Prosjektering og bygging6Filterlag: Filterlaget kan bestå av sand og grus og/eller fiberduk.UtførelseskravSikre at finstoff fra undergrunn ikke trenger inn i trauetUnderbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Traubunn
    TRV:00836Underbygning/Prosjektering og bygging6Tykkelse: Forsterkningslaget skal ha minimum tykkelse 700 mm.
    1. Unntak: For krav til underbygning i tunneler, se krav i Tunneler/Prosjektering og bygging/Underbygning i tunnel#Oppbygging til formasjonsplanet (FP)
    2. Unntak: For krav til bergskjæringer, se Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Oppbygging til formasjonsplanet (FP)
    3. Unntak: Forsterkningslag på bruer prosjekteres og bygges etter krav i Overbygning/Prosjektering/Spor på bruer
    4. Unntak: Forsterkningslag i spor som ikke er hovedspor eller hovedtogspor skal ha minimum tykkelse iht. krav i Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Reduksjon av lagtykkelser
    		UtformingskravDanne et trykkfordelende lag mellom ballast og mindre bæredyktige masser i undergrunnen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Forsterkningslag
    TRV:08466Underbygning/Prosjektering og bygging6Sideveis utkiling. Ved bygging av nytt spor nært inntil eksisterende spor skal masser i eksisterende underbygning undersøkes.
    • Sideveis utkiling til nytt spor skal tilpasses tilstanden på eksisterende bane.
    • Eventuelle lag med vegetasjon og tetningslag av leire/finstoff på eksisterende fyllingsskråninger skal fjernes før nye masser kan legges på.
    • Skjevsetninger utover krav i TRV:08382 tillates ikke.
    Ved bygging av nytt spor nært inntil eksisterende spor er det viktig at dette utføres på en slik måte at man oppnår en så god og så homogen vertikal stivhet som mulig under hvert spor, slik at ulik vertikalstivhet for høgre og venstre skinne unngås.
    		UtførelseskravKravet tar sikte på å sikre homogen stivhet for formasjonsplanet for det nye sporet, for dermed å redusere risikoen for behov for saktekjøringUnderbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Utførelse
    TRV:00852Underbygning/Prosjektering og bygging6Kornstørrelse: Materialet kan inneholde stein, men maksimal kornstørrelse skal ikke overskride 150 mm.UtformingskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Forsterkningslag
    TRV:00879Underbygning/Prosjektering og bygging6Utførelse av fyllingsoppbygging: Fyllingsoppbygging skal utføres etter NS 3458 Komprimering. Krav og utførelse.UtførelseskravSikre jevn komprimering i fyllingen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Utførelse
    TRV:00913Underbygning/Prosjektering og bygging6Løsmasseskjæringer og sideskråninger: Det skal etableres grasdekke på alle løsmasseskjæringer og sideskråninger på banelegemet.UtformingskravHindre erosjon og inntrenging av kald luftUnderbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Tetting av sideskråninger og etablering av grasdekke
    TRV:00847Underbygning/Prosjektering og bygging6Korngradering: Steinmaterialene skal være velgraderte, med korngraderingstall Cu=d60/d10 ≥ 15.UtformingskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Forsterkningslag
    TRV:00874Underbygning/Prosjektering og bygging6Materialer i fyllingen: I fylling skal det benyttes friksjonsmasser.
    1. Unntak: Etter visse retningslinjer kan det benyttes alle jordarter som ikke klassifiseres som leire, siltig leire, leirig silt og organisk jord
    2. Unntak: Etter visse retningslinjer kan det benyttes tørrskorpeleire sammen med drenslag
    Massene skal ikke være frosne og ikke innehold is/snø.    		UtformingskravSikre stabilitet og begrense egensetninger av fyllingen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Materialer
    TRV:00905Underbygning/Prosjektering og bygging6Drivsnø: På linjeavsnitt hvor drivsnø kan være problematisk, skal skjæringens helning (skråningsvinkel) vurderes også ut fra disse forhold.UtformingskravRedusere driftsproblemer med drivsnø ved å sikre tilstrekkelig helning.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Vertikal bergskjæring
    TRV:00890Underbygning/Prosjektering og bygging6Utforming og størrelse: Utforming og størrelse skal minimum tilfredsstille krav i Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnittUtformingskravSikre fremføring av spesialtransporter og tillatte jernbanekjøretøy.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Løsmasseskjæring
    TRV:00831Underbygning/Prosjektering og bygging6Fiberduk som erstatning til grusfilter: Fiberduk kan helt erstatte grusfilteret
    • på ikke trafikkbelastede områder, f.eks. i drensgrøfter
    • ved erosjonssikring av skråninger
    • under trafikkbelastninger ved relative tørre forhold
    		UtførelseskravSette begrensing til hvor fiberduk helt kan erstatte grusfilter.Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Banelegeme#Filterlag
    TRV:08279Underbygning/Prosjektering og bygging6Såle og fyllingsfot: Før oppstart av fyllingsarbeider skal følgende prosjekteres/planlegges og utføres:
    1. Utførelse: Hele sålen (terreng under fyllingsareal) avdekkes og renskes for humusholdige lag, stubber og røtter, samt stein som bygger mer enn halve lagtykkelsen i første laget av fyllingen.
    2. Utførelse: Rensk under motfylling utføres der det er nødvendig av hensyn til stabilitet.
    3. Utførelse: Frosne masser i fyllingssålen fjernes.
    4. Utførelse: Ved behov skal lokal stabilitet i fyllingsfot forsterkes, se Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Fyllingsfot/såleforsterkning
    		Utførelseskrav;UtformingskravKravet skal sørge for at fyllingssålen er stabil.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Utførelse
    TRV:00842Underbygning/Prosjektering og bygging6Avslutning: Utfyllingen skal avsluttes på et nivå som tillater eventuell avretting/forkiling av overflaten for etablering av formasjonsplanet.UtførelseskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Forsterkningslag
    TRV:00859Underbygning/Prosjektering og bygging6Avvik fra prosjektert bredde: Formasjonsplanet skal ikke ha større avvik enn + 100 mm fra prosjektert bredde.UtførelseskravSørge for jevn elastisitet av overbygningen. Formasjonsplanets bredde har generelt stor betydning for sporets sidestabilitet, og spesielt sidestabiliteten mot solslyng.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Formasjonsplan (FP)
    TRV:00899Underbygning/Prosjektering og bygging6Hensyn til naboforhold: Nødvendig hensyn skal tas til naboforhold, f.eks. større belastninger som forekommer inntil skjæringen.UtførelseskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Løsmasseskjæring
    TRV:00885Underbygning/Prosjektering og bygging6Kvalitetskontroll av anvendte materialer: Ved inspeksjon, målinger og analyse av opptatte prøver, skal det kontrolleres at foreskrevne kvalitetskrav er oppfylt.UtførelseskravKontrollen utføres for å fange opp variasjoner i massekvalitet og utførelse.Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Kontroll
    TRV:00826Underbygning/Prosjektering og bygging6Avretting og justering av traubunn: Traubunnen skal avrettes og justeres etter følgende krav:
    • maksimalt vertikalt avvik fra prosjektert høyde + 0 mm
    • maksimalt horisontalt avvik fra prosjektert bredde ± 100 mm
    • tverrfall minimum 3 %
    		Sikre riktig geometri av traubunnUnderbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Traubunn
    TRV:01965Underbygning/Prosjektering og bygging7System for oppfølging av setninger: Et system for oppfølging av setninger i anleggs- og driftsfasen skal vurderes under prosjekteringen av nye banestrekninger på bløt grunn.IntensjonskravSkaffe erfaringsgrunnlag om setninger av nye banestrekninger.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Setningsoppfølging
    TRV:01944Underbygning/Prosjektering og bygging7Formasjonsplanets bredde: Ved forventede setninger større enn 20 cm skal bredden av formasjonsplanet vurderes øket, slik at krav til skulderbredde, lengde av stikkrenner, plassering av kabelkanal mv. ved ev. løfting av sporet i driftsfasen, blir ivaretatt.UtførelseskravSikre at summen av bygge-, drifts- og vedlikeholdsbehov blir minst mulig for nye jernbaneanlegg.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Krav til økning av formasjonsplanets bredde
    TRV:01959Underbygning/Prosjektering og bygging7Forventet setningsutvikling: Beregninger av forventet setningsutvikling skal foreligge før fyllingen etableres. Beregnede setninger kalibreres mot måleresultatene, og resulterende forventede setninger eller hevinger mot tid skal vises som en kontinuerlig kurve for de første 80 årene etter etablering av det bundne forsterkingslaget og sporplaten.UtførelseskravSikre at setningene er innenfor de justeringsmulighetene som ligger i skinnebefestigelsen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Setningskrav for ballastfritt spor i dagsone
    TRV:08383Underbygning/Prosjektering og bygging7Inngangsverdier og bruk av kravene: Tillatt forskjell i skjevsetninger er angitt for tidspunktene 3 år og 9 år inn i driftsfasen. For partier som blir funnet å få klart mindre skjevsetninger enn tillatt (< 70 % av tillatt) ved tidspunkt 3 år, er det ikke nødvendig å verifisere at skjevsetningene er akseptable på senere stadium i setningsutviklingen. For partier hvor det må treffes spesielle tiltak for å oppfylle setningskravet, skal begge de angitte tidspunkt alltid undersøkes.

    Det er gitt mulighet for å verifisere at forskjellene i skjevsetning blir akseptable for alternative lengdeintervaller, ΔL, henholdsvis 100 m, 50 m og 25 m. Kravene anses altså normalt oppfylt når de er funnet tilfredsstilt for ett av lengdeintervallene. Kravene er imidlertid satt strengere jo større lengdeintervall som betraktes. På partier hvor det må treffes spesielle tiltak for å unngå for store variasjoner i skjevsetningene, forutsettes det at lengdeintervall ΔL = 25 m legges til grunn.

