Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring

__NUMBEREDHEADINGS__

Hensikt og omfang

Dette kapitlet fastsetter krav til prosjektering og bygging for arbeider foran stuff og stabilitetssikring for både bergtunneler og andre bærende konstruksjoner med funksjon som tunnel.

Tunneler drevet med boring og sprengning

Etablering av forskjæring og påhugg

TRV:00101

Etablering av forskjæring og påhugg:

• det skal utarbeides en egen sprengings- og sikringsplan for å sikre god kontur og stabilitet
• ved sprengning av to parallelle tunnelløp skal minste avstand mellom sprengingsprofilene være 10 m
• i områder nær påhugg der avstanden mellom tunnelløpene reduseres skal stabilitetsforhold og omfang av forskjæringsarbeidene vurderes spesielt

Arbeider foran stuff

TRV:00102

Behov for sonderboring: Sonderboring skal benyttes der det er behov for å skaffe opplysninger om bergkvalitet og vannlekkasjer foran stuff.

TRV:00103

Forinjeksjon: Forinjeksjon skal:

• hindre uønsket reduksjon av poretrykk i løsmasser som kan gi skadelige setninger
• hindre grunnvannssenkning som kan føre til skader på ytre miljø
• i størst mulig grad redusere drypp og rennende vann som kan treffe jernbanetekniske installasjoner

Injeksjonsopplegget utføres som hovedregel som forinjeksjon. Dette kan være både i form av systematisk eller behovsprøvd forinjeksjon på ulike delstrekninger av tunnelen. Injeksjonen utføres som en kombinasjon av sementbasert forinjeksjon, fintetting med kolloidal silika, og kjemisk etterinjeksjon av punktlekkasjer.

TRV:07907

Injeksjonsmidler: Det skal benyttes sementbaserte injeksjonsmidler.

1. Unntak: Mineralsk injeksjonsmiddel som kolloidal silika kan benyttes dersom man ikke har oppnådd tilstrekkelig tetthet med sementbaserte injeksjonsmidler.

Stabilitetssikring

For beskrivelse av bakgrunn for anbefalinger om bergsikring etter Q-systemet ved bruk av endelig kledningskonstruksjon i kontakt med stabilitetssikret tunnelkontur, se NGI-rapport: Bergsikring etter Q-systemet i jernbanetunneler.

TRV:00104

Geologisk kartlegging: Det skal utføres geologisk kartlegging av hele tunnelprofilet i hele tunnelens lengde. Bergart, strukturer, sprekkegeometri, bruddsoners orientering og bredde, og ev. leire skal registreres.

TRV:00105

Bergmasseklassifisering: Bergmassen skal klassifiseres etter Q-systemet som grunnlag for bestemmelse av stabilitetssikring.

Angitt Q-verdi er å anse som en veiledning om et sikringsnivå. Justeringer og detaljbeslutninger om sikring vil alltid måtte foretas på grunnlag av en ingeniørgeologisk vurdering. Det vil forekomme situasjoner der det lokalt vil være behov for detaljtilpasset sikring som f.eks. kan skyldes geometrien til sprekkesettene, geometrien til enkeltblokker som må sikres, eller lokalt skifrige og "småfalne" bergpartier som kan kreve sprøytebetong utover det gjennomsnittlige behovet for en gitt bergklasse.

TRV:00106

Sikringskategorier: Sikringskategorier, herunder boltelengde, bolteavstand, nominelle sprøytebetongtykkelser, sprøytebetongbuer mm., skal bestemmes ut fra Figur: Sikringskategorier og korreksjonsfaktorer.

Prosjektering, utforming og utførelse av sikringstiltak (rørparaply, grunnfrysing, stålbuer mv.) i sikringskategori 9 skal vurderes særskilt for det enkelte prosjekt. Sikringstiltakene skal basere seg på nasjonale og internasjonale standarder.

Q-systemet har sine begrensninger ved svake bergarter (Q < 1). Ved vurdering av sikringsbehov i slike bergarter bør andre metoder vurderes brukt i tillegg til sikring i henhold til Q-systemet. Det er viktig å kombinere bruken av Q-systemet med deformasjonsmålinger og numeriske simuleringer i skviseberg eller svært svakt berg. I dårlig bergmassekvalitet kan det være nødvendig å bruke forbolter, dvs. bolter foran stuff for å holde tunnelprofilet og unngå utrasing. Forbolting er ikke direkte inkludert i sikringsdiagrammet for Q-systemet. Den foreslåtte bergsikringen i bergmasser med lave Q-verdier er imidlertid basert på bruk av forbolting under driving. Behov for forbolter avhenger av spennet på bergrommet og kvaliteten på bergmassen. For ytterligere beskrivelse, se NGIs håndbok for Q-systemet 2015, kap. 5.4. For beskrivelse av hovedprinsipper for forbolting, se Statens vegvesen N-V521 Geologi og bergsikring i tunnel (februar 2023), kap. 4 Tunneldriving og bergsikring.

