Semantisk søk

Kravliste for gjeldende krav for bok 520 i Teknisk regelverk
 BokKap.Vedl.KravtekstKravtypeKravhensiktKravlokasjon
TRV:02125Underbygning/Prosjektering og bygging11

Rør kan bestå av

  • betong
  • plast
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Overvannsledning
TRV:02141Underbygning/Prosjektering og bygging11Rørene skal være korrosjonsbeskyttet med minimum 60 μm sinkbelegg pr. side (varmforsinket) og 200 μm epoksybelegg på innersiden.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
TRV:02088Underbygning/Prosjektering og bygging11

Linjegrøfter skal utformes som angitt i Tabell: Største tillatte skråningshelning ved ulike jordarter.

  1. Utførelse: Grøftebunn skal være minst 0,5 m under formasjonsplanet
  2. Utførelse: Bunnbredde skal minst være 0,5 m.
  3. Utførelse: Grøftefallet skal på ethvert punkt være min. 5 ‰ (1:200).
  4. Utførelse: Der hvor fallet på linjen går i motsatt retning av hensiktsmessig grøftefall, kan overflatevannet i linjegrøften føres ned i kummer og bortledes i lukkede ledninger.
  5. Utførelse: Linjegrøftene bør ha tett bunn
  6. Utførelse: Linjgrøftene skal tettes opp til 0,2 m under formasjonsplanet.
Tette grøfter vil hindre frostnedtrengning. Dype linjegrøfter vil gjøre banelegemet mer utsatt for inntrengning av frost fra siden.
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Åpen linjegrøft
TRV:02102Underbygning/Prosjektering og bygging11Drensrør skal ha mekanisk styrke til å tåle dimensjonerende laster fra trafikk- og jordmasser og være motstandsdyktig mot stedlige klima- og miljøpåkjenninger.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
TRV:02120Underbygning/Prosjektering og bygging11Ledningene skal være dimensjonert for å ta de vannmengder som kan komme fra aktuelt nedslagsfelt.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Overvannsledning
TRV:02093Underbygning/Prosjektering og bygging11

Ved bruk av lukket linjegrøft over korte partier skal det legges rør forbi "hinderet" for å sikre kontinuiteten i linjegrøften.

  1. Utørelse: Anbefalt rørdimensjon i slike tilfeller er 400 mm.
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket linjegrøft
TRV:02136Underbygning/Prosjektering og bygging11Rørene skal være glatte innvendig.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
TRV:02083Underbygning/Prosjektering og bygging11

Hvis grøft eller naturlig bekkefar munner ut i jernbanens skjæringsskråning, skal det bygges nedføringsrenne til stikkrenne eller linjegrøft.

  1. Utførelse: For større vannmengder fundamenteres nedføringsrennene frostfritt eller tilnærmet frostfritt og utføres erosjonssikre ved f.eks. solid steinsetting.
  2. Utførelse: Ved stort fall i bratte skråninger skal vannhastigheten kunne reduseres langs rennen eller senest ved utløpet.
  3. Utførelse: Vannet skal føres direkte fra nedføringsrennen inn i en stikkrenne eller i kum og lukket overvannsledning, se overvannsledning.
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Terreng- og skråningsgrøfter
TRV:02152Underbygning/Prosjektering og bygging11Det skal foretas frostsikring som angitt i Figur: Frostsikring ved stikkrenner dersom grunnen er telefarlig, og man må regne med at stikkrennen går tørr og fryser om vinteren.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
TRV:02113Underbygning/Prosjektering og bygging11

To eller flere drensledninger kan føres fram til et felles avløp fra en samlekum.

  1. Utførelse: Kummene skal utføres med diameter ≥ 1000 mm.
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
TRV:02131Underbygning/Prosjektering og bygging11Det skal benyttes prefabrikerte kumelementer av betong, vanligvis med tett bunnseksjon eller renneseksjon etter gjeldende standarder.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Overvannsledning
TRV:02078Underbygning/Prosjektering og bygging11

Flomberegning: Metode for flomberegning skal velges som følger:

UtførelseskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Dimensjonerende vannføring
TRV:02147Underbygning/Prosjektering og bygging11

Ved stort fall kan det være påkrevd med frontmur for å hindre at det ytre rørelementet glir ut.