    Tillatt forskjell i skjevsetning mellom naboprofiler varierer med, og er styrt av:
    • tidsperiode som betraktes
    • setningsgivende tidsperiode før banedriften starter (t0)
    • banelengde som betraktes (ΔL)
    		IntensjonskravSikre at summen av bygge-, drifts- og vedlikeholdsbehov blir minst mulig for nye jernbaneanlegg.
    TRV:01939Underbygning/Prosjektering og bygging7IntensjonskravHa kontroll på differansesetninger på langs og tvers av sporet de første årene av driftsfasen.
    TRV:01950Underbygning/Prosjektering og bygging7Forventede videre setninger eller hevinger som oppstår etter liggetid: Forventede videre setninger eller hevinger som oppstår etter liggetid skal tilfredsstille kravene definert i Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Liggetid.IntensjonskravSikre at setningene er innenfor de justeringsmulighetene som ligger i skinnebefestigelsen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Setningskrav for ballastfritt spor i dagsone
    TRV:01966Underbygning/Prosjektering og bygging7Beskrivelse i anbudsdokumenter: Systemet bør beskrives i anbudsdokumentene.IntensjonskravSkaffe erfaringsgrunnlag om setninger av nye banestrekninger.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Setningsoppfølging
    TRV:01945Underbygning/Prosjektering og bygging7Fundamentering av KL-master: Ved fundamentering av KL-mastene skal en av følgende tre mål legges til grunn, avhengig av de stedlige forholdene:
    1. mest mulig lik setningsutvikling av mastefundament og banelegeme i driftsperioden
    2. mindre setning av mastefundamentene enn av banelegemet
    3. minst mulig setning av mastefundamentene i driftsperioden
    		IntensjonskravSikre at nye spor og kontaktledningsanlegg får akseptable setningsforhold slik at man unngår uforutsett og uakseptabelt stort vedlikehold for sporet og kontaktledningen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Setningskrav i forhold til jernbanens mastefundamenter
    TRV:01960Underbygning/Prosjektering og bygging7Totalsetninger: Totalsetninger etter 80 år langs sporet etter etablering av det bundne forsterkingslaget og sporplaten skal ikke overskride verdiene gitt i Tabell: Tillatt totalsetning og tillatt differansesetning mellom to punkt og illustrert i Figur: Tillatt totalsetning og differansesetning.IntensjonskravSikre at setningene er innenfor de justeringsmulighetene som ligger i skinnebefestigelsen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Setningskrav for ballastfritt spor i dagsone
    TRV:08384Underbygning/Prosjektering og bygging7Kravspesifikasjon: Tillatte setninger i enkeltprofil skal være iht. Tabell: Tillatt utvikling av maksimale setninger i enkeltprofil (tverrprofil) på nyanlagte banelegemer.
    Tabell: Akseptert utvikling av maksimale setninger i enkeltprofil (tverrprofil) på nyanlagte banelegemer
    Tidsperioder hvor det stilles setningskrav1) Tillatt midlere setning i enkeltprofil2) Tillatt skjevsetning (sideskjevhet) i enkeltprofil3)
    T=3 år 24 cm 17 ‰
    T=9 år 40 cm 28 ‰

    1) Tiden (T) regnes fra det tidspunkt sporet er ferdig justert, normalt ved driftsstart.

    2) Dersom det verifiseres at skjevsetningene er mindre enn 70 % av tillatt ved tidspunkt T = 3 år, kan kravet for neste kontrollpunkt T = 9 år også anses oppfylt.    		IntensjonskravSikre at summen av bygge-, drifts- og vedlikeholdsbehov blir minst mulig for nye jernbaneanlegg.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Tillatte maksimalsetninger i enkeltprofiler
    TRV:01940Underbygning/Prosjektering og bygging7Vurdering av setninger: Ved vurdering av setningene på et gitt sted skal følgende tidspunkter klarlegges:
    • tidspunktet når setningsutviklingen i driftsfasen starter (t = t0, T = 0)
    • tidspunktet for når terrengsetningene virkelig starter (t = 0, T = -t0)

    Ved oppfylling på bløt grunn defineres normalt disse tidspunktene med utgangspunkt i Figur: Definisjon av setningsgivende driftstid.

    Figur: Definisjon av setningsgivende driftstid (T= t-t0) og setningsgivende periode før banedrift (t0)
    		Sikre at summen av bygge-, drifts- og vedlikeholdsbehov blir minst mulig for nye jernbaneanlegg.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Prinsipper
    TRV:01951Underbygning/Prosjektering og bygging7Liggetid for fyllinger: Fyllinger skal ha minst 1 års liggetid før det bundne forsterkningslaget og sporplatene legges.
    1. Unntak: Fyllinger med mindre høyde enn 3,0 m, som ligger direkte på berg eller på pelede fundamenter, kan liggetiden være 2 måneder i frostfri periode.
    		IntensjonskravSikre at setningene er innenfor de justeringsmulighetene som ligger i skinnebefestigelsen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Setningskrav for ballastfritt spor i dagsone
    TRV:01967Underbygning/Prosjektering og bygging7Metoder for setningsoppfølging: Det kan velges alternative metoder for setningsoppfølging som
    • målinger i spesielle slanger lagt under hele fyllingsbredden (i hele tverrprofilet)
    • setningsmåling i enkeltpunkter
    • nivellement og målinger tilknyttet banens geodetiske fastmerkepunkter
    		IntensjonskravSkaffe erfaringsgrunnlag om setninger av nye banestrekninger.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Setningsoppfølging
    TRV:01946Underbygning/Prosjektering og bygging7Mål for mastefundamentering: Valg av mål for mastefundamenteringen skal baseres på Tabell: Mål som tilstrebes for mastefundamenteringen avhengig av stedlige forhold.IntensjonskravSikre at nye spor og kontaktledningsanlegg får akseptable setningsforhold slik at man unngår uforutsett og uakseptabelt stort vedlikehold for sporet og kontaktledningen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Setningskrav i forhold til jernbanens mastefundamenter
    TRV:01961Underbygning/Prosjektering og bygging7Total differansesetning: Total differansesetning på tvers av sporet skal ikke overstige 1:1000 på noe tidspunkt etter legging av sporplate.
    Tabell: Tillatt totalsetning og tillatt differansesetning mellom to punkt
    Avstand fra fast punkt (m) Maksimalt tillatt totalsetning 80 år etter legging av sporplate (mm) Tillatt differansesetning mellom to punkt i lengderetning etter legging av sporplate
    0 - 10
    1:1000
    10 - 20
    10
    1:1000
    20 - 30
    1:500
    30 - 50
    30
    1:500
    50 - 55
    1:500
    ≥ 55
    40
    1:500
    Figur: Tillatt totalsetning og differansesetning
    		IntensjonskravSikre at setningene er innenfor de justeringsmulighetene som ligger i skinnebefestigelsen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Setningskrav for ballastfritt spor i dagsone
    TRV:08388Underbygning/Prosjektering og bygging7Geotekniske forundersøkelser og analyser: Så langt det er hensiktsmessig skal grunnundersøkelser og geoteknisk prosjektering baseres på en trinnvis arbeidsgang. Dette for å sikre at undersøkelsene får et omfang som er tilpasset ambisjonsnivået, og at det for eksempel ikke utføres unødig detaljerte undersøkelser på partier hvor setninger og stabilitet er uproblematisk. Naturlig målsetting for et trinnvist opplegg for grunnundersøkelser og setningsberegninger er anskueliggjort i Tabell: Skissert opplegg for trinnvise grunnundersøkelser og setningsvurderinger.
    Tabell: Skissert opplegg for trinnvise grunnundersøkelser og setningsvurderinger
    Trinn Målsetting for grunnundersøkelser Aktuelle setningsberegninger (og stabilitetsberegninger)
    1 Identifisere punkter/partier med mulige setningsproblemer Overslagsberegninger med antatt karakteristiske parametre
    2 Klarlegge hvor det er behov for grunnforsterkningstiltak Følsomhetsanalyser med variasjon av usikre parametre og beregningsforutsetninger
    3 Gi grunnlag for endelig valg og utforming av forsterkningstiltakene Beregninger av alternative fundamenteringsløsninger
    Erfaringer tilsier at visse områder og forhold bør vies spesiell oppmerksomhet under prosjekteringen:
    • i områder hvor grunnforholdene endrer seg: for eksempel fra leire/silt til friksjonsjord eller morene og i overganger mot fjell
    • i leire med høy sensitivitet (her kan det være artesiske porevannstrykk grunnet underjordiske høyderygger med vannførende friksjonsjord eller grovere lag mot oppstikkende fjell
    • nær vassdrag og i områder med forekomst av organisk leire
    		Hensikten med geotekniske forundersøkelser er å skaffe til veie et tilstrekkelig godt geoteknisk prosjekteringsgrunnlag. For jernbaneanlegg må forundersøkelsene gi grunnlag for å beregne både setninger og stabilitet. Begge problemstillingene må derfor ivartetas ved planlegging og gjennomføring av grunnundersøkelsene.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Geotekniske forundersøkelser og analyser
    TRV:01941Underbygning/Prosjektering og bygging7Vurdering av setningsgivende periode: Innvirkning av byggeperiodens lengde på setningene i driftsperioden skal tas i betraktning ved prosjekteringen da lengden av den setningsgivende perioden før banedriften starter (t0) influerer sterkt på setningshastigheten de første årene av driftsperioden.
    Det er stilt setningskrav ved to tidspunkt i driftsfasen, hhv. ved 3 og 9 års drift. Det er gitt alternative krav til differansesetninger og skjevsetninger, avhengig av om lengden av det partiet som vurderes er 100 m, 50 m eller 25 m. Med henblikk på utvikling av setningsdifferanser vil kravet være strengere desto lengre parti som vurderes. Endelig vurdering av kritiske partier baseres som regel på de krav som er gitt for lengdeintervall 25 m. Partier med fare for kritiske variasjoner av setningene i driftsfasen vil ofte være lokalisert til fyllinger på varierende grunnforhold. Spesielt gjelder dette overganger fra fast grunn til bløt leirgrunn, tilløpsfyllinger inn mot bruer og kulverter, og andre overganger mot faste konstruksjoner. Partier med variasjoner i setningspotensialet må derfor vektlegges spesielt under prosjekteringen, for eksempel ved prosjektering av sporvekselsløyfer, hvor det kreves samtidig tilgang til begge spor ved justeringsarbeider.
    		Sikre at summen av bygge-, drifts- og vedlikeholdsbehov blir minst mulig for nye jernbaneanlegg.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Prinsipper
    TRV:01952Underbygning/Prosjektering og bygging7Ferdigstilling før liggetiden: Drenering og stikkrenner samt fundamentering av kontaktledningsfundament, støyskjermer og lignende skal utføres i forbindelse med bygging av fyllingen og være ferdigstilt før liggetiden begynner.UtførelseskravSikre at setningene er innenfor de justeringsmulighetene som ligger i skinnebefestigelsen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Setningskrav for ballastfritt spor i dagsone
    TRV:08380Underbygning/Prosjektering og bygging7Kravspesifikasjon: Tillatte varierende setninger i banens lengderetning i driftsfasen for nye baner skal være iht. Tabell: Tillatt utvikling av differansesetninger på langs av nye baner.