Figur: Sikringskategorier og korreksjonsfaktorer

TRV:00107

Begrensninger i skviseberg eller svært svakt berg: Q-systemet har sine begrensninger ved svake bergarter (Q < 1). Ved vurdering av sikringsbehov i slike bergarter bør andre metoder vurderes brukt i tillegg til sikring i henhold til Q-systemet. Det er viktig å kombinere bruken av Q-systemet med deformasjonsmålinger og numeriske simuleringer i skviseberg eller svært svakt berg.

TRV:00108

Korreksjonsfaktor (k) og Excavation Support Ratio (ESR): Der vannsikringen innstalleres i kontakt med bergsikringen slik at den bidrar til stabilitetssikring av bergmassen, skal verdier for ESR og k justeres i henhold til Tabell: Veiledende verdier for ESR og k for Q for ulike bergklasser og deler av tunnelprofilet.

Tabell: Veiledende verdier for ESR og k for Q for ulike bergklasser og deler av tunnelprofilet

Bergklasse/Q-verdi	Vegger		Heng og vederlag
	k	ESR	k	ESR
Q > 10	5	1,5	1	1,5
1 < Q < 10	2,5	1,5	1	1,5
Q < 1	1	1	1	1

1. Unntak: Der vannsikringen ikke installeres i kontakt med bergsikringen eller i områder uten vannsikring, skal det benyttes en ESR-verdi = 1 og korreksjonsfaktor, k = 1. I disse områdene skal minimumstykkelse for sprøytebetong være 8 cm.

<figtable id="tab:Veiledende verdier for ESR og k for Q for ulike bergklasser og deler av tunnelprofilet">

Veiledende verdier for ESR og k for Q for ulike bergklasser og deler av tunnelprofilet

Bergklasse/Q-verdi	Vegger		Heng og vederlag
	k	ESR	k	ESR
Q > 10	5	1,5	1	1,5
1 < Q < 10	2,5	1,5	1	1,5
Q < 1	1	1	1	1

</figtable>

TRV:00109

Stabilitetssikring der vannsikringen ikke inngår som en del av bergsikringen: Der vannsikringen ikke inngår som en del av bergsikringen eller i områder uten vannsikring, skal det benyttes en ESR-verdi = 1 og korreksjonsfaktor, k = 1. I disse områdene skal minimumstykkelse for sprøytebetong skal være 8 cm. TRV:00110

Stabilitetssikring av tverrslag/tverrpassasjer/servicetunneler: For tverrslag/tverrpassasjer/servicetunneler skal verdier for ESR og korreksjonsfaktor angitt i Tabell: Verdier for tilstøtende tunneler benyttes.

Tabell: Verdier for tilstøtende tunneler

Q-verdi	ESR-verdi	Korreksjonsfaktor
Q ≥ 1	1,5	1
Q < 1	1,3	1

<figtable id="tab:Verdier for tilstøtende tunneler">

Verdier for tilstøtende tunneler

Q-verdi	ESR-verdi	Korreksjonsfaktor
Q ≥ 1	1,5	1
Q < 1	1,3	1

</figtable>

TRV:00111

Sikringskategori 9: Prosjektering, utforming og utførelse av sikringstiltak (rørparaply, grunnfrysing, stålbuer mv.) i sikringskategori 9 skal vurderes særskilt for det enkelte prosjekt. Sikringstiltakene skal basere seg på nasjonale og internasjonale standarder.

TRV:00112

Rensk:

• det skal utføres rensk av utsprengt bergflate for hver salve
• ev. manuell rensk skal alltid følge etter maskinell rensk
• bakenforliggende salvestrekninger skal kontrolleres og etterrenskes ved behov
• det skal utføres vask og sluttrensk av usprøytet bergoverflate før jernbanetekniske installasjoner.

TRV:00113

Bergsikringsbolter: For krav til bergsikringsbolter gjelder kap. 7.6 Bergbolter i Statens vegvesen vegnormal N500 Vegtunneler (januar 2024).

1. Utførelse: Skal være i henhold til Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025 prosess 33.2 bokstav c).
2. Kontroll: Skal være i henhold til Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025 prosess 33.2 bokstav e).