  1. Utførelse: Frontmuren må fundamenteres frostfritt.
  2. Utførelse: Der hvor frontmur eller kum ikke blir lagt, skal de ytre rørelementene være sammenknyttet, f.eks. med forankringsjern.
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
TRV:02097Underbygning/Prosjektering og bygging11

Lukket drensgrøft kan legges i høyde noe over traubunn, men ikke høyere enn bunn av forsterkningslag.

  1. Unntak: Når XPS-plater, skumglass eller lettklinker benyttes som frostsikring skal denne ligge drenert; det vil si minimum 35 cm over grøftebunn.
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
TRV:02108Underbygning/Prosjektering og bygging11

Det skal anvendes dobbeltveggede rør med korrugert yttervegg og glatt innervegg.

  1. Utførelse: Rørene legges i rette lengder med kontrollert fall.
  2. Utførelse: Rørene legges med normallengder 6 m med muffeskjøt/skjøtemuffer.
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
TRV:02126Underbygning/Prosjektering og bygging11Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene etter gjeldende norsk standard kan oppfylles.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Overvannsledning
TRV:02142Underbygning/Prosjektering og bygging11Det skal benyttes rør med dimensjoner som vist i Tabell: Tillatt rørdiameter for stikkrenner av stål.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
TRV:02089Underbygning/Prosjektering og bygging11Der hvor skjæring med linjegrøft går over i fylling, skal overflatevannet føres kontrollert til stikkrenne eller utløp i terreng.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Åpen linjegrøft
TRV:02103Underbygning/Prosjektering og bygging11

Det skal anvendes mufferør i betong som minst tilfredsstiller kravene i [NS 3121].

  1. Utførelse: Rørene skal legges uten gummiringpakninger, i det dreneringen skjer gjennom åpne skjøter.
  2. Utførelse: Ved leggingen skal det graves ut for muffene slik at rørstammen får jevnt anlegg mot fundamentet.
  3. Utførelse: Rør med muffe og spissende skal legges med spissenden i grøftens fallretning.
  4. Utførelse: En 4 mm avstandspinne kan benyttes for å sikre avstanden mellom rørene og muffekant.
  5. Utførelse: Under sure vannforhold (pH < 5) skal det benyttes rør av sulfatresistent sement.
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
TRV:02121Underbygning/Prosjektering og bygging11Det skal anlegges inspeksjons-/spylekummer for hver 50 - 100 m (tilsvarende mellomrom som for drensledninger).Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Overvannsledning
TRV:02094Underbygning/Prosjektering og bygging11

Ved bruk av lukket linjegrøft over lengre strekninger (f.eks. i forbindelse med stasjonsanlegg/ holdeplasser, bygging av plattformer i dype skjæringer m.m.) skal denne utføres som en lukket grøft med drensledning eller en kombinert drens-/overvannsgrøft.

  1. Utførelse: Dimensjonen på drensledningen skal være minimum 150 mm.
  2. Utførelse: Grøften skal fylles med åpne, vanngjennomtrengelige (permeable) masser helt opp slik at overflatevann lett kan slippe ned til ledningen.
  3. Utførelse: Det skal legges fiberduk mot bunn og sider av grøften for å redusere faren for inntrengning av jordmaterialer.
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket linjegrøft
TRV:02137Underbygning/Prosjektering og bygging11Rørene kan være profilerte utvendige eller dobbeltveggede med dimensjoner opp til 1200 mm.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
TRV:02084Underbygning/Prosjektering og bygging11På steder med telefarlig grunn, stor vannføring og/eller sterkt fall, skal rennen bygges solid og fundamenteres frostfritt.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Terreng- og skråningsgrøfter
TRV:02153Underbygning/Prosjektering og bygging11

På middels fast grunn fundamenteres stikkrennen på pute av grus eller singel, se Figur: Fundamentering av stikkrenne med d mindre enn 1 m.