    Tabell: Tillatt utvikling av differansesetninger på langs av nyanlagte baner
    Tidspunkt hvor det stilles setningskrav1) Tillatt differansesetning over lengdeintervall ΔL2) ved aktuelt tidspunkt3). Setning angitt i cm / ‰ helning.
    ΔL = 100 m ΔL = 50 m ΔL = 25 m
    T = 3 år 14 cm / 1,4 ‰ 11 cm / 2,2 ‰ 7 cm / 2,8 ‰
    T = 9 år 23 cm / 2,3 ‰ 18 cm / 3,6 ‰ 12 cm / 4,8 ‰

    1) Tiden (T) regnes fra det tidspunkt sporet er justert, normalt ved driftsstart

    2) Dersom setningskravet blir funnet å være tilfredsstilt for ett av de tre angitte lengdeintervallene (f.eks. ΔL = 100 m), kan kravet for de øvrige lengdeintervallene (f.eks. ΔL = 50 m og ΔL = 25 m) normalt anses oppfylt.

    3) Dersom det verifiseres at differansesetningene er mindre enn 70 % av tillatt ved tidspunkt T = 3 år, kan kravet for tidspunkt T = 9 år også anses oppfylt.    		IntensjonskravSikre at summen av bygge-, drifts- og vedlikeholdsbehov blir minst mulig for nye jernbaneanlegg.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Tillatt utvikling av differansesetninger i banens lengdeprofil
    TRV:01947Underbygning/Prosjektering og bygging7Lengre setningsgivende partier: På lengre setningsgivende partier (lenger enn ca. 150 m) skal det, avhengig av fundamenteringsforholdene, velges en fundamenteringsmåte som enten gir lik eller noe mindre setning av mastefundamentene sammenlignet med banelegemet. Større setninger av mastefundamentene enn av sporet må alltid søkes unngått.
    Utgangspunktet for mastefundamenteringen på lengre setningsgivende partier er en harmonisk setningsutvikling i driftsperioden, som definert ved alt.1. Omfattende tiltak for å redusere setningene spesielt for mastefundamentene er derfor sjelden aktuelt over lengre strekninger.
    		IntensjonskravSikre at nye spor og kontaktledningsanlegg får akseptable setningsforhold slik at man unngår uforutsett og uakseptabelt stort vedlikehold for sporet og kontaktledningen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Setningskrav i forhold til jernbanens mastefundamenter
    TRV:01962Underbygning/Prosjektering og bygging7Setningskrav tilpasset ambisjonsnivået: Bruken av kravene til differansesetninger og sideskjevheter på ulike stadier i prosjekteringen skal tilpasses ambisjonsnivået på det aktuelle prosjekteringsstadiet. Normal tilpassing mellom ambisjonsnivå og setningskrav er som vist i Tabell: Anbefalt bruk av setningskravene på ulike stadier under prosjekteringen.
    Tabell: Anbefalt bruk av setningskravene på ulike stadier under prosjekteringen
    Ambisjonsnivå for geotekniske undersøkelser og analyser Setningskrav som legges til grunn1)
    Krav gitt for ΔL = 100 m Krav gitt for ΔL = 50 m Krav gitt for ΔL = 25 m
    Mulige problempunkter identifiseres
    x
    (x)
    Fastlegging av kritiske partier (som trolig trenger spesielle tiltak)
    x
    (x)
    Valg av fundamenteringstiltak på kritiske partier
    x
    1) Jf. kravspesifikasjonene i Tabell: Tillatt utvikling av differansesetninger på langs av nyanlagte baner og Tabell: Tillatt utvikling av varierende sideskjevheter (skjevsetninger) langs nyanlagte baner.    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Setningskrav tilpasset ambisjonsnivået
    TRV:08385Underbygning/Prosjektering og bygging7Inngangsverdier og bruk av kravene: Tillatte midlere setninger og skjevsetninger i tverrprofiler er angitt for tidspunktene 3 år og 9 år etter driftsstart. For partier som blir funnet å få klart mindre differansesetninger enn tillatt (< 70 % av tillatt) ved tidspunkt 3 år etter driftsstart, er det ikke nødvendig å verifisere at setningene også er akseptable på senere stadium i setningsutviklingen. For partier hvor det må treffes spesielle tiltak for å tilfredsstille setningskravet, skal begge de angitte tidspunkt alltid undersøkes.
    Tillatt midlere setning og skjevsetning i enkeltprofiler lokalisert langs banelegemet varierer med og er styrt av
    • tidsperiode som betraktes
    • setningsgivende tidsperiode før banedriften starter (t0)
    		IntensjonskravSikre at summen av bygge-, drifts- og vedlikeholdsbehov blir minst mulig for nye jernbaneanlegg.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Tillatte maksimalsetninger i enkeltprofiler
    TRV:01942Underbygning/Prosjektering og bygging7Akseptable avvik: Ved prosjektering av jernbaneanlegg skal setningskravene gitt i
  • Tabell: Tillatt utvikling av differansesetninger på langs av nyanlagte baner
  • Tabell: Tillatt utvikling av varierende sideskjevheter (skjevsetninger) langs nyanlagte baner
  • Tabell: Tillatt utvikling av maksimale setninger i enkeltprofil (tverrprofil) på nyanlagte banelegemer

    • oppfattes som mål på kritiske partier.

    Det innebærer at følgende skal tilstrebes:

    • at ingen partier får vesentlig større setninger enn tillatt
    • at kritiske partier får setninger omtrent som tillatt
    1. Unntak: På kritiske partier aksepteres et avvik på inntil ± 25 % mellom prognoserte og opptredende setninger. Byggherren kan imidlertid bestemme strengere krav for enkeltpartier.
    		IntensjonskravSikre at summen av bygge-, drifts- og vedlikeholdsbehov blir minst mulig for nye jernbaneanlegg.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Akseptable avvik mellom opptredende setninger og krav
    TRV:01953Underbygning/Prosjektering og bygging7Målepunkter i og ved sporet:
    • Målepunkter for setningsmåling under liggetiden skal etableres i sporenes senterlinje med c/c-avstand på 10 m langs sporet.
    • For hver 20. m skal det i tillegg til målepunktene i sporenes senterlinje også etableres ytterligere to målepunkter, ett på hver skulder nær kanten av fyllingen.
    1. Unntak: For fyllinger med høyde 2-3 m på berg eller på pelefundamenter kan målepunktene etableres med c/c-avstand på 50 m langs sporet plassert på hver skulder nær kanten av fyllingen.
    2. Unntak: For fyllinger lavere enn 2 m på berg eller på pelefundamenter kreves ikke setningsmålinger.
    3. Utførelse: Under liggetiden skal setningsmålinger utføres på hele strekningen unntatt på bruer og i tunneler.
    		UtførelseskravSikre at setningene er innenfor de justeringsmulighetene som ligger i skinnebefestigelsen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Setningskrav for ballastfritt spor i dagsone
    TRV:08381Underbygning/Prosjektering og bygging7Inngangsverdier og bruk av kravene: Tillatte differansesetninger er angitt for tidspunktene 3 år og 9 år etter driftsstart. For partier som blir funnet å få klart mindre differansesetninger enn tillatt (< 70 % av tillatt) i perioden fram t.o.m. 3 års drift, er det normalt ikke nødvendig å verifisere at setningene også er akseptable på senere stadium i setningsutviklingen. For partier hvor det må treffes spesielle tiltak for å tilfredsstille setningskravet, skal begge de angitte tidsperiodene alltid undersøkes.

    Det er gitt mulighet for å verifisere at differansesetningene blir akseptable for alternative lengdeintervaller, ΔL, henholdsvis 100 m, 50 m og 25 m. Kravene anses altså normalt oppfylt når de er funnet tilfredsstilt for ett av lengdeintervallene. Kravene er imidlertid satt strengere jo større lengdeintervall som betraktes. På partier hvor det må treffes spesielle tiltak for å oppfylle setningskravet, forutsettes det at lengdeintervall ΔL = 25 m legges til grunn.

    Tillatt differansesetning på langs av banelegemet varierer med, og er styrt av:
    • tidsperiode som betraktes
    • setningsgivende tidsperiode før banedriften starter (t0)
    • banelengde som betraktes (ΔL)
    		IntensjonskravSikre at summen av bygge-, drifts- og vedlikeholdsbehov blir minst mulig for nye jernbaneanlegg.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Tillatt utvikling av differansesetninger i banens lengdeprofil
    TRV:01948Underbygning/Prosjektering og bygging7Pågående og forventede videre setninger: Innen det hydraulisk bundne forsterkingslaget (HBL) og sporplatene anlegges skal pågående og forventede videre setninger i fyllingen eller hevinger i skjæringen behandles.UtførelseskravSikre at setningene er innenfor de justeringsmulighetene som ligger i skinnebefestigelsen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Setningskrav for ballastfritt spor i dagsone
    TRV:01963Underbygning/Prosjektering og bygging7Setningsutjevning av kritiske partier: For partier som forventes å få større differansesetninger, skjevsetninger eller maksimalsetninger større enn angitt i Tabell: Tillatte setninger for banelegemet i driftsfasen skal det benyttes setningsreduserende tiltak i henhold til følgende prinsipper:
  • der maksimalsetningene ikke er kritiske, skal nødvendig setningsutjevning vektlegges framfor generell setningsreduksjon
  • økonomisk gunstige tiltak velges for å oppnå nødvendig setningsreduksjon og setningsutjevning
  • byggeperioden utnyttes til setningsutjevning der dette er mulig
    		• Unngå unødige store kostnader til fundamenteringstiltak på kritiske partier.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Setningsutjevning av kritiske partier
    TRV:01943Underbygning/Prosjektering og bygging7Varsling: Den geoteknisk prosjekterende skal varsle byggherren dersom usikkerheten av setningsprognosene på kritiske partier vurderes å være større enn akseptgrensene.UtførelseskravSikre at summen av bygge-, drifts- og vedlikeholdsbehov blir minst mulig for nye jernbaneanlegg.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Akseptable avvik mellom opptredende setninger og krav
    TRV:01958Underbygning/Prosjektering og bygging7Frekvens for setningsmålinger: Setninger skal måles med jevne tidsintervall minst 2 ganger per måned, og siste måling innen 14 dager før forsterkningslaget av bundet materiale anlegges.UtførelseskravSikre at setningene er innenfor de justeringsmulighetene som ligger i skinnebefestigelsen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Setningskrav for ballastfritt spor i dagsone
    TRV:08382Underbygning/Prosjektering og bygging7Kravspesifikasjon: Tillatte varierende sideskjevheter langs banelegemet i driftsfasen for nylagte baner skal være iht. Tabell: Tillatt utvikling av varierende sideskjevheter (skjevsetninger) langs nyanlagte baner.
    Tabell: Tillatt utvikling av varierende sideskjevheter (skjevsetninger) langs nyanlagte baner
    Tidspunkt hvor det stilles setningskrav1) Tillatt differansesetning over lengdeintervall ΔL2) ved aktuelt tidspunkt3). Setning angitt i cm / ‰ helning.
    ΔL = 100 m ΔL = 50 m ΔL = 25 m
    T = 3 år 5 ‰ 7,5 ‰ 10 ‰
    T = 9 år 8 ‰ 12,5 ‰ 17 ‰

    1) Tiden (T) regnes fra det tidspunkt sporet er justert, normalt ved driftsstart.