TRV:00114

Godkjenning av boltetyper: Det skal benyttes bolter iht. TRV:00113. Bolter av annen stålkvalitet, eller som har mindre diameter enn 20 mm, eller som ikke er kamstål, skal typegodkjennes av Vegdirektoratet. Boltetyper som er godkjent av Vegdirektoratet gjelder også for Bane NOR. For oversikt over godkjente boltetyper, se Statens vegvesen: Godkjente bolter til permanent bergsikring.

Forbolting:

I dårlig bergmassekvalitet kan det være nødvendig å bruke forbolter, dvs. bolter foran stuff for å holde tunnelprofilet og unngå utrasing. Forbolting er ikke direkte inkludert i sikringsdiagrammet for Q-systemet. Den foreslåtte bergsikringen i bergmasser med lave Q-verdier er imidlertid basert på bruk av forbolting under driving.

For ytterligere beskrivelse, se NGIs håndbok for Q-systemet 2015, kap. 5.4. For beskrivelse av hovedprinsipper for forbolting, se Statens vegvesens håndbok V520, kap. 6.5.3.

TRV:00115

Sprøytebetong: For krav til sprøytebetong til stabilitetssikring, se Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025 prosess 33.4.

1. Unntak: I jernbanetunneler der det blir installert en endelig permanent kledning med kontaktstøpt betonghvelv med membran eller sprøytebetongbasert kledning, skal midlere utført sprøytebetongtykkelse være minst lik de nominelle sprøytebetongtykkelsene angitt i Figur: Sikringskategorier og korreksjonsfaktorer. Minste målte sprøytebetongtykkelse skal være minst 50 % av beskrevet midlere tykkelse.
2. Unntak: Der lekkasjevann er saltvann, eller aggressivt av andre grunner, skal det benyttes en nominell sprøytebetongtykkelse på 10 cm.

Dersom sprøytebetongen er det ytterste laget mot trafikkrommet gjelder også krav til brannmotstand i 4.2.1.2 i TSI SRT, se Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Motstandsdyktighet mot brann i tunnelstrukturer. Før påføring av sprøytebetong bør prosjektering av jordingsanlegget kontrolleres i tilfelle det er noe som skal jordes.

TRV:00116

Bergbånd: For krav til sikring med bergbånd, se Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025, prosess 33.3

TRV:00117

Sprøytebetongbuer: For materialkrav og utførelse, se Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025, prosess 33.45.

For ytterligere beskrivelse se også Statens vegvesen N-V521 Geologi og bergsikring i tunnel (februar 2023), kap. 4.8 "Utforming og utførelse av sprøytebetongbuer" og NGIs håndbok for Q-systemet (2022).

TRV:00118

Sprøytebetongbuer: For krav til sprøytebetongbuer til stabilitetssikring henvises det til Statens vegvesen håndbok V520 Tunnelveiledning kapittel 6.8. For materialkrav gjelder og Statens vegvesen håndbok R761, Prosesskode - 1prosess 33.44.

TRV:00119

Dimensjonering av betongutstøping: Dimensjonering av betongutstøping skal vurderes spesielt for det enkelte prosjekt. TRV:00120

Betongutstøping: Dimensjonering av betongutstøping skal vurderes spesielt for det enkelte prosjekt. For krav til betongutstøping, se Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025, prosess 33.5.

Betongutstøping i tunnel omfattes av krav til prosjekteringskontroll og godkjenning i Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav.

Sikringsstøp (betongutstøping ved og bak stuff) kan benyttes ved særlig ustabile partier, for eksempel svakhetssoner med mye leire eller liten bergoverdekning. Sikringsstøp medfører forberedelse, for eksempel ved å utvide tunnelprofilet i forbindelse med drivingen. Behov for armering vurderes i hvert enkelt tilfelle. Tykkelse på sikringsstøp er som regel minimum 300 mm.

Andre metoder: Ved ekstremt dårlig bergmasse kan andre metoder beskrevet i NFFs håndbok 05 Tung bergsikring i undergrunnsanlegg benyttes i samråd med byggherre.

TRV:00099

Ingeniørgeologisk sluttrapportering: Det skal utarbeides en ingeniørgeologisk sluttrapport i henhold kap. 7.10 Ingeniørgeologisk sluttrapportering i Statens vegvesen vegnormal N500 Vegtunneler (januar 2024). Skriftlig dokumentasjon fra utvidet kontroll under utførelse skal også inngå som en del av sluttrapporten, ref. TRV:00030.