  1. Utførelse: Putens tykkelse skal være 0,3 - 0,5 m.
  2. Utførelse: Putens bredde skal være minst 1,0 m bredere enn største tverrmål av røret.
Figur: Fundamentering av stikkrenne med d < 1,0 m på middels fast grunn
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
TRV:02114Underbygning/Prosjektering og bygging11

En av følgende løsninger skal benyttes:

  • prefabrikerte kumelementer med tett bunnseksjon
  • plasstøpte kummer
  1. Utførelse: Kummen bør utstyres med stige.
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
TRV:02132Underbygning/Prosjektering og bygging11

En stikkrenne skal ha nominell diameter ≥ 600 mm (N600).

Dimensjonerende last beregnes som for kulverter og større rørkrysninger, ref. Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Generelle_tekniske_krav#Dimensjonerende_laster, se spesielt TRV:00006

Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
TRV:02079Underbygning/Prosjektering og bygging11

Overflatevann skal ledes bort

  • i åpne grøfter langs linjen
  • i stikkrenner
  • i kulverter
  • under åpne bruer.
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Dimensjonerende vannføring
TRV:02148Underbygning/Prosjektering og bygging11

Stikkrennen bør gjøres så lang at endene helt blir liggende utenfor fyllingsskråningen.

  1. Utførelse: Ved bruk av skrå endestykker skal stikkrennen bygges så lang at ca. 150 mm stikker utenfor skråningen.
  2. Unntak: Det kan anlegges frontmur der kravet ikke er hensiktsmessig.
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
TRV:02098Underbygning/Prosjektering og bygging11I drenssonen skal grøften være fylt av permeable masser, som enten i seg selv har filtrerende egenskaper eller som beskyttes med egnet filter.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
TRV:02109Underbygning/Prosjektering og bygging11Til enklere og mer sekundære drensformål i terrenget utenfor planeringen kan eventuelt anvendes mindre dimensjoner av korrugerte rør som kan fås i store lengder på kveil.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
TRV:02127Underbygning/Prosjektering og bygging11Det skal benyttes rør som tilfredsstiller krav og spesifikasjoner i henhold til [NS 3121] (uarmerte mufferør, tilgjengelige dimensjoner 100 - 250 mm og armerte falsrør, tilgjengelige dimensjoner 300 - 2000 mm).Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Overvannsledning
TRV:02143Underbygning/Prosjektering og bygging11Stikkrenner skal legges med tilstrekkelig fall for å være selvrensende som vist i Tabell: Krav til diameter og fall for selvrensende stikkrenner. (Hentet fra VA miljøblad nr. 64).Funksjonskrav;UtformingskravKravet skal sørge for selvrensing av stikkrennerUnderbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
TRV:02090Underbygning/Prosjektering og bygging11Utløpet langs fyllingsskråningen skal i likhet med linjegrøften, være sikret mot at overflatevannet trenger inn i fyllmassene.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Åpen linjegrøft
TRV:02175Underbygning/Prosjektering og bygging12

Skjerm og brufasade: Skjermer bør ikke rage utenfor brufasaden.

  1. Unntak: Skjermer, som på grunn av krav til minste tverrsnitt rager utenfor brufasaden, skal utføres med avfaset overgang til kantbjelke.
UtformingskravSørge for at skjermen har en utforming som estetisk og arkitektonisk er tilpasset omgivelsene.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Estetiske krav
TRV:02202Underbygning/Prosjektering og bygging12

Dobbeltspor: Ved dobbeltspor kan støybeskyttelsen plasseres på begge yttersidene dersom grinder og trapper anordnes for hver 30 meter.

  1. Utførelse: Det bør også overveies å øke sporavstanden til > 6 m for å oppnå god arbeidsbeskyttelse ved arbeid i sporet.
UtformingskravSikre tilgang til sporet og opprettholdelse av sikkerheten for vedlikeholdspersonale.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Plassering
TRV:02170Underbygning/Prosjektering og bygging12

Utforming av skjermelementer: Skjermelementer skal følge banens lengdeprofil.