    2) Dersom setningskravet blir funnet å være tilfredsstilt for en av de tre angitte avstandene mellom naboprofiler (f.eks. ΔL = 100 m), kan kravene for de to øvrige profilavstandene (f.eks. ΔL = 50 m og ΔL = 25 m) normalt anses oppfylt.

    3) Dersom det verifiseres at skjevsetningene er mindre enn 70 % av tillatt ved tidspunkt T = 3 år, kan kravet for neste kontrollpunkt T = 9 år også anses oppfylt.    		IntensjonskravSikre at summen av bygge-, drifts- og vedlikeholdsbehov blir minst mulig for nye jernbaneanlegg.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Tillatt variasjon av sideskjevheter langs banelegemet
    TRV:01936Underbygning/Prosjektering og bygging7Anvendelse: Kravene skal anvendes for baner med strekningshastighet ≥ 145 km/h ved prosjektering av nyanlegg og ved ombygginger av eksisterende banestrekninger.

    Det presiseres at setningskravene i dette avsnittet ikke skal brukes som kriterier for tillatte sporfeil i eksisterende spor ved anleggsarbeid nær sporet. Slike toleranser skal hentes fra Overbygning/Vedlikehold/Sporets geometri, beliggenhet og kvalitet

    Kravene søkes innfridd med lavest mulig byggekostnad og er forventet å gi en økonomisk gunstig utbygging av banestrekninger hvor bløt leire i grunnen representerer et betydelig problem. Det kan imidlertid være aktuelt å gjennomføre en egen økonomisk analyse av større utbyggingsprosjekters totaløkonomi for å undersøke om kravene resulterer i lavest mulig samlede kostnader til utbygging og drift. Med grunnlag i en slik analyse kan baneutbygger finne det aktuelt å innføre strengere setningskrav.
    		IntensjonskravSikre at summen av bygge-, drifts- og vedlikeholdsbehov blir minst mulig for nye jernbaneanlegg.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Anvendelse av setningskrav
    TRV:01949Underbygning/Prosjektering og bygging7Oppståtte setninger: Setninger som har oppstått i liggetiden skal korrigeres før det bundne forsterkingslaget legges.UtførelseskravSikre at setningene er innenfor de justeringsmulighetene som ligger i skinnebefestigelsen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger#Setningskrav for ballastfritt spor i dagsone
    TRV:08538Underbygning/Prosjektering og bygging8Sprøytebetong: For krav til sprøytebetong, se Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025, prosess 23.4.UtførelseskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Bergskjæring
    TRV:01988Underbygning/Prosjektering og bygging8Fyllinger der høyden av lettklinker eller skumglass er større enn 5 m skal godkjennes av Teknologi. Ved bruk av lettklinker eller skumglass i deler av fyllingen, legges de lette massene lavest mulig i fyllingen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Lettklinker og skumglass
    TRV:02006Underbygning/Prosjektering og bygging8Ved tette betongkonstruksjoner skal drensåpninger legges gjennom murveggen for å sikre muren mot vanntrykk.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Støttemur
    TRV:01983Underbygning/Prosjektering og bygging8På sideskråningene skal det legges et dekningslag. Dekningslaget skal ha minimum tykkelse 0,8 m målt normalt på skråningen. Overdekningen skal bestå av stabile masser. For støtte til vurdering av skråningshelning henvises til Tabell: Veiledende fyllingsgeometri.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Lettklinker og skumglass
    TRV:02001Underbygning/Prosjektering og bygging8Stive konstruksjoner skal fundamenteres i frostfri dybde. Ved tørrmurer og trådkurver kan det lempes noe på kravet til frostfri fundamentering.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Støttemur
    TRV:08150Underbygning/Prosjektering og bygging8Konsekvensklasse CC2: Konsekvensen av en skade i midlertidig fase (før ferdigstillelse) som ikke går ut over eksisterende bane i drift, skal vurderes som alvorlig og defineres til konsekvensklasse CC2 dersom ikke omkringliggende berørt infrastruktur eller bygninger tilsier høyere konsekvensklasse.
    1. Midlertidige støttekonstruksjoner kan etter vurdering defineres til konsekvensklasse CC2 dersom bane i drift ikke berøres.
    2. Hensettingsanlegg kan etter vurdering settes til konsekvensklasse CC2 for delstrekninger mellom bruer og/eller konstruksjoner.
    3. Parkeringsplasser for personbiler eller lignende anlegg i tilknytning til stasjoner kan også etter vurdering settes til konsekvensklasse CC2 når de ikke ligger i tilknytning til bruer og/eller konstruksjoner som bærer toglast.
    4. Jernbanefyllinger lavere enn 3 meter av mineralske masser på grunn med høy bæreevne og med liten terrenghelning slik at fyllingens indre stabilitet er avgjørende for beregnet sikkerhetsfaktor kan etter vurdering settes til CC2. Det forutsettes da at glideflater som inkluderer undergrunnen ikke gir dårligere sikkerhetsfaktor enn hva som er kravet for CC3.
    		Funksjonskrav;SikkerhetskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Konsekvensklasser
    TRV:01978Underbygning/Prosjektering og bygging8Masser som benyttes i motfyllingen, skal bestå av vanlige "tunge" jordmasser. Sprengsteinsmasser med stor stein bør unngås i det underste laget. Organisk jord eller lett bygningsavfall o.l. skal ikke benyttes.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Stabiliserende tiltak
    TRV:01994Underbygning/Prosjektering og bygging8Materialet skal være blokker av ekspandert polystyren (EPS) med trykkstyrke minimum 200 kN/m² (ved 5 % deformasjon), og densitet minimum 30 kg/m³.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Polystyren
    TRV:08107Underbygning/Prosjektering og bygging8Ved jernbanetiltak i områder med kvikkleire skal områdestabiliteten utredes etter retningslinjer gitt i NVEs veileder Nr. 1/2019 «Sikkerhet mot kvikkleireskred». Den lokale stabiliteten ved tiltaket skal prosjekteres med absolutte krav til partialkoeffisient i samsvar med TRV:01975 og etter øvrige krav i Teknisk regelverk og norske standarder, herunder Eurokoden.
  • NVE 1/2019 nevner fem tiltakskategorier, K0 til K4, og angir at tiltakskategori (se også Byggteknisk forskrift (TEK17) §7-3) skal fastsettes ut fra konsekvens for tiltaket ved skred. NVE 1/2019 sine eksempler på tiltakskategori for ulike tiltak er veiledende også i jernbaneprosjekter
  • Fastsettelse av tiltakskategori skal alltid begrunnes.
    		• UtførelseskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Områdestabilitet i kvikkleireområder
    TRV:02012Underbygning/Prosjektering og bygging8Filterlaget eller filterduken skal legges ut når materialet i skråningen er sand, silt eller leire. Filterlaget kan bestå av naturgrus eller knust materiale med god kornfordeling. Hvis fiberduk benyttes, skal den være av bruksklasse IV (jf. Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme). Filterlaget kan sløyfes når steinkledningen er minst 1,5 m tykk og består av samfengt stein (subusholdig masse).Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Elveforbygninger
    TRV:01989Underbygning/Prosjektering og bygging8Følgende punkter skal kontrolleres:
    • mottakskontroll av levert materiale/gradering
    • kontroll av utlegging av fiberduk
    • lagtykkelse av de lette fyllmassene
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Lettklinker og skumglass
    TRV:07897Underbygning/Prosjektering og bygging8Parametere for gradering og anbefalte parametere for densitet og tyngdetetthet for lettklinker og for skumglass skal hentes fra tabell 235.1 i Statens Vegvesen vegnormal N200 (2018 utgaven).
    TRV:02007Underbygning/Prosjektering og bygging8Prinsipp, produkt og utnyttelse skal vurderes av geoteknisk sakkyndig i hvert tilfelle.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Armert jord
    TRV:01984Underbygning/Prosjektering og bygging8Ved høye fyllinger (høyde av lettklinker/skumglass større enn 3,0 m) må det vurderes spesielt om dekningslagets tykkelse må økes for å sikre fyllingens stabilitet, og om det er behov for eventuelle forsterkningstiltak.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Lettklinker og skumglass
    TRV:02002Underbygning/Prosjektering og bygging8Det skal sørges for en god fot for støttemurer. Hvis det finnes underliggende fjell i rimelig dybde, bør støttemuren føres ned til fjell. Ved bratt fjelloverflate må det sprenges en fot for muren.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Støttemur
    TRV:08151Underbygning/Prosjektering og bygging8Konsekvensklasse CC3: Konsekvensen av en skade i permanenttilstanden som berører bane i drift og som vurderes som stor/svært alvorlig, skal defineres til konsekvensklasse CC3. Dette vil omfatte de fleste jernbanefyllinger unntatt de som kan plasseres i CC2.
    1. Tiltak i kvikkleire settes til CC3.
    2. Høye fyllinger eller fyllinger i sjø settes til CC3.
    3. Midlertidige og permanente støttekonstruksjoner som berører bane i drift defineres i CC3.
    		Funksjonskrav;SikkerhetskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Konsekvensklasser
    TRV:01979Underbygning/Prosjektering og bygging8Prinsipielt skal utførelsen ved bruk av lettklinker eller skumglass være som vist på Figur: Prinsipp for lett fylling.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Lettklinker og skumglass
    TRV:00274Underbygning/Prosjektering og bygging8Stabilitetsberegninger: UtformingskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Stabilitet
    TRV:01995Underbygning/Prosjektering og bygging8På toppen av blokkfyllingen, som bygges opp i forband, skal det støpes en armert betongplate med tykkelse 0,15 m i samme bredde som formasjonsplanet (FP), og med overkant minimum 0,30 m under FP.