Tunneler drevet med TBM

Stabilitetssikring

TRV:00121

Geologisk kartlegging: Det skal utføres geologisk kartlegging av hele tunnelprofilet i hele tunnelens lengde. For beskrivelse av kartlegging av tunneler drevet med TBM henvises det til NGIs håndbok for Q-systemet 2015 kap.6.3 Kartlegging av tunneler drevet med TBM.

1. Unntak: Ved bruk av lukket TBM er det begrenset med kartleggingsmuligheter. Behov og mulighet for å benytte andre metoder for kartlegging skal vurderes av det enkelte prosjekt.

TRV:00122

Bergmasseklassifisering: Bergmassen skal klassifiseres etter Q-systemet som grunnlag for bestemmelse av stabilitetssikring.

1. Unntak: Ved bruk av lukket TBM er det begrenset med kartleggingsmuligheter. Behov og mulighet for å benytte andre metoder for kartlegging skal vurderes av det enkelte prosjekt.

TRV:00123

Sikringskategorier: Sikringskategorier, herunder boltelengde/-avstand, og nominelle sprøytebetongtykkelser mm., skal bestemmes ut fra Figur: Sikringskategorier.

Figur: Sikringskategorier

TRV:00124

Bergsikringsbolter: For krav til bergsikringsbolter, se TRV:00113.

TRV:00125

Sprøytebetong: For krav til sprøytebetong, se TRV:00115.

TRV:00126

Gitterbuer: Ved behov for tyngre sikring ved dårlig bergmasse skal det benyttes gitterbuer.

Konvensjonelle sprøytebetongbuer bygger mye, og i TBM-tunneler vil det ikke være rasjonelt med et stort sikringsrom. Likevel må man ha plass til ev. tung sikring. Erfaringer viser at utvidelse av profilet med strossing i ettertid ikke er optimalt. Dette gjelder også løsninger med overboring (dvs. sette inn større kutterringer for å øke tunneltverrsnittet). Anbefalt løsning for tung sikring med åpen TBM er derfor en løsning med ferdigbøyde og korrosjonsbehandlede gitterdragere. Disse bygger lite, har stor lastkapasitet, og er enkle og raske å montere.

Betongsegmenter:

Dersom kravene til innlekkasje er strenge, eller grunnforholdene er vurdert som uengede til TBM-driving uten skjold, bør skjoldmaskindrift med vanntett betongforing vurderes. Betongutforingen bygges opp av segmenter som til sammen utgjør en sammenhengende betongring som typisk er 1,5-2 m lang. Betongforingen har en ytre diameter som er i størrelseorden 250 mm mindre enn boret tunneldiameter. Etter montering av betongringen injiseres dette rommet. Elementene utstyres med gummipakninger og boltes sammen slik at utforingen blir vanntett.

For foring med prefabrikerte betongsegmenter gjelder:

TRV:00127

Laster: Prefabrikerte betongsegmenter skal være designet og utført for å motstå spenninger og laster som påføres under håndtering, transport og montering, samt de permanente laster fra berg. Det bemerkes at disse lastene kan være mer kritiske enn de permanente lastene. Betongsegmentene skal i tillegg også være designet for å kunne ta maskintekniske laster under boreprosessen. Det skal også dimensjoneres for laster som påføres av tog i driftsfasen av tunnelen, se Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Laster på vannsikringskonstruksjoner.

TRV:00128

Materialer: Betong og armering skal være i overensstemmelse med gjeldende norske standarder. TRV:00129

Produksjon: Produksjonsfasiliteter skal være underlagt kvalitetskontroll i overensstemmelse med ISO 9001. TRV:00130

Produksjon: For krav til toleranser og forhold vedrørende produksjon og materialer i forbindelser med fremstilling av betongsegmenter, gjelder BTS seksjon 203. TRV:00131

Injeksjonshull: Det skal være injeksjonshull i alle segmenter unntatt i nøkkelsegmentet. Hullene skal være minimum 50 mm i diameter. TRV:00132

Fiber: Bruk av fiber i segmentbetongen skal være i overensstemmelse med BTS spesifikasjon, seksjon 203.14. TRV:00133

Montering: Oppsetting av betongsegmentene skal utføres via et mekanisk system som er bygget til formålet og det skal ikke avvikes fra godkjent prosedyre. TRV:00134

Smøring: Smøring av pakninger skal foretas for å unngå skader. Dette gjelder spesielt ved montering av det siste låsesegmentet. TRV:00135

Injeksjon: Rommet mellom betongforingen og berget bak skal injiseres i henhold til godkjent metodebeskrivelse. TRV:00136

Toleranse: For jernbanetekniske formål skal det legges inn ekstra toleranse pga. mulig unøyaktig boring på ca. 150 mm.