  1. Utførelse: Stolpene skal være loddrette, men kan likevel plasseres vinkelrett på banens lengdeprofil når stigning/fall overstiger 7 ‰.
  2. Utførelse: Profilerte skjermelementer bør på yttersiden mot nabo utformes med så store sammenhengende flater som mulig, samt med langsgående linjer.
UtformingskravSørge for at skjermen har en utforming som estetisk og arkitektonisk er tilpasset omgivelsene.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Estetiske krav
TRV:02186Underbygning/Prosjektering og bygging12Beskyttelsesjording: Støyskjermer i elektrisk ledende materiale som er plassert nærmere spormidt enn 5 m, skal beskyttelsesjordes og evt. seksjoneres, jf. Felles elektro/Prosjektering og bygging/Kabellegging og kabelkanaler.UtførelseskravHindre berøringsspenninger ved kontakt med støyskjermen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Beskyttelsesjording
TRV:02197Underbygning/Prosjektering og bygging12Beslutningsmyndighet: Beslutning om oppsetting av lave støyskjermer skal tas av infrastruktureier.IntensjonskravSikre at den lave støyskjermen er forankret hos infrastruktureier slik at ev. konsekvenser for sporvedlikeholdet er belyst før støyskjermne bygges.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Beslutning om lave støyskjermer nær sporet
TRV:02181Underbygning/Prosjektering og bygging12Avstanden til spenningsførende deler: Avstanden fra spenningsførende deler til nærmeste del av skjermene skal overalt være min. 1 m, og for øvrig i følge Beskyttelse mot direkte berøring av spenningsførende deler.Utformingskrav;SikkerhetskravHindre berøringsspenninger ved kontakt med støyskjermen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Avstand mellom skjermer og spor
TRV:02192Underbygning/Prosjektering og bygging12

Levetid: Støyskjermer bør normalt utformes svarende til en levetid på 50 år.

  1. Unntak: Levetiden på 50 år kan for det enkelte skjermanlegg ut fra en særskilt vurdering av den støyplagede bebyggelsens restlevetid heves eller senkes.
FunksjonskravSikre god levetid for støyskjermen.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Konstruksjonsmessige krav
TRV:02165Underbygning/Prosjektering og bygging12Utforming av skjermtopp: Reflekterende skjermer nær sporet med skjermtoppen mellom 1,5 og 2,0 m over skinnetopp, bør ha skjermtoppen bøyd inn mot sporet.UtformingskravSikre at lydtransmisjonen gjennom skjermen og lyden som kastes over skjermen, ikke gir betydelig bidrag til det samlede lydnivå.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Akustiske krav
TRV:02176Underbygning/Prosjektering og bygging12

Skjermelementer og bruas lengdeprofil: Skjermelementene bør følge bruas lengdeprofil.

  1. Utførelse: På de tilsluttende banefyllingene skal det over en passende strekning etableres en god overgang mellom skjermelementer som følger bruas formspråk og lengdeprofil, og skjermelementer som følger banens formspråk og lengdeprofil.
UtformingskravSørge for at skjermen har en utforming som estetisk og arkitektonisk er tilpasset omgivelsene.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Estetiske krav
TRV:02203Underbygning/Prosjektering og bygging12

Motstående side av plattform: Plassering av lave støyskjermer på motstående side av en lav eller mellomhøy plattform eller annen konstruksjon som hindrer arbeidsmaskiner eller rømning, bør unngås.