    Prinsippet for oppbygging av jernbanefylling av EPS er vist på Figur: Prinsipp for bruk av ekspandert polystyren-blokker i jernbanefylling.

    Figur: Prinsipp for bruk av ekspandert polystyren-blokker i jernbanefylling.
    		Betongplaten skal fordele kreftene og i tillegg hindre at løsemidler (diesel, andre løsemidler) trenger ned i EPS-en.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Polystyren
    TRV:08110Underbygning/Prosjektering og bygging8For jernbanetiltak gis følgende anbefalinger utover det som er gitt i NVEs veileder Nr. 1/2019 «Sikkerhet mot kvikkleireskred»:
    1. Nye stasjoner med tilhørende spor, nye plattformer og nye godsterminaler med tilhørende spor bør plasseres i tiltakskategori K4.
    2. Ny utbygging generelt utenfor stasjonsområder bør plasseres i tiltakskategori K3 eller etter særskilt vurdering høyere.
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Områdestabilitet i kvikkleireområder
    TRV:02013Underbygning/Prosjektering og bygging8Ved nyanlegg forutsettes steinstørrelse dimensjonert etter strømhastigheten. Det henvises for øvrig til NVEs bestemmelser.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Elveforbygninger
    TRV:01990Underbygning/Prosjektering og bygging8EPS-fylling skal i sin helhet ligge over grunnvannstand eller høyeste flomvannstand.UtformingskravRedusere fare for oppdrift eller stort vanntrykk på fyllingen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Polystyren
    TRV:02008Underbygning/Prosjektering og bygging8Det skal sørges for drenering bak konstruksjonen og ikke brukes telefarlig materiale i frostsonen, jf. Støttemur.

    I en del tilfeller kan det også bygges konstruksjoner uten frontkledning, såkalt "lefsekonstruksjon". Denne konstruksjonen kan både betraktes som en støttekonstruksjon og en skråning.

    Støttekonstruksjonen som helhet skal dimensjoneres for:

    • bæreevne
    • områdestabilitet
    • setninger
    • internstabilitet
    • strekkbrudd i armeringen
    • forankringsbrudd i fyllmassene
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Armert jord
    TRV:01985Underbygning/Prosjektering og bygging8Skumglass har stor indre stabilitet under utlegging og kan legges ut med sidehelning 1:1,25. Ranker av stabile masser kan utelates for fyllinger av skumglass, men må vurderes inkludert for høye fyllinger. Overdekningen skal ha helning i samsvar med Figur: Prinsipp for lett fylling og TRV:01983.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Lettklinker og skumglass
    TRV:02003Underbygning/Prosjektering og bygging8Drenerende masser av grus, pukk eller stein skal brukes til fyllmasser bak støttemurer.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Støttemur
    TRV:08152Underbygning/Prosjektering og bygging8Pålitelighets- og kontrollklasse:
    1. Pålitelighetsklasse (RC) følger av konsekvensklasse (CC) slik at CC2 → RC2 og CC3 → RC3.
    2. Prosjekteringskontrollklasse PKK og utførelseskontrollklasse UKK fastsettes etter regler gitt i NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016
    		FunksjonskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Pålitelighets- og kontrollklasser
    TRV:01980Underbygning/Prosjektering og bygging8Topp av lett fylling skal føres maksimalt opp til 0,70 m under FP. Her legges et forsterkningslag av steinmaterialer, se Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Lettklinker og skumglass
    TRV:00276Underbygning/Prosjektering og bygging8Fyllingsfot/såleforsterkning:Når terrenget skråner brattere enn 1:3 skal det etableres såleforsterkning etter prinsipp som vist på Figur: Såleforsterkning. Fortanning av fjellet kan være aktuelt.
    Figur: Såleforsterkning
    Den lokale stabiliteten ved fyllingsfot, når fyllingen legges ut i bratt tverrskrånende terreng, må påaktes spesielt. Det må sørges for god kontakt mellom fylling og underliggende terreng.
    		UtførelseskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Stabilitet
    TRV:00903Underbygning/Prosjektering og bygging8Ingeniørgeologisk vurdering: Det skal utføres ingeniørgeologisk kartlegging som grunnlag for å bestemme omfang av stabilitetssikring.
    Man må vurdere både detaljstabiliteten og totalstabiliteten av skjæringer. Stabilitetsanalyser kan være nødvendig.
    		UtførelseskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Bergskjæring
    TRV:01996Underbygning/Prosjektering og bygging8Kontroll av EPS-fylling skal utføres iht. Statens vegvesen håndbok V221 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger (2012/2014). Noen punkter nevnes her. Listen er ikke komplett.
    • Mottakskontroll av EPS-materiale: Vekt, styrke og deformasjon
    • Geometri og utlegging av blokker, kontroll av åpning mellom blokkene og jevnhet på underlaget
    • Blokker skal legges i forband (med bindere osv.)
    • Ytre lag (eller ev. hele fyllingen) skal være av brannhemmende materiale
    • Betonglag på toppen av fyllingen
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Polystyren
    TRV:08147Underbygning/Prosjektering og bygging8Geoteknisk kategori: Geoteknisk kategori skal velges ut fra den geotekniske og kontruksjonsmessige vanskelighetsgraden for tiltaket. Se også NS-EN 1997-1:2004+A1:2013+NA:2016.
  • GK1 - Geoteknisk kategori 1 omfatter små og relativt enkle konstruksjoner ved oversiktlige og ukompliserte grunnforhold.
  • GK2 - Geoteknisk kategori 2 omfatter konvensjonelle typer konstruksjoner og fundamenter uten unormale risikoer eller vanskelige grunn- eller belastningsforhold.
  • GK3 - Geoteknisk kategori 3 omfatter konstruksjoner eller deler av konstruksjoner som faller utenfor grensene for kategori 1 og 2. Konstruksjoner som berøres av kvikkleire skal settes til Geoteknisk kategori 3.
    		• Utformingskrav;SikkerhetskravSikre at valg av prosjekteringskrav er tilpasset prosjektets kompleksitet og risiko.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Geotekniske kategorier
    TRV:02014Underbygning/Prosjektering og bygging8Sikring mot bølgeerosjon skal utføres etter samme prinsipper som for elveforbygninger. Avhengig av bølgehøyden vil nødvendigvis midlere steinstørrelse normalt være 0,5 - 1,0 m. For store bølger anbefales det å bruke ensgradert stein over et filterlag. Steinplastringen må føres godt over dimensjonerende bølgetopp. Dimensjonering av steinstørrelser bør utføres av fagspesialister.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Elveforbygninger
    TRV:08267Underbygning/Prosjektering og bygging8For jernbaneprosjekter anbefales slike sikkerhetsklasser:
    1. For nye byggverk i jernbaneprosjekter skal sikkerhet mot skred fra sideterreng vurderes i henhold til retningslinjer gitt i Byggteknisk forskrift (TEK17) §7-3. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred iht. gjeldene sikkerhetsklasse (S1-S3). Det presiseres at kravet gjelder nye byggverk og ikke alle deler av nye «jernbaneanlegg».

    2. Nye byggverk som stasjonsbygninger, lagerbygg og øvrige bygninger gis sikkerhetsklasser (S1-S3) som anbefalt i Byggteknisk forskrift (TEK17) §7-3. Valg av sikkerhetsklasse skal begrunnes.

    3. Nye plattformer, overgangsbruer, gangkulverter og tilsvarende plasseres i sikkerhetsklasse S2 dersom de er «normalt trafikkerte». For stasjoner med lite personopphold eller deler av stasjon med lite personopphold kan sikkerhetsklasse S1 benyttes. Valg av sikkerhetsklasse skal begrunnes.

    4. For ny jernbane utenfor stasjonsområder skal sikkerhet mot skred fra sideterreng vurderes i henhold til retningslinjer gitt i Byggteknisk forskrift (TEK17) §7-3 for sikkerhetsklasse S1. Det betyr at ny jernbane skal plasseres på trygg side av faresone for skred med største nominelle årlige sannsynlighet på 1/100. I områder hvor «100-årsskredet» kan nå jernbanen, skal fysiske sikringstiltak bygges.
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Sikkerhet mot skred fra bratt terreng
    TRV:01975Underbygning/Prosjektering og bygging8Valg av partialfaktor ved stabilitets- og bæreevneberegninger: Partialfaktor skal velges under hensyn til hvordan styrken er bestemt, hvordan bruddmekanismen virker og hva som er anerkjent praksis.


    Tabell: Partialfaktor γM ved stabilitets- og bæreevneberegninger med ADP-metoden
    Analysetype Konsekvensklasse Bruddmekanisme
    Seigt Nøytralt Sprøtt
    Totalspenningsanalyse, ADP-metoden CC1 Mindre alvorlig
    1,40
    1,40
    1,40
    CC2 Alvorlig
    1,40
    1,40
    1,50
    CC3 Meget alvorlig
    1,40
    1,50
    1,60


    Tabell: Partialfaktor γM ved stabilitets- og bæreevneberegninger med effektivspenningsmetoden
    Analysetype Konsekvensklasse Bruddmekanisme
    Seigt Nøytralt Sprøtt
    Effektivspenningsanalyse, aφ-metoden CC1 Mindre alvorlig
    1,25
    1,30
    1,40
    CC2 Alvorlig
    1,30
    1,40
    1,50
    CC3 Meget alvorlig
    1,40
    1,50
    1,60
    		Utførelseskrav;SikkerhetskravOppnå at underbygningen dimensjoneres slik at ønsket sikkerhet og regularitet i trafikkavviklingen oppnås.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Partialfaktorer
    TRV:01991Underbygning/Prosjektering og bygging8Tykkelsen på EPS-laget i fyllingen bør ikke være større enn 3,5 m.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Polystyren
    TRV:02009Underbygning/Prosjektering og bygging8Stabilitetssikringen av banelegemet skal være dimensjonert og utført på en slik måte at jernbaneanlegget ikke får konsekvenser for tilgrensende jordterreng i form av ras og utglidninger. Denne problemstillingen er behandlet under Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Fylling og Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Løsmasseskjæring.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Stabilitet av sideterreng
    TRV:08536Underbygning/Prosjektering og bygging8Bergbånd: For krav til sikring med bergbånd, se Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025, prosess 23.3 og 23.31.UtførelseskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Bergskjæring
    TRV:01986Underbygning/Prosjektering og bygging8Ved bruk av lettklinker og skumglass skal det fremlegges dokumentasjon på at trykkstyrken på de lette massene er tilstrekkelig ved stort antall belastninger. I beregninger skal aksellaster fra Lastmodell LM71 benyttes. Se LM71. Linjelasten på 80 kN/m som LM71 definerer utenom aksellastene taes ikke med. Fordeling av aksellast på sviller kan antas som vist i Bruer og konstruksjoner Kap 5 eller beregnes spesielt.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Lettklinker og skumglass
    TRV:02004Underbygning/Prosjektering og bygging8Utgravd skråningsoverflate skal dekkes på forhånd med fiberduk. Fiberduken kan sløyfes hvis fyllmassene består av filtermateriale.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Støttemur
    TRV:08229Underbygning/Prosjektering og bygging8Geoteknisk kategori for bergskjæringer:
    • Bergskjæringer skal i utgangspunktet plasseres i geoteknisk kategori GK3.
    1. Unntak: Bergskjæringer uten spesiell risiko eller vanskelige grunnforhold kan ligge i geoteknisk kategori GK2 eller GK1. Valget skal begrunnes.
    • For bergskjæringer med GK3 skal konsekvensklasse CC3, pålitelighetsklasse RC3 eller RC4, og prosjekteringskontrollklasse PKK3 velges
    • For bergskjæringer med GK2 skal konsekvensklasse CC2, pålitelighetsklasse RC2, og prosjekteringskontrollklasse PKK2 velges
    • For bergskjæringer med GK1 skal konsekvensklasse CC1, pålitelighetsklasse RC1, og prosjekteringskontrollklasse PKK1 velges
    		UtførelseskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Geoteknisk klassifisering av bergskjæringer
    TRV:01981Underbygning/Prosjektering og bygging8Ved bruk av skumglass skal avstanden mellom SOK og overkant av skumglass ikke være mindre enn 1,5 m. Ved behov økes tykkelsen av forsterkingslaget for å oppnå 1,5 m høyde.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Lettklinker og skumglass
    TRV:01997Underbygning/Prosjektering og bygging8Rensk: Det skal foretas rensk etter sprengning.
    Valg av metode gjøres ut fra stedlige forhold, aktuelle metoder er bruk av renskespett, spylrensk og maskinell rensk. Der det er hensiktsmessig kan det foretas bolting i stedet for å renske ned blokker.
    		UtførelseskravRensk gir en økt sikkerhet under boltearbeidet og reduserer muligheten for nedfall.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Bergskjæring
    TRV:08148Underbygning/Prosjektering og bygging8Konsekvensklasse for bruer og grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg i kompliserte tilfeller: Konsekvensklasse (CC1, CC2, CC3) for bruer og for "grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg i kompliserte tilfeller" skal velges iht. tabell NA-A1(901) i NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016. Merk at veg- og jernbanebruer alltid defineres i konsekvensklasse CC3.FunksjonskravSikre tilstrekkelig stabilitet av underbygningen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Konsekvensklasser
    TRV:01976Underbygning/Prosjektering og bygging8Motfyllinger skal legges med tverrfall 1:20 ut fra sporet, om ikke annet er foreskrevet. Se Figur: Prinsipp for utlegging av motfylling.
    Figur: Prinsipp for utlegging av motfylling
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Stabiliserende tiltak
    TRV:01992Underbygning/Prosjektering og bygging8Spesielle vurderinger av fyllingens egenstabilitet skal gjøres hvis fyllingen er usymmetrisk.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Polystyren
    TRV:02010Underbygning/Prosjektering og bygging8Ved utbygging i fareområder langs eksisterende jernbane skal Figur: Krav til prosentvis forbedring ved topografiske endringer benyttes.
    Figur: Krav til prosentvis forbedring ved topografiske endringer
    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Stabilitet av sideterreng
    TRV:08537Underbygning/Prosjektering og bygging8Steinsprangnett: For krav til sikring med steinsprangnett, se Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025, prosess 23.3 og 23.32.
    Nettet kan monteres på to ulike måter. Det kan enten festes med systematisk bolting, eller festes i toppen og henge fritt ned til bunnen av skjæringa. I det siste tilfellet er det viktig med tilstrekkelig bredde på grøfta. Dersom nettet er festet i bunnen må nettet tømmes periodisk.
    		UtførelseskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Bergskjæring
    TRV:01987Underbygning/Prosjektering og bygging8Med mindre spesifikke sykliske forsøk på aktuelt materiale viser at større sykliske spenninger ikke gir store akkumulerte derformasjoner etter et stort antall lastsykler skal skumglass ikke utsettes for høyere vertikalt trykk enn 80 kPa, og lettklinker skal ikke utsettes for høyere vertikalt trykk enn 120 kPa. Dette trykket regnes som sum av syklisk og statisk trykk.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Lettklinker og skumglass
    TRV:02005Underbygning/Prosjektering og bygging8Ved større og middels store konstruksjoner, skal fyllmassene bestå av ikke telefarlig materiale i frostsonen, jf. Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost. Fyllmassene skal være drenert.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Støttemur
    TRV:01982Underbygning/Prosjektering og bygging8Laget av lette fyllmasser skal i sin helhet kles inn med fiberduk, min. kl. III. (Jf. Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme).Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Lettklinker og skumglass
    TRV:02000Underbygning/Prosjektering og bygging8Bergsikringbolter: Følgende boltetyper er godkjent som permanent sikring:
    • fullt innstøpte bolter
    • kombinasjonsbolter
    • endeforankrede bolter med lim
    For krav til materialer, utførelse og kontroll, se Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025, prosess 23.2.    		Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Bergskjæring
    TRV:08149Underbygning/Prosjektering og bygging8Konsekvensklasse CC1: Ingen tiltak som omfattes av Bane NORs tekniske regelverk skal settes til CC1.Funksjonskrav;SikkerhetskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Konsekvensklasser
    TRV:01977Underbygning/Prosjektering og bygging8Hele motfyllingen skal være utlagt før selve jernbanefyllingen føres opp over motfyllingsnivået.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Stabiliserende tiltak
    TRV:01993Underbygning/Prosjektering og bygging8Spesielt skal faren for vanntrykk i bakkant av fyllingen påaktes.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Polystyren
    TRV:02011Underbygning/Prosjektering og bygging8Prinsipielt skal en forbygning mot elv eller sjø med bølgeslag, utføres som vist på Figur: Prinsipiell utførelse av forbygning mot elv eller innsjø.Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet#Elveforbygninger
    TRV:02023Underbygning/Prosjektering og bygging9Krav til kornfordeling:
    1. Andelen materiale mindre enn 90 mm skal minst være 30 vekt%.
    2. Andelen finstoff mindre enn 0,063 mm skal minst være 1,0 vekt%, maksimalt 7,0 vekt% regnet i forhold til mengden av materiale mindre enn 90 mm.
    • Unntak: For frostsikringsmaterialer med øvre siktstørrelse (D) mindre enn eller lik 63 mm (knust grus) beregnes andelen finstoff mindre enn 0,063 mm i forhold til materialandelen mindre enn 22,4 mm. Denne finstoffandelen skal minst være 2,0 vekt%, maksimalt 15,0 vekt %. Samtidig skal det ikke være mer enn 3 vekt% materiale mindre enn 0,02 mm regnet av materiale under 22,4 mm.
    		UtformingskravSikre tilstrekkelig frostsikring og samtidig sørge for en forenkling i anskaffelse av materiale fra knuseverk eller brudd fordi det blir lettere å oppfylle kravet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Materialer i frostsikringslaget
    TRV:02039Underbygning/Prosjektering og bygging9Plassering: Platene skal legges tett, og uten åpninger.
    1. Unntak: Gjelder ikke utkilingspartier i hver ende av isolert strekning.
    		UtførelseskravSikre at isolasjonsplatene ikke har åpninger som kan medføre at frost kan trenge gjennom isolasjonsplatelaget.Underbygning/Prosjektering og_bygging/Frost#Ekstrudert polystyren (XPS)
    TRV:02049Underbygning/Prosjektering og bygging9Bredde ved dobbeltspor: Ved dobbeltsporet bane eller bane med flere spor, skal frostsikringslaget være minimum 2,5 m på hver side av spormidt.UtformingskravSikre tilstrekkelig bredde av frostsikringslaget for baner med to eller flere spor.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Forutsetninger ved frostdimensjonering
    TRV:08245Underbygning/Prosjektering og bygging9Krav til kornfordeling: Det skal ikke være mer enn 3 vektprosent materiale mindre enn 0,02 mm regnet av materiale under 22,4 mm.UtformingskravUnngå bruk av telefarlige masser i frostsikringslaget.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Sand og naturgrus
    TRV:02034Underbygning/Prosjektering og bygging9Øvrige utførelseskrav: Krav til utførelse av frostsikringslag med disse materialene er tilsvarende som for fyllinger i de samme materialene, se Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Stabilitet#Utførelse.UtførelseskravSikre riktig utførelses av frostsikringslagetUnderbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Lettklinker og skumglass
    TRV:02061Underbygning/Prosjektering og bygging9Komprimering av bakfyllmassen: Hvis støttemuren dimensjoneres for trafikkbelastning, skal bakfyllmassen komprimeres med vibrerende plate.UtførelseskravSørge for at stabiliteten til støttemuren er tilstrekkelig til å ta opp trafikklastene den utsettes for.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Støttemur
    TRV:02017Underbygning/Prosjektering og bygging9Godkjente materialer: Frostsikringslaget skal bygges opp av gode friksjonsmaterialer. Massene skal ikke være frosne og ikke innehold is/snø.