  1. Utførelse: Støyskjermen skal i dette tilfellet utrustes med grinder eller trapper.
UtførelseskravSikre tilgang for maskinelt vedlikehold og muligheter for evakuering ut fra sporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Plassering
TRV:02171Underbygning/Prosjektering og bygging12Overkant av skjerm: Skjermer som «hører til» sporet, bør utformes med ikke oppbrutt overkant.UtformingskravSørge for at skjermen har en utforming som estetisk og arkitektonisk er tilpasset omgivelsene.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Estetiske krav
TRV:02198Underbygning/Prosjektering og bygging12

Dokumentasjon: Følgende dokumentasjon og vurderinger skal foreligge før en beslutning om oppsetting av lave støyskjermer kan tas:

  • En konsekvensbeskrivelse av lave støyskjermer kontra alternativ støybeskyttelse.
Konsekvensbeskrivelsen skal inneholde en vurdering av ulike aktuelle støybeskyttelser som ordinære støyskjermer, voller, bygningsmessige tiltak, tiltak i sporet etc. Vurderingen skal i tillegg inneholde estimert effekt og kostnader for de ulike støybeskyttelser.
  • En beskrivelse vedr. arbeidsbeskyttelse, rømningsmuligheter etc. I beslutningsunderlaget skal det finnes forslag til stedlig sikkerhetsreglement.
Det skal være avstengt spor ved arbeide ved siden av lave støyskjermer i dobbeltspor og i spor der det ikke finnes fri rømning til den andre siden (>4 m). I de stedlige sikkerhetsreglementene skal spørsmål som gjelder type arbeid som krever avstengt spor samt rømningsveier m.m. ivaretas.
  • En vurdering av konsekvenser for sporvedlikehold.
En gjennomgang og vurdering av problemene rundt vedlikeholdstiltak slik som ballastrensing, pløying, feiing, sporjustering, ballastsupplering, skinnebytte, snørydding samt kabelvedlikehold skal inngå i prosjekteringen og veies mot nytten av lave støyskjermer.
  • En vurdering av konsekvenser for spesialtransporter.
De transporter som kan være et problem, er høye og brede laster som må lastes på spesialvogner.
UtførelseskravSikre at støyskjermene ikke medfører uheldige konsekvenser for jernbanedrift (togframføring, vedlikehold)Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Beslutning om lave støyskjermer nær sporet
TRV:02182Underbygning/Prosjektering og bygging12

Etablering: Ved bruer, tunneler, overbygg, signalhytter og ved eksisterende adgangsstier til sporet, skal det etableres en gjennomgangsåpning i skjermen med en bredde på min. 1 m (lysåpning min. 0,8 m).

  1. Utførelse: Gjennomgangsåpningen skal der det er nødvendig, utføres med trapper, reposer o.l.
  2. Utførelse: Settes det opp en port i forbindelse med adgangsveien, skal låsesystem for firkantnøkkel anvendes.
UtformingskravSikre tilgang til jernbanetekniske installasjoner for jernbanepersonale/vedlikeholdspersonaleUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Gjennomgangsåpninger
TRV:02193Underbygning/Prosjektering og bygging12Dimensjonerende laster: Belastninger skal bestemmes i overensstemmelse med [NS 3479] «Prosjektering av bygnings-konstruksjoner. Dimensjonerende laster», og Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster.UtførelseskravSikre at støyskjermene blir dimensjonert for å håndtere aktuelle natur- og trafikklaster.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Konstruksjonsmessige krav
TRV:02166Underbygning/Prosjektering og bygging12List i skjermoverkant: Skjermen kan ha en sammenhengende list i overkant, både som et estetisk tiltak og som et forebyggende tiltak mot eventuell skade ved avsporing.UtformingskravSikre at lydtransmisjonen gjennom skjermen og lyden som kastes over skjermen, ikke gir betydelig bidrag til det samlede lydnivå.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Akustiske krav
TRV:02177Underbygning/Prosjektering og bygging12

Fri sikt: Støyskjermer skal ikke redusere nødvendig fri sikt.

  1. Utførelse: Siktavstanden til signaler skal være i henhold til Signal/Prosjektering/Lyssignal, avsnitt 2.
Funksjonskrav;UtførelseskravSikre tilstrekkelig sikt til signalerUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Oversiktsforhold
TRV:02187Underbygning/Prosjektering og bygging12Fundamentering: Støyskjermer bør fundamenteres på enkeltfundament (f.eks. pæler) og ikke på stripefundament.UtformingskravHindre at støyskjermen får negativ innvirkning på dreneringen av sporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Drenering av sporarealet