    Godkjente materialer er:

    • Sprengstein og knust stein
    • Sand og grus
    • Lettklinker
    • Skumglass
    • Ekstrudert polystyren (XPS)
    • Ekspandert polystyren (EPS)
    		UtformingskravGi en oversikt over godkjente materialer som kan benyttes i frostsikringslaget og som det er gitt regler for.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Materialer i frostsikringslaget
    TRV:02029Underbygning/Prosjektering og bygging9Dimensjonering: Dimensjonerende frostmengde ved bruk av lettklinker eller skumglass i frostsikringslaget skal være F100.UtformingskravSikre tilstrekkelig tykkelse av frostsikringslaget ved bruk av lettklinker eller skumglass som frostsikring.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Lettklinker og skumglass
    TRV:02045Underbygning/Prosjektering og bygging9Overflatetemperatur: Ved dimensjoneringen skal det tas hensyn til at temperaturen ved overflaten i vinterhalvåret som regel er lavere enn lufttemperaturen 2 m over bakken, hvor lufttemperaturmålinger gjøres. Ved bruk av dimensjoneringskurven for sprengstein er dette inkludert. Det vises til “Frost i jord” nr. 17 for beregning av klimapåkjenning. Ved frostdimensjonering av baner beregnes overflatetemperaturen om vinteren som angitt for asfaltert veg. Sommertemperaturen i overflaten beregnes som lufttemperaturen en normal sommer.UtformingskravPresisere hvordan dimensjoneringen skal ta hensyn til at overflatetemperaturen er ulik lufttemperaturen i vinterhalvåret.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Forutsetninger ved frostdimensjonering
    TRV:02056Underbygning/Prosjektering og bygging9Bergskjæringer i svake bergarter: Ved sprengning i bergarter som kan gi høyt finstoffinnhold i sprengsteinen, skal alle massene lastes ut og bergoverflaten renskes før tilbakefylling skjer. Stillestående vann i groper skal dreneres ut, ev. støpes ut. I dette tilfellet er det ikke nødvendig å sprenge ned til frostsikker dybde.

    I tillegg vurderes om sålen skal isoleres, se Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Ekstrudert polystyren (XPS) og ev. utkiles.

    For oppbygging til formasjonsplan i bergskjæringer, se Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Oppbygging til formasjonsplan (FP).    		UtførelseskravUnngå telehiv og iskjøving i underbygningen. Dette oppnås ved å stille krav til ikke-telefarlig masser i underbygningen. Det skal ikke dypsprenges i i svake bergarter som kan gi høyt finstoffinnhold i sprengsteinen. Dette kan f.eks. være alunskifer og andre svarte og grå leirskifere. Der må massene lastes ut før tilbakefylling. Vann i groper kan fryse, så stillestående vann må dreneres ut eller så må gropene støpes ut.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Frostsikring ved spesielle forhold
    TRV:08246Underbygning/Prosjektering og bygging9Dimensjonering: Dimensjonering av frostsikringslag av grus skal utføres iht. avsnitt 4.5.UtformingskravKravet skal sikre at dimensjonering av frostsikringslag av grus er tilstrekkelig og følger kravene som er gitt annet sted i regelverket.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Sand og naturgrus
    TRV:02024Underbygning/Prosjektering og bygging9Materialkontroll: Kontroll skal utføres som for materialer i forsterkningslaget, se Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Banelegeme#Kontroll_2.UtførelseskravSikre at materialene som benyttes i forstrekningslaget er i samsvar med spesifikasjonene i regelverket.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Materialer i frostsikringslaget
    TRV:02040Underbygning/Prosjektering og bygging9Gruslag: For dimensjonering av nødvendig tykkelse av gruslag under isolasjon (XPS), se Underbygning/Banelegeme/Vedlegg/Beskrivelse av tiltak#Frostsikring med isolasjonsmaterialer.Underbygning/Prosjektering og_bygging/Frost#Ekstrudert polystyren (XPS)
    TRV:02050Underbygning/Prosjektering og bygging9Dimensjoneringskurver: Total tykkelse av forsterkningslag og frostsikringslag av sand eller grus under ballast skal dimensjoneres etter Figur: Dimensjoneringskurver for total tykkelse, z, av forsterknings- og frostsikringslag av grus.

    Dimensjoneringskurvene er utarbeidet for norske forhold etter UIC blad nr. 719. Forholdene er gunstigere i Øst-Norge enn i resten av landet pga. større magasinert sommervarme i Øst-Norge. Sand i filterlaget betraktes frostteknisk som grus.

    Figur: Dimensjoneringskurver for frostsikringslag av grus, i tillegg til 700 mm forsterkningslag med sprengstein viser dimensjoneringskurver for frostsikringslag av grus, under forutsetning av at det i tillegg benyttes 700 mm forsterkningslag av sprengstein.    		UtformingskravSikre at samlet tykkelse av forsterkningslag og frostsikringslag er tilstekkelig for å hindre gjennomfrysing.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Dimensjonering av frostsikringslag av grus
    TRV:02035Underbygning/Prosjektering og bygging9Kontroll: Kontroll skal i hovedsak utføres som for fylling av lettklinker eller skumglass, se Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Stabilitet#Kontroll.UtførelseskravSikre at utførelsen av frostsikringen er iht. kravene.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Lettklinker og skumglass
    TRV:08524Underbygning/Prosjektering og bygging9Frostmengde: Frostnedtrengningen i grunnen er avhengig av frostmengdene uttrykt i h°C (timegrader) og grunnens egenskaper. For beregning av frostmengde skal det benyttes frostsonekart på Statens vegvesens nettsider.
    Ved bruk av frostonekartet bør man være oppmerksom på at kartet gir gjennomsnitt frostmengde innenfor ruter med størrelse 1000 m x 1000 m, slik at kartet bør brukes med skjønn der det er store høydeforskjeller innenfor ei rute.
    		UtformingskravSikre at frostdimensjoneringen tar utgangspunkt i korrekt verdi for frostmengde for den aktuelle (del)strekningen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Dimensjonerende frostmengde
    TRV:02062Underbygning/Prosjektering og bygging9Bruk av fiberduk: Hvis steinmassene er for åpne til å hindre inntrenging av finmateriale, skal det brukes fiberduk mot jordmassene, jf. også Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet.

    hf (m) = Z + 0,5

    Z (m) er tykkelsen av forsterkningslag og frostsikringslag iht. avsnitt 4.    		UtførelseskravHindre inntrenging av finmateriale i området bak støttemuren.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Støttemur
    TRV:02018Underbygning/Prosjektering og bygging9Dimensjonering: Dimensjonering av frostsikringslag av sprengstein skal utføres iht. Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Dimensjonering av frostsikringslag av sprengstein.UtførelseskravKravet skal sikre at dimensjonering av frostsikringslag av sprengstein er tilstrekkelig og følger kravene som er gitt annet sted i regelverket.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Materialer i frostsikringslaget
    TRV:02030Underbygning/Prosjektering og bygging9Lagtykkelse: Tykkelsen av et lag med lettklinker eller skumglass som er dimensjonert mhp. frost bør overdimensjoneres 20 %.UtformingskravKompensere for nedtrengning av stein i laget.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Lettklinker og skumglass
    TRV:02046Underbygning/Prosjektering og bygging9Snølag: Isolerende effekt av snølag skal ikke medregnes ved frostdimensjoneringen.UtførelseskravPresisere at isolerende effekt av snølag skal ikke medregnes ved dimensjonering av frostsikringen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Forutsetninger ved frostdimensjonering
    TRV:02057Underbygning/Prosjektering og bygging9Fundamentering: Støttemurer skal fundamenteres frostfritt etter maksimal frostmengde (F100) uansett banestandard.UtformingskravSørge for at støttemurens fundament er tiltstrekkelig til å unngå frostskader på støttemuren.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Støttemur
    TRV:02025Underbygning/Prosjektering og bygging9Velgraderte masser: Frostsikringslag av grusmaterialer skal bestå av velgraderte masser fra naturlige grusforekomster.UtformingskravSikre at det benyttes grusmateriale som gir tilstrekkelig frostmotstandUnderbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Sand og naturgrus
    TRV:02041Underbygning/Prosjektering og bygging9Hindre inntrenging av kald luft: For å unngå inntrenging av kald luft skal sideskråningene tettes. Se Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Tetting av sideskråninger og etablering av grasdekke.UtførelseskravHindre inntrengning av kald luft som kan forårsake frostproblemer.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Tetting av sideskråninger
    TRV:02051Underbygning/Prosjektering og bygging9Hensyn til termiske egenskaper: Ved dimensjonering av frostsikringslag av sprengstein skal man ta tilstrekkelig hensyn til at de termiske egenskapene generelt er usikre, og at det kan opptre betydelig variasjon i egenskapene både lokalt og fra anlegg til anlegg.FunksjonskravHensynta at det kan opptre betydelig variasjon i de termiske egenskapene til sprengstein både lokalt og fra anlegg til anlegg.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Dimensjonering av frostsikringslag av sprengstein
    TRV:02036Underbygning/Prosjektering og bygging9Kontroll: Følgende krav skal også utføres:
    • lagtykkelsen skal kontrolleres spesielt nøye
    • utlegging av steinmasser over de lette fyllmassene skal utføres med forsiktighet, for å unngå deformasjoner og at store steiner trenger ned i isolasjonslaget
    		UtførelseskravSikre at frostsikringen er iht. kravene.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Lettklinker og skumglass
    TRV:02020Underbygning/Prosjektering og bygging9Maksimal steinstørrelse: Største steinlengde for materialene som legges ut skal ikke være større enn 2/3 av lagtykkelsen som legges ut, og ikke overstige 500 mm.UtformingskravSørge for at det ikke benyttes for store steiner i frostsikringslaget, noe som vil redusere frostmotstanden.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Materialer i frostsikringslaget
    TRV:02031Underbygning/Prosjektering og bygging9Materialkrav: Krav til materialer er som beskrevet for lettklinker og skumglass i Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Stabilitet.UtformingskravSikre riktig bruk av materialer for lettklinker og skumglass.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Lettklinker og skumglass
    TRV:02047Underbygning/Prosjektering og bygging9Trau: Ved dimensjonering skal det alltid antas at trauet er drenert.UtførelseskravPresisere at trauet skal antas drenert ved dimensjonering av frostsikringen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Forutsetninger ved frostdimensjonering
    TRV:02058Underbygning/Prosjektering og bygging9Bakfyllmasser: Det skal ikke benyttes telefarlig materiale som bakfyllmasser i frostsonen. Tykkelsen på laget er hf. (Se Figur: Eksempel på frostsikring ved støttemur).UtformingskravSikre at ikke bakfyllmassene fryser og skader støttemuren.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Støttemur
    TRV:02026Underbygning/Prosjektering og bygging9Største kornstørrelse: Materialet kan inneholde stein, men maksimal kornstørrelse skal ikke overskride 150 mm.UtformingskravSørge for at det ikke benyttes for store steiner i frostsikringslaget, noe som vil redusere frostmotstanden.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Sand og naturgrus
    TRV:02042Underbygning/Prosjektering og bygging9Dimensjonerende frostmengde: Frostsikringslag skal dimensjoneres etter frostmengden på stedet målt i frosttimegrader.

    Definisjon av frostmengde F10, F20 og F100

    		UtformingskravSikre at frostsikringslaget er dimensjonert for en frostmengde slik at det statistisk sett ikke skal inntreffe mer enn én driftsforstyrrende gjennomfrysing av underbygningen i en 100-årsperiode.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Frostdimensjonering
    TRV:08667Underbygning/Prosjektering og bygging9Ballastlaget skal ikke regnes som isolerende mot kuldenedtrenging.UtførelseskravKravet skal føre til at det ikke gjøres ikke-konservative beregninger av frostnedtrenging. Ballast har store poreåpninger mellom kornene slik at luft pumpes inn og ut ved togpassering og dette reduserer isolasjonsevnen av ballast.
    TRV:02052Underbygning/Prosjektering og bygging9Sikring mot ugunstige egenskaper: Ved å sikre seg mot ekstremt ugunstige egenskaper kan kurven som svarer til 1,6 x Zgrus gitt i Figur: Dimensjoneringskurve for total tykkelse av forsterknings- og frostsikringslag av sprengstein benyttes. Kurven gjelder for dimensjonering av tykkelse av frostsikrings- og forsterkningslag med sprengstein, under forutsetning av at følgende er tilfredsstilt:
    • steinmassene er velgraderte, slik at bl.a. indre konveksjon forhindres
    • overflate og grøfteskråninger av banelegemet tettes, slik at varmetap ved konveksjon og frostinntrengning fra siden minimaliseres. For tetting av sideskråninger, se avsnitt 3.3.

    Dimensjoneringskurven gjelder for det aktuelle konseptet med 700 mm forsterkningslag av stein 0 - 300 mm og frostsikringslag av stein med maksimal steinstørrelse 500 mm eller inntil 2/3 av lagtykkelsen.

    Inngangsdata for dimensjoneringskurven er 100 års frostmengde i luft. Effekten av temperaturforskjell mellom luft og overflate er inkludert i kurven gitt i Figur: Dimensjoneringskurve for total tykkelse av forsterknings- og frostsikringslag av sprengstein.    		UtformingskravSikre seg mot frostskader ved ekstremt ugunstige egenskaper.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Dimensjonering av frostsikringslag av sprengstein
    TRV:02037Underbygning/Prosjektering og bygging9Bruksområder: Frostfundament av ekstrudert polystyren (XPS) kan benyttes ved spesielle tekniske og/eller økonomiske forhold.
    Spesielle tekniske og/eller økonomiske forhold kan være:
    • Etterisolering av nytt spor som er frostskadet pga. underdimensjonering eller feilkonstruksjon.
    • Der det ikke er plass til å bygge fullt frostsikringslag pga. avstander til overliggende konstruksjoner

    Dimensjonering:

    1. Dimensjonerende frostmengde ved bruk av ekstrudert polystyren (XPS) skal være F100.
    2. Platetykkelse skal ikke være mindre enn 60 mm.
    3. Det skal kun benyttes KFK- og HKFK-frie plater.
    4. Det skal benyttes spesifikasjoner og materialkrav gitt i Tabell: Spesifikasjoner og materialkrav, ekstrudert polystyren.
    5. Det skal ikke benyttes gunstigere varmeledningsevne enn den angitte dimensjonerende verdi i tabellen.
    		UtformingskravAngi bruksområder og dimensjoneringskrav for XPS slik at isolasjonsevnen er tilstrekkelig.Underbygning/Prosjektering og_bygging/Frost#Ekstrudert polystyren (XPS)
    TRV:02021Underbygning/Prosjektering og bygging9c) Maksimal steinstørrelse skal ikke være større enn 2/3 av lagtykkelsen som legges ut.Kravlokasjon
    TRV:02032Underbygning/Prosjektering og bygging9Varmeledningsevne: Det skal ikke benyttes gunstigere varmeledningsevne enn den angitte dimensjonerende verdi.UtformingskravSikre at det ikke anvendes materiale med for høy varmeledningsevne.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Lettklinker og skumglass
    TRV:02048Underbygning/Prosjektering og bygging9Bredde ved enkeltspor: Frostsikringslagets bredde i toppen skal ved enkeltsporet bane være minimum 5,0 m.UtformingskravSikre tilstrekkelig bredde av frostsikringslaget for enkeltsporede baner.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Forutsetninger ved frostdimensjonering
    TRV:02059Underbygning/Prosjektering og bygging9Maks steinstørrelse: Stein større enn 300 mm tillates ikke.UtformingskravMotvirke gjennomfrysing av bakfyllmassen slik at støttemuren blir presset ut mot sporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Støttemur
    TRV:02015Underbygning/Prosjektering og bygging9Jordmaterialer i frostsonen: Jordmaterialer som anvendes i frostsonen, skal være av typen "Ikke telefarlig". Telefarligheten bedømmes ut fra den korngraderingen materialet har. (Se Tabell: Telefarlighetsklassifisering).FunksjonskravSikre at underbygningen ikke utsettes for heving og synking når jorden fryser og tiner.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Frost
    TRV:02027Underbygning/Prosjektering og bygging9Sand: Sand skal generelt ikke benyttes i trauet annet enn som filterlag.UtformingskravUnngå bruk av sand i frostsikringslaget.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Sand og naturgrus
    TRV:02043Underbygning/Prosjektering og bygging9Dimensjonerende frostmengde for hovedspor og hovedtogspor: Tabell: Krav til dimensjonerende frostmengde for de ulike kvalitetsklasser for hovedspor og hovedtogspor viser hvilken frostmengde som skal legges til grunn for ulike kvalitetsklasser for hovedspor og hovedtogspor.UtformingskravSikre tilstrekkelig dimensjonering av frostsikringslaget for hoved- og hovedtogspor.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Frostdimensjonering
    TRV:02053Underbygning/Prosjektering og bygging9Bruk av gunstige masser: Ved bruk av spesielt gunstige masser, kan lagtykkelsen beregnes spesielt. Å sikre et høyt fuktighetsnivå i bunnen av frostfundamentet av sprengstein vil bedre frostmotstanden. Dette kan f.eks. oppnås ved innlegging av gruspute eller filterlag av sand.UtformingskravSikre et høyt fuktighetsnivå i bunnen av frostfundamenter av sprengstein.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Dimensjonering av frostsikringslag av sprengstein
    TRV:02038Underbygning/Prosjektering og bygging9Beskyttelse: Platene skal beskyttes mot mekaniske skader fra pukk/stein.
    1. Utførelse: Dette gjøres med finpukk eller sand/grus i tykkelse 5-10 cm, også på undersiden hvis stein benyttes under platene.
    		UtførelseskravSikre at isolasjonsplatene ikke blir skadet i driftsfasen.Underbygning/Prosjektering og_bygging/Frost#Ekstrudert polystyren (XPS)
    TRV:08243Underbygning/Prosjektering og bygging9Knust berg: Knust berg brukt til frostsikring skal være knust i en kontrollert produksjonUtformingskravSikre tilstrekkelig frostmotstand.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Materialer i frostsikringslaget
    TRV:02022Underbygning/Prosjektering og bygging9Unngå metting med subus: Det skal ikke forekomme metting med subus slik at steinene "flyter".UtførelseskravSikre tilstrekkelig frostmotstand.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Materialer i frostsikringslaget
    TRV:02033Underbygning/Prosjektering og bygging9Plassering: Lag av lettklinker eller skumglass til frostisolasjon skal legges ut på traubunn.UtformingskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Lettklinker og skumglass
    TRV:02060Underbygning/Prosjektering og bygging9Unngå skader: Arbeidet skal utføres på en slik måte at steinmassene ikke skader konstruksjonen ved utfyllingen.UtførelseskravUnngå skader på støttemuren ved utfyllingen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Støttemur
    TRV:02016Underbygning/Prosjektering og bygging9Frostsikringslaget skal:
    • hindre nedtrengning av frost til traubunn og undergrunnen
    • forhindre indre konveksjon i underbygningen
    • om mulig sikre høy fuktighet i sjiktet over traubunn
    • sikre tilstrekkelig bæreevne og stabilitet
    		FunksjonskravKravet er et rent funksjonskrav. Kravhensikten er den samme som kravteksten.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Frostsikringslag
    TRV:02028Underbygning/Prosjektering og bygging9Materialkontroll: Kontroll skal utføres som for materialer i forsterkningslaget, se Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Banelegeme#Kontroll_2.UtførelseskravSikre samsvar mellom prosjekterte masser og de masser som blir benyttet i underbygningen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Sand og naturgrus
    TRV:02044Underbygning/Prosjektering og bygging9Redusert lagtykkelse:
  • Sidespor, skiftespor og øvrige togspor på stasjoner: 80 % av den lagtykkelsen et hovedspor skal ha når det er regnet for frostmengde F100
  • Skiftespor i hensettingsområder: 50 % av den lagtykkelsen et hovedspor skal ha når det er regnet for frostmengde F100
    		• UtformingskravSikre tilstrekkelig dimensjonering av frostsikringslaget for spor som ikke er hoved- eller hovedtogspor.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Frostdimensjonering
    TRV:02055Underbygning/Prosjektering og bygging9Utkiling: Ettersom frosten forplanter seg raskere og dypere i berg enn i løsmasser, skal det utføres en utkiling med ikke telefarlige materialer over en viss lengde nærmest bergskjæringen, som vist på Figur: Utkiling av frostsikringslag ved overgang til fjell. Dybden settes til 0,5 · Z, hvor Z er tykkelsen av forsterkningslag og frostsikringslag. Utkilingens lengde settes normalt lik 10 · Z.
    Figur: Utkiling av frostsikringslag ved overgang til fjell
    		UtformingskravFor å hindre ujevn telehiv i overgangen mellom materialer med forskjellig telefarlighet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Frostsikring ved spesielle forhold
    TRV:08101Underbygning/Prosjektering og bygging9Frostsikringslag på hensettingsområder: Frostsikringslag kan utelates i hensettingsområder når jordprøver med tilstrekkelig sikkerhet viser at naturlig grunn ikke er av dårligere telefarlighetsklasse enn klasse T2.UtformingskravDifferensiere krav til frostsikring slik at spor som ikke er hovedspor eller togspor kan ha reduserte krav til frostsikring fordi risikoen ved telehiving er lav.Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost#Frostsikringslag
    Hentet fra «https://trv.banenor.no/w/index.php?title=Kravliste_520&oldid=95